Jonathan Aars

Foto av Jonathan Aars ca. 1880.

Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Jacob Jonathan Aars (født 12. juli 1837 i Christiania, død 22. september 1908) var filolog og skolemann. Sammen med Peter Voss etablerte han Aars og Voss skole i Christiania i 1863, blant landets mest kjente privatskoler.

Familie

Jacob Jonathan Aars (fornavnene også skrevet Jakob og Jonatan) var sønn av kvestor ved universitetet Harald Aars (1812–1901) og Anna Cathrine Pauline Hofgaard (1807–88). Han ble gift i 1866 med Anna Ernesta Birch-Reichenwald (1839–1919), datter av statsråd Christian Birch-Reichenwald (1814–91).

Aars var far til blant andre filosof og psykolog Kristian Birch-Reichenwald Aars (1868–1917), arkitekt Harald Aars (1875-1945) og høyesterettsdommer Jakob Aars (1877–1944), og morfar til teologen Nils Alstrup Dahl (1911-2011). Han var fetter av forfatteren Andreas Munch (1811-1884), tremenning av Sophus Aars (1841-1931) og svoger til Peter Birch-Reichenwald (1843–1898).

Liv og virke

Fra 1879 bodde Jonathan Aars i en nyoppført villa i Uranienborg terrasse 13 i Kristiania.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Jonathan Aars vokste opp i Christiania, og gikk på Christiania katedralskole. Han tok examen artium i 1854, og studerte deretter filologi ved universitetet med hovedvekt på klassiske språk. Han ble cand. philol. i 1860.

I studietiden vikarierte han som lærer, og mellom 1850 og 1864 var han fast ansatt ved Hartvig Nissens latin- og realskole i Christiania.

I 1863 startet Aars, sammen med læreren og filologen Peter Voss (1837-1909) Aars's og Voss's Latin- og Realskole (senere kjent som bare Aars og Voss skole). Skolen fikk etter hvert fullt utbygd latin- og realgymnas, og fikk rett til å avholde middelskoleeksamen og examen artium i henholdsvis 1874 og 1884.

Skolen holdt først til i daværende overlærer Møllers gård på hjørnet av Kirkegaten og Tollbodgaten, men flyttet i 1865 inn i en nyoppført skolebygning i St. Olavs gate 33.

Aars og Voss var tidlig ute med fellesskole for gutter og jenter, undervisning i praktiske fag som gymnastikk og sløyd, og de reformerte undervisningen i fremmedspråk. Skolen ble kommunal i 1919 og ble nedlagt i 1969. Selve skolebygningen ble revet i 1972 for å gi plass for Hotel Scandinavia.

Jonathan Aars var også engasjert i arbeidet for en mer tidsmessig rettskriving. Allerede i 1866 utga han Retskrivningsregler til Skolebrug, og sammen med S. W. Hofgaard og Moltke Moe la Aars i 1897/98 frem flere reformforslag for Kirkedepartementet. På oppdrag fra departementet ble utkastet til den kongelige resolusjonen om reformen i 1907 utarbeidet av Aars og rektor Marius Nygaard.

Aars hadde en rekke verv. Han satt i flere kommisjoner som behandlet undervisningsspørsmål, han var styremedlem i Det norske Oldskriftsselskab fra 1864, og medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania fra 1886.

Bosteder

I folketellingen for Christiania for 1865 er Aas oppført som skolebestyrer, på adressen Carl Johans Gade Universitetsbygningerne, sammen med foreldrene og to søsken. Etter at Aars og Voss' skolebygning i St. Olavs gate 33 ble oppført bodde han der, inntil han i 1879 fikk han oppført en villa i Uranienborg terrasse 13 i Homansbyen i Kristiania. Her bodde han livet ut.

Ettermæle

Jonathan Aars er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Bildet viser kun den nederste delen av gravminnet.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I en nekrolog på forsiden av Aftenpostens aftennummer 22. september 1908, ble Aars beskrevet slik (utdrag):

Skolebestyrer Jonathan Aars er i formiddag kl. 10.20 afgaaet ved døden, 71 aar gammel, efter et par maanders sygeleie. Inden den norske skoleverden er der vel ikke mange navne, der er saa godt kjendt som dette. Hvor mange elever skolebestyrer Aars har havt, siden han i 1863 sammen med P. Voss stiftede den bekjendte privatskole her i byen, ved vi ikke; det bliver vel adskillige tusind. Men hr. Aars virksomhed har strakt sig langt udenfor hans egen store skole. Gjennem sine retskrivningsregler, som han udgav i 1866 og som siden har oplevet talrige oplag har han havt en vidtrækkende indflydelse paa norskundervisningen i det hele land.

Jonathan Aars er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Hele fornavnet er benyttet på gravminnet, skrevet Jakob Jonatan, samt tittelen Skolebestyrer.

Aars ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1890.

Kilder og referanser

Faksimile fra Aftenposten 27. seotember 1908: Dødsannonse for Jonathan Aars.

• Aftenpostens aftennummer 22. september 1908, nekrolog på forsiden, med portrett.
• Adressebok for Kristiania 1906
• Jonathan Aars i folketelling 1865 for Christiania kjøpstad fra Digitalarkivet
• Jakob Jonatan Aars i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
• Randi Bård Størmer om Aars i Norsk biografisk leksikon
• Festskrift utgit i anledning av Aars og Voss' skoles femtiaars jubilæum (Aschehoug 1913).

Eksterne lenker

• Jonathan Aars i Historisk befolkningsregister.