Hole prestegjeld

Hole kirke var prestegjeldets hovedkirke.

Foto: Dag Bertelsen (2001).

Stein kirke ble betjent fra Hole. Soknet ble trolig nedlagt kort tid etter reformasjonen.

Foto: Dag Bertelsen (2001).

Bønsnes kirke har vært soknekirke i perioder, og til andre tider en del av Hole sokn.

Foto: Dag Bertelsen (2001).

Hole prestegjeld på Ringerike var et av Den norske kirkes prestegjeld. Det ble trolig utskilt fra Norderhov prestegjeld på slutten av 1500-tallet, men også tidligere ser man det omtalt som et eget prestegjeld. Det tilsvarte dagens Hole kommune.

I middelalderen vet man at Hole hadde egen prest som bodde på Hole prestegård. Dette kan tyde på at Hole en gang var selvstendig, men at det etter hvert ble lagt under Norderhov. I 1560 ble Hole omtalt som et "capele gjeld" under Norderhov, det man gjerne kaller et annekssokn. Samme år bestemte Hamar domkapitel at tienden fra Hole sokn skulle gå til soknepresten til Norderhov. Brevet forteller at Hole "af Arils tid" hadde vært et residerende kapellani under Norderhov. I 1574 stadfesta biskopen av Oslo dette, men allerede året etter ble det omgjort slik at presten i Hole fikk beholde tienden fra soknet. I 1575 blir Hans Hermanssøn omtalt som sokneprest til Hole. Både tituleringa og omgjøringa av bestemmelsen om tiende tyder på at Hole på det tidspunkt var i ferd med å bli et eget prestegjeld. I 1590-åra førte Jens Nilssøn opp Hole som anneks til Norderhov, men sier samtidig at det var egen sokneprest der. At han har slike motstridende opplysninger tyder på at prosessen med utskilling ikke var helt avklart. Vi ender dermed opp med at det er sannsynlig at Hole ble eget prestegjeld på slutten av 1500-tallet, uten at det kan tidfestes nærmere.

Det var to sokn i Hole i middelalderen, Hole og Stein. Trolig ble Stein sokn nedlagt kort tid etter reformasjonen. Bønsnes kirke ble lenge betjent som del av Hole sokn, men har også vært nevnt som eget sokn. Tyristrand sokn ble utskilt i 1857, og var del av Hole prestegjeld til 1984 da det ble overført til Norderhov. Sollihøgda kirke har alltid vært del av Hole sokn.

Prester

I og med den uavklarte stillinga Hole hadde i middelalderen er det tatt med prester også fra perioden før Hole ble eget prestegjeld. Prestene fra middelalderen og tiåra etter reformasjonen var trolig residerende kapellaner, men omtales også som nevnt over til tider som sokneprester.

• Jon, nevnt 1330.
• Thorer Thorersøn, nevnt fra 1345 til 1348
• Erik Ormsøn, nevnt som prest i Stein sokn i 1340-åra.
• Dyre på Hole, nevnt 1356 og 1361.
• Kjetil Eilivsson, nevnt 1415.
• Peder Christensen Skaaning, nevnt fra 1572 til 1575 i usikker kilde, ikke med i kallsboka.
• Hans Hermanssøn, sokneprest fra 1570-åra til 1619.
• Knut Madssøn Lund (død 1630), sokneprest 1619–1630. Personell kapellan i Lier fra 1616 og i Hole fra 1617.
• Laurtiz Madssøn Mossing (død 1679), sokneprest 1633–1679. Fra Hurum. Personell kapellan i Christiania fra 1630.
• Henrik Andersen Opdal (død 1716), sokneprest 1680–1716. Sønn av sokneprest til Oppdal Anders Roaldsen Blik.
• Henrik Hansen Smith (død 1720), sokneprest 1716–1720. Døde da et alkymisk forsøk eksploderte og antente prestegården.
• Hans Henrik Blichfeldt (død 1740), sokneprest 1721–1740. Prest i Hadeland, Ringerike og Toten prosti fra 1730.
• Hans Kristensen Teilmann (død 1765), sokneprest 1741–1752. Kjøpmanssønn fra Ribe i Danmark. Fra 1752 til sin død sokneprest til Drammen.
• Mathias Hagerup (død 1771), sokneprest 1752–1771. Kapellan i Bragernes fra 1729 til 1752.
• Gerhard Essendrop (død 1795), sokneprest 1772–1787. Sønn av presten Severin Essendrop fra Christiania. Hjelpeprest i Hole fra 1754, med etterfølgelsesrett fra 1762. Fra 1787 til sin død sokneprest til Rollag.
• Martin Vang (1736–1792), sokneprest 1788–1792. Kjøpmannssønn fra Christiania. Personell kapellan i Rolla fra 1764, residerende kapellan i Sandsvær fra 1770.
• Ulrik Fredrik Kjerulf (1759-1820), sokneprest 1793–1820. Sønn av sokneprest [[Henning Kjerulf] til Nannestad prestegjeld. Personell kapellan i Fron fra 1786, tukthusprest i Christiania fra 1789. Prost fra 1816.
• Jakob Schmidt Tronhuus (1771–1850), sokneprest 1820–1831. Offiserssønn fra Vågå. Personell kapellan i Øyer fra 1797. Residerende kapellan i Drammen fra 1814, etter å ha vært rektor der fra 1802. Sokneprest til Fron fra 1831 til sin død.
• Thomas Swensen (1776–1843), sokneprest 1831–1843. Residerende kapellan i Rollag fra 1806. Sokneprest til Tolga fra 1812, til Lardal fra 1817 og til Skjold fra 1821. Personell kapellan Jens Laurits Kjerulf var fungerende sokneprest en tid etter at Thomas Swensen ble ramma av slag.
• Hans Lund (1800–1878), sokneprest 1843–1868. Offiserssønn fra Christiania. Sokneprest til Vega 1823 og til Helleland fra 1829. Avskjed i nåde 1868.
• Kjeld Andreas Bugge (1807–1888), sokneprest 1868–1880. Kjøpmannssønn fra Drøbak. Personell kapellan i Aurskog fra 1832, så en kort tid sokneprest til Hurum. Sokneprest til Jostedal fra 1834, til Aurland fra 1840 og prost i Indre Sogn prosti fra 1843. Sokneprest i Egersund fra 1846 og prost i Dalene prosti fra 1849. Avskjed i nåde 1880.
• Hans Peter Blix Rynning (1830–1907), sokneprest 1880–1896. Sønn av senere prost Ole Gaarder Rynning, fra Vinger. Stiftskapellan i Kristiansand fra 1861, sokneprest til Sirdal prestegjeld fra 1863. Residerende kapellan i Lier fra 1873. Avskjed i nåde 1896.
• Johan Christian Heuch Alsing (1840–1904), sokneprest 1896–1904. Sønn av sokneprest Halvor Heuch Alsing til Søndre Land. Personell kapellan hos faren fra 1870. Residerende kapellan i Norderhov fra 1879.
• Camillo Rantzau Bøckmann (1842–1922), sokneprest 1904–1918. Fra Kristiania. Personell kapellan i Ulvik fra 1870, stiftskapellan i Bergen fra 1874. Sokneprest til Stor-Elvdal fra 1878 og til Bø i Telemark fra 1887. Avskjed i nåde 1918.
• Mads le Maire (1870–1952), sokneprest 1918–1924. Fra Kristiania. Personell kapellan i Inderøy fra 1896, hjelpeprest i Tromsø stift fra 1898. Hjelpeprest i Finnmark en tid, så sokneprest til Sør-Varanger fra 1901. Bestyre et års tid sokneprestembetet i Karasjok og Kautokeino mens han var i Hole. Fra 1924 sokneprest til Tromsøysund.
• Karl Lunde (født 1869), sokneprest 1925–1937. Fra Lillehammer, bror av biskop Johan Lunde. Personell kapellan i Ådal fra 1896 og i Selje fra 1899. Kallskapellan i Vanse fra 1903. Sokneprest til Halsa fra 1908.
• Fredrik Wilhelm Landmark (1881–1960), sokneprest 1939–1948. Fra Oslo. Personell kapellan i Tønsberg fra 1906. Lærer og husfar på Bastøy skolehjem 1908–1910 og bestyrer ved Falstad skolehjem 1910–1938. Første sokneprest i Hole på mer enn hundre år som ble far mens han var i embetet. Sokneprest da Hole kirke brant 1943. Avskjed i nåde 1948, fortsatte i kirkekomitéen til den nye kirken var ferdig.
• Erling August Thomle (1904–1979), sokneprest 1948–1974. Prost i Ringerike prosti 1957–1974. Fra Oslo. Hjelpeprest i Uranienborg fra 1932, assisterende menighetsprest i Trysil fra 1933. Hjelpeprest i Vålerengen 1934–1948. Arrestert 1944/1945, satt fengsla til frigjøringa.
• Raymond Sigurd Berge (født 1919), sokneprest 1974–1987. Født i Seattle, USA, oppvokst i Stavanger. Hjelpeprest i Bekkelaget og Nordstrand fra 1956, konst. sokneprest til Suldal 1961–1967. Landssekretær i Santalmisjonen fra 1967 til han ble utnevnt til Hole 1974.
• Stein Finstad (født 1944), sokneprest 1987–2007. Fra Oslo. Residerende kapellan i Steinkjer 1973, sokneprest til Snåsa 1978.
• Morten Hansen Hundstad (født 1972), sokneprest fra 2007. Fra Lierskogen. Sokneprest til Værøy og Røst fra 1999. Kapellan i Buksnes og Hol fra 2003, to år senere sokneprest til Hol i Nordland da prestegjeldet ble avvikla. Fra avviklinga av Hole prestegjeld sokneprest til Hole sokn.

Kilder

• Bakke, Gudmund: Hole bygdebok. B. 6 : Historien om Hole : det var her det begynte. Utg. Hole kommune. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Diplomatarium Norvegicum (DN)
• Prestegjeld og sokn i Buskerud på Digitalarkivet
• Regesta Norvegica (RN)
• Årbok for Den norske kirke. Utg. Kirkens informasjonstjeneste. Oslo. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket