Hurum herred: en historisk-topografisk beskrivelse

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Oscar Albert Johnsen (1876-1954).
Foto: Ukjent
Hurum herred: en historisk-topografisk beskrivelse, er et bokverk skrevet av Oscar Albert Johnsen. Boka utkom på Alb. Cammermeyers forlag i Kristiania i 1903. Innenfor den lokalhistoriske bevegelsen i Norge er Johnsens verk ofte omtalt som den første «moderne bygdeboka». Lars Reinton, som var en av de mest innflytelsesrike aktørene i norsk lokalhistorie i det 20. århundre, har sagt at Johnsens bok om Hurum ikke var en «bygdebeskrivelse i gamal meining, det var ei bygde-historie».[1] Med det mente Reinton at boka var basert på arkivstudier, primærkilder og bruk av historisk-vitenskapelig metode. Ifølge Reinton skilte Johnsens Hurum-historie seg også fra den tidligere «bygdebeskrivelse-tradisjonen» ved at forfatteren la størst og mest systematisk vekt på økonomisk historie, næringslivshistorie og jordeiendomsforhold. Den eldre tradisjonen hadde hatt en tendens til å dyrke det tilhengerne av en mer vitenskapelig basert bygdehistorie med litt forakt kalte «kulturhistorisk stof», det vil si fortellinger om prester, kirkelige forhold og folkeminne. Et fellestrekk ved den eldre tradisjonen var at «bygda utafor prestegarden» knapt var synlig, og at «bygdefolket holdes på avstand», sier Jørn Sandnes i en spissformulering.[2] Med sitt brede overblikk, særlig vendt mot materielle forhold, og sitt vitenskapelige grep på kildematerialet, representerte Hurum-historien noe helt nytt.

Hurum-bokas forutsetninger (I) Utviklingen av norsk historievitenskap

Tittelbladet på førsteutgaven av Hurum herred, Alb. Cammermeyers forlag, Kristiania. Bokhylla, Nasjonalbiblioteket
Hurum-boka var på den ene side original og nyskapende, men hadde samtidig klare forutsetninger i utviklingen av norsk historievitenskap. I positiv forstand hvilte Oscar Albert Johnsens verk på moderne metodiske synspunkter på kildekritikk og tekstanalyser, som var utviklet av den tyske historikeren Leopold von Ranke, og som ble overtatt og videreutviklet av den såkalte norske historiske skole.[3] I mer negativ forstand kan vi betrakte boka som en reaksjon på det idealistiske historiesynet til venstrehistorikeren Ernst Sars, som la vekt på ideene som forklarende kraft i historiske prosesser, og som ga sosiale og materielle forhold annenrangs betydning. Sars hadde dessuten lite tålmodighet med detaljer og var ikke utholdende i studiet av primærkilder, mente kritikerne. Til gjengjeld løftet han fram de lange og overgripende linjene i utviklingen og gikk energisk inn for å skape store synteser og sammenfatninger av det norske samfunns utvikling fra de eldste tider til venstrestaten på slutten av 1800-tallet.

En av de fremste kritikerne av Ernst Sars var den konservative historikeren Yngvar Nielsen, som i en anmeldelse av tredje bind av Sars’ hovedverk Udsigt bemerket at «Ernst Sars’s historiesyn er efter vort Skjøn altfor theoretisk, altfor meget bygget paa Speculationer, der maa blive, ialdfald i nogen Grad, Vilkaarlige.»[4] Nielsen var også en av de viktigste aktørene bak den vitenskapelige nyorienteringen av lokalhistorien som fant sted på begynnelsen av 1900-tallet. Og i en rekke forelesninger om den norske bondestands kulturutvikling understreket Nielsen at vi manglet konkrete og materielle kunnskaper om norske bønder på lokalplanet. Sars hadde så å si begynt i feil ende:

At male de store træk, naar man ikke kjender de smaa, er ikke altid saa let, og netop paa dette skjær har mange kulturhistorikere lidt skibbrud.[5]

Hurum-bokas forutsetninger (II) Advokat Ingar Nilsens gave

Vi vet ikke om Yngvar Nielsen direkte inspirerte den mye yngre Oscar Albert Johnsen, men vi vet at Nielsen satt i styret for Den norske historiske forening, som på denne tida var dominert av historikere som i likhet med ham sjøl var skeptiske til store synteser og ønsket basale empiriske studier. Og i 1898 fikk styret et gledelig brev fra høyesterettsadvokat Ingar Nilsen, som gjorde et pioner-prosjekt mulig. Nilsen stilte 1000 kroner til disposisjon for foreningen «til Forfattelse og Udgivelse af en historisk-topografisk beskrivelse af Hurum.»[6] Som vi kanskje allerede kan gjette, hadde advokat Nilsen slektsrøtter i Hurum; moren var fra garden Selvik nordvest i bygda, og han hadde også slektsbånd til Tofte.[7] Broren Anthon B. Nilsen sto bak etableringen av celluloseindustrien på Tofte som fant sted i disse åra. Og omtrent på den tida høyesterettsadvokaten tok kontakt med historisk forening, kjøpte han morsgarden Selvik.[8] Det må ha ligget et stort lokalhistorisk engasjement bak Ingar Nilsens pengegave. Men han overlot til foreningens styre å finne en egnet forfatter, og styret ga et par år seinere oppdraget til Oscar Albert Johnsen, som på forsommeren 1901 var ferdig med sin språklig-historiske lærereksamen og straks tok fatt på arbeidet med å skrive bok. Allerede i november året etter forelå det ferdige manuskriptet, som ble utgitt i begynnelsen av 1903.

Mottakelse

Resultatet begeistret oppdragsgiverne. Her var ingen forsøk på synteser, ingen lange linjer i historien, ingen spor av det frodige, levende – av og til blomstrende – «sarske» språk. Johnsens framstilling var i stedet preget av nærkontakt med kildematerialet, kompakt, tettpakket med informasjon og støpt i et tørt, nøkternt og kjølig språk. Ingen skulle være i tvil om at dette var vitenskap. «Som historikar var han sakleg og kjøleg», skrev Lars Reinton seinere som sin kollega, «Alt er solid, objektiv og sakleg vitskap», men føyde han til, også «utan den egging og spaning som ein finn i verka til andre av hans samtidige som hadde eit utprega sosial-politisk eller nasjonalt livssyn».[9] Kanskje var det Halvdan Koht Reinton hadde i tankene?

Innhold og virkningshistorie

Den nybakte historikeren Oscar Albert Johnsen disponerte bygdeboka om Hurum i tre hovedbolker, eller avdelinger, som han sjøl betegnet det. I første avdeling tok han for seg stedets topografi, geologi og klima – omtrent slik det tidligere var gjort innenfor «bygdebeskrivelse-tradisjonen». Dette var ikke nyskapende, men ble ved sin fyldigere og mer systematiske framstillingsmåte retningsgivende for mange seinere bygdebokforfattere.

Den neste avdelingen var todelt. Første del var primært en undersøkelse av jordegodset og eiendomsforholdene i Hurum, basert på studier av trykte kilder og litteratur, som sagaene og diplomatariet, men i første rekke på utrykt kildemateriale i Riksarkivet, som skattemanntall, jordebøker, lensregnskaper, pantebøker, panteregistre og eldre matrikler. Dette ble oppfattet som nytt i samtida. Og de to styremedlemmene i Historisk forening som vurderte manuskriptet før utgivelse – riksarkivar H.J. Huitfeldt-Kaas og professor Gustav Storm – uttalte seg spesielt rosende om denne delen: «Som særlig fortjenstfuld framhæve vi Fremstillingen av Jordegodsets Historie i Hurum.»[10] Videre behandlet Johnsen i samme del befolkningsutviklingen, kommunikasjonene, næringslivet og kommunen – omtrent slik vi vil finne i andre moderne bygdebøker. Også her var Hurum-boka skoledannende. Andre del av annen avdeling var igjen mer tradisjonell. Tittelen er «Framtrædende Familier i Hurum», og teksten handler om de store og stedfaste ættene i bygda, videre står det litt om prester, kirker og folkeliv; kjernestoff i mange eldre bygdebeskrivelser, som vi har nevnt ovenfor. Endelig føyer Johansen til noen avsnitt om skolevesen, fattigvesen og sedelighetsforhold, kanskje inspirert av Eilert Sundt?

Bokas tredje og siste avdeling – «De enkelte Gaarde» – er en systematisk gjennomgang av gardshistoria i Hurum, med utgangspunkt matrikkelens 57 gardsnumre. Selve opplegget minner om Johan A. Nordhuus’ Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn, som utkom mer enn 50 år tidligere, og som Jørn Sandnes kaller Norges første gardshistorie. Men forskjellen er stor når det gjelder bøkenes virkningshistorie. Nordhuus’ verk står bokhistorisk sett i en temmelig isolert posisjon. Johnsens Hurum-historie representerer imidlertid pioner-verket i en lang rekke bøker som mer eller mindre tydelig bruker hans modell: Lorens Bergs Andebu (1905), Olaf Olafsens Ullensvang (1907), Stian Herlofsen Finne-Grønns Elverum (1909), Jacob Aalands Eid-Hornindal (1909) for å nevne noen av de tidligste.[11] Flere av disse bøkene ble økonomisk støttet av Calla Wiel Nilsen, enken etter advokat Ingar Nilsen, som i 1904 ga 5000 kroner i gave til utgivelse av bygdebøker – følgelig kan vi også med en viss rett si at det var en kontinuitet på det finansielle plan mellom Hurum-boka og bygdebøkene som fulgte etter. Oscar Albert Johnsen var sjøl en av de aller første til å erkjenne – og anerkjenne – Hurum-bokas store betydning for norsk lokalhistorie. I 1920 skrev han om sitt eget verk og den rekken av bøker som boka innledet:

Man kan vistnok uten synderlig overdrivelse sige, at de nævnte bøker indleder et nyt avsnitt av den bygdehistoriske forskning i Norge. Allerede cand. mag. O. A. Johnsens bok var, baade hvad form og indhold angaar, et brud med den ældre topografiske og lokalhistoriske litteratur. Den opgav den tidligere gjængse uvidenskabelige blanding av bygdetraditioner og aktmæssig bygdehistorie og søkte gjennem et mere alsidig studium av trykte og utrykte kilder end før at følge bygdens utvikling helt fra de ældste tider fram til nutiden. Præstehistorien trengtes tilbage inden rimelige grænser, og i stedet blev hovedvægten lagt paa skildringen av den økonomisk utvikling, slegtshistorien og gaardhistorien.[12]

Noter

  1. Reinton 1970: s. 40.
  2. Sandnes 1970: s. 29.
  3. Dahl 1990: s. 70-75. Kjeldstadli 1992: s. 58f.
  4. Sitert etter Dahl 1990: s. 115.
  5. Sitert etter Reinton 1970: s. 35.
  6. Historisk Tidsskrift 1899: s. VIII.
  7. Messel 2004: s. 13.
  8. Samme sted.
  9. Reinton, Minneord: s. 50f.
  10. Censurcomiteens Erklæring, trykt i Johnsen 1903.
  11. Bjørkvik 1970: s. 77.
  12. Johnsen 1920: s. 10.

Litteratur

  • Bjørkvik, Randi: «Gards- og slektshistorie 1920-1969», i Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år, Universitetsforlaget 1970: s. 75-112.Digital utgaveNettbiblioteket
  • Dahl, Ottar: Norsk historieskrivning i det 19. og 20. århundre, Universitetsforlaget 1990: s. 115, 113-155.Digital utgaveNettbiblioteket
  • Historisk Tidsskrift tredje rekke, femte bind 1899.
  • Johnsen, Oscar Albert: Den nyere lokalhistoriske forskning, Kristiania 1920.Digital utgaveNettbiblioteket
  • Johnsen, Oscar Albert: Hurum Herred. En historisk-topografisk Beskrivelse, Kristiania 1903.Digital utgaveNettbiblioteket
  • Kjeldstadli, Knut: Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget, Universitetsforlaget 1992.Digital utgaveNettbiblioteket
  • Messel, Jan: Hurums historie, bind III. 1900-2000, Hurum kommune 2004.Digital utgaveNettbiblioteket
  • Reinton, Lars: «Professor dr. Oscar Albert Johnsen. Minneord» i Heimen, bind X, 1955-57: s. 49-52.
  • Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900-1920», i Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år, Universitetsforlaget 1970: s. 33-53.Digital utgaveNettbiblioteket
  • Sandnes, Jørn: «Lokalhistorisk litteratur til omkring år 1900», i Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år, Universitetsforlaget 1970: s. 13-31.Digital utgaveNettbiblioteket