Hermetikkindustrien i Harstad

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Hermetikkindustrien i Harstad hadde sin storhetstid etter at enorme mengder sild kom inn i fjordene rundt Harstad i årene 1915 og 1916. Det skapte stor optimisme og investeringslyst innen hermetikkindustrien. Stavanger-folk som hadde tjent seg rike på hermetikk der, rettet nå blikket mot Harstad. Det var plass og marked for flere bedrifter, og etterhvert ble Hamnneset preget av at seks-sju loddpiper raget høyt over takene på fabrikkbygningene.
Arbeidsplassene i «hermetikken» var viktige for byen og omlandet i en økonomisk krisetid. I alt ga fabrikkene arbeid til 600 personer. Men bare i de periodene det var tilgang på råstoff. Dette var i en tid da firmakonkurser hørte med til dagens orden, og denne skjebnen rammet også hermetikkindustrien på Hamnneset. Men virksomhetene startet gjerne opp igjen med nye eiere og nye firmanavn. Det har derfor vært vanskelige i ettertid å skaffe seg full oversikt over historien til de enkelte bedriftene, da kildene er lite tilgjengelige og har vært tolket ulikt. Det er f.eks. skrevet lite om fabrikkarbeiderskene bortsett fra at Hanna Kvanmo skriver at de ikke hadde fast arbeidstid, men måtte møte opp når silda kom – uansett tid på døgnet.

Hindø Canning A/S

ble etablert i Samasjøen som en filial av stavangerfirmaet Neptun Canning som Kristian Holst var delaktig i og som ble drevet fra hans brygge. Den var den av hermetikkfabrikkene som holdt ut lengst med varierende produksjonstid alt etter tilgangen på råstoff. Alfred Bendiksen var fabrikksjef i mange år. - Også firmaet Weltzien-Holst drev en tid med hermetisering av fiskeprodukter i Samasjøen.

North Sea Packing Co. A/S

etablerte seg i Giæverfjøset i Strandgata 32, hvor de bygde et tilbygg med en høy loddpipe. Firmaet ble overtatt av Harstad Canning i 1917.

Harstad Metall- og Blikkembalasjefabrik AS

drev en tid i Andris Aases gård («Tobkksfabrikken»)i krysset Hvedings gate/Asbjørn Selsbanes gate. Firmaet flyttet i 1917 til nytt bygg i Havnegata 3. På folkemunne ble det betegnet som «Blikken» og senere som «Lille Canning» (antakelig fordi den var nabo til Harstad Canning). Bygningen ble sterkt skadet av brann i 1950, men bygd opp igjen. I 1964 ble bygningen en del av Brødr. Bothners fabrikk og senere til hotell og kulturhus.

Harstad Canning A/S

ble etablert med nybygg i Havnegata 3 B etter initiativ fra grosserer Bertheus J. Nilsen, ingeniør Kristian Strøm, verftseier Reidar Kaarbø og banksjef Fridtjof Godske. Fabrikken sto like ved John Larsens fabrikk på nabotomta 5 B. Etter hvert kjøpte bedriften opp North Sea Packing Co. A/S. Bygningen sto ved sjøen der Harstad kulturhus står nå.

Midnattsol Preserving Co. A/S

fikk byggetillatelse i 1917 og bygde fabrikk i Havnegata 5 B. Bygningen står fortsatt på samme sted og går under navnet Studentkroa. Men allerede 1921 ble det konkurs. Bedriften ble deretter overtatt av den tidligere lederen som ga bedriften sitt eget navn: John Larsen Preserving Co. A/S. Denne fabrikkbygningen er den eneste som er tatt vare på fra storhetstida til hermetikkfabrikkene på Hamnneset.

Brødr. Bothner A/S

kjøpte store tomter med bygninger på Hamnneset og drev en tid på 1950-tallet Bothners Blikk Canning A/S i Lille Canning-bygningen. Tomta strakte seg tvers over Hamnneset og Bothner førte opp et stort, nytt produksjonsanlegg. Etter at Bothner-bedriften opphørte, ble anlegget på 1990-tallet ombygd til hotell og kulturhus.

Chr. Bjelland & Co.

Da stavangermannen Ragnvald Bjelland i 1934 skulle etablere seg i Nord-Norge med sin fabrikk nr. 14, benyttet Bertheus J. Nilsen seg av sitt vennskap med ham og klarte med god hjelp av ordfører Nils J. Hunstad å få fabrikken til Harstad. Den ble reist på Hamnneset der Giæver-familien tidligere hadde hatt sine eldste brygger. Bjellandfabrikken var svært moderne og hadde en enorm kapasitet. Senere ble bygningen solgt til Bjarne Rasch-Tellefsen og i 2008 ble den revet for å gi plass til to høye boligblokker.

Harstad Preservering

var den minste av fabrikkene på Hamnneset og var eid av Rikard Kaarbøs svigersønn Leif Wagle Conradi. Da han døde, overtok kona Gudrun Conradi ledelsen av bedriften.

Viking og Vidar

var to hermetikkfabrikker som i 1915 fikk bygningskommisjonens tillatelse til å bygge fabrikk på Hamnneset, men ellers sier historien lite om disse to bedriftene.

Kilder

Reppen, Gunnar: ... Artikkel i Harstad Tidende ... mai 2017. Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.