Jørgen Otto Brockenhuus: Forskjell mellom sideversjoner
(mellomlagrer) |
(utvider) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Tidlig liv == | == Tidlig liv == | ||
Jørgen Otto Brockenhuus ble født på Storhamar, og var sønn av oberst Ove Brockenhuus (død 1681) og Sophie Sprang. Brockenhuus var ei dansk adelsslekt, kjent fra 1397, | Jørgen Otto Brockenhuus ble født på [[Storhamar]], og var sønn av oberst [[Ove Brockenhuus]] (død 1681) og [[Sophie Sprang]]. Brockenhuus var ei dansk adelsslekt, kjent fra [[1397]],<ref>[https://snl.no/Brockenhuus «Brockenhuus»] i ''Store norske leksikon''.</ref> og flere medlemmer av slekta ble offiserer i Norge. Så også Jørgen Otto Brockenhuus: Ifølge [[Olai Ovenstad]] var faren bosatt i [[Ringsaker]] sokn i 1675, men allerede i 1681, sytten år gammel, reiste junior til [[Nederland]] der han tjente som fenrik og som kadett i prinsen av Oraniens garde. Senere, i 1685, sto han ved Drabantgarden i Danmark, og ble senere sekondløytnant i Wedels jyske infanteriregiment. | ||
== Videre karriere == | == Videre karriere == | ||
29. april 1687 ble han utnevnt til kapteinløytnant ved Krags | 29. april 1687 ble han utnevnt til kapteinløytnant ved Krags gevorbne infanteriregtiment i Norge, og han avanserte til kaptein ved samme regiments grenaderkompani 16. oktober 1688. 23. april 1698 ble han sekondmajor. | ||
8. mai 1700 ble han prem.maj. ved | 8. mai 1700 ble han prem.maj. ved [[Oplandske nasjonale infanteriregtiment|Oppland regiment]] og sjef for S. Gudbrandsdalske kompani, 18. august 1704 fikk han oberstløytnants karakter, og 14. mai 1707 ble han virkelig oberstløytnant. Omsider ble han oberst og sjef for regimentet 17. oktober 1711. | ||
Ved den nye hærordningen ble han utnevnt til chef for 1. | Ved den nye hærordningen ble han utnevnt til chef for 1. Oplandske nasjonale infanteriregiment fra den 15. august 1718, og den ble han i resten av livet. Han døde i august 1728.<ref>Ovenstad oppgir at han døde mellom 27. og 30. august 1728, ettermannen hans ble utnevnt 30. august.</ref> | ||
== Eiendommer == | == Eiendommer == | ||
Brockenhuus eide | Brockenhuus eide setegarden [[Åker (Vang på Hedmarken)|Åker]] med [[Disen (Hamar)|Disen]] i det som den gang var [[Vang prestegjeld]], i dag [[Hamar kommune]], samt setegarden [[Samsal]] i [[Ringsaker]]. Etter at Brockenhuus døde i 1728, drev enka Åker og Disen ei stund. Hun solgte Disen-gardene i 1733, og noen år etter Åker til oberst [[Christian Friderich de Reichau]]. | ||
Brockenhuus eide også følgende eiendommer i [[Stange]]: | Brockenhuus eide også følgende eiendommer i [[Stange]]: | ||
* Tokstad fra 1706, enka solgte den i 1734.<ref>Veflingstad 1951, side 48.</ref> | * [[Tokstad]] fra 1706, enka solgte den i 1734.<ref>Veflingstad 1951, side 48.</ref> | ||
* Nabogarden Tømte fra 1712. Solgt ut av slekta i 1769.<ref>Veflingstad 1951, side 53.</ref> | * Nabogarden [[Tømte (Stange)|Tømte]] fra 1712. Solgt ut av slekta i 1769.<ref>Veflingstad 1951, side 53.</ref> | ||
* Lille Hverven fra en gang etter 1723, enka solgte den i 1733.<ref>Veflingstad 1951, side 174.</ref> | * [[Lille Hverven]] fra en gang etter 1723, enka solgte den i 1733.<ref>Veflingstad 1951, side 174.</ref> | ||
* En del i setra Raseberget til Ringnes 1712-1722.<ref>Veflingstad 1951, side 222.</ref> | * En del i setra [[Raseberget]] til [[Ringnes (Stange)|Ringnes]] 1712-1722.<ref>Veflingstad 1951, side 222.</ref> | ||
* Veflingstad fra en gang i 1720-åra til 1727, da han solgte den til lensmann Hans Nilsen Herkestad.<ref>Veflingstad 1951, side 316.</ref> | * [[Veflingstad]] fra en gang i 1720-åra til 1727, da han solgte den til lensmann Hans Nilsen Herkestad.<ref>Veflingstad 1951, side 316.</ref> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Brochenhuus ble gift første gang med Blancheflor Sophie Due. Hun var datter av oberst Jacob Due og Margrethe Juel, og enke | Brochenhuus ble gift første gang med [[Blancheflor Sophie Due]]. Hun var datter av oberst [[Jacob Due]] (død 1660) og [[Margrethe Juel]], og enke etter major Wilhelm Coucheron (sønn av [[Willem Coucheron]], død 1693). Etter hun døde, ble han gift andre gang med [[Birgitte Magdalene Brockenhuus|Birgitte (Bertha) Magdalene Brockenhuus]] (født 21. februar 1684, død 3. mars 1769). Hun var datter av fetteren generalmajor [[Caspar Christopher Brockenhuus]] og [[Kathrine Hedevig Løvenhielm]] på [[Hovinsholm]]. Deres etterkommere førte navnet Brockenhuus-Schack, og denne slekta ble opptatt i den danske grevestanden i 1822, og sitter i dag på godsa Giesegård og Gram i [[Danmark]].<ref>[https://snl.no/Brockenhuus «Brockenhuus»] i ''Store norske leksikon''.</ref> Ett av barna var [[Ove Frederik Brockenhuus]] (1717-1795), senere general og kommandant på [[Fredrikstad festning]] 1776-1788. Han kalte seg også Brockenhuus-Schack, men fikk ingen barn. | ||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||
| Linje 32: | Linje 31: | ||
* [https://snl.no/Brockenhuus «Brockenhuus»] i ''Store norske leksikon''. | * [https://snl.no/Brockenhuus «Brockenhuus»] i ''Store norske leksikon''. | ||
* Axel Coldevin. ''Norske storgårder'', bind I. 1950. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011022205227}}. | * Axel Coldevin. ''Norske storgårder'', bind I. 1950. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011022205227}}. | ||
* M. Haffner. «Jørgen Otto Brockenhuus» i Norsk biografisk leksikon, bind 2. Oslo: Aschehoug, 1925. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2006120801046}}. | |||
* Olai Ovenstad. ''Militærbiografier: Den norske hærs officerer'', bind 1. Norsk slektshistorisk forening, Oslo, 1948. | * Olai Ovenstad. ''Militærbiografier: Den norske hærs officerer'', bind 1. Norsk slektshistorisk forening, Oslo, 1948. | ||
* P. F. Rist. [http://runeberg.org/dbl/3/0115.html «Jørgen Otto Brockenhuus»] i ''Dansk Biografisk Lexikon'', bind III. | * P. F. Rist. [http://runeberg.org/dbl/3/0115.html «Jørgen Otto Brockenhuus»] i ''Dansk Biografisk Lexikon'', bind III. | ||
Sideversjonen fra 25. des. 2014 kl. 15:11
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Jørgen Otto Brockenhuus (født 11. mars 1664, død august 1728) var offiser. Han eide setegarden Åker med Disen i Vang på Hedmarken.
Tidlig liv
Jørgen Otto Brockenhuus ble født på Storhamar, og var sønn av oberst Ove Brockenhuus (død 1681) og Sophie Sprang. Brockenhuus var ei dansk adelsslekt, kjent fra 1397,[1] og flere medlemmer av slekta ble offiserer i Norge. Så også Jørgen Otto Brockenhuus: Ifølge Olai Ovenstad var faren bosatt i Ringsaker sokn i 1675, men allerede i 1681, sytten år gammel, reiste junior til Nederland der han tjente som fenrik og som kadett i prinsen av Oraniens garde. Senere, i 1685, sto han ved Drabantgarden i Danmark, og ble senere sekondløytnant i Wedels jyske infanteriregiment.
Videre karriere
29. april 1687 ble han utnevnt til kapteinløytnant ved Krags gevorbne infanteriregtiment i Norge, og han avanserte til kaptein ved samme regiments grenaderkompani 16. oktober 1688. 23. april 1698 ble han sekondmajor.
8. mai 1700 ble han prem.maj. ved Oppland regiment og sjef for S. Gudbrandsdalske kompani, 18. august 1704 fikk han oberstløytnants karakter, og 14. mai 1707 ble han virkelig oberstløytnant. Omsider ble han oberst og sjef for regimentet 17. oktober 1711.
Ved den nye hærordningen ble han utnevnt til chef for 1. Oplandske nasjonale infanteriregiment fra den 15. august 1718, og den ble han i resten av livet. Han døde i august 1728.[2]
Eiendommer
Brockenhuus eide setegarden Åker med Disen i det som den gang var Vang prestegjeld, i dag Hamar kommune, samt setegarden Samsal i Ringsaker. Etter at Brockenhuus døde i 1728, drev enka Åker og Disen ei stund. Hun solgte Disen-gardene i 1733, og noen år etter Åker til oberst Christian Friderich de Reichau.
Brockenhuus eide også følgende eiendommer i Stange:
- Tokstad fra 1706, enka solgte den i 1734.[3]
- Nabogarden Tømte fra 1712. Solgt ut av slekta i 1769.[4]
- Lille Hverven fra en gang etter 1723, enka solgte den i 1733.[5]
- En del i setra Raseberget til Ringnes 1712-1722.[6]
- Veflingstad fra en gang i 1720-åra til 1727, da han solgte den til lensmann Hans Nilsen Herkestad.[7]
Familie
Brochenhuus ble gift første gang med Blancheflor Sophie Due. Hun var datter av oberst Jacob Due (død 1660) og Margrethe Juel, og enke etter major Wilhelm Coucheron (sønn av Willem Coucheron, død 1693). Etter hun døde, ble han gift andre gang med Birgitte (Bertha) Magdalene Brockenhuus (født 21. februar 1684, død 3. mars 1769). Hun var datter av fetteren generalmajor Caspar Christopher Brockenhuus og Kathrine Hedevig Løvenhielm på Hovinsholm. Deres etterkommere førte navnet Brockenhuus-Schack, og denne slekta ble opptatt i den danske grevestanden i 1822, og sitter i dag på godsa Giesegård og Gram i Danmark.[8] Ett av barna var Ove Frederik Brockenhuus (1717-1795), senere general og kommandant på Fredrikstad festning 1776-1788. Han kalte seg også Brockenhuus-Schack, men fikk ingen barn.
Fotnoter
- ↑ «Brockenhuus» i Store norske leksikon.
- ↑ Ovenstad oppgir at han døde mellom 27. og 30. august 1728, ettermannen hans ble utnevnt 30. august.
- ↑ Veflingstad 1951, side 48.
- ↑ Veflingstad 1951, side 53.
- ↑ Veflingstad 1951, side 174.
- ↑ Veflingstad 1951, side 222.
- ↑ Veflingstad 1951, side 316.
- ↑ «Brockenhuus» i Store norske leksikon.
Litteratur
- «Brockenhuus» i Store norske leksikon.
- Axel Coldevin. Norske storgårder, bind I. 1950. Mal:Bokhylla.
- M. Haffner. «Jørgen Otto Brockenhuus» i Norsk biografisk leksikon, bind 2. Oslo: Aschehoug, 1925. Mal:Bokhylla.
- Olai Ovenstad. Militærbiografier: Den norske hærs officerer, bind 1. Norsk slektshistorisk forening, Oslo, 1948.
- P. F. Rist. «Jørgen Otto Brockenhuus» i Dansk Biografisk Lexikon, bind III.
- M. Veflingstad. Stange bygdebok. Gårds og slektshistorien, bind 1. Stange historielag, 1951. Mal:Bokhylla. Digital utgave på hedmarkslekt.no.