Herlov Rygh: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Herlov Rygh og Per Monsen.jpg|Herlov Rygh mottok Norsk Presseforbunds hederstegn i gull for sin innsats i den illegale pressen. Her festerredaktør Per Monsen utmerkelsen på Ryg...) |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Herlov Rygh og Per Monsen.jpg|Herlov Rygh mottok Norsk Presseforbunds hederstegn i gull for sin innsats i den illegale pressen. Her festerredaktør Per Monsen utmerkelsen på Ryghs jakkeslag.|Ukjent}} | {{thumb|Herlov Rygh og Per Monsen.jpg|Herlov Rygh mottok Norsk Presseforbunds hederstegn i gull for sin innsats i den illegale pressen. Her festerredaktør Per Monsen utmerkelsen på Ryghs jakkeslag.|Ukjent}} | ||
'''[[Herlov Rygh|herlov Johan Lohrbauer Rygh]]''' (født [[15. september]] [[1902]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[1964]]) var ingeniør og en av de fremste i [[den illegale presse]]n under [[andre verdenskrig]]. | '''[[Herlov Rygh|herlov Johan Lohrbauer Rygh]]''' (født [[15. september]] [[1902]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[15. januar]] [[1964]]) var ingeniør og en av de fremste i [[den illegale presse]]n under [[andre verdenskrig]]. | ||
Han var sønn av ingeniørkaptein [[Haakon Christensen Rygh (f. 1869)|Haakon Christensen Rygh]] (f. 1869) og [[Louise Mette Dorothea Rygh]] (f. 1874). I [[folketellinga 1910]] finner vi åtteåringen sammen med foreldrene, ei eldre søster og en yngre bror på adressa [[Munkedamsveien (Oslo)|Munkedamsveien]] 76 i Kristiania. | Han var sønn av ingeniørkaptein [[Haakon Christensen Rygh (f. 1869)|Haakon Christensen Rygh]] (f. 1869) og [[Louise Mette Dorothea Rygh]] (f. 1874). I [[folketellinga 1910]] finner vi åtteåringen sammen med foreldrene, ei eldre søster og en yngre bror på adressa [[Munkedamsveien (Oslo)|Munkedamsveien]] 76 i Kristiania. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
I november 1943 ble han arrestert sammen med [[Ellen Jacobsen]], [[Fritz Lund]] og [[Per Alveberg]]. Han satt først i enecelle på [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]] den 11. november, og ble sittende der helt til 5. april 1945. Han ble så overført til [[Grini fangeleir|Grini]] der han satt til frigjøringa i mai 1945. Han hadde fangenummer 19144 på Grini.<ref>Norsk fangeleksikon: 666.</ref> Alle de fire avisfolka ble kraftig mishandla under forhør. I Ryghs tilfelle skal dette ha svekka hans helse varig, og til slutt ha ført til hans død.<ref>Luihn 1981: 59 og 105</ref> | I november 1943 ble han arrestert sammen med [[Ellen Jacobsen]], [[Fritz Lund]] og [[Per Alveberg]]. Han satt først i enecelle på [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]] den 11. november, og ble sittende der helt til 5. april 1945. Han ble så overført til [[Grini fangeleir|Grini]] der han satt til frigjøringa i mai 1945. Han hadde fangenummer 19144 på Grini.<ref>Norsk fangeleksikon: 666.</ref> Alle de fire avisfolka ble kraftig mishandla under forhør. I Ryghs tilfelle skal dette ha svekka hans helse varig, og til slutt ha ført til hans død.<ref>Luihn 1981: 59 og 105</ref> | ||
Herlov Rygh ble gravlagt på [[Ris kirkegård (Oslo)|Ris kirkegård]] i Oslo. Graven er slettet. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 18: | Linje 20: | ||
* {{hbr1-1|pf01063300040479|Herlov Rygh}}. | * {{hbr1-1|pf01063300040479|Herlov Rygh}}. | ||
* [https://snl.no/Herlov_Rygh Herlov Rygh] i ''Store norske leksikon''. | * [https://snl.no/Herlov_Rygh Herlov Rygh] i ''Store norske leksikon''. | ||
* Berg, John: ''Okkupasjonen i Oslo''. Utg. Oslo kommune. Oslo. 1995. {{ | * Berg, John: ''Okkupasjonen i Oslo''. Utg. Oslo kommune. Oslo. 1995. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014110538024}}. | ||
* Luihn, Hans: ''Det fjerde våpen : den hemmelige presse i Norge 1940-1945''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1981. {{ | * Luihn, Hans: ''Det fjerde våpen : den hemmelige presse i Norge 1940-1945''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1981. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013030406062}} | ||
* Luihn, Hans: ''Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45 : en fortellende bibliografi''. Utg. Nasjonalbiblioteket. Oslo. 1999. {{ | * Luihn, Hans: ''Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45 : en fortellende bibliografi''. Utg. Nasjonalbiblioteket. Oslo. 1999. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008090100010}}. | ||
* {{Grinifangene 1946}}. | * {{Grinifangene 1946}}. | ||
*[http://www.begravdeioslo.no/resultat/name/Herlov%20Rygh/year_of_death_uncertainty/1/sort_by_column/last_name/sort_order/1 Greferdsetaten i Oslo om Herlov Rygh] | |||
{{DEFAULTSORT:Rygh, Herlov}} | {{DEFAULTSORT:Rygh, Herlov}} | ||
| Linje 28: | Linje 31: | ||
[[Kategori:Hjemmefronten]] | [[Kategori:Hjemmefronten]] | ||
[[Kategori:Illegale aviser]] | [[Kategori:Illegale aviser]] | ||
[[Kategori:Grinifanger]] | |||
[[Kategori:Ingeniører]] | [[Kategori:Ingeniører]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
| Linje 33: | Linje 37: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1902]] | [[Kategori:Fødsler i 1902]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1964]] | [[Kategori:Dødsfall i 1964]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:30
herlov Johan Lohrbauer Rygh (født 15. september 1902 i Kristiania, død 15. januar 1964) var ingeniør og en av de fremste i den illegale pressen under andre verdenskrig.
Han var sønn av ingeniørkaptein Haakon Christensen Rygh (f. 1869) og Louise Mette Dorothea Rygh (f. 1874). I folketellinga 1910 finner vi åtteåringen sammen med foreldrene, ei eldre søster og en yngre bror på adressa Munkedamsveien 76 i Kristiania.
I den kommunale folketellinga for Trondheim i 1925 finner vi ham også sammen med foreldrene, nå uten søsken i husstanden. Faren var for øvrig fra Trondheim. Herlov Rygh var i 1925 oppført som disponent, og familien bodde på Museumsplass 1a.
Høsten 1941 ble Rygh redaktør i London-Nytt, som lenge var den av de mange illegale avisene som hadde størst opplag. Den ble gitt ut flere steder i landet, med hovedkvarter i Tønsberg. Han ble utpekt som kontaktperson mellom Hjemmefrontens ledelse og den illegale pressen, og omtales derfor ofte som hjemmefrontsledelsens pressesjef. Han satt i et presseråd sammen med Tor Skjønsberg, Harald Schjeldrup og Jan Hansen.[1] Rygh fungerte som redaktør i London-Nytt til desember 1942. En del av aktiviteten i avisa foregikk hjemme hos Rygh i hans villa på Holmenkollen
I november 1943 ble han arrestert sammen med Ellen Jacobsen, Fritz Lund og Per Alveberg. Han satt først i enecelle på Møllergata 19 den 11. november, og ble sittende der helt til 5. april 1945. Han ble så overført til Grini der han satt til frigjøringa i mai 1945. Han hadde fangenummer 19144 på Grini.[2] Alle de fire avisfolka ble kraftig mishandla under forhør. I Ryghs tilfelle skal dette ha svekka hans helse varig, og til slutt ha ført til hans død.[3]
Herlov Rygh ble gravlagt på Ris kirkegård i Oslo. Graven er slettet.
Referanser
Litteratur og kilder
- Herlov Rygh i Historisk befolkningsregister.
- Herlov Rygh i Store norske leksikon.
- Berg, John: Okkupasjonen i Oslo. Utg. Oslo kommune. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Luihn, Hans: Det fjerde våpen : den hemmelige presse i Norge 1940-1945. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1981. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Luihn, Hans: Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45 : en fortellende bibliografi. Utg. Nasjonalbiblioteket. Oslo. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Giertsen, Børre R. (red): Norsk fangeleksikon: Grinifangene. Utg. Cappelen. Oslo. 1946. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Greferdsetaten i Oslo om Herlov Rygh