Jakt (fartøytype): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| (7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| | <onlyinclude>{{thumb|1892 Jakt Johanna.jpg|Jakt [[«Johanna» (jakt 1893)|«Johanna»]] av Indresæter, bygd 1893. Malt av Daniel Hagerup.}} | ||
Ei '''[[jakt (fartøytype)|jakt]]''' er eit [[plattgatta|plattgatta]] [[seglfartøy]] med éi mast som normalt er rigga med minst eit gaffelsegl med bom og [[stagfokk]], sjølv om ordet òg blir bruka om råseglrigga fartøy på [[Sørlandet|Sør-]] og [[Austlandet]]. På 1700-talet var jaktene gjerne ganske butte lastefartøy i tråd med tendensen i si tid, men i løpet av 1800-talet fikk mange jakter smekrare form og kunne vera skikkelege skarpseglarar. Namnet jakt kjem frå nederlandsk ''jacht'', og båttypen har nok òg opphav i dei nederlandske ''jachten'', som var lette, einmastra, gaffelrigga seglfartøy som vart bruka av den nederlandske marinen til bl.a. å innhente [[pirat]]ar, og etterkvart òg til transport av viktige øvrigheitspersonar. </onlyinclude> | |||
Fartøyet har [[plattgatter|platt | Fartøyet har [[plattgatter|platt akterspegl]], ofte dekorert med fargeornament. På en råseglsjakt er det vanlig med vinduer i akterspeilet. Seglføringa var fra slutten av 1700-tallet gaffelsegl med bom, stagfokk og klyver. På 1800-tallet ble det også vanlig med breifokk på rå, slik man finner på en [[slupp]]. Størrelsen kan variere en del, på 1600-tallet så mye som fra en halv til tolv [[kommerselest]]er. Besetninga på en jakt er normalt to-tre personer. | ||
Man skiller i [[Nord-Norge]] og mange steder på [[Vestlandet]] skarpt mellom en jakt som er sneiseglrigga og en [[jekt]] som har råsegl. I disse områdene vil man dermed ikke finne begrepet råseglsjakt, som er vanligere på [[Sørlandet]] og [[Østlandet]]. | Man skiller i [[Nord-Norge]] og [[Midt-Norge]] og mange steder på [[Vestlandet]] skarpt mellom en jakt som er sneiseglrigga og en [[jekt]] som har råsegl. I disse områdene vil man dermed ikke finne begrepet råseglsjakt, som er vanligere på [[Sørlandet]] og [[Østlandet]]. | ||
== Nederlandske ''jachten'' == | |||
{{thumb|Jacob van Strij - Het Jacht van de kamer Rotterdam.jpg|Ei nederlandsk ''jacht'' i eit måleri frå 1790 av Jacob van Strij.}} | |||
== Bildegalleri == | |||
=== Konstruksjons- og oppmålingsteikningar === | |||
<gallery widths="200" heights="200"> | |||
Fil:Catharina - jakt oppmålt 1762 Fredriksværn (Stavern).jpg|Konstruksjonsteikning til jakt Catharina, [[Stavern|Fredriksværn]] 1762 | |||
Fil:Rasmus Rolfsen Tegning til en Jagt Bergen 1833.jpg|«Tegning til en Jagt». [[Rasmus Rolfsen]], [[Bergen]] [[1833]]. | |||
</gallery> | |||
=== Fotografi === | |||
<gallery> | |||
</gallery> | |||
=== I kunsten === | |||
<gallery> | |||
</gallery> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 10: | Linje 31: | ||
* [[Leksikon:Jakt|Jakt]] i ''[[Norsk historisk leksikon]]'' | * [[Leksikon:Jakt|Jakt]] i ''[[Norsk historisk leksikon]]'' | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Jakter| ]] | ||
[[Kategori:Seglfartøy]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2018 kl. 23:02
Ei jakt er eit plattgatta seglfartøy med éi mast som normalt er rigga med minst eit gaffelsegl med bom og stagfokk, sjølv om ordet òg blir bruka om råseglrigga fartøy på Sør- og Austlandet. På 1700-talet var jaktene gjerne ganske butte lastefartøy i tråd med tendensen i si tid, men i løpet av 1800-talet fikk mange jakter smekrare form og kunne vera skikkelege skarpseglarar. Namnet jakt kjem frå nederlandsk jacht, og båttypen har nok òg opphav i dei nederlandske jachten, som var lette, einmastra, gaffelrigga seglfartøy som vart bruka av den nederlandske marinen til bl.a. å innhente piratar, og etterkvart òg til transport av viktige øvrigheitspersonar.
Fartøyet har platt akterspegl, ofte dekorert med fargeornament. På en råseglsjakt er det vanlig med vinduer i akterspeilet. Seglføringa var fra slutten av 1700-tallet gaffelsegl med bom, stagfokk og klyver. På 1800-tallet ble det også vanlig med breifokk på rå, slik man finner på en slupp. Størrelsen kan variere en del, på 1600-tallet så mye som fra en halv til tolv kommerselester. Besetninga på en jakt er normalt to-tre personer.
Man skiller i Nord-Norge og Midt-Norge og mange steder på Vestlandet skarpt mellom en jakt som er sneiseglrigga og en jekt som har råsegl. I disse områdene vil man dermed ikke finne begrepet råseglsjakt, som er vanligere på Sørlandet og Østlandet.
Nederlandske jachten
Bildegalleri
Konstruksjons- og oppmålingsteikningar
Konstruksjonsteikning til jakt Catharina, Fredriksværn 1762
«Tegning til en Jagt». Rasmus Rolfsen, Bergen 1833.
.jpg)
