Haslum (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Infoboks gard | ||
| målform = bm | |||
| bgfarge = | |||
| navn = Haslum | |||
| bilde = Haslum østre Bærum 2016.jpg | |||
| bildetekst = Haslum østre sett fra [[Øverland (gård i Bærum)|Øverland gård]]. [[Haslum kirke]] skimtes til venstre i bildet.{{byline|[[stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2016)}} | |||
| altnavn = | |||
| førstnevnt = | |||
| ryddet = [[Eldre jernalder]] | |||
| utskilt = | |||
| sted = [[Haslum (strøk i Bærum)|Haslum]] | |||
| sokn = | |||
| kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | |||
| fylke = [[Akershus]] | |||
| gnr = 1 | |||
| bnr = | |||
| areal = | |||
| bruk = | |||
| type = [[Matrikkelgård]] | |||
| gateadr = [[Kirkeveien (Bærum)|Kirkeveien]] 154 | |||
| postnr = 1344 Haslum | |||
}} | |||
'''[[Haslum (gård i Bærum)|Haslum]]''' har gårdsnummer 1 i [[Bærum kommune]], og ligger like vest for [[Haslum kirke]]. På grunn av denne beliggenheten ved kirken hadde Haslum matrikkelnummer 1 i 1826, og ble gitt gårdsnummer 1 i Bærum da gårdsnummereringen ble innført i 1886. Navnet kommer trolig av treslaget hassel og endelsen -um for -heim, skrives på 1300-tallet ''Haslæim'' og på 1700-tallet ''Haslim''. ''Hasla'' kan ha vært et tidligere navn på [[Øverlandselva]]. | |||
Det meste av gården hørte i middelalderen under Haslum kirke, en mindre del under [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]]. Gården ble senere bortbygslet. I 1647 var Haslum oppført i skattematrikkelen med 4 daler i skyld. Fra samme tid var gården etter kongelig forordning utlagt til enkesete for Asker prestegjelds presteenker. Haslum hadde sag og kvern i Øverlandselva. Gårdskalkovnen lå på åsryggen mellom Kirkedalen og Kirkeveien. I 1601–1602 leverte gården 200 tonn kalk til [[Akershus festning]] og hadde i 1679 eget kalklager i Christiania. I 1834 leverte Haslum kalk til oppføringen av [[Det kongelige slott]]. | |||
I 1826 var innmarka på 320 dekar, besetningen på 8 hester, 22 storfe og 22 sauer. Haslum setret på [[Haslumseter]] i [[Bærumsmarka]] sammen med gårdene [[Ramstad (gård i Bærum)|Ramstad]] og [[Nordby (gård i Bærum)|Nordby]]. Setringen opphørte rundt 1850. | |||
Gården ble rundt 1700 delt i Østre og Vestre Haslum. De to brukene utgjorde på 1700-tallet et dragonkvarter, med krav om å holde rytter og hest for kavaleriet. I 1846 ble Østre Haslum ved kongelig skjøte solgt til Ole Nilsen Mørdre og Vestre Haslum til Syprian Olsen Altenburg, hver gård for 8012 spesiedaler. Ved salget ble begge gårdene tilpliktet å huse geistlige embetsmenn og kirkesangeren, når de var i Haslum kirke i embets medfør; hestene deres skulle gis stallrom. | Gården ble rundt 1700 delt i Østre og Vestre Haslum. De to brukene utgjorde på 1700-tallet et dragonkvarter, med krav om å holde rytter og hest for kavaleriet. I 1846 ble Østre Haslum ved kongelig skjøte solgt til Ole Nilsen Mørdre og Vestre Haslum til Syprian Olsen Altenburg, hver gård for 8012 spesiedaler. Ved salget ble begge gårdene tilpliktet å huse geistlige embetsmenn og kirkesangeren, når de var i Haslum kirke i embets medfør; hestene deres skulle gis stallrom. | ||
[[Hans Haslum]] var den eneste fra Asker og Bærum på Riksforsamlingen i 1814. Han vokste opp på Haslum gård. | [[Hans Haslum]] var den eneste fra Asker og Bærum på [[Riksforsamlingen]] i 1814. Han vokste opp på Haslum gård. | ||
== Østre Haslum == | == Østre Haslum == | ||
Bruksnr. 1/1, [[Kirkeveien (Bærum)|Kirkeveien]] 154, hadde ved jordbrukstellingen i 1939 482 dekar dyrket jord og 340 dekar skog og annen utmark. Frukthagen var Bærums største med 800 eple-, 50 pære- og 200 plommetrær, samt 4 bikuber. Besetningen var 6 hester, 64 storfe, 22 griser og 70 høns. Gården ble i 1912 kjøpt av brødrene Håkon og Sverre Østensen på Ringi i Vestre Bærum og har siden vært i familiens eie. Jordveien brukes til kornproduksjon og fruktdyrking. | Bruksnr. 1/1, [[Kirkeveien (Bærum)|Kirkeveien]] 154, hadde ved jordbrukstellingen i 1939 482 dekar dyrket jord og 340 dekar skog og annen utmark. Frukthagen var Bærums største med 800 eple-, 50 pære- og 200 plommetrær, samt 4 bikuber. Besetningen var 6 hester, 64 storfe, 22 griser og 70 høns. Gården ble i 1912 kjøpt av brødrene Håkon og Sverre Østensen på Ringi i Vestre Bærum og har siden vært i familiens eie. Jordveien brukes til kornproduksjon og fruktdyrking. | ||
I [[Matrikkelen 1903-1908|matrikkelen for 1903]] er Østre Haslum ført med O. Chr. Erichsen som eier eller bruker med [[matrikkelskyld]] på 23 [[mark]] og 86 [[øresbol]]. | |||
== Vestre Haslum == | == Vestre Haslum == | ||
Gården ble i 1911–12 kjøpt av brukseier Anton Tschudi. Han solgte et jorde til Østre Haslum, og ved hans død i 1914 var det meste av Tschudimarka utparsellert til boligtomter. | Gården ble i 1911–12 kjøpt av brukseier [[Anton Tschudi]]. Han solgte et jorde til Østre Haslum, og ved hans død i 1914 var det meste av Tschudimarka utparsellert til boligtomter. | ||
I [[Matrikkelen 1903-1908|matrikkelen for 1903]] er Vestre Haslum ført med enken etter Martin Johannessen Haug som eier eller bruker med [[matrikkelskyld]] på 24 [[mark]] og 4 [[øresbol]]. | |||
== Husmannsplasser, bruk o.l. under Haslum == | == Husmannsplasser, bruk o.l. under Haslum == | ||
Under Haslum lå Haslumhøyden, Haslumekret, Tveter (delt med Løkeberg), Åsterud, Åsteløkken, Lille-Gardlaus (Godthaab) og Holtet. Haslumhøyden ligger tvers over Gamle Ringeriksvei for Haslum skole, ofte forvekslet med Hoslehøyden i krysset Hoslegata–Gamle Ringeriksvei. Tveter lå nær Haslum stasjon på Kolsåsbanen. Åsterud og Åsteløkken lå sør for Godthaab Rehabiliteringssenter. Holtet lå nordøst for Dælivannet, like ved Skottaplassen Sørjordet. | Under Haslum lå Haslumhøyden, Haslumekret, Tveter (delt med [[Løkeberg (gård i Bærum)|Løkeberg]]), Åsterud, Åsteløkken, Lille-Gardlaus (Godthaab) og Holtet. Haslumhøyden ligger tvers over [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] for [[Haslum skole]], ofte forvekslet med Hoslehøyden i krysset Hoslegata–Gamle Ringeriksvei. Tveter lå nær [[Haslum stasjon]] på [[Kolsåsbanen]]. Åsterud og Åsteløkken lå sør for [[Godthaab Rehabiliteringssenter]]. | ||
[[Holtet under Haslum|Holtet]] lå nordøst for [[Dælivannet]], like ved [[Skotta (gård i Bærum)|Skottaplassen]] Sørjordet. I [[Matrikkelen 1903-1908|matrikkelen for 1903]] er Holtet ført som eget bruk med Kristian Gløersen som eier eller bruker av Holtet, med [[matrikkelskyld]] på 3 [[øresbol]]. | |||
== Kilder == | |||
*{{Bærum historie}} | |||
*{{Matrikkel Akershus amt 1904}} | |||
{{Artikkelkoord|59.92454|N|10.56420|Ø}} | |||
[[Kategori:Haslum]] | [[Kategori:Haslum]] | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 11. jan. 2024 kl. 12:28
| Haslum | |
|---|---|
| |
| Haslum østre sett fra Øverland gård. Haslum kirke skimtes til venstre i bildet. Foto: Stig Rune Pedersen (2016)
| |
| Rydda: | Eldre jernalder |
| Sted: | Haslum |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Bærum |
| Gnr.: | 1 |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Kirkeveien 154 |
| Postnummer: | 1344 Haslum |
Haslum har gårdsnummer 1 i Bærum kommune, og ligger like vest for Haslum kirke. På grunn av denne beliggenheten ved kirken hadde Haslum matrikkelnummer 1 i 1826, og ble gitt gårdsnummer 1 i Bærum da gårdsnummereringen ble innført i 1886. Navnet kommer trolig av treslaget hassel og endelsen -um for -heim, skrives på 1300-tallet Haslæim og på 1700-tallet Haslim. Hasla kan ha vært et tidligere navn på Øverlandselva.
Det meste av gården hørte i middelalderen under Haslum kirke, en mindre del under Nonneseter kloster. Gården ble senere bortbygslet. I 1647 var Haslum oppført i skattematrikkelen med 4 daler i skyld. Fra samme tid var gården etter kongelig forordning utlagt til enkesete for Asker prestegjelds presteenker. Haslum hadde sag og kvern i Øverlandselva. Gårdskalkovnen lå på åsryggen mellom Kirkedalen og Kirkeveien. I 1601–1602 leverte gården 200 tonn kalk til Akershus festning og hadde i 1679 eget kalklager i Christiania. I 1834 leverte Haslum kalk til oppføringen av Det kongelige slott.
I 1826 var innmarka på 320 dekar, besetningen på 8 hester, 22 storfe og 22 sauer. Haslum setret på Haslumseter i Bærumsmarka sammen med gårdene Ramstad og Nordby. Setringen opphørte rundt 1850.
Gården ble rundt 1700 delt i Østre og Vestre Haslum. De to brukene utgjorde på 1700-tallet et dragonkvarter, med krav om å holde rytter og hest for kavaleriet. I 1846 ble Østre Haslum ved kongelig skjøte solgt til Ole Nilsen Mørdre og Vestre Haslum til Syprian Olsen Altenburg, hver gård for 8012 spesiedaler. Ved salget ble begge gårdene tilpliktet å huse geistlige embetsmenn og kirkesangeren, når de var i Haslum kirke i embets medfør; hestene deres skulle gis stallrom.
Hans Haslum var den eneste fra Asker og Bærum på Riksforsamlingen i 1814. Han vokste opp på Haslum gård.
Østre Haslum
Bruksnr. 1/1, Kirkeveien 154, hadde ved jordbrukstellingen i 1939 482 dekar dyrket jord og 340 dekar skog og annen utmark. Frukthagen var Bærums største med 800 eple-, 50 pære- og 200 plommetrær, samt 4 bikuber. Besetningen var 6 hester, 64 storfe, 22 griser og 70 høns. Gården ble i 1912 kjøpt av brødrene Håkon og Sverre Østensen på Ringi i Vestre Bærum og har siden vært i familiens eie. Jordveien brukes til kornproduksjon og fruktdyrking.
I matrikkelen for 1903 er Østre Haslum ført med O. Chr. Erichsen som eier eller bruker med matrikkelskyld på 23 mark og 86 øresbol.
Vestre Haslum
Gården ble i 1911–12 kjøpt av brukseier Anton Tschudi. Han solgte et jorde til Østre Haslum, og ved hans død i 1914 var det meste av Tschudimarka utparsellert til boligtomter.
I matrikkelen for 1903 er Vestre Haslum ført med enken etter Martin Johannessen Haug som eier eller bruker med matrikkelskyld på 24 mark og 4 øresbol.
Husmannsplasser, bruk o.l. under Haslum
Under Haslum lå Haslumhøyden, Haslumekret, Tveter (delt med Løkeberg), Åsterud, Åsteløkken, Lille-Gardlaus (Godthaab) og Holtet. Haslumhøyden ligger tvers over Gamle Ringeriksvei for Haslum skole, ofte forvekslet med Hoslehøyden i krysset Hoslegata–Gamle Ringeriksvei. Tveter lå nær Haslum stasjon på Kolsåsbanen. Åsterud og Åsteløkken lå sør for Godthaab Rehabiliteringssenter.
Holtet lå nordøst for Dælivannet, like ved Skottaplassen Sørjordet. I matrikkelen for 1903 er Holtet ført som eget bruk med Kristian Gløersen som eier eller bruker av Holtet, med matrikkelskyld på 3 øresbol.
Kilder
- Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum. Utg. Bærum kommune, 2012, ISBN 978-82-92210-10-9.
- Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 april 1903 i Akershus amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket
Koordinater: 59.92454° N 10.56420° Ø
|
Haslum (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |