Hjelp:Hvordan skrive leksikonartikler? (Trinn 1): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 44: Linje 44:
** Hvis vi skriver om en [[Grindvoll sanitetsforening|lokal organisasjon]] med en [[Norske Kvinners Sanitetsforening|nasjonal moderorganisasjon]], lenker vi til moderorganisasjonen framfor å skrive om den i artikkelen om lokallaget. Ikke skriv mer om moderorganisasjonen enn det som er nødvendig for å forstå den lokale organisasjonen.
** Hvis vi skriver om en [[Grindvoll sanitetsforening|lokal organisasjon]] med en [[Norske Kvinners Sanitetsforening|nasjonal moderorganisasjon]], lenker vi til moderorganisasjonen framfor å skrive om den i artikkelen om lokallaget. Ikke skriv mer om moderorganisasjonen enn det som er nødvendig for å forstå den lokale organisasjonen.
* '''Vesentlig informasjon'''
* '''Vesentlig informasjon'''
** Om vi skriver en biografi, trenger vi ikke å ta med ''all'' informasjon vi kan finne om vedkommende. Kanskje er det [[Lokalhistoriewiki:Personvern|personvernmessige]] eller [[Etiske retningslinjer|etiske]] grunner til å utelate enkelte opplysninger.
** Om vi skriver en biografi, trenger vi ikke å ta med ''all'' informasjon vi kan finne om vedkommende. Kanskje er det [[Lokalhistoriewiki:Personvern|personvernmessige]] eller [[Etiske retningslinjer|etiske]] grunner til å utelate enkelte opplysninger. <span style="color:red">Hvis vi tar med alt vi finner, risikerer vi også at det viktigste "drukner" i detaljene.</span>
** For temaer det fins mye informasjon om, er det greit å konsentrere seg om hovedlinjene på Lokalhistoriewiki og heller henvise til videre lesning.
** For temaer det fins mye informasjon om, er det greit å konsentrere seg om hovedlinjene på Lokalhistoriewiki og heller henvise til videre lesning.
** Framfor lange sitater fra digitalt publiserte kilder, kan vi lenke direkte til kilden, for eksempel i [[Nettbiblioteket]].  
** Framfor lange sitater fra digitalt publiserte kilder, kan vi lenke direkte til kilden, for eksempel i [[Nettbiblioteket]].  

Sideversjonen fra 6. jul. 2021 kl. 12:55

Leksikonartikler skal ta opp de viktigste sidene ved et tema på en mest mulig objektiv og nøytral måte. De skal være oversiktlig strukturert og kunne leses av en bred gruppe mennesker.

Leseren skal raskt få svar på spørsmål av typen hvem, hva, hvor og når. Helst skal de også få mer utfyllende informasjon om hvordan og hvorfor. Kanskje fint med en forklaring her. Dette handler ikke bare om en fast stil i leksikonartikler – vel så viktig er det at ved å skrive en god ingress kan du lokke leserne inn i artikkelen. Mange åpner ikke engang artikkelen når de søker, men ser bare på de første setningene i søkemotoren - og hvis de er spennende og treffer godt går de inn og leser det du har skrevet.

Tittel

  • En leksikalsk tittel skal beskrive temaet så presist som mulig. Et spørsmål om hvem eller hva vil som oftest gi en pekepinn om hva tittelen bør bli.
  • Bruk oppslagsordene fra de gamle trykte leksikonene som ideal, ikke fiffige overskrifter lagd for å generere klikk i nettavisene.
  • Eksempler (artiklene fra Norsk historisk leksikon har leksikalske titler)
  • Les mer

Første setning

  • Første setning skal starte med artikkelens tittel. Om dette virker vanskelig, kan det bety at tittelen ikke er presis nok (se punktet over).  
  • Eksempel (omdirigering til den mer presise tittelen "Isdriften i Buskerud").

Ingress

  • Ingressen skal gi en kort oppsummering av hvem eller hva artikkelen handler om, så leserne raskt kan se om den er innenfor deres interessefelt.  
  • Eksempel
  • Les mer

Mellomtitler

  • Mellomtitlene skal så presist som mulig fortelle hva avsnittene under handler om.
  • For leseren er det lettere å lese en artikkel med mellomtitler enn en stor tekstblokk.
  • For den som skriver, kan mellomtitlene brukes til å disponere teksten ved å samle det som hører sammen under én overskrift.
  • Mellomtitlene legger seg automatisk i en innholdsfortegnelse.
  • Eksempel (med to nivåer av mellomtitler)
  • Les mer

Språk

  • Det leksikalske språket er saklig, nøkternt og nøytralt.
  • "Jeg" og "vi" hører ikke hjemme i leksikonartikler, utenom i sitater. Her kan det være noen unntak - når man har samskrevet en artikkel, kan det være riktig å si f.eks. "Vi har ikke funnet ut nøyaktig når X ble født". Dette er vanskelig, her handler det jo om å skille mellom det lille vi som i jeg og de jeg har snakka med og det store vi som i alle lokalhistorikere. Men dette er en formulering som er vanlig å bruke når man ikke finner ut av ting, og det er positivt fordi den inviterer folk inn ("vi klarte ikke å finne ut av det, men kanskje du klarer det?")
  • Les mer

Innhold

  • Objektiv framstilling
    • Leksikalske artikler skal få fram flere sider ved en sak og ikke argumentere for ett bestemt syn.
    • Verdivurderinger kan legges inn som sitater eller med tydelig henvisning til kilden vurderingen er hentet fra. Litt usikker på denne, verdivurderinger kan være så mangt. Når man f.eks. skriver om holocaustofre er det rimelig å kunne legge inn en verdivurdering om forfølgelsen av jøder, uten å måtte vise til en kilde. Her havner vi litt i spennet mellom å gjenfortelle historie "som den var" og å sette ting i kontekst.
  • Mest mulig spesifikt
    • Hvis vi skriver om en lokal organisasjon med en nasjonal moderorganisasjon, lenker vi til moderorganisasjonen framfor å skrive om den i artikkelen om lokallaget. Ikke skriv mer om moderorganisasjonen enn det som er nødvendig for å forstå den lokale organisasjonen.
  • Vesentlig informasjon
    • Om vi skriver en biografi, trenger vi ikke å ta med all informasjon vi kan finne om vedkommende. Kanskje er det personvernmessige eller etiske grunner til å utelate enkelte opplysninger. Hvis vi tar med alt vi finner, risikerer vi også at det viktigste "drukner" i detaljene.
    • For temaer det fins mye informasjon om, er det greit å konsentrere seg om hovedlinjene på Lokalhistoriewiki og heller henvise til videre lesning.
    • Framfor lange sitater fra digitalt publiserte kilder, kan vi lenke direkte til kilden, for eksempel i Nettbiblioteket.
    • Informasjonen som er lite leksikalsk kan evt. legges i Kjeldearkivet, med lenke fra den leksikalske artikkelen.
  • Konsentrert
    • I en bedriftshistorie er det naturlig å nevne eiere og direktører, men vi lenker heller til egne artikler om dem, enn å utbrodere deres liv og levnet i bedriftshistorien.

Se også