Hovinbekken: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(26 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|..Loen Elv og Hovie Bæk. - no-nb krt 00858.jpg|På kartet vises Hovinbekken før den ble lagt i kulvert det siste stykket fram til Akerselva.}}
{{thumb|..Loen Elv og Hovie Bæk. - no-nb krt 00858.jpg|På kartet vises Hovinbekken før den ble lagt i kulvert det siste stykket fram til Akerselva.}}
'''[[Hovinbekken]]''' er en bekk i [[Oslo]] som renner fra [[Lillomarka]] og munner ut i [[Akerselva]] rett før denne renner ut i [[Bjørvika]]. Den har navn etter [[Hovin (Oslo)|Hovin-gårdene]]. I [[middelalderen]] ble den oftest kalt ''Nonnebekken'' eller ''Klosterbekken'', fordi den rant forbi [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] på nordsiden av byen. Fra kilde til munning er den omkring elleve km lang.
'''[[Hovinbekken]]''' er en bekk i [[Oslo]] som renner fra [[Lillomarka]] og munner ut i [[Akerselva]] rett før denne renner ut i [[Bjørvika]]. Den har navn etter [[Hovin (gård i Oslo)|Hovin-gårdene]]. I [[middelalderen]] ble den oftest kalt ''Nonnebekken'' eller ''Klosterbekken'', fordi den rant forbi [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] på nordsiden av byen. Fra kilde til munning er den omkring elleve km lang.


Bekken har også hatt en rekke andre navn, de fleste av dem brukt om en spesiell strekning: Årvollbekken, Borrebekken, Brobekk, Økernbekken og Hasla.
Bekken har også hatt en rekke andre navn, de fleste av dem brukt om en spesiell strekning: Almedalsbekken, Årvollbekken, Borrebekken, Brobekk, Økernbekken og Hasla.


Kilden er [[Svartputten]], også kjent som Kapteinsputten, på 295 moh. Bekken renner gjennom [[Almedalen]] til skytebanen på [[Årvoll]]. Den renner så sørvest for [[Årvollåsen]] og tar opp i seg en bekk som kommer fra [[Øvre isdam]] på [[Årvoll (strøk)|Årvoll]] før den krysser [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] ved [[Brobekk]]. Etter å ha gått vest for [[Brobekken|Brobekken gård]] fortsetter den mot sør på østsida av [[Bjerkebanen]], deretter mellom [[Hasle (Oslo)|Hasle]] og Hovin. Her går elva inn i kulvert.
Kilden er [[Svartputten]], også kjent som Kapteinsputten, på 295 moh. Bekken renner gjennom [[Almedalen]] til skytebanen på [[Årvoll]]. Den renner så sørvest for [[Årvollåsen]] og tar opp i seg en bekk som kommer fra [[Øvre isdam]] på [[Årvoll (strøk)|Årvoll]] før den krysser [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] ved [[Brobekk (strøk|Brobekk]]. Etter å ha gått vest for [[Brobekken|Brobekken gård]] fortsetter den mot sør på østsida av [[Bjerkebanen]], deretter mellom [[Hasle (strøk)|Hasle]] og [[Hovin (strøk)|Hovin]]. Her går elva inn i [[kulvert]].


Før kulverten ble anlagt i [[1879]] rant den videre gjennom [[Ensjødalen]], mellom [[Galgeberg]] og [[Åkeberg]] og langs nåværende [[Schweigaards gate]] til Bjørvika.
Før kulverten ble anlagt i [[1879]] rant den videre gjennom [[Ensjø (strøk)|Ensjø]] hvor den møtte [[Lillebergbekken]] ved dagens [[Gladengveien]] 15, forbi [[Jordal teglverk]], [[Kampen (Oslo)|Kampen]], mellom [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]] og [[Åkeberg]] gjennom [[Klosterenga]] og til nåværende [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]] som ble krysset ved gatekrysset med [[Grønlandsleiret]]/[[Oslo gate (Oslo)|Oslo gate]] og videre til [[Bjørvika]]. Det var tidligere mye industriaktivitet langs bekken, spesielt teglverk mellom [[Økern (strøk)|Økern]] og Jordal og [[Isdrift|isproduksjon]] lenger opp, over den tiltakende forurensingen av bekken.


Det var tidligere mye industriaktivitet langs bekken, spesielt teglverk mellom [[Økern]] og [[Jordal]] og isproduksjon lenger opp.
Både industrien og den voksende befolkningen forurenset etter hvert den tidligere drikkevannskilden og var på slutten av 1870-årene en åpen, stinkende kloakkanal. Forholdene ble noe bedre da bekken etter ønsker fra særlig befolkningen på Kampen ble lagt i kulvert. Dette var altså primært et sanitært tiltak. Senere ble den lengre opp lagt i kulvert for å frigjøre areal primært for industribygging.
 
== Gjenåpning ==
{{thumb|Stålverksparken sett mot nord.jpg|Hovinbekken som renner mot [[Stålverksparken]], [[Stålverkskroken (Oslo)|Stålverkskroken]] 15 til høyre.|Helge Høifødt|2019}}
Som en del av omdanningen av disse tidligere industriområdene har deler av bekken blitt åpnet som et parkmessig tiltak. I denne sammenheng kan bekken mellom [[Grenseveien (Oslo)|Grenseveien]] og [[Ensjøveien]] bli omtalt som ''Vestre bekkedrag'', mens ''Østre bekkedrag'' henviser til nedre deler av [[Lillebergbekken]].
 
I 2014 ble bekken åpnet på en 300 meter lang strekning og med et fall på 16 meter gjennom [[Bjerkedalen park]] på Økernbråten og året etter til parkområdet [[Teglverksdammen]] som da åpnet mellom [[Hasle (strøk)|Hasle]] i vest og [[Hovin (strøk)|Hovin]] i øst der hvor [[Hovin teglverk]] tidligere lå. Teglverksdammen, den tilliggende Grensedammen og parkområdet er anlagt slik at den renser vannet i Hovinbekken. Det er en ambisjon å bygge opp et ørretstamme i Hovinbekken og dammen er det laget små kulper og soner med gytegrus.
 
Samme år ble bekken også åpnet også videre til [[Tiedemannsparken]], som hadde blitt opparbeidet i 2013. Året etter, i 2016 ble bekken lagt åpen fra Tiedemannsparken gjennom [[Stålverksparken]], opparbeidet dette året og videre nedover langs [[Gladengveien]] til [[Ensjøveien]] hvor den går tilbake til kulvert.
 
I forbindelse med byggingen av den nye [[Jordal Amfi]] ble deler av bekken på nedsiden av idrettsanlegget og fram til [[Galgeberg (vei)|Galgeberg]] gjenåpnet høsten 2020. Det er planer om gjenåpning av bekken gjennom [[Klosterenga]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]].
 
== Galleri ==
<gallery widths=250 heights=250>
Fil:Bjerkedalen park 2013.jpg|Hovinbekken gjennom [[Bjerkedalen park]].{{byline|Helge Høifødt|2013}}
</gallery>


==Kilder==
==Kilder==


* «Hovinbekken» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Hovinbekken Hovinbekken] i ''[[Oslo byleksikon]]''
* [https://magasin.oslo.kommune.no/byplan/en-bekk-vender-tilbake En bekk vender tilbake], [[Oslo kommune]], 11. desember 2020
 
{{Artikkelkoord|59.9426|N|10.8195|Ø}}
{{Artikkelkoord|59.9426|N|10.8195|Ø}}
[[Kategori:Elver og bekker]]
[[Kategori:Elver og bekker]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslomarka]]
[[Kategori:Lillomarka]]
[[kategori:Bydel Bjerke]]
[[Kategori:Bydel Bjerke]]
[[kategori:Bydel Grünerløkka]]
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
[[kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 16. nov. 2023 kl. 13:14

På kartet vises Hovinbekken før den ble lagt i kulvert det siste stykket fram til Akerselva.

Hovinbekken er en bekk i Oslo som renner fra Lillomarka og munner ut i Akerselva rett før denne renner ut i Bjørvika. Den har navn etter Hovin-gårdene. I middelalderen ble den oftest kalt Nonnebekken eller Klosterbekken, fordi den rant forbi Nonneseter kloster på nordsiden av byen. Fra kilde til munning er den omkring elleve km lang.

Bekken har også hatt en rekke andre navn, de fleste av dem brukt om en spesiell strekning: Almedalsbekken, Årvollbekken, Borrebekken, Brobekk, Økernbekken og Hasla.

Kilden er Svartputten, også kjent som Kapteinsputten, på 295 moh. Bekken renner gjennom Almedalen til skytebanen på Årvoll. Den renner så sørvest for Årvollåsen og tar opp i seg en bekk som kommer fra Øvre isdamÅrvoll før den krysser Trondheimsveien ved Brobekk. Etter å ha gått vest for Brobekken gård fortsetter den mot sør på østsida av Bjerkebanen, deretter mellom Hasle og Hovin. Her går elva inn i kulvert.

Før kulverten ble anlagt i 1879 rant den videre gjennom Ensjø hvor den møtte Lillebergbekken ved dagens Gladengveien 15, forbi Jordal teglverk, Kampen, mellom Galgeberg og Åkeberg gjennom Klosterenga og til nåværende Schweigaards gate som ble krysset ved gatekrysset med Grønlandsleiret/Oslo gate og videre til Bjørvika. Det var tidligere mye industriaktivitet langs bekken, spesielt teglverk mellom Økern og Jordal og isproduksjon lenger opp, over den tiltakende forurensingen av bekken.

Både industrien og den voksende befolkningen forurenset etter hvert den tidligere drikkevannskilden og var på slutten av 1870-årene en åpen, stinkende kloakkanal. Forholdene ble noe bedre da bekken etter ønsker fra særlig befolkningen på Kampen ble lagt i kulvert. Dette var altså primært et sanitært tiltak. Senere ble den lengre opp lagt i kulvert for å frigjøre areal primært for industribygging.

Gjenåpning

Hovinbekken som renner mot Stålverksparken, Stålverkskroken 15 til høyre.
Foto: Helge Høifødt (2019).

Som en del av omdanningen av disse tidligere industriområdene har deler av bekken blitt åpnet som et parkmessig tiltak. I denne sammenheng kan bekken mellom Grenseveien og Ensjøveien bli omtalt som Vestre bekkedrag, mens Østre bekkedrag henviser til nedre deler av Lillebergbekken.

I 2014 ble bekken åpnet på en 300 meter lang strekning og med et fall på 16 meter gjennom Bjerkedalen park på Økernbråten og året etter til parkområdet Teglverksdammen som da åpnet mellom Hasle i vest og Hovin i øst der hvor Hovin teglverk tidligere lå. Teglverksdammen, den tilliggende Grensedammen og parkområdet er anlagt slik at den renser vannet i Hovinbekken. Det er en ambisjon å bygge opp et ørretstamme i Hovinbekken og dammen er det laget små kulper og soner med gytegrus.

Samme år ble bekken også åpnet også videre til Tiedemannsparken, som hadde blitt opparbeidet i 2013. Året etter, i 2016 ble bekken lagt åpen fra Tiedemannsparken gjennom Stålverksparken, opparbeidet dette året og videre nedover langs Gladengveien til Ensjøveien hvor den går tilbake til kulvert.

I forbindelse med byggingen av den nye Jordal Amfi ble deler av bekken på nedsiden av idrettsanlegget og fram til Galgeberg gjenåpnet høsten 2020. Det er planer om gjenåpning av bekken gjennom Klosterenga i Gamlebyen.

Galleri

Kilder


Koordinater: 59.9426° N 10.8195° Ø