Jacob Vogt (1819–1906): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(hbr) |
||
(14 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Jacob Vogt brigadelege.jpg|Lege Jacob Vogt.|Faksimile fra Kobro (1915): ''Norges læger''}} | {{thumb|Jacob Vogt brigadelege.jpg|Lege Jacob Vogt.|Faksimile fra Kobro (1915): ''Norges læger''}} | ||
{{thumb|Christiania dampkjøkken i femti år - no-nb digibok 2006112801001-16 1.jpg|Vogt var medlem av direksjonen (styret) i [[Christiania Dampkjøkken]].|boken ''Christiania dampkjøkken i femti år''}} | |||
'''[[Jacob Vogt (1819–1906)|Jacob Vogt]]''' (født 26. april 1819 i [[Christiania]], død 23. juli 1906 samme sted) var lege med en variert sivil og militær karriere, blant annet deltok han i [[Første slesvigske krig]] rundt 1850. | '''[[Jacob Vogt (1819–1906)|Jacob Vogt]]''' (født 26. april 1819 i [[Christiania]], død 23. juli 1906 samme sted) var lege med en variert sivil og militær karriere, blant annet deltok han i [[Første slesvigske krig]] rundt 1850. | ||
Linje 10: | Linje 11: | ||
Etter hjemkomsten til Norge høsten 1850 begynte Vogt å praktisere som lege i Christiania. Inntil 1854 praktiserte han hos professor [[Carl Wilhlem Boeck]], men var i denne perioden også koleralege ved Tukthuset i Christiania og skipslege på korvetten ''Nordstjernen'' under tokt til Østersjøen og Edinburgh. Fra mai 1854 fungerte han i noen år som reservelege ved Rikshospitalet. Fra 1859 til 1862 var han fattiglege i Christiania. | Etter hjemkomsten til Norge høsten 1850 begynte Vogt å praktisere som lege i Christiania. Inntil 1854 praktiserte han hos professor [[Carl Wilhlem Boeck]], men var i denne perioden også koleralege ved Tukthuset i Christiania og skipslege på korvetten ''Nordstjernen'' under tokt til Østersjøen og Edinburgh. Fra mai 1854 fungerte han i noen år som reservelege ved Rikshospitalet. Fra 1859 til 1862 var han fattiglege i Christiania. | ||
Vogt fortsatte også sin karriere som militærlege. I 1862 ble han utnevnt til korpslege i Bergenske Brigade, og i 1863 ble han korpslege i 1. Akershus Infanteribrigade. I 1877 ble han utnevnt til brigadelege ved samme brigade, og flyttet i den anledning til [[Fredrikshald]]. Han avsluttet i den forbindelse sin karriere som privatpraktiserende lege. I 1889 ble han utnevnt til sanitetsmajor. | Vogt fortsatte også sin karriere som militærlege. I 1862 ble han utnevnt til korpslege i Bergenske Brigade, og i 1863 ble han korpslege i 1. Akershus Infanteribrigade. I 1877 ble han utnevnt til brigadelege ved samme brigade, og flyttet i den anledning til [[Fredrikshald]]. Han avsluttet i den forbindelse sin karriere som privatpraktiserende lege. I 1889 ble han utnevnt til sanitetsmajor. | ||
Vogt hadde flere verv, blant annet var han 1864-1865 formann i direksjonen for [[Christiania Theater]], et teater der han også i flere år var medlem av representantskapet | Vogt tok avskjed fra Forsvaret i 1897. Han forble boende i Fredrikshald, fra 1882 i en villa i Violgata 14 (senere barndomshjemmet til politimester Rolf B. Wegner på 1950-tallet). | ||
Vogt hadde flere verv, blant annet var han fra 1859 medlem av direksjonen for oppdragelsesanstalten [[Toftes gave]], fra 1862 medlem av direksjonen for [[Christiania Dampkjøkken]], 1864-1865 formann i direksjonen for [[Christiania Theater]], et teater der han også i flere år var medlem av representantskapet. Mellom 1874 og 1877 var han medlem av kommisjonen for oppførelse av nytt Rikshospital. I sin tid i Fredrikshald hadde han flere kommunale verv. Vogt var også høy frimurer, bl.a. ''Ordførende Mester'' i logen St. Olaus til den hvide Leopard: innsatt 5. november 1874 og etterfulgt 24. september 1877 av professor [[Cato Maximillian Guldberg]] (1836-1902). | |||
Vogt ble ridder av St. Olavs Orden i 1890. | Vogt ble ridder av St. Olavs Orden i 1890. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
Jacob Vogt er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo. Tittelen ''Brigadelæge'' er benyttet på gravminnet. | I en samtidig nekrolog over Jacob Vogt i ''Tidskrift for den norske legeforening'' (1906), gjengitt blant annet i Kobro (1915): ''Norges læger'', ble han beskrevet slik (utdrag): | ||
{{sitat|I al sin færd var Vogt en gentleman i ordets fuldeste betydning, en af de mænd, som en stand altid kan regne seg det til hæder at kunne tælle blandt sine medlemmer.}} | |||
Jacob Vogt er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo, hvor også hans far og andre medlemmer av familien er gravlagt. Tittelen ''Brigadelæge'' er benyttet på gravminnet. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
{{thumb|Dødsannonse Jacob Vogt 1906.jpg|Dødsannonse for Jacob Vogt, Aftenposten 26. juli 1906}} | {{thumb|Dødsannonse Jacob Vogt 1906.jpg|Dødsannonse for Jacob Vogt, Aftenposten 26. juli 1906}} | ||
*Bugge, K.L.T.: ''St. Johannes-logen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania 1749–1757–1907'', Jubilæumsskrift 1907, Kristiania 1907. | |||
*Kiær, F.C.: ''Norges læger i det nittende aarhundrede''. Utg. Alb. Cammermeyer. Christiania. 1873. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010052606036}}. | *Kiær, F.C.: ''Norges læger i det nittende aarhundrede''. Utg. Alb. Cammermeyer. Christiania. 1873. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010052606036}}. | ||
*Kobro, I.: ''Norges læger''. Utg. Centraltrykkeriet. 1915. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006120701081}}. | *Kobro, I.: ''Norges læger''. Utg. Centraltrykkeriet. 1915. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006120701081}}. | ||
Linje 26: | Linje 34: | ||
*''Norske militærlæger''. Utg. [Det militærmedicinske selskap i Kristiania]. Grøndahl & søn. 1907. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013010208056}}. | *''Norske militærlæger''. Utg. [Det militærmedicinske selskap i Kristiania]. Grøndahl & søn. 1907. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013010208056}}. | ||
*Aftenposten 26. juli 1906: dødsannonse for Jacob Vogt | *Aftenposten 26. juli 1906: dødsannonse for Jacob Vogt | ||
*Halden Arbeiderblad, 27. august 2005: artikkel om politimester Rolf B. Wegners oppvekst i Violgata 14 i Halden, der Jacob Vogt bodde fra 1882. | |||
*{{Hbr1-1|pg00000003191801|Jacob Vogt}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Vogt,Jacob}} | {{DEFAULTSORT:Vogt,Jacob}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
Linje 36: | Linje 46: | ||
[[Kategori:Frimurerordenen]] | [[Kategori:Frimurerordenen]] | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 17. feb. 2023 kl. 08:34
Jacob Vogt (født 26. april 1819 i Christiania, død 23. juli 1906 samme sted) var lege med en variert sivil og militær karriere, blant annet deltok han i Første slesvigske krig rundt 1850.
Familie
Jacob Vogt var sønn av statsråd Jørgen Herman Vogt (1784-1862) og Ingeborg Marie, født Lorenzen (1788–1821). Han forble ugift.
Liv og virke
Jacob Vogt tok examen artium i 1838 og ble cand. med. i 1848. Etter endt studium arbeidet han først ved Rikshospitalet og ved Fødselsstiftelsen. Våren 1849 var han koleralege i Bergen, før han vervet seg som underlege i den danske hær fra sommeren 1849 til 1850 i forbindelse med Første slesvigske krig.
Etter hjemkomsten til Norge høsten 1850 begynte Vogt å praktisere som lege i Christiania. Inntil 1854 praktiserte han hos professor Carl Wilhlem Boeck, men var i denne perioden også koleralege ved Tukthuset i Christiania og skipslege på korvetten Nordstjernen under tokt til Østersjøen og Edinburgh. Fra mai 1854 fungerte han i noen år som reservelege ved Rikshospitalet. Fra 1859 til 1862 var han fattiglege i Christiania.
Vogt fortsatte også sin karriere som militærlege. I 1862 ble han utnevnt til korpslege i Bergenske Brigade, og i 1863 ble han korpslege i 1. Akershus Infanteribrigade. I 1877 ble han utnevnt til brigadelege ved samme brigade, og flyttet i den anledning til Fredrikshald. Han avsluttet i den forbindelse sin karriere som privatpraktiserende lege. I 1889 ble han utnevnt til sanitetsmajor.
Vogt tok avskjed fra Forsvaret i 1897. Han forble boende i Fredrikshald, fra 1882 i en villa i Violgata 14 (senere barndomshjemmet til politimester Rolf B. Wegner på 1950-tallet).
Vogt hadde flere verv, blant annet var han fra 1859 medlem av direksjonen for oppdragelsesanstalten Toftes gave, fra 1862 medlem av direksjonen for Christiania Dampkjøkken, 1864-1865 formann i direksjonen for Christiania Theater, et teater der han også i flere år var medlem av representantskapet. Mellom 1874 og 1877 var han medlem av kommisjonen for oppførelse av nytt Rikshospital. I sin tid i Fredrikshald hadde han flere kommunale verv. Vogt var også høy frimurer, bl.a. Ordførende Mester i logen St. Olaus til den hvide Leopard: innsatt 5. november 1874 og etterfulgt 24. september 1877 av professor Cato Maximillian Guldberg (1836-1902).
Vogt ble ridder av St. Olavs Orden i 1890.
Ettermæle
I en samtidig nekrolog over Jacob Vogt i Tidskrift for den norske legeforening (1906), gjengitt blant annet i Kobro (1915): Norges læger, ble han beskrevet slik (utdrag):
I al sin færd var Vogt en gentleman i ordets fuldeste betydning, en af de mænd, som en stand altid kan regne seg det til hæder at kunne tælle blandt sine medlemmer. | ||
Jacob Vogt er gravlagt på Gamle Aker kirkegård i Oslo, hvor også hans far og andre medlemmer av familien er gravlagt. Tittelen Brigadelæge er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Bugge, K.L.T.: St. Johannes-logen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania 1749–1757–1907, Jubilæumsskrift 1907, Kristiania 1907.
- Kiær, F.C.: Norges læger i det nittende aarhundrede. Utg. Alb. Cammermeyer. Christiania. 1873. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kobro, I.: Norges læger. Utg. Centraltrykkeriet. 1915. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kiær, F.C.: Norges Læger i det nittende Aarhundrede. Utg. Alb. Cammermeyer. 1890. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norske militærlæger. Utg. [Det militærmedicinske selskap i Kristiania]. Grøndahl & søn. 1907. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aftenposten 26. juli 1906: dødsannonse for Jacob Vogt
- Halden Arbeiderblad, 27. august 2005: artikkel om politimester Rolf B. Wegners oppvekst i Violgata 14 i Halden, der Jacob Vogt bodde fra 1882.
- Jacob Vogt i Historisk befolkningsregister.