Jens Christopher August Holth: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Holth ble student i 1833 fra Stavanger skole. Han ble filologisk kandidat i 1842, etter i noen år å ha arbeidet som lærervikar og ved Universitetsbiblioteket. | Holth ble student i 1833 fra Stavanger skole. Han ble filologisk kandidat i 1842, etter i noen år å ha arbeidet som lærervikar og ved [[Universitetsbiblioteket i Oslo|Universitetsbiblioteket]] hos [[Georg Sverdrup]]. | ||
Han var konstituert adjunkt ved Trondheim katedralskole 1839-43, og deretter timelærer ved [[Oslo katedralskole|Kristiania katedralskole]]. Han ble adjunkt der i 1850. I 1852 søkte han avskjed fra stillingen, og drev egen drev egen latin- og realskole i Kristiania til 1857. | Han var konstituert adjunkt ved Trondheim katedralskole 1839-43, og deretter timelærer i [[latin]] ved [[Oslo katedralskole|Kristiania katedralskole]] da han flyttet tilbake til Kristiania for å ta seg av sin mor, som da hadde flyttet dit. Han ble adjunkt der i 1850. I 1852 søkte han avskjed fra stillingen, og drev egen drev egen latin- og realskole i Kristiania til 1857. | ||
Etter å ha søkt forskjellige embeter, der han følte seg forbigått, ble han i 1867 konstituert som overlærer ved Trondheim katedralskole. Her var han til han ved kongelig resolusjon av 7. september 1872 ble meddelt avskjed. Han levde deretter som gårdbruker i [[Skogn]], hvor han var valgmann 1873. I Trondheim hadde han en tid også vært medlem av bystyret. | Etter å ha søkt forskjellige embeter, der han følte seg forbigått, ble han i 1867 konstituert som overlærer ved Trondheim katedralskole. Her var han til han ved kongelig resolusjon av 7. september 1872 ble meddelt avskjed. Han levde deretter som gårdbruker i [[Skogn]], hvor han var valgmann 1873. I Trondheim hadde han en tid også vært medlem av bystyret. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Holth lå i strid med kolleger, arbeidsgivere og myndigheter gjennom en årrekke, og skrev også flere forsvarsskrift. Blant disse var «Aktstykker til Belsyning af min femårige Konstitution som Overlærer ved Trondhjems lærde skole og dennes Ophør etc.» i 1873. | Holth lå i strid med kolleger, arbeidsgivere og myndigheter gjennom en årrekke, og skrev også flere forsvarsskrift. Blant disse var «Aktstykker til Belsyning af min femårige Konstitution som Overlærer ved Trondhjems lærde skole og dennes Ophør etc.» i 1873. | ||
Blant hovedmotstanderne var ekspedisjonssjef [[Hartvig Nissen]] som med sine pedagogiske reformideer sto fjernt fra Holth. | Blant hovedmotstanderne var ekspedisjonssjef [[Hartvig Nissen]] som med sine pedagogiske reformideer, sammen med andre toneangivende skolefolk som den mektige skolestatsråden [[Hans Riddervold (1795–1876)|Hans Riddervold]] og [[Knud Knudsen (1812–1895)|Knud Knudsen]], sto fjernt fra Holth som ønsket å legge ytterligere mer vekt på opplæring i latin. | ||
Ved [[Folketellingen 1865|folketellingen for Christiania for 1865]] er Holth registrert sammen moren og en søster på adressen [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] 10. Han har tittelen ''cand. mag''. | Ved [[Folketellingen 1865|folketellingen for Christiania for 1865]] er Holth registrert sammen moren og en søster på adressen [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] 10. Han har tittelen ''cand. mag''. | ||
Sideversjonen fra 9. nov. 2021 kl. 18:07
Jens Christopher August Holth (født 9. januar 1815 i Soggendal (Sokndal) i Rogaland, død 1.oktober 1879 i Kristiania) var skolemann og pressemann. Han var en omstridt person, stadig i konflikt med sine arbeidsgivere og utdanningsmyndighetene om stillinger og arbeidsforhold, og han ble i sin siste stilling ved Trondheim katedralskole avskjediget ved kongelig resolusjon. En periode drev han også sin egen skole.
Famile
Holth var sønn av månedsløitnant i marinen, senere skibsfører, Jens Christopher Holth og Ingeborg Marie Juel Munthe (født 1795). Han forble ugift.
Liv og virke
Holth ble student i 1833 fra Stavanger skole. Han ble filologisk kandidat i 1842, etter i noen år å ha arbeidet som lærervikar og ved Universitetsbiblioteket hos Georg Sverdrup.
Han var konstituert adjunkt ved Trondheim katedralskole 1839-43, og deretter timelærer i latin ved Kristiania katedralskole da han flyttet tilbake til Kristiania for å ta seg av sin mor, som da hadde flyttet dit. Han ble adjunkt der i 1850. I 1852 søkte han avskjed fra stillingen, og drev egen drev egen latin- og realskole i Kristiania til 1857.
Etter å ha søkt forskjellige embeter, der han følte seg forbigått, ble han i 1867 konstituert som overlærer ved Trondheim katedralskole. Her var han til han ved kongelig resolusjon av 7. september 1872 ble meddelt avskjed. Han levde deretter som gårdbruker i Skogn, hvor han var valgmann 1873. I Trondheim hadde han en tid også vært medlem av bystyret.
Mot slutten av livet flyttet han igjen til Kristiania, hvor han bodde til sin død.
Holth var medarbeider i og til slutt redaktør av Dagbladet/'Christiania Dagblad fra 1863. Han leverte innlegg også i andre dagblad. Under sitt siste Trondheimsopphold redigerte han i flere år Throndhjems Stiftsavis.
Holth lå i strid med kolleger, arbeidsgivere og myndigheter gjennom en årrekke, og skrev også flere forsvarsskrift. Blant disse var «Aktstykker til Belsyning af min femårige Konstitution som Overlærer ved Trondhjems lærde skole og dennes Ophør etc.» i 1873.
Blant hovedmotstanderne var ekspedisjonssjef Hartvig Nissen som med sine pedagogiske reformideer, sammen med andre toneangivende skolefolk som den mektige skolestatsråden Hans Riddervold og Knud Knudsen, sto fjernt fra Holth som ønsket å legge ytterligere mer vekt på opplæring i latin.
Ved folketellingen for Christiania for 1865 er Holth registrert sammen moren og en søster på adressen Prinsens gate 10. Han har tittelen cand. mag.
Ettermæle
I boka «Kristiania katedralskole i det nittende århundre» av Einar Aas (1935) står det i en omtale av Holth blant annet:
| Denne mann hadde en ublid skjebne, hvilket måskje skyldes visse trekk i hans karakter, dels måskje en mindre velvillig behandling fra departementets side…(Det er ) vanskelig å fri sig fra det inntrykk at Holth har vært en kranglesyk mann. Der må ligge noe til grunn for, at han hadde opinionen mot sig både ute i byen og blant lærere og elever. I Trondheim var han en tid medlem av bystyret, hvor han visstnok til sine tider optrådte ubehersket | ||
Holt er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.