Jørgen Herman Vogt
Jørgen Herman Vogt (født 21. juli 1784 i Bragernes, død 12. januar 1862 Christiania) var jurist, embetsmann og politiker. Han var en typisk representant for for de pliktoppfyllende og nøysomme embetsmennene som i tiden etter adskillelsen fra Danmark i 1814 tok på seg ansvaret for å utvikle den nye staten og som ved hjelp av Grunnloven fremmet og etablerte norsk selvstendighet innenfor rammene av unionen med Sverige.
Bakgrunn
Han var født i Bragernes hvor faren Niels Nielsen Vogt (1755–1809) på den tiden var trelasthandler. Moren var Abigael Monrad. Farens virksomhet gikk ikke så bra, så han solgte seg ut og familien flyttet med sine 13 barn til Kongsberg på grunn av barnas utdannelse og Johan Herman Vogt vokste opp her i trange kår. Etter å ha tatt latinskolen på Kongsberg reiste han til en onkel i København som sørget for nevøenes utdannelse.
Vogt tok examen artium i 1800 og begynte året etter som kopist i finanskollegiets sekretariat ved siden av studiene. Han tok i 1806 juridisk eksamen med laud, og ble i 1807 ansatt som fullmektig i finanskollegiet.
Virke før 1814
I 1803 hadde faren blitt sorenskriver i Nordfjord, og da han døde 1809, overtok Vogt embetet. Dette etter onkelens innflytelse og med sine anbefalinger fra finanskollegiet.
21. januar 1810 giftet han seg i Bragernes med Ingeborg Maria Lorentzen (1788–1821), datter av kjøpmann Jacob Lorentzen (1738–1810) og Karen Rosenberg Stranger (1751–1817).
Imidlertid ga embetet som soreskriver liten mulighet for utfoldelse og utvikling og etter tre år søkte han seg tilbake til den danske sentrale statsforvaltningen og fikk stilling som som assessor i finanskassedireksjonen og arkivar i finanskollegiet. Her fikk han bl.a. gjennomført en nyordning av statens utgiftsbudsjett med klassifisering av statsutgiftene etter formål.
Virke etter 1814
Vogts erfaringer fra sentrale stillinger i det danske eneveldets statsadminbistrasjon ga ham en dyp motvilje mot denne statsformen. Etter Kielfreden i14. januar 1814 skrev han Nordmannsforeningens støtteadresse til Christian Frederik og tok opp private lån for å hjelpe nordmenn i Danmark til å reise hjem. Han tilbød Christian Frederik sine tjenester og ble da medlem av finanskomitéen som Riksforsamlingen på Eidsvoll nedsatte. Senere på året 1814 klarte han å komme seg til Norge, og ble i oktober konstituert som sjef for Finansdepartementet etter Paul Christian Holst, som var valgt til det første overordentlige Storting.
Etter unionsinngåelsen skrev Vogt til kronprins Karl Johan og meddelte at han ønsket å gå i i den norske statsforvaløtningen, og ble da umiddelbart utnevt til ekspedisjonssekretær (i dag ekspedisjonssjef) i Finansdepartementet.
Mellom Vogt og finansminister og regjeringens dominerende medlem Herman Wedel Jarlsberg var et et nært og godt samarbeid. De hadde et felles syn på hva,som burde gjøres og hvordan. Vogt var meget lojal overfor sin statsråd og hans arbeidsevne og administrative kreativitet var sentrale i saneringen av det tidligere pengevesenet og etableringen av den nye statens finansielle grunnlag.
Kilder og referanser
- Jørgen Herman Vogt i Norsk biografisk leksikon
- Jørgen Herman Vogt på regjeringen.no
- Jørgen Herman Vogt i Historisk befolkningsregister.
| Førstestatsråder/stattholdere/visekonger 1814–73
førstestatsråd Haxthausen (1814) • førstestatsråd Rosenkrantz (1814) • stattholder Essen (1814–1816) • visekonge kronprins Karl Johan (1816) • stattholder Mörner (1816–1818) • stattholder Sandels (1818–1824) • visekonge kronprins Oscar (1824) • stattholder Sandels (1824–1827) • stattholder Platen (1827–1829) • førstestatsråd Collett (1829-1833) • visekonge kronprins Oscar (1833) • førstestatsråd Collett (1833-1836) • stattholder Wedel Jarlsberg (1836-1840) • førstestatsråd Krog (1840-1841) • stattholder Løvenskiold (1841-1856) • førstestatsråd Vogt (1856-1857) • visekonge kronprins Karl (1857) • førstestatsråd Vogt (1857-1858) • førstestatsråd Petersen (1858-1861) • førstestatsråd Stang (1861-1873) • Embetet opphørt, statsminister innført i 1873 etter Stattholderstriden. |