Hektesøm som hjemmearbeid

Hekter fra Mustad, sydd fast til brettet for hånd.

Foto: Anne Innes (2016).

Hektesøm var et vanlig hjemmearbeid i Nordlia, Østre Toten, i åra rundt 1900. Arbeidsgiveren var O. Mustad & Søn, som lå ei snau mil sør for Nordlia, like ved Gjøvik by. Ifølge 1900-folketellinga var 30 husmanns- og småbrukerfamilier sysselsatt med dette arbeidet; 22 i Nordli skolekrets og 8 i Bjørnsgård krets. I Nordli krets, som lå nærmest fabrikken, var 40 % av lågklassehusholdningene beskjeftiga med hektesøm. Også i 1910 var det nordlinger som sydde hekter, men langt færre enn i 1900.

Jobben gikk ut på å sy hekter til papplapper, som etter hvert ble salgspakninger. Etter folketellinga å dømme var det bare kvinner og barn som dreiv med dette arbeidet; barn helt nede i fireårsalderen blir i folketellinga oppgitt å ha hektesøm som yrke. Arbeidet med de små hektene må ha vært velegna som barnearbeid. Ungene skal ha gått i flokk fra Nordlia til Mustad-fabrikken for å levere ferdige hektepakninger og hente nye.

Hjemmearbeid for fabrikkene i Gjøvik-området var ganske utbredt etter at distriktet ble industrialisert på slutten av 1800-tallet. Mens småkårsfolk i Vestre Toten satt hjemme og laga fyrstikkesker for fyrstikkfabrikken på Raufoss, satt kvinner og unger i nærheten av Mustad-fabrikken og pakka fiskekroker.

Steder der de satt med hektesøm (1900)

• Amundrustadenga
• Andersgardstuggua
• Bekkelund
• Kolbjørnrudstuggua
• Ner-Kallrustad
• Nordre Haugsstuggua
• Søndre Haugsstuggua
• Veltstuggua Blikset

Kilder og litteratur

• Folketellinga i 1900 for Nordli skolekrets, Østre Toten, søk på «hekter» og «hektesøm»
• Folketellinga i 1900 for Nordli skolekrets, Østre Toten, søk på «hekter» og «hektesøm»
• Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther 1997.
• Nygård, Trond: Kirkebygging og anna samfunnsbygging, hovedoppgave i historie, UiO 2001. Digital versjon på Nettbiblioteket.