Harstad og Trondenes Sanitetsforening: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Krigstjeneste) |
(Språkforbedringer og presiseringer.) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''Harstad og Trondenes Sanitetsforening''' er en fortsettelse av Trondenes Sanitetsforening, som ble stiftet [[9. februar]] [[1911]] med prostinde [[Aagot Smith]] (f. Rønning) ([[1873]]-[[1957]]) som formann. Dette vervet hadde hun i 38 år, en innsats som ble belønnet med kongens fortjenstmedalje. Foreningen har i alle år spilt en betydelig rolle i byens helsevesen. | '''Harstad og Trondenes Sanitetsforening''' er en fortsettelse av Trondenes Sanitetsforening, som ble stiftet [[9. februar]] [[1911]] med prostinde [[Aagot Smith]] (f. Rønning) ([[1873]]-[[1957]]) som formann. Dette vervet hadde hun i 38 år, en innsats som ble belønnet med kongens fortjenstmedalje. Foreningen har i alle år spilt en betydelig rolle i byens helsevesen. | ||
Trondenesforeningen var helt fra starten tilsluttet [[Norske Kvinners Sanitetsforening]] ( | Trondenesforeningen var helt fra starten tilsluttet [[Norske Kvinners Sanitetsforening]] (N.K.S.), som ble stiftet [[26. februar]] [[1896]] på initiativ av kvinnesaksforkjemperen [[Fredrikke Marie Qvam]] ([[1843]]-[[1938]]) fra [[Steinkjer]]. Hun var også hovedforeningens formann til [[1933]]. Den lokale foreningen i Harstad var også tilsluttet Nasjonalforeningen mot tuberkulosen, som var stiftet i [[1910]]. | ||
Den lokale foreningen utviklet seg raskt, og etter 10 år hadde man 20 arbeidslag med til sammen 800 medlemmer. Det var arbeidet for å forbedre folkehelsen som sto i sentrum for foreningens arbeid og besto bl.a. | Den lokale foreningen utviklet seg raskt etter 1911, og etter 10 år hadde man 20 arbeidslag med til sammen nærmere 800 medlemmer. Det var arbeidet for å forbedre folkehelsen som sto i sentrum for foreningens arbeid og besto bl.a. av utdannelse av sykepleiere samt kunnskapsformidling om aktuelle folkesykdommer. | ||
== Sykdomsbekjempelse == | == Sykdomsbekjempelse == | ||
Straks etter | Straks etter etableringen satte man i gang med hjelpestasjon, og første oppgave var å kartlegge tuberkulosepasienter og få dem under behandling og oppfølging. Det samme gjaldt poliopasienter. Samtidig ble det opprettet melkestasjon for underernærte barn. Denne virksomheten ble drevet i 50 år. | ||
Etter 20 års virke hadde foreningen hatt 272 pasienter på sanatorieopphold eller i sykehus. Man hadde delt ut 125.000 liter melk, og de 34 skolene i regionen hadde fått drikkefontener. I [[1932]] medvirket foreningen til en fast ordning med helsemessige skolebarnsundersøkelser. | Etter 20 års virke hadde foreningen hatt 272 pasienter på sanatorieopphold eller i sykehus. Man hadde delt ut 125.000 liter melk, og de 34 skolene i regionen hadde fått drikkefontener. I [[1932]] medvirket foreningen til en fast ordning med helsemessige skolebarnsundersøkelser. | ||
Kampen mot tuberkulosen krevde et hjem der man kunne anbringe de syke, og foreningen kjøpte tomt og bygde Guldhaugen Sanatorium. En av dem som støttet prosjektet økonomisk var bankkassererske [[Anna Bertheussen]] (tidligere meieribestyrer). Den [[26. februar]] [[1918]] ble sanatoriet innviet og klar til å ta imot pasienter som led av Spanskesyken. I [[1933]] ble sanatoriet utvidet til 40 sengeplasser | Kampen mot tuberkulosen krevde et hjem der man kunne anbringe de syke, og foreningen kjøpte tomt og bygde Guldhaugen Sanatorium. En av dem som støttet prosjektet økonomisk var bankkassererske [[Anna Bertheussen]] (tidligere meieribestyrer). Den [[26. februar]] [[1918]] ble sanatoriet innviet og klar til å ta imot pasienter som led av [[Spanskesyken]]. I [[1933]] ble sanatoriet utvidet til 40 sengeplasser. Sanatoriet var ennå i bruk i [[1961]]. | ||
I [[1916]] herjet en voldsom tyfusepidemi i [[Harstad]], og sanitetsforeningen stilte hus til rådighet for sykepleiere som kom fra andre deler av landet. | I [[1916]] herjet en voldsom tyfusepidemi i [[Harstad]], og sanitetsforeningen stilte hus til rådighet for sykepleiere som kom fra andre deler av landet. | ||
== Etablering av barnehjem == | == Etablering av barnehjem == | ||
[[Harstad | [[Harstad Barnehjemsforening]] hadde lenge arbeidet med å skaffe Harstad et barnehjem og hadde samlet inn penger til formålet. Sanitetsforeningen tilbød seg å tre støttende til, og det ble etablert et samarbeidsprosjekt som førte til at hjemmet ble oppført i [[Jonas Lies gate 7]] etter [[Sigurd Bjørhovde]]s tegning. Innvielsen fant sted [[1. november]] [[1925]]. Sanitetsforeningen skjøtet sin andel av eiendommen over på barnehjemsforeningen, som etter det ble alene om driften. | ||
== Krigstjeneste == | == Krigstjeneste == | ||
Under [[Vinterkrigen]] i [[Finland]] kom det mange flyktninger til Harstad, og sanitetsforeningen fikk i oppdrag fra byens flyktningekomité å sette [[Odd fellow-bygget]], [[Befalsskolens gymnastikksal]] og [[Sangerhallen]] i stand til å å ta imot | Under [[Vinterkrigen]] i [[Finland]] kom det mange finske flyktninger til Harstad, og sanitetsforeningen fikk i oppdrag fra byens flyktningekomité å sette [[Odd fellow-bygget]], [[Befalsskolens gymnastikksal]] og [[Sangerhallen]] i stand til å å ta imot flyktningene og skaffe dem klær. | ||
Foreningen var i [[1940]] med på å danne [[Harstad Kvinneråd]], som mobiliserte kvinner til forberedelse for krigstjeneste i form av trening i sykepleie, kjøring med lastebil osv. Mottoet var: | Foreningen var i [[1940]] med på å danne [[Harstad Kvinneråd]], som mobiliserte kvinner til forberedelse for krigstjeneste i form av trening i sykepleie, kjøring med lastebil osv. Mottoet var: «Det er fort sent å ordne hjelpen i det øyeblikk man trenger den». I løpet av februar 1940 meldte 353 frivillige kvinner seg til tjeneste for kvinnerådet. | ||
Under krigen | Under krigen våren 1940 arbeidet Harstad og Trondenes Sanitetsforening sammen med [[Harstad Røde Kors]] for å skaffe lintøy til Hærens sanitetsdepot. I løpet av ni dager ble det opparbeidet 27 fullt utstyrte sykesenger. Kvinnene hadde arbeidet i tre skift. Dessverre ble det meste av dette utstyret tapt da hurtigruteskipet D/S «Ariadne» ble senket av tyske fly [[9. juni]] 1940 utenfor [[Røst]] i [[Lofoten]]. | ||
Foreningen satte i gang kurs for å utdanne hjelpepleiere, og 80 deltakere meldt seg. Liknende kurs ble | Foreningen satte, med tanke på krig, i gang kurs for å utdanne hjelpepleiere, og 80 deltakere meldt seg. Liknende kurs ble holdt for lottene. Det ble ikke holdt inntektsgivende arrangementer under krigsårene, men det ble lagt ut gavelister, og folk ga villig penger til foreningen. Etter krigen fikk foreningen en testamentarisk gave fra [[Hilda Oldenborg]] ([[1861]]-[[1943]]) og ervervet for disse pengene en obligasjon i eiendommen [[Bjarne Erlingssønsgate 16]]. Senere fikk man skjøte på hele eiendommen som en gave fra kjøpmann [[Jon Sørtømme]] ([[1875]]-[[1951]]). Nå hadde man eget hus der man kunne drive kontrollstasjon for mor og barn. Det ble også opprettet en kreftdiagnosestasjon i huset, men da denne ble nedlagt, ble huset solgt. | ||
== Fødeavdeling i Harstad og eget hus for kontrollstasjonen == | == Fødeavdeling i Harstad og eget hus for kontrollstasjonen == | ||
I [[1951]] ble sanitetsforeningen tilbudt å kjøpe | I [[1951]] ble sanitetsforeningen tilbudt å kjøpe [[Barnehjemsbygningen]] i [[Jonas Lies gate]], da driften skulle nedlegges. Tanken var å bruke huset til fødehjem. Det ble startet kronerulling og det kom inn penger fra [[Harstadmessen 1952]], kommunen og fra [[Harstad Røde Kors]]. Den [[15. april]] [[1953]] kunne Fødehjemmet innvies. | ||
I slutten av [[1950-årene]] ble det arbeidet for å utvide fødehjemmet, da kapasiteten på 26 pasienter | I slutten av [[1950-årene]] ble det arbeidet for å utvide fødehjemmet, da kapasiteten på 26 pasienter ble for liten, og [[Harstad Sykehus]] kunne ikke tilby avlastning. Utvidelsen ga et moderne nybygg som foreningen selv drev de første årene. Men det ble for økonomisk krevende, og det ble inngått avtale med Harstad Sykehus, som leide huset og sto for driften. Da det nye sykehuset på [[Kaarbøjordet]] ble bygd i [[1976]]-[[1977]], ble leie av fødehjemmet uaktuelt. I en kort periode leide [[Trastad Gård]] huset, og i [[1981]] fikk man en avtal med Harstad kommune om å starte et aktivitetssenter for eldre og funksjonshemmede i huset. | ||
Foreningen opprettet [[4. desember]] [[1987]] et daghjem for hjemmeboende senil demente. Dette var et pionertilbud på landsbasis. Det var den kommunale hjemmesykepleien som sto for driften, men etter noen år var behovet for daghjemmet borte, og det ble nedlagt. | Foreningen opprettet [[4. desember]] [[1987]] et daghjem for hjemmeboende senil demente. Dette var et pionertilbud på landsbasis. Det var den kommunale hjemmesykepleien som sto for driften, men etter noen år var behovet for daghjemmet borte, og det ble nedlagt. | ||
Huset i Jonas Lies gate 7 gikk nå under navnet [[Sanitetshuset]]. | Huset i [[Jonas Lies gate 7]] gikk nå under navnet [[Sanitetshuset]]. | ||
== Styreledere == | == Styreledere == | ||
Sideversjonen fra 2. jan. 2011 kl. 10:52
Mal:Thumb høyre Harstad og Trondenes Sanitetsforening er en fortsettelse av Trondenes Sanitetsforening, som ble stiftet 9. februar 1911 med prostinde Aagot Smith (f. Rønning) (1873-1957) som formann. Dette vervet hadde hun i 38 år, en innsats som ble belønnet med kongens fortjenstmedalje. Foreningen har i alle år spilt en betydelig rolle i byens helsevesen.
Trondenesforeningen var helt fra starten tilsluttet Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.), som ble stiftet 26. februar 1896 på initiativ av kvinnesaksforkjemperen Fredrikke Marie Qvam (1843-1938) fra Steinkjer. Hun var også hovedforeningens formann til 1933. Den lokale foreningen i Harstad var også tilsluttet Nasjonalforeningen mot tuberkulosen, som var stiftet i 1910.
Den lokale foreningen utviklet seg raskt etter 1911, og etter 10 år hadde man 20 arbeidslag med til sammen nærmere 800 medlemmer. Det var arbeidet for å forbedre folkehelsen som sto i sentrum for foreningens arbeid og besto bl.a. av utdannelse av sykepleiere samt kunnskapsformidling om aktuelle folkesykdommer.
Sykdomsbekjempelse
Straks etter etableringen satte man i gang med hjelpestasjon, og første oppgave var å kartlegge tuberkulosepasienter og få dem under behandling og oppfølging. Det samme gjaldt poliopasienter. Samtidig ble det opprettet melkestasjon for underernærte barn. Denne virksomheten ble drevet i 50 år.
Etter 20 års virke hadde foreningen hatt 272 pasienter på sanatorieopphold eller i sykehus. Man hadde delt ut 125.000 liter melk, og de 34 skolene i regionen hadde fått drikkefontener. I 1932 medvirket foreningen til en fast ordning med helsemessige skolebarnsundersøkelser.
Kampen mot tuberkulosen krevde et hjem der man kunne anbringe de syke, og foreningen kjøpte tomt og bygde Guldhaugen Sanatorium. En av dem som støttet prosjektet økonomisk var bankkassererske Anna Bertheussen (tidligere meieribestyrer). Den 26. februar 1918 ble sanatoriet innviet og klar til å ta imot pasienter som led av Spanskesyken. I 1933 ble sanatoriet utvidet til 40 sengeplasser. Sanatoriet var ennå i bruk i 1961.
I 1916 herjet en voldsom tyfusepidemi i Harstad, og sanitetsforeningen stilte hus til rådighet for sykepleiere som kom fra andre deler av landet.
Etablering av barnehjem
Harstad Barnehjemsforening hadde lenge arbeidet med å skaffe Harstad et barnehjem og hadde samlet inn penger til formålet. Sanitetsforeningen tilbød seg å tre støttende til, og det ble etablert et samarbeidsprosjekt som førte til at hjemmet ble oppført i Jonas Lies gate 7 etter Sigurd Bjørhovdes tegning. Innvielsen fant sted 1. november 1925. Sanitetsforeningen skjøtet sin andel av eiendommen over på barnehjemsforeningen, som etter det ble alene om driften.
Krigstjeneste
Under Vinterkrigen i Finland kom det mange finske flyktninger til Harstad, og sanitetsforeningen fikk i oppdrag fra byens flyktningekomité å sette Odd fellow-bygget, Befalsskolens gymnastikksal og Sangerhallen i stand til å å ta imot flyktningene og skaffe dem klær.
Foreningen var i 1940 med på å danne Harstad Kvinneråd, som mobiliserte kvinner til forberedelse for krigstjeneste i form av trening i sykepleie, kjøring med lastebil osv. Mottoet var: «Det er fort sent å ordne hjelpen i det øyeblikk man trenger den». I løpet av februar 1940 meldte 353 frivillige kvinner seg til tjeneste for kvinnerådet.
Under krigen våren 1940 arbeidet Harstad og Trondenes Sanitetsforening sammen med Harstad Røde Kors for å skaffe lintøy til Hærens sanitetsdepot. I løpet av ni dager ble det opparbeidet 27 fullt utstyrte sykesenger. Kvinnene hadde arbeidet i tre skift. Dessverre ble det meste av dette utstyret tapt da hurtigruteskipet D/S «Ariadne» ble senket av tyske fly 9. juni 1940 utenfor Røst i Lofoten.
Foreningen satte, med tanke på krig, i gang kurs for å utdanne hjelpepleiere, og 80 deltakere meldt seg. Liknende kurs ble holdt for lottene. Det ble ikke holdt inntektsgivende arrangementer under krigsårene, men det ble lagt ut gavelister, og folk ga villig penger til foreningen. Etter krigen fikk foreningen en testamentarisk gave fra Hilda Oldenborg (1861-1943) og ervervet for disse pengene en obligasjon i eiendommen Bjarne Erlingssønsgate 16. Senere fikk man skjøte på hele eiendommen som en gave fra kjøpmann Jon Sørtømme (1875-1951). Nå hadde man eget hus der man kunne drive kontrollstasjon for mor og barn. Det ble også opprettet en kreftdiagnosestasjon i huset, men da denne ble nedlagt, ble huset solgt.
Fødeavdeling i Harstad og eget hus for kontrollstasjonen
I 1951 ble sanitetsforeningen tilbudt å kjøpe Barnehjemsbygningen i Jonas Lies gate, da driften skulle nedlegges. Tanken var å bruke huset til fødehjem. Det ble startet kronerulling og det kom inn penger fra Harstadmessen 1952, kommunen og fra Harstad Røde Kors. Den 15. april 1953 kunne Fødehjemmet innvies.
I slutten av 1950-årene ble det arbeidet for å utvide fødehjemmet, da kapasiteten på 26 pasienter ble for liten, og Harstad Sykehus kunne ikke tilby avlastning. Utvidelsen ga et moderne nybygg som foreningen selv drev de første årene. Men det ble for økonomisk krevende, og det ble inngått avtale med Harstad Sykehus, som leide huset og sto for driften. Da det nye sykehuset på Kaarbøjordet ble bygd i 1976-1977, ble leie av fødehjemmet uaktuelt. I en kort periode leide Trastad Gård huset, og i 1981 fikk man en avtal med Harstad kommune om å starte et aktivitetssenter for eldre og funksjonshemmede i huset.
Foreningen opprettet 4. desember 1987 et daghjem for hjemmeboende senil demente. Dette var et pionertilbud på landsbasis. Det var den kommunale hjemmesykepleien som sto for driften, men etter noen år var behovet for daghjemmet borte, og det ble nedlagt.
Huset i Jonas Lies gate 7 gikk nå under navnet Sanitetshuset.
Styreledere
- Aagot Smith, 1911-1949
- Hildur Heitmann, 1949-1957
- Søss Schneider, 1957-1961
- Randi Holst, 1961-1963
- Lisa Wltzien Holst, 1963-1970
- Kari Jacobsern. 1970-1971
- Anna Reppen. 1971-1972
- Randi Schjelderup, 1972-1973
- Laila Lind Pedersen, 1973-1974
- Gunvor Kaasen, 1974-1979
- Åshild Berthung, 1979-1989
- Aud Bruun, 1989-1992
- Astrid Nilsen. 1992-1994
- Martha Hansen, 1994-2004
- Ruth Linaker, 2004-2006
- Turi Bruun, 2006-
Kilder
- Bruun, Turi Marie: «Harstad og Trondenes Sanitetsforening 100 år» i Årbok for Harstad 2010.
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003