Hjelp:Hvordan skrive biografier?

Denne veiledningen gir tips om hvordan du kan skrive biografiske artikler på LW. Når det gjelder artikkeltittel og ingress, ønsker vi en viss standardisering, blant annet med tanke på artikkellister og utplukk til forsider. For øvrig er anbefalingene ikke ment som noen tvangstrøye.

Navn på person og artikkel

• Bruk den omtalte personens navn som tittel på artikkelen.
• Vi vil sterkt anbefale å føye til leveår i parentes etter navnet, slik: Ole Rømer Aagaard Sandberg (1831–1899). Selv navn som virker unike, kan vise seg å ha gått i arv. Se: Ole Rømer Aagaard Sandberg.  
• Om personen fortsatt lever eller du bare kjenner fødselsår, kan du bruke dette, slik: Toril Brekke (f. 1952). Tilsvarende om du bare kjenner dødsåret.
• For kvinner som har endret navn ved ekteskap, bruker vi fortrinnsvis navnet hun selv brukte sist eller det hun var mest kjent under.

Varierende navneformer

• Om personen har brukt varierende navn og navneformer, bør du gjøre rede for det i artikkelen. Du kan selv lage omdirigeringer fra det eller de navnene som ikke er brukt som tittel. Eller du kan be en administrator om hjelp.
• Når flere personer bruker samme navn, som i eksemplet Sandberg, bør det opprettes en pekerside, en liste over de ulike personene. Her kan du bruke leveår, den eldre (d.e.), den yngre (d.y.), yrke, virke eller annet som vil gjøre det tydeligere for leseren hvilken person det er snakk om.
• I artikler om personer vil det ofte være naturlig å bruke etternavn i løpende tekst. For personer med patronym, altså uten etternavn (gjelder de fleste nordmenn før navneloven i 1923) kan du bruke fornavn eller hele navnet.
• Når en person er mest kjent under et pseudonym, innledes artikkelen med dette etterfulgt av fødselsnavnet, for eksempel slik: Cora Sandel, pseudonym for Sara Cecilie Margareta Gørvell Fabricius....

Ingressen

Et viktig poeng med en ingress (innledning) er å pirre lesernes nysgjerrighet. Her er eksempler på hva vi pleier å ta med:

• Personens navn lenket og i fet skrift, som i eksemplet Cora Sandel over. («Selvlenkingen» gjør det mulig å klikke på artikkelen fra smakebitene på forsidene).
• Dato for fødsel og død, samt sted, i parentes etter navnet. I eksemplet Sandel: (født 20. desember 1880 i Kristiania, død 3. april 1974 i Uppsala).
• Yrke, virke, stilling eller lignende. For eksempel: ...var husmor.
• Om personen er kjent for eller har gjort seg bemerket med noe utover det som er nevnt i forrige punkt, ta gjerne med det også i ingressen.

Hoveddelen

Hvem kan du skrive om?

Ingen er for liten eller for stor i betydning til å få sin biografi på Lokalhistoriewiki. Ethvert livsløp er en del av historien. Men hos oss bør livshistoriene fortelle en del av lokalhistorien. Den lokale dimensjonen er en viktig begrunnelse for å skrive artikler også om kjente personer som er behørig omtalt i andre oppslagsverk. Du kan gjøre biografien lokalhistorisk relevant for eksempel ved å knytte barndom og oppvekst til stedet eller stedene personen bodde.

Hva kan du skrive om?

En biografisk framstilling krever en avveining av forholdet mellom «liv» og «virke». For berømtheter vektlegges gjerne det siste - hva vedkommende utrettet og skapte, hans eller hennes rolle i historisk viktige begivenheter osv. I lokalhistorisk sammenheng er det på mange måter selve livsløpet fra fødsel til død som er det interessante. Det vil kunne fortelle om oppvekstvilkår, utdanningsmuligheter, flyttemønster, sosial mobilitet, kjønnsroller osv. i lokal kontekst. Derfor er det et mål å få med hele livsløpet også til berømtheter med store livsverk. Men siden wikien er et samarbeidsprosjekt, kan dette komme på plass over tid og i samarbeid mellom flere brukere.

En helhetlig livsløpsframstilling kan inneholde noen av punktene nedenfor:

Familie

• Foreldre, søsken, eventuelle ektefeller og egne barn, helst med fødsels- og dødsår iallfall for foreldrene.
• Referer gjerne også til andre slektninger om det kan si noe om relasjoner, miljøer og nettverk som den biograferte har inngått i. Det bør altså ikke brukes som «dekor», f.eks. for å gjøre en mindre kjent person mer interessant ved å påvise slektskap med berømtheter.
• Det er viktig å lenke til omtalte personer, også til de mindre kjente - og til kvinnene.
• NB! For nålevende og nylig avdøde personer må en være tilbakeholden med å gi opplysninger om de nærmeste (se personvern nedenfor).

Barndom, oppvekst og utdanning

• Foreldrenes yrke/leveveg, stand og stilling.
• Hjemmet og hjemstedet. Gard, plass, stue, villa, bygård...? By, bygd, grend, nabolag...?
• Skolegang fra og med grunnskolen, evt. videregående utdanning. Yrkesopplæring utenom utdanningsinstitusjonene.

Leveveg, yrkesgjerning, karriere

• Hvor har vedkommende bodd og virket?
• Hva har han/hun levd av?
• For personer som har hatt flere bosteder, mange stillinger og karrieretrinn etc, kan det være hensiktsmessig med summariske punktoversikter.

Samfunnsengasjement

• Verv og aktivitet i politikk, kulturliv og annen offentlig og frivillig virksomhet. Også her kan det i noen tilfeller være greit med punktoversikter.
• Holdninger, meninger, ideologi, standpunkter - så sant dette er historisk relevant, og i den utstrekning vedkommende sjøl har eksponert dette (se personvern nedenfor).

Virke og verk

• Spesielle virkefelter.
• Livsverk. I tilfelle skapende yrker (forfattere, billedkunstnere, fotografer, håndverkere, byggmestere...) bør større verker og den samlede innsatsen omtales.

Andre artikkelelementer

Kilder og litteratur

• Kilder og litteratur legges inn som ved andre typer artikler.
• Eventuell liste over verker, f.eks. bibliografi for forfattere

Illustrasjoner

• Alle artikler bør ideelt sett ha illustrasjoner. I biografier kan du for eksempel bruke portretter, familiebilder, bilder av stedet personen vokste opp osv.
• Kanskje kan du finne bilder i wikien?
• Wikien har også en oversikt over eksterne kilder til frie bilder.

Kategorier

Personen skal kategoriseres i følgende kategorier:

• Etter virke (f.eks. gardbrukere)
• Etter område (f.eks. Øvre Eiker kommune)
• Kategoriene for fødsler og dødsfall i de relevante år
• Bruk evt. Kategori:Fødselsår ukjent og Kategori:Dødsår ukjent.

Kilder til biografiske artikler

Oppslagsverk

For nasjonalt og internasjonalt kjente personer er leksika et naturlig startpunkt for å finne opplysninger, for eksempel Store norske leksikon, Wikipedia og Norsk biografisk leksikon. I nynorskleksikonet Norsk allkunnebok (1948-1964) finner du en god del personer, særlig knyttet til norskdomsrørsla og distriktene, som ikke har kommet med i de andre vanlige leksika. En «arvtaker» etter allkunneboka er nettleksikonet Allkunne drevet av Stiftinga Nynorsk kultursentrum.

For enkelte fagområder, se Biografiske samleverk.

Bygdebøker og slektshistorier

Bygdebøkene, særlig gards- og slektshistorie, utgjør et stort reservoar av opplysninger om enkeltpersoner og familier, kjente og ukjente. Det samme gjelder bøker og nettsteder om slektshistorie. Oversikt over bygdebøker finnes i wikiens bibliografiseksjon.

Arkivkilder

Digitalarkivet er det mest innholdsrike og tilgjengelige stedet for å lete etter arkivopplysninger om personer. Pr. 2014 inneholder arkivet blant annet digitaliserte (og til dels søkbare) versjoner av blant annet folketellinger, kirkebøker, skifteprotokoller, adressebøker (for Oslo og Aker), panteregistre, pantebøker og matrikler.

På Digitalt Museum ligger det pr. januar 2014 over 1,3 millioner bilder, inkludert portretter. Disse kan lastes opp og brukes som illustrasjoner til artikler, vel og merke hvis de ikke har opphavsrettslig vern.

Særlige utfordringer

Å skrive om personer utenfor de mer berømtes rekker, kan by på ekstra utfordringer når det gjelder å finne kilder, ikke bare i oppslagsverk og bygdebøker, men også i arkivkildene. Det kan være bestemte sosiale grupper som husmenn og ulike minoritetsgrupper. Det gjelder generelt for kvinner som kan være vanskelige å finne i kildene, for eksempel fordi de kanskje bare omtales som noens hustru eller datter.

Personvern

Det må tas hensyn til personvernet i artiklene. Dette gjelder både lovens bokstav og alminnelig skikk og bruk. Generelt kan sensitive opplysninger kun oppgis i artiklene dersom det finnes pålitelig kildebelegg. Dessuten må opplysningene være historisk relevante, dvs. nødvendige for å kunne belyse viktige sider ved livsløpet og de historiske omstendigheter vedkommende var involvert i.

Noen spesielle hensyn:

• Man må være spesielt forsiktig med opplysninger om nålevende personer. Informasjon med manglende kildeangivelse, som er av usikker opprinnelse eller av straffbar karakter, må ikke forekomme.
• Sykdommer og medisinske/psykiatriske diagnoser må kunne dokumenteres, og bør kun tas med dersom det er historisk relevant. Spekulasjoner om diagnoser frarådes såfremt det ikke har vært en offentlig debatt som bør refereres for å gi et helhetlig bilde.
• Vær forsiktig ved omtale av selvmord.
• Politisk tilhørighet kan omtales dersom personen åpenlyst har søkt til et politisk miljø.
• Religiøs tilhørighet bør kun omtales dersom det er historisk relevant.
• Etnisk tilhørighet bør kun omtales dersom det er historisk relevant.
• Ved omtale av utenomekteskapelige forhold, seksuell legning og annet som berører en persons seksualliv må det utvises forsiktighet, og dette må kun omtales dersom det er historisk relevant.
• Opplysninger av annen art som kan skade en persons ry eller ettermæle må være behørig dokumentert og klart historisk relevante.

Se også

• Biografi som sjanger og fagdisiplin
• Biografiske samleverk
• Mer om personvern
• Klausulering