Hole prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Hole kirke.JPG|Hole kirke var prestegjeldets hovedkirke.|Dag Bertelsen|2001}}
{{thumb|Hole kirke.JPG|Hole kirke var prestegjeldets hovedkirke.|[[Bruker:Dageb|Dag Bertelsen]]|2001}}
{{thumb|Stein kirkeruin.JPG|Stein kirke ble betjent fra Hole. Soknet ble trolig nedlagt kort tid etter reformasjonen.|Dag Bertelsen|2001}}
{{thumb|Stein kirkeruin.JPG|Stein kirke ble betjent fra Hole. Soknet ble trolig nedlagt kort tid etter reformasjonen.|Dag Bertelsen|2001}}
{{thumb|Bonsnes kirke.JPG|Bønsnes kirke har vært soknekirke i perioder, og til andre tider en del av Hole sokn.|Dag Bertelsen|2001}}
{{thumb|Bonsnes kirke.JPG|Bønsnes kirke har vært soknekirke i perioder, og til andre tider en del av Hole sokn.|Dag Bertelsen|2001}}
'''[[Hole prestegjeld]]''' på [[Ringerike]] var et av [[Den norske kirke]]s [[prestegjeld]]. Det ble trolig utskilt fra [[Norderhov prestegjeld]] på slutten av 1500-tallet, men også tidligere ser man det omtalt som et eget prestegjeld. Det tilsvarte dagens [[Hole kommune]].
{{thumb|Sollihøgda kapell.JPG|[[Sollihøgda kapell]] fra 1911, ark.: [[Herman Major Backer]], betjener også befolkningen i den tilliggende delen av [[Bærum kommune|Vestre Bærum]].}}
'''[[Hole prestegjeld]]''' på [[Ringerike]] var et av [[Den norske kirke]]s [[prestegjeld]]. Det ble trolig utskilt fra [[Norderhov prestegjeld]] på slutten av 1500-tallet, men også tidligere ser man det omtalt som et eget prestegjeld. Det tilsvarte dagens [[Hole kommune]]. Det ble nedlagt under avviklinga av prestegjeldene i 2000-åra.


I middelalderen vet man at Hole hadde egen prest som bodde på [[Hole prestegård]]. Dette kan tyde på at Hole en gang var selvstendig, men at det etter hvert ble lagt under Norderhov. I 1560 ble Hole omtalt som et "capele gjeld" under Norderhov, det man gjerne kaller et [[annekssokn]]. Samme år bestemte [[Hamar domkapitel]] at tienden fra [[Hole sokn]] skulle gå til soknepresten til Norderhov<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2295&s=n&str= DN II, nr. 1163]</ref>. Brevet forteller at Hole "af Arils tid" hadde vært et [[residerende kapellan|residerende kapellani]] under Norderhov. I 1574 stadfesta [[Oslo bispedømme|biskopen av Oslo]] dette, men allerede året etter ble det omgjort slik at presten i Hole fikk beholde tienden fra soknet. I 1575 blir [[Hans Hermanssøn]] omtalt som sokneprest til Hole. Både tituleringa og omgjøringa av bestemmelsen om tiende tyder på at Hole på det tidspunkt var i ferd med å bli et eget prestegjeld. I 1590-åra førte [[Jens Nilssøn]] opp Hole som anneks til Norderhov, men sier samtidig at det var egen sokneprest der. At han har slike motstridende opplysninger tyder på at prosessen med utskilling ikke var helt avklart. Vi ender dermed opp med at det er sannsynlig at Hole ble eget prestegjeld på slutten av 1500-tallet, uten at det kan tidfestes nærmere.
I middelalderen vet man at Hole hadde egen prest som bodde på [[Hole prestegård]]. Dette kan tyde på at Hole en gang var selvstendig, men at det etter hvert ble lagt under Norderhov. I 1560 ble Hole omtalt som et "capele gjeld" under Norderhov, det man gjerne kaller et [[annekssokn]]. Samme år bestemte [[Hamar domkapitel]] at tienden fra [[Hole sokn]] skulle gå til soknepresten til Norderhov<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2295&s=n&str= DN II, nr. 1163]</ref>. Brevet forteller at Hole "af Arils tid" hadde vært et [[residerende kapellan|residerende kapellani]] under Norderhov. I 1574 stadfesta [[Oslo bispedømme|biskopen av Oslo]] dette, men allerede året etter ble det omgjort slik at presten i Hole fikk beholde tienden fra soknet. I 1575 blir [[Hans Hermanssøn]] omtalt som sokneprest til Hole. Både tituleringa og omgjøringa av bestemmelsen om tiende tyder på at Hole på det tidspunkt var i ferd med å bli et eget prestegjeld. I 1590-åra førte [[Jens Nilssøn]] opp Hole som anneks til Norderhov, men sier samtidig at det var egen sokneprest der. At han har slike motstridende opplysninger tyder på at prosessen med utskilling ikke var helt avklart. Vi ender dermed opp med at det er sannsynlig at Hole ble eget prestegjeld på slutten av 1500-tallet, uten at det kan tidfestes nærmere.
Linje 28: Linje 29:
* [[Gerhard Essendrop]] (død 1795), sokneprest 1772–1787. Sønn av presten [[Severin Essendrop]] fra [[Oslo|Christiania]]. Hjelpeprest i Hole fra 1754, med etterfølgelsesrett fra 1762. Fra 1787 til sin død sokneprest til [[Rollag prestegjeld|Rollag]].
* [[Gerhard Essendrop]] (død 1795), sokneprest 1772–1787. Sønn av presten [[Severin Essendrop]] fra [[Oslo|Christiania]]. Hjelpeprest i Hole fra 1754, med etterfølgelsesrett fra 1762. Fra 1787 til sin død sokneprest til [[Rollag prestegjeld|Rollag]].
* [[Martin Vang]] (1736–1792), sokneprest 1788–1792. Kjøpmannssønn fra [[Oslo|Christiania]]. [[Personell kapellan]] i [[Rollag prestegjeld|Rolla]] fra 1764, [[residerende kapellan]] i [[Sandsvær sokn|Sandsvær]] fra 1770.  
* [[Martin Vang]] (1736–1792), sokneprest 1788–1792. Kjøpmannssønn fra [[Oslo|Christiania]]. [[Personell kapellan]] i [[Rollag prestegjeld|Rolla]] fra 1764, [[residerende kapellan]] i [[Sandsvær sokn|Sandsvær]] fra 1770.  
* [[Ulrik Fredrik Kjerulf]] (1759-1820), sokneprest 1793–1820. Sønn av sokneprest [[Henning Kjerulf] til [[Nannestad prestegjeld]]. [[Personell kapellan]] i [[Fron prestegjeld|Fron]] fra 1786, tukthusprest i [[Oslo|Christiania]] fra 1789. Prost fra 1816.
* [[Ulrik Fredrik Kjerulf]] (1759-1820), sokneprest 1793–1820. Sønn av [[Henning Kjerulf]], sokneprest til [[Nannestad prestegjeld|Nannestad]]. [[Personell kapellan]] i [[Fron prestegjeld|Fron]] fra 1786, tukthusprest i [[Oslo|Christiania]] fra 1789. Prost fra 1816.
* [[Jakob Schmidt Tronhuus]] (1771–1850), sokneprest 1820–1831. Offiserssønn fra [[Vågå kommune|Vågå]]. [[Personell kapellan]] i [[Øyer prestegjeld|Øyer]] fra 1797. [[Residerende kapellan]] i [[Drammen prestegjeld|Drammen]] fra 1814, etter å ha vært rektor der fra 1802. Sokneprest til [[Fron prestegjeld|Fron]] fra 1831 til sin død.
* [[Jakob Schmidt Tronhuus]] (1771–1850), sokneprest 1820–1831. Offiserssønn fra [[Vågå kommune|Vågå]]. [[Personell kapellan]] i [[Øyer prestegjeld|Øyer]] fra 1797. [[Residerende kapellan]] i [[Drammen prestegjeld|Drammen]] fra 1814, etter å ha vært rektor der fra 1802. Sokneprest til [[Fron prestegjeld|Fron]] fra 1831 til sin død.
* [[Thomas Swensen]] (1776–1843), sokneprest 1831–1843. [[Residerende kapellan]] i [[Rollag prestegjeld|Rollag]] fra 1806. Sokneprest til [[Tolga prestegjeld|Tolga]] fra 1812, til [[Lardal prestegjeld|Lardal]] fra 1817 og til [[Skjold prestegjeld|Skjold]] fra 1821. Personell kapellan [[Jens Laurits Kjerulf]] var fungerende sokneprest en tid etter at Thomas Swensen ble ramma av slag.
* [[Thomas Swensen]] (1776–1843), sokneprest 1831–1843. [[Residerende kapellan]] i [[Rollag prestegjeld|Rollag]] fra 1806. Sokneprest til [[Tolga prestegjeld|Tolga]] fra 1812, til [[Lardal prestegjeld|Lardal]] fra 1817 og til [[Skjold prestegjeld|Skjold]] fra 1821. Personell kapellan [[Jens Laurits Kjerulf]] var fungerende sokneprest en tid etter at Thomas Swensen ble ramma av slag.
* [[Hans Lund]] (1800–1878), sokneprest 1843–1868. Offiserssønn fra [[Oslo|Christiania]]. Sokneprest til [[Vega prestegjeld|Vega]] 1823 og til [[Helleland prestegjeld|Helleland]] fra 1829. Avskjed i nåde 1868.
* [[Hans Lund]] (1800–1878), sokneprest 1843–1868. Offiserssønn fra [[Oslo|Christiania]]. Sokneprest til [[Vega prestegjeld|Vega]] 1823 og til [[Helleland prestegjeld|Helleland]] fra 1829. Avskjed i nåde 1868.
* [[Kjeld Andreas Bugge]] (1807–1888), sokneprest 1868–1880. Kjøpmannssønn fra [[Drøbak]]. [[Personell kapellan]] i [[Aurskog prestegjeld|Aurskog]] fra 1832, så en kort tid sokneprest til [[Hurum prestegjeld|Hurum]]. Sokneprest til [[Jostedal prestegjeld|Jostedal]] fra 1834, til [[Aurland prestegjeld|Aurland]] fra 1840 og prost i [[Indre Sogn prosti]] fra 1843. Sokneprest i [[Egersund prestegjeld|Egersund]] fra 1846 og prost i [[Dalene prosti]] fra 1849. Avskjed i nåde 1880.
* [[Kjeld Andreas Bugge]] (1807–1888), sokneprest 1868–1880. Kjøpmannssønn fra [[Drøbak]]. [[Personell kapellan]] i [[Aurskog prestegjeld|Aurskog]] fra 1832, så en kort tid sokneprest til [[Hurum prestegjeld|Hurum]]. Sokneprest til [[Jostedal prestegjeld|Jostedal]] fra 1834, til [[Aurland prestegjeld|Aurland]] fra 1840 og prost i [[Indre Sogn prosti]] fra 1843. Sokneprest i [[Egersund prestegjeld|Egersund]] fra 1846 og prost i [[Dalene prosti]] fra 1849. Avskjed i nåde 1880.
* [[Hans Peter Blix Rynning]] (1830–1907), sokneprest 1880–1896. Sønn av senere prost [[Ole Gaarder Rynning]], fra [[Vinger kommune|Vinger]]. Stiftskapellan av Agder og Telemark bispedømme|Kristiansand]] fra 1861, sokneprest til [[Sirdal prestegjeld]] fra 1863. Residerende kapellan i [[Lier prestegjeld|Lier]] fra 1873. Avskjed i nåde 1896.
* [[Hans Peter Blix Rynning]] (1830–1907), sokneprest 1880–1896. Sønn av senere prost [[Ole Gaarder Rynning]], fra [[Vinger kommune|Vinger]]. Stiftskapellan i [[Agder og Telemark bispedømme|Kristiansand]] fra 1861, sokneprest til [[Sirdal prestegjeld]] fra 1863. Residerende kapellan i [[Lier prestegjeld|Lier]] fra 1873. Avskjed i nåde 1896.
* [[Johan Christian Heuch Alsing]] (1840–1904), sokneprest 1896–1904. Sønn av sokneprest [[Halvor Heuch Alsing]] til [[Søndre Land prestegjeld|Søndre Land]]. [[Personell kapellan]] hos faren fra 1870. [[Residerende kapellan]] i [[Norderhov prestegjeld|Norderhov]] fra 1879.
* [[Johan Christian Heuch Alsing]] (1840–1904), sokneprest 1896–1904. Sønn av sokneprest [[Halvor Heuch Alsing]] til [[Søndre Land prestegjeld|Søndre Land]]. [[Personell kapellan]] hos faren fra 1870. [[Residerende kapellan]] i [[Norderhov prestegjeld|Norderhov]] fra 1879.
* [[Camillo Rantzau Bøckmann]] (1842–1922), sokneprest 1904–1918. Fra [[Oslo|Kristiania]]. [[Personell kapellan]] i [[Ulvik prestegjeld|Ulvik]] fra 1870, stiftskapellan i [[Bjørgvin bispedømme|Bergen]] fra 1874. Sokneprest til [[Stor-Elvdal prestegjeld|Stor-Elvdal]] fra 1878 og til [[Bø prestegjeld (Telemark)|Bø i Telemark]] fra 1887. Avskjed i nåde 1918.
* [[Camillo Rantzau Bøckmann]] (1842–1922), sokneprest 1904–1918. Fra [[Oslo|Kristiania]]. [[Personell kapellan]] i [[Ulvik prestegjeld|Ulvik]] fra 1870, stiftskapellan i [[Bjørgvin bispedømme|Bergen]] fra 1874. Sokneprest til [[Stor-Elvdal prestegjeld|Stor-Elvdal]] fra 1878 og til [[Bø prestegjeld (Telemark)|Bø i Telemark]] fra 1887. Avskjed i nåde 1918.
* [[Mads le Maire]] (1870–1952), sokneprest 1918–1924. Fra [[Oslo|Kristiania]]. [[Personell kapellan]] i [[Inderøy prestegjeld|Inderøy]] fra 1896, hjelpeprest i [[Tromsø stift]] fra 1898. Hjelpeprest i [[Finnmark]] en tid, så sokneprest til [[Sør-Varanger prestegjeld|Sør-Varanger]] fra 1901. Bestyre et års tid sokneprestembetet i [[Karasjok]] og [[Kautokeino]] mens han var i Hole. Fra 1924 sokneprest til [[Tromsøysund prestegjeld|Tromsøysund]].
* [[Mads le Maire]] (1870–1952), sokneprest 1918–1924. Fra [[Oslo|Kristiania]]. [[Personell kapellan]] i [[Inderøy prestegjeld|Inderøy]] fra 1896, hjelpeprest i [[Tromsø stift]] fra 1898. Hjelpeprest i [[Finnmark]] en tid, så sokneprest til [[Sør-Varanger prestegjeld|Sør-Varanger]] fra 1901. Bestyre et års tid sokneprestembetet i [[Karasjok]] og [[Kautokeino]] mens han var i Hole. Fra 1924 sokneprest til [[Tromsøysund prestegjeld|Tromsøysund]].
* [[Karl Lunde]] (født 1869), sokneprest 1925–1937. Fra [[Lillehammer]], bror av biskop [[Johan Lunde]]. [[Personell kapellan]] i [[Ådal prestegjeld|Ådal]] fra 1896 og i [[Selje prestegjeld|Selje]] fra 1899. Kallskapellan i [[Vanse prestegjeld|Vanse]] fra 1903. Sokneprest til [[Halsa prestegjeld|Halsa]] fra 1908.  
* [[Karl Lunde]] (født 1869), sokneprest 1925–1937. Fra [[Lillehammer]], bror av biskop [[Johan Lunde]]. [[Personell kapellan]] i [[Ådal prestegjeld|Ådal]] fra 1896 og i [[Selje prestegjeld|Selje]] fra 1899. Kallskapellan i [[Vanse prestegjeld|Vanse]] fra 1903. Sokneprest til [[Halsa prestegjeld|Halsa]] fra 1908.  
* [[Fredrik Wilhelm Landmark]] (1881–1960), sokneprest 1939–1948. Fra [[Oslo]]. [[Personell kapellan]] i [[Tønsberg prestegjeld|Tønsberg]] fra 1906. Lærer og husfar på [[Bastøy skolehjem]] 1908–1910 og bestyrer ved [[Falstad skolehjem]] 1910–1938. Første sokneprest i Hole på mer enn hundre år som ble far mens han var i embetet. Sokneprest da Hole kirke brant 1943. Avskjed i nåde 1948, fortsatte i kirkekomitéen til den nye kirken var ferdig.
* [[Fredrik Wilhelm Landmark (1881–1960)|Fredrik Wilhelm Landmark]] (1881–1960), sokneprest 1939–1948. Fra [[Oslo]]. [[Personell kapellan]] i [[Tønsberg prestegjeld|Tønsberg]] fra 1906. Lærer og husfar på [[Bastøy skolehjem]] 1908–1910 og bestyrer ved [[Falstad skolehjem]] 1910–1938. Første sokneprest i Hole på mer enn hundre år som ble far mens han var i embetet. Sokneprest da Hole kirke brant 1943. Avskjed i nåde 1948, fortsatte i kirkekomitéen til den nye kirken var ferdig.
* [[Erling August Thomle]] (1904–1979), sokneprest 1948–1974. Prost i [[Ringerike prosti]] 1957–1974. Fra [[Oslo]]. Hjelpeprest i [[Uranienborg sokn|Uranienborg]] fra 1932, assisterende menighetsprest i [[Trysil sokn|Trysil]] fra 1933. Hjelpeprest i [[Vålerengen sokn|Vålerengen]] 1934–1948. Arrestert 1944/1945, satt fengsla til frigjøringa.
* [[Erling August Thomle (1904–1979)|Erling August Thomle]] (1904–1979), sokneprest 1948–1974. Prost i [[Ringerike prosti]] 1957–1974. Fra [[Oslo]]. Hjelpeprest i [[Uranienborg sokn|Uranienborg]] fra 1932, assisterende menighetsprest i [[Trysil sokn|Trysil]] fra 1933. Hjelpeprest i [[Vålerengen sokn|Vålerengen]] 1934–1948. Arrestert 1944/1945, satt fengsla til frigjøringa.
* [[Raymond Sigurd Berge]] (født 1919), sokneprest 1974–1987. Født i Seattle, [[USA]], oppvokst i [[Stavanger]]. Hjelpeprest i [[Bekkelaget sokn|Bekkelaget]] og [[Nordstrand sokn|Nordstrand]] fra 1956, konst. sokneprest til [[Suldal prestegjeld|Suldal]] 1961–1967. Landssekretær i [[Santalmisjonen]] fra 1967 til han ble utnevnt til Hole 1974.
* [[Raymond Sigurd Berge]] (født 1919), sokneprest 1974–1987. Født i Seattle, [[USA]], oppvokst i [[Stavanger]]. Hjelpeprest i [[Bekkelaget sokn|Bekkelaget]] og [[Nordstrand sokn|Nordstrand]] fra 1956, konst. sokneprest til [[Suldal prestegjeld|Suldal]] 1961–1967. Landssekretær i [[Santalmisjonen]] fra 1967 til han ble utnevnt til Hole 1974.
* [[Stein Finstad]] (født 1944), sokneprest 1987–2007. Fra [[Oslo]]. [[Residerende kapellan]] i [[Steinkjer prestegjeld|Steinkjer]] 1973, sokneprest til [[Snåsa prestegjeld|Snåsa]] 1978.
* [[Stein Finstad]] (født 1944), sokneprest 1987–2007. Fra [[Oslo]]. [[Residerende kapellan]] i [[Steinkjer prestegjeld|Steinkjer]] 1973, sokneprest til [[Snåsa prestegjeld|Snåsa]] 1978.
Linje 55: Linje 56:
* ''[[Regesta Norvegica]]'' (RN)
* ''[[Regesta Norvegica]]'' (RN)
* {{Årbok for Den norske kirke 2004}}
* {{Årbok for Den norske kirke 2004}}
{{Bm}}


[[Kategori:Prestegjeld]]
[[Kategori:Prestegjeld]]
[[kategori:Hole kommune]]
[[Kategori:Hole kommune]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 14:14

Hole kirke var prestegjeldets hovedkirke.
Foto: Dag Bertelsen (2001).
Stein kirke ble betjent fra Hole. Soknet ble trolig nedlagt kort tid etter reformasjonen.
Foto: Dag Bertelsen (2001).
Bønsnes kirke har vært soknekirke i perioder, og til andre tider en del av Hole sokn.
Foto: Dag Bertelsen (2001).
Sollihøgda kapell fra 1911, ark.: Herman Major Backer, betjener også befolkningen i den tilliggende delen av Vestre Bærum.

Hole prestegjeld på Ringerike var et av Den norske kirkes prestegjeld. Det ble trolig utskilt fra Norderhov prestegjeld på slutten av 1500-tallet, men også tidligere ser man det omtalt som et eget prestegjeld. Det tilsvarte dagens Hole kommune. Det ble nedlagt under avviklinga av prestegjeldene i 2000-åra.

I middelalderen vet man at Hole hadde egen prest som bodde på Hole prestegård. Dette kan tyde på at Hole en gang var selvstendig, men at det etter hvert ble lagt under Norderhov. I 1560 ble Hole omtalt som et "capele gjeld" under Norderhov, det man gjerne kaller et annekssokn. Samme år bestemte Hamar domkapitel at tienden fra Hole sokn skulle gå til soknepresten til Norderhov[1]. Brevet forteller at Hole "af Arils tid" hadde vært et residerende kapellani under Norderhov. I 1574 stadfesta biskopen av Oslo dette, men allerede året etter ble det omgjort slik at presten i Hole fikk beholde tienden fra soknet. I 1575 blir Hans Hermanssøn omtalt som sokneprest til Hole. Både tituleringa og omgjøringa av bestemmelsen om tiende tyder på at Hole på det tidspunkt var i ferd med å bli et eget prestegjeld. I 1590-åra førte Jens Nilssøn opp Hole som anneks til Norderhov, men sier samtidig at det var egen sokneprest der. At han har slike motstridende opplysninger tyder på at prosessen med utskilling ikke var helt avklart. Vi ender dermed opp med at det er sannsynlig at Hole ble eget prestegjeld på slutten av 1500-tallet, uten at det kan tidfestes nærmere.

Det var to sokn i Hole i middelalderen, Hole og Stein. Trolig ble Stein sokn nedlagt kort tid etter reformasjonen. Bønsnes kirke ble lenge betjent som del av Hole sokn, men har også vært nevnt som eget sokn. Tyristrand sokn ble utskilt i 1857, og var del av Hole prestegjeld til 1984 da det ble overført til Norderhov. Sollihøgda kirke har alltid vært del av Hole sokn.

Prester

I og med den uavklarte stillinga Hole hadde i middelalderen er det tatt med prester også fra perioden før Hole ble eget prestegjeld. Prestene fra middelalderen og tiåra etter reformasjonen var trolig residerende kapellaner, men omtales også som nevnt over til tider som sokneprester.

Referanser

  1. ↑ DN II, nr. 1163
  2. ↑ DN I, nr. 295; DN IV, nr. 310; RN V, nr. 1038

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hole_prestegjeld&oldid=2126591»