Hans Ditlev Franciscus von Linstow: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(23 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Hans Linstow.jpg|Linstow malt i 1842 av [[Carl Peter Lehmann]]|Rune Aakvik, [[Bymuseet (Oslo)]]}}
{{thumb|Hans Linstow.jpg|Linstow malt i 1842 av [[Carl Peter Lehmann]]|Rune Aakvik, [[Bymuseet (Oslo)]]}}
'''[[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]]''', også omtalt som '''Hans Ditlev Frants Linstow''' (født [[1787]] i  [[Hørsholm]], [[Danmark]], død [[1851]] i [[Oslo|Christiania]])<ref name=nkl>[http://nkl.snl.no/Hans_Ditlev_Franciscus_Linstow Hans Ditlev Franciscus von Linstow], Norsk kunstnerleksikon, besøkt 23. juni 2016</ref> var [[arkitekt]].
'''[[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]]''', også omtalt som '''Hans Ditlev Frants Linstow''' (født [[4. mai]] [[1787]] i  [[Hørsholm]], [[Danmark]], død [[10. juni]] [[1851]] i [[Oslo|Christiania]])<ref name=nkl>[http://nkl.snl.no/Hans_Ditlev_Franciscus_Linstow Hans Ditlev Franciscus von Linstow], Norsk kunstnerleksikon, besøkt 23. juni 2016</ref> var [[arkitekt]].


==Liv og virke==
==Bakgrunn==
===Bakgrunn===
Linstow var sønn av den [[holstein]]ske hoffjegermester, senere dansk overforstmester, [[geheimekonferensråd]] Christoph Hartwig von Linstow og Charlotta Benedicta Eleonora von der Lühe. Linstow er en gammel uradelsk slekt fra [[Mecklenburg]] med senere forgreninger til Danmark.
Han studerte tegning og maling ved Det kongelige danske kunstakademi i [[København]], samtidig med at han også studerte juss. Han avsluttet studiene i København i [[1812]] og reiste til [[Kongsberg]] der han i årene [[1812]]–[[1814]] var elev ved [[Bergseminaret]]. Han avsluttet ikke ingeniøroffiserutdannelsen, men studerte i stedet arkitektur ved siden av.  


===Karriere===
Han studerte tegning og maling ved [[Det Kongelige Danske Kunstakademi]] i [[København]], samtidig med at han også studerte juss. Han ble cand. jur i [[1812]] og avsluttet studiene i København og reiste til [[Kongsberg]] der han i årene [[1812]]–[[1814]] var elev ved [[Bergseminaret]]. Han avsluttet ikke ingeniøroffiserutdannelsen på grunn av sykdom, men studerte i stedet arkitektur ved siden av.
Han arbeidet fra [[1814]] ved [[Christian Frederik]]s hoff og i tiden [[1815]]–[[1818]] var han regimentskvartermester og [[auditør]] ved det [[Akershusiske ridende jegerkorps]]. I tiden fram til [[1820]] var han [[auditør|brigadeauditør]] i [[kavaleri]]et og [[auditør|garnisonsauditør]] i [[Christiania]].
 
I 1827 ble han gift med Ferdinanda Augusta Charisius (1780 - 1849) i Christiania.
 
==Karriere==
Han arbeidet fra [[1814]] ved [[Christian Frederik]]s hoff og i tiden [[1815]]–[[1818]] var han regimentskvartermester og [[auditør]] (krigsadvokat) ved det [[Akershusiske ridende jegerkorps]]. I tiden fram til [[1820]] var han [[auditør|brigadeauditør]] i [[kavaleri]]et og [[auditør|garnisonsauditør]] i [[Christiania]].


Linstow ga undervisning, først i gipsklassen, og i årene [[1822]]–[[1840]] i bygningslære ved [[Den kongelige tegneskole]] i Christiania.  
Linstow ga undervisning, først i gipsklassen, og i årene [[1822]]–[[1840]] i bygningslære ved [[Den kongelige tegneskole]] i Christiania.  
 
{{thumb|Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania Bye - no-nb digibok 2011041410001-43.jpg|Linstows plan for å knyttet [[Det kongelige slott]] til byen}}
Linstow og [[Christian H. Grosch|Grosch]] var sentrale i utforming av den unge hovedstaden [[Oslo|Christiania]]. I [[1823]] fikk han oppdraget med å tegne [[Det kongelige slott]] i [[Oslo]] og var med på å utforme [[Slottsparken]], herunder tegnet han [[Garden]]s vaktstue. Han hjalp også vennen [[Henrik Wergeland]] med byggingen av [[Grotten]]. Slottet ble bygget et stykke fra selve bybebyggelsen og Linstow la i [[1838]] fram plan for å knytte dette nærmere sammen med selve byen, noe som resulterte i den senere [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]]. Gaten fikk først navnet Slottsveien, og Linstow så for seg bebyggelse med offentlige bygg på begge sider av gaten og at byens tyngdepunkt skulle ligge i denne gaten fram mot [[Egertorget (Oslo)|Egertorget]] .
Linstow og [[Christian H. Grosch]] var sentrale i utforming av den unge hovedstaden [[Oslo|Christiania]]. I [[1823]] fikk han oppdraget med å tegne [[Det kongelige slott]] i [[Oslo|Christiania]] og var med på å utforme [[Slottsparken]] sammen med [[Martin Mortensen]], herunder tegnet Linstow [[Garden]]s vaktstue. Han hjalp også vennen [[Henrik Wergeland]] med byggingen av [[Grotten]]. Slottet ble bygget et stykke fra selve bybebyggelsen og Linstow la i [[1838]] fram plan for å knytte dette nærmere sammen med selve byen, noe som resulterte i den senere [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]]. Gaten fikk først navnet Slottsveien, og Linstow så for seg bebyggelse med offentlige bygg på begge sider av gaten og at byens tyngdepunkt skulle ligge i denne gaten fram mot [[Egertorget (Oslo)|Egertorget]] .


Linstow og Grosch utarbeidet også tegninger som grunnlag for et stort antall kirker på 1800-tallet. På eget initiativ laget Linstow «Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge. Til Veiledning for de Kirke-Eiere som uden Architects Hjelp ville opføre Kirker» (trolig som følge av den fryktelige [[Brannen i Grue kirke]]) og i 1831 hadde han en samling mønsterteigninger for kirkebygg klar.<ref name=nkl /> I årene 1828–1831 utarbeidet Linstow mønstertegninger for norske kirker og rundt 80 kirker landet rundt ble oppført med utgangspunkt i disse tegningene; samt tilsvarende mønstertegninger for prestegårder. Flere [[Oktogonale kirker i Norge|åttekantede kirker]] i Agder ble oppført etter Linstows tegninger.
Linstow og Grosch utarbeidet også tegninger som grunnlag for et stort antall kirker på 1800-tallet. På eget initiativ laget Linstow «Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge. Til Veiledning for de Kirke-Eiere som uden Architects Hjelp ville opføre Kirker» (trolig som følge av den fryktelige [[Brannen i Grue kirke]]) og i 1831 hadde han en samling mønsterteigninger for kirkebygg klar.<ref name=nkl /> I årene 1828–1831 utarbeidet Linstow mønstertegninger for norske kirker og rundt 80 kirker landet rundt ble oppført med utgangspunkt i disse tegningene; samt tilsvarende mønstertegninger for prestegårder. Flere [[Oktogonale kirker i Norge|åttekantede kirker]] i Agder ble oppført etter Linstows tegninger.


På oppfordring fra [[I.C. Dahl]] kom [[Heinrich Ernst Schirmer]] til Norge, hvor Schirmer ble Linstows assistent.
På oppfordring fra [[J.C. Dahl]] kom [[Heinrich Ernst Schirmer]] til Norge, hvor Schirmer ble Linstows assistent.


I [[1885]] ble [[Linstows gate (Oslo)|Linstows gate]] i Oslo sentrum oppkalt etter ham. Denne går fra [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] til [[Sven Bruns gate]].
I [[1885]] ble [[Linstows gate (Oslo)|Linstows gate]] i Oslo sentrum oppkalt etter ham. Denne går fra [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] til [[Sven Bruns gate]].
== Noen arbeider ==
<gallery widths=250 heights=250>
Fil:Grue kirke.jpg|Grue kirke, 1822{{byline|Olaerle|2005}}
Fil:Helleland kirke Eigersund 2016.jpg|Helleland kirke i Eigersund kommune, 1832{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2016}}
Fil:Nærbø gamle kirke.jpg|[[Nærbø gamle kirke]], 1834{{byline|Jarle Vines|2008}}
Fil:Oslo palace1.jpg|[[Det kongelige slott]] med [[Slottsplassen]], 1825–1849
Fil:Slottsparken 2008.jpg|[[Slottsparken]], fra 1838
Fil:Grotten Wergelandsveien Oslo.jpg|[[Grotten]], 1840
Fil:Høyland kirke Sandnes 2016.jpg|Høyland kirke i Sandnes kommune, 1841{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2016}}
Fil:Vinje, Nesland kyrkje 05.JPG|[[Nesland kyrkje]], 1847{{byline|[[Bruker:Siri J|Siri Johannessen]]|2012}}
Fil:Ulvik kirke juli 2015.jpg|Ulvik kirke, 1859{{byline|Helge Asperheim|2015}}
Fil:Vaktstue Garden ved Slottet.jpg|Gardens vaktstue ved Slottet
</gallery>


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 24: Linje 41:
== Kilder ==
== Kilder ==
* Høye, Nina: [http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%203%20-%202011%20-%20web.pdf «Arkitekten Linstow og hans innsats i norsk bygningshistorie»], ''Byminner'' nr.3-2011, s.2-17
* Høye, Nina: [http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%203%20-%202011%20-%20web.pdf «Arkitekten Linstow og hans innsats i norsk bygningshistorie»], ''Byminner'' nr.3-2011, s.2-17
* [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/danmark/linstow.h.d.f.html Artemisia.no]
* {{hbr1-1|pd00000000623839|Hans Ditlev Franciscus von Linstow}}.


{{DEFAULTSORT:Linstow, Hans}}
{{DEFAULTSORT:Linstow, Hans}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Predikat]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Arkitekter]]
Linje 32: Linje 52:
[[Kategori:Fødsler i 1787]]
[[Kategori:Fødsler i 1787]]
[[Kategori:Dødsfall i 1851]]
[[Kategori:Dødsfall i 1851]]
{{bm}}{{Hans Ditlev Franciscus Linstow}}

Nåværende revisjon fra 2. nov. 2023 kl. 09:45

Linstow malt i 1842 av Carl Peter Lehmann
Foto: Rune Aakvik, Bymuseet (Oslo)

Hans Ditlev Franciscus von Linstow, også omtalt som Hans Ditlev Frants Linstow (født 4. mai 1787 i Hørsholm, Danmark, død 10. juni 1851 i Christiania)[1] var arkitekt.

Bakgrunn

Linstow var sønn av den holsteinske hoffjegermester, senere dansk overforstmester, geheimekonferensråd Christoph Hartwig von Linstow og Charlotta Benedicta Eleonora von der Lühe. Linstow er en gammel uradelsk slekt fra Mecklenburg med senere forgreninger til Danmark.

Han studerte tegning og maling ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København, samtidig med at han også studerte juss. Han ble cand. jur i 1812 og avsluttet studiene i København og reiste til Kongsberg der han i årene 18121814 var elev ved Bergseminaret. Han avsluttet ikke ingeniøroffiserutdannelsen på grunn av sykdom, men studerte i stedet arkitektur ved siden av.

I 1827 ble han gift med Ferdinanda Augusta Charisius (1780 - 1849) i Christiania.

Karriere

Han arbeidet fra 1814 ved Christian Frederiks hoff og i tiden 18151818 var han regimentskvartermester og auditør (krigsadvokat) ved det Akershusiske ridende jegerkorps. I tiden fram til 1820 var han brigadeauditør i kavaleriet og garnisonsauditør i Christiania.

Linstow ga undervisning, først i gipsklassen, og i årene 18221840 i bygningslære ved Den kongelige tegneskole i Christiania.

Linstows plan for å knyttet Det kongelige slott til byen

Linstow og Christian H. Grosch var sentrale i utforming av den unge hovedstaden Christiania. I 1823 fikk han oppdraget med å tegne Det kongelige slott i Christiania og var med på å utforme Slottsparken sammen med Martin Mortensen, herunder tegnet Linstow Gardens vaktstue. Han hjalp også vennen Henrik Wergeland med byggingen av Grotten. Slottet ble bygget et stykke fra selve bybebyggelsen og Linstow la i 1838 fram plan for å knytte dette nærmere sammen med selve byen, noe som resulterte i den senere Karl Johans gate. Gaten fikk først navnet Slottsveien, og Linstow så for seg bebyggelse med offentlige bygg på begge sider av gaten og at byens tyngdepunkt skulle ligge i denne gaten fram mot Egertorget .

Linstow og Grosch utarbeidet også tegninger som grunnlag for et stort antall kirker på 1800-tallet. På eget initiativ laget Linstow «Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge. Til Veiledning for de Kirke-Eiere som uden Architects Hjelp ville opføre Kirker» (trolig som følge av den fryktelige Brannen i Grue kirke) og i 1831 hadde han en samling mønsterteigninger for kirkebygg klar.[1] I årene 1828–1831 utarbeidet Linstow mønstertegninger for norske kirker og rundt 80 kirker landet rundt ble oppført med utgangspunkt i disse tegningene; samt tilsvarende mønstertegninger for prestegårder. Flere åttekantede kirker i Agder ble oppført etter Linstows tegninger.

På oppfordring fra J.C. Dahl kom Heinrich Ernst Schirmer til Norge, hvor Schirmer ble Linstows assistent.

I 1885 ble Linstows gate i Oslo sentrum oppkalt etter ham. Denne går fra Wergelandsveien til Sven Bruns gate.

Noen arbeider

Referanser

  1. 1,0 1,1 Hans Ditlev Franciscus von Linstow, Norsk kunstnerleksikon, besøkt 23. juni 2016

Kilder