KNM «Uredd» (P-41)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
KNM «Uredd»
KNM «Uredd» .jpg
KNM «Uredd», fotografert på et ukjent sted, antatt Skottland.
Foto: Forsvarsmuseet (ant. 1941).
Reg.nr.: P-41
Type: ubåt
Byggeår: 1941
Båtbygger: Vickers Armstrong
Sted: Barrow-in-Furness, England
Mål: 58,22 meter x 4,90 meter
Motor: Overflatestilling: to Davy Paxman dieselmotorer, 615 BHK, 10,5 knop
Neddykket: to el.motorer 825 BHK, 8,5 knop
Eier: Marinen

KNM «Uredd» (P-41) (egentlig HNoMS, His Norwegian Majesty's Ship) var den første ubåten Norge overtok i Storbritannia under andre verdenskrig. Den var en av tre norske ubåter som utgjorde The Norwegian Section i 9th Submarine Flotilla som hadde base i Dundee i Skottland. Totalt bestod denne flåten av norske, britiske, nederlandske, polske og franske ubåter, herunder den franske «Junion» som ble brukt til å sette i land gruppen under operasjon muskedunder i 1942. De to andre norske ubatene var KNM «Ula» (P-66) og KNM «Utsira» (P-85).

Formål

9. ubåtflotiljes hovedformål var å skjerme britisk territorium mot fiendlig angrep. Oppsamlingen av fartøyer fra Kriegsmarine, som eksempelvis «Tirpitz», «Bismarck» og «Scharnhorst» med støttefartøyer i Nord-Atlanteren og i norske farvann gjorde dette området sårbart, og bant opp store deler av den britiske hjemmeflåten til beskyttelse av konvoiene til Murmansk.

Tekniske data

Fartøyet var i den såkalte U-klassen. Det hadde en bunkerkapasitet på 41 tonn dieselolje, med en aksjonsradius på 4050 nautiske mil (rundt 7500 kilometer) ved en hastighet på 10 knop, og i neddykket posisjon på 30 nautiske mil ved 9 knop. Den kunne dykke ned til 200 fot (drøyt 60 meter).

«Uredd» var bevæpnet med en 76 mm kanon og tre 12,7 mm mitraljøser. Fartøyet hadde fire torpedorør i baugen og hadde med åtte torpedoer.

Fartøyet hadde en bemanning på 34–40 mann.

Oppdrag

Fra overtakelsen av «Uredd» 7. desember 1941 i Dundee. Sjefen for Sjøforsvarets Overkommando kontreadmiral Elias Corneliussen (t-h.) inspiserer besetningen. Skipssjefen, løytnant Rolf Q. Røren gjør honnør.
Foto: Forsvarsmuseet (1941).

«Uredd» ble sjøsatt 24. august 1941 og overført til den norske marinen 7. desember 1941 under nærvær av sjefen for Sjøforsvarets Overkommando, kontreadmiral Elias Corneliussen da løytnant Rolf Q. Røren kunne heise sin norske kommandovimpel.

8. mars 1942 var den stridsklar og dro ut på sitt første oppdrag. Fra Dundee kjørte den til Scapa Flow på Orknøyene i overflatestilling for å vise de allierte flystyrkene der at dette var en alliert ubåt. Uredd gikk deretter til kysten av Nordland og la seg til i posisjon ved Sklinna fyrstasjon for å observere fiendtlig aktivitet langs kysten. 25. mars var de tilbake på Lerwick på Shetland, og deretter til hjemmebasen i Dundee.

Det første krigstoktet var å observere skipstrafikken på Frohavet for om mulig å finne «Tirpitz». Deretter var «Uredd» i eskortetjeneste for konvoitrafikken til Murmansk og var tilbake i Lerwick 7. mai og til Dundee dagen etter. 19. mai reiste de ut igjen, til ishavspatrulje for å beskytte konvoitrafikken. De ble der ved en anledning obervert og angrepet av et tysk fly med tre synkeminer på ufarlig avstand. Fartøyet var på ytterligere to slike patruljer fram til fartøyet som på halvårlig ettersyn fra 1.–18. august 1942.

I september 1942 dro «Uredd» ut på nytt oppdrag, sammen med tre andre ubåter var de på speideroppdrag mellom Nordkapp og konvoiruta fra Murmansk, og fem andre som hadde i oppdrag å angripe tyske fartøyer under overføring fra Narvik til deres nye base i Altafjorden. «Uredd» skulle dekke deler av innløpet til Andfjorden ved Andøya og var i posisjon fra 7. september. De observerte og sendte etterretningsinformasjonen tilbake til England, men kom ikke i kamp. De kom tilbake til Lerwick 24. september.

«Uredd» seilte ut igjen 12. oktober og skulle nå observere skipstrafikken langs norskekysten, deres sektor var mellom Stadlandet og Utvær og de var på plass natten til 14. oktober. 18. oktober senket «Uredd» det tyske forsyningsskipet «Libau» på rundt 3700 brt. Eksortefartøyene igangsatte øyeblikkelig jakt på ubåten, men de kom seg unna ved en dristig navigering gjennom et grunt og farlig farvann de tyskerne trodde de ikke var mulig å gå. «Uredd» fortsatte patruljeringen før den 27. oktober fikk ordre om å vende tilbake til Lerwick. For hans håndterng av denne situasjonen ble skipssjef Røren tildelt Krigskorset.

11. november 1942 seilte «Uredd» ut igjen i konvoibeskyttelse, hvor «Uredd» sammen med to britiske og en russisk ubåt skulle dekke et område av Finnmasrkskysten og angripe om noe av de store tyske enhetene kom dit. Uredd ankom 17. november Dårlig vær og sikt gjorde at «Uredd» fikk ordre om å returnere og var tilbake 29. november, og det ble konkludert med at ubåter i U-klassen egnet seg ikke for lange patrukjer i arktiske farvann om vinteren.

6. januar 1943 seilte «Uredd» ut mot norskekysten for å observere «Tirpitz»' bevegelser som var rapport å ligge i Lofjorden ved Trondheim. 17. januar fikk «Uredd» kontakt med en større tyske flåtestyrke og «Uredd» senket en tysk hjelpekrysser med forsyninger til den tyske ubåtbasen i Trondheim. Uredd kom tilbake til Lerwick 19. januar.

Siste oppdrag

5. februar 1943 var «Uredd» på et oppdrag for å landsette sju commandosoldater fra Kompani Linge ved Bodø. Blant disse var Sverre Granlund fra operasjon muskedunder og disse skulle gjennomføre Operasjon Seagull som skulle sabotere kraftforsyningen til Sulitjelma gruver. «Uredd» skulle så til Senja for å hente to franskmenn og to norske SIS-agenter («Operasjon Upsilon II»). De hadde fått informasjon fra britisk etterretning at Fugløyfjorden ikke var minelagt, noe som var feil. «Uredd» traff en tysk mine, og hele mannskapet inkludert løytnant Rolf Q. Røren og alle mannskapene fra kompani Linge omkom, sammen med SIS-agenten Paul Kristjern Nygaard, som også var ombord som maskinist.

Minne

Utdypende artikkel: Ureddplassen

I 1985 ble vraket av ubåten lokalisert på 105 meters dyp i Fugløyfjorden i Gildeskål kommune, sør for Bodø. Det var da tydelig at en sjømine hadde sprengt ved maskinrommet. 13. mars 1986 ble vraket erklært som krigsgrav, og en minnebauta ble satt opp på Haakonsvern.

Kilder