Johan Halvorsen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (→Liv og virke) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Johan Halvorsen|Johan August Halvorsen]]''' (født [[15. mars]] [[1864]] i [[Drammen]], død [[4. desember]] [[1935]] i [[Oslo]]) var dirigent, fiolinist og komponist. Halvorsen satte gjennom sitt allsidige virke et sterkt preg på norsk musikkliv gjennom nesten 50 år. | '''[[Johan Halvorsen|Johan August Halvorsen]]''' (født [[15. mars]] [[1864]] i [[Drammen]], død [[4. desember]] [[1935]] i [[Oslo]]) var dirigent, fiolinist og komponist. Halvorsen satte gjennom sitt allsidige virke et sterkt preg på norsk musikkliv gjennom nesten 50 år. | ||
Han debuterte som fiolinsolist i Drammen i 1882 og stod siste gang på podiet som dirigent i [[Nationaltheatret]] i 1931, hvor han virket som [[kapellmester]] fra teaterets åpning i 1899 til 1929, avbrudt av et år 1919-1920 da han var sjefsdirigent i [[Filharmonisk Selskaps Orkester]]. I denne tiden oppførte han en rekke operaer og ledet over 200 symfonikonserter. | == Familie == | ||
Johan Halvorsen var sønn av politibetjent Bernt Halvor Halvorsen (1816–68) og Johanne (“Hanna”) Hansdatter (1821–80). Han ble gift 28. juni 1894 med [[Anna Grieg (1873–1957)|Anna Grieg]] (1873–1957), en niese av [[Edvard Grieg]]. Anna og Johan Halvorsen fikk sønnen [[Stein Grieg Halvorsen]] (1909-2013) som ble skuespiller, og som var far til [[Stein Johan Grieg Halvorsen]] (f. 1975), kjent som ''Steinjo'', komponist, skuespiller/komiker og regissør. En annen sønn av Johan Halvorsen, direktør [[Rolf Grieg Halvorsen]] (1900-1946), ble gift med Mathilde (Mimi) Egeberg (1905-99), som til sammen var gift fire ganger: se [[Egeberg (slekt)]]. | |||
== Liv og virke == | |||
{{thumb|Johan August Halvorsen gravminne Æreslunden.jpg|Johan Halvorsen er gravlagt i Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]].|Stig Rune Pedersen (2014)}} | |||
Halvorsen debuterte som fiolinsolist i Drammen i 1882 og stod siste gang på podiet som dirigent i [[Nationaltheatret]] i 1931, hvor han virket som [[kapellmester]] fra teaterets åpning i 1899 til 1929, avbrudt av et år 1919-1920 da han var sjefsdirigent i [[Filharmonisk Selskaps Orkester]]. I denne tiden oppførte han en rekke operaer og ledet over 200 symfonikonserter. | |||
Dette medførte at teatermusikken har en stor andel av hans rundt 170 komposisjoner, men han skrev musikk innen de fleste sjangere, deriblant tre symfonier. | Dette medførte at teatermusikken har en stor andel av hans rundt 170 komposisjoner, men han skrev musikk innen de fleste sjangere, deriblant tre symfonier. | ||
| Linje 9: | Linje 14: | ||
Før Nationaltheatrets åpning og hans ansettelse der, hadde han en rekke utenlandsopphold og var de siste seks årene i Bergen. Han hadde fram til dette vært mest kjent som fiolinist, men i [[1893]] ble han tilbudt å bli kapellmester ved [[Den Nationale Scene]] og dirigent for [[Musikselskapet Harmonien|Harmonien]] i Bergen. Her markerte han seg raskt som en energisk orkesterleder. Det var her han i en av teaterets mellomakter presenterte sin nyeste komposisjon, ''Bojarernes Indtogsmarsch'', som snart ble en verdenssuksess. I årene i Bergen utvilet Halvorsen seg mye som dirigent. Med et teaterorkester med 16–18 musikere og mer eller mindre musikalske skuespillere, og i Harmonien som bare var et delvis profesjonelt og ofte mangelfullt besatt orkester, ga han spesielle utfordringer som løftet ham som dirigent. Hans store forbilde [[Johan Svendsen (1840–1911)|Johan Svendsen]] karakteriserte ham som en «maestro» da han ledet det nederlandske Concertgebouw-orkesteret ved musikkfesten i Bergen i 1898. | Før Nationaltheatrets åpning og hans ansettelse der, hadde han en rekke utenlandsopphold og var de siste seks årene i Bergen. Han hadde fram til dette vært mest kjent som fiolinist, men i [[1893]] ble han tilbudt å bli kapellmester ved [[Den Nationale Scene]] og dirigent for [[Musikselskapet Harmonien|Harmonien]] i Bergen. Her markerte han seg raskt som en energisk orkesterleder. Det var her han i en av teaterets mellomakter presenterte sin nyeste komposisjon, ''Bojarernes Indtogsmarsch'', som snart ble en verdenssuksess. I årene i Bergen utvilet Halvorsen seg mye som dirigent. Med et teaterorkester med 16–18 musikere og mer eller mindre musikalske skuespillere, og i Harmonien som bare var et delvis profesjonelt og ofte mangelfullt besatt orkester, ga han spesielle utfordringer som løftet ham som dirigent. Hans store forbilde [[Johan Svendsen (1840–1911)|Johan Svendsen]] karakteriserte ham som en «maestro» da han ledet det nederlandske Concertgebouw-orkesteret ved musikkfesten i Bergen i 1898. | ||
Johan Halvorsen var bosatt i [[Halvdan Svartes gate (Oslo)|Halvdan Svartes gate]] 8 i Oslo fra 1912 til sin død. | Johan Halvorsen var bosatt i [[Halvdan Svartes gate (Oslo)|Halvdan Svartes gate]] 8 i Oslo fra 1912 til sin død. | ||
Blant hans norske og utenlandske hedersbevisninger, ble han blant annet ridder av Finlands Vita Ros' Orden, [[Dannebrogordenen|kommandør av Dannebrogordenen]] i 1927 og [[St. Olavs Orden|kommandør av St. Olavs Orden]] i 1928. Han er gravlagt i Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. | Blant hans norske og utenlandske hedersbevisninger, ble han blant annet ridder av [[Hvite rose orden|Finlands Vita Ros' Orden]], [[Dannebrogordenen|kommandør av Dannebrogordenen]] i 1927 og [[St. Olavs Orden|kommandør av St. Olavs Orden]] i 1928. Han er gravlagt i Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery widths=175 heights=175> | <gallery widths=175 heights=175> | ||
Fil:Halvdan Svartes gate 8 Oslo 2014.jpg|Johan Halvorsen bodde fra 1912 og resten av livet i [[Halvdan Svartes gate (Oslo)|Halvdan Svartes gate]] 8 i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Halvdan Svartes gate 8 Oslo 2014.jpg|Johan Halvorsen bodde fra 1912 og resten av livet i [[Halvdan Svartes gate (Oslo)|Halvdan Svartes gate]] 8 i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Johan Halvorsen statue Nationaltheatret.jpg|Statue av Halvorsen utenfor [[Nationaltheatret]], utført av [[Per Ung]]{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Johan Halvorsen statue Nationaltheatret.jpg|Statue av Halvorsen utenfor [[Nationaltheatret]], utført av [[Per Ung]]{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
| Linje 38: | Linje 40: | ||
[[Kategori:Dannebrogordenen]] | [[Kategori:Dannebrogordenen]] | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Hvite rose orden]] | |||
[[Kategori:Drammen kommune]] | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
Nåværende revisjon fra 25. jan. 2024 kl. 15:03
Johan August Halvorsen (født 15. mars 1864 i Drammen, død 4. desember 1935 i Oslo) var dirigent, fiolinist og komponist. Halvorsen satte gjennom sitt allsidige virke et sterkt preg på norsk musikkliv gjennom nesten 50 år.
Familie
Johan Halvorsen var sønn av politibetjent Bernt Halvor Halvorsen (1816–68) og Johanne (“Hanna”) Hansdatter (1821–80). Han ble gift 28. juni 1894 med Anna Grieg (1873–1957), en niese av Edvard Grieg. Anna og Johan Halvorsen fikk sønnen Stein Grieg Halvorsen (1909-2013) som ble skuespiller, og som var far til Stein Johan Grieg Halvorsen (f. 1975), kjent som Steinjo, komponist, skuespiller/komiker og regissør. En annen sønn av Johan Halvorsen, direktør Rolf Grieg Halvorsen (1900-1946), ble gift med Mathilde (Mimi) Egeberg (1905-99), som til sammen var gift fire ganger: se Egeberg (slekt).
Liv og virke
Halvorsen debuterte som fiolinsolist i Drammen i 1882 og stod siste gang på podiet som dirigent i Nationaltheatret i 1931, hvor han virket som kapellmester fra teaterets åpning i 1899 til 1929, avbrudt av et år 1919-1920 da han var sjefsdirigent i Filharmonisk Selskaps Orkester. I denne tiden oppførte han en rekke operaer og ledet over 200 symfonikonserter.
Dette medførte at teatermusikken har en stor andel av hans rundt 170 komposisjoner, men han skrev musikk innen de fleste sjangere, deriblant tre symfonier.
Hans best kjente komposisjoner er Bojarenes inntogsmarsj, Bergensiana og Reisen til Julestjernen. Hans arrangement av Georg Friedrich Händels Passacaglia for fiolin og bratsj er ofte fremført over hele verden.
Før Nationaltheatrets åpning og hans ansettelse der, hadde han en rekke utenlandsopphold og var de siste seks årene i Bergen. Han hadde fram til dette vært mest kjent som fiolinist, men i 1893 ble han tilbudt å bli kapellmester ved Den Nationale Scene og dirigent for Harmonien i Bergen. Her markerte han seg raskt som en energisk orkesterleder. Det var her han i en av teaterets mellomakter presenterte sin nyeste komposisjon, Bojarernes Indtogsmarsch, som snart ble en verdenssuksess. I årene i Bergen utvilet Halvorsen seg mye som dirigent. Med et teaterorkester med 16–18 musikere og mer eller mindre musikalske skuespillere, og i Harmonien som bare var et delvis profesjonelt og ofte mangelfullt besatt orkester, ga han spesielle utfordringer som løftet ham som dirigent. Hans store forbilde Johan Svendsen karakteriserte ham som en «maestro» da han ledet det nederlandske Concertgebouw-orkesteret ved musikkfesten i Bergen i 1898.
Johan Halvorsen var bosatt i Halvdan Svartes gate 8 i Oslo fra 1912 til sin død.
Blant hans norske og utenlandske hedersbevisninger, ble han blant annet ridder av Finlands Vita Ros' Orden, kommandør av Dannebrogordenen i 1927 og kommandør av St. Olavs Orden i 1928. Han er gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Galleri
Johan Halvorsen bodde fra 1912 og resten av livet i Halvdan Svartes gate 8 i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Nationaltheatrets orkester, med Johan Halvorsen sittende på midten.Foto: Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen/Nasjonalbiblioteket (1905).
