Kirsten Flagstad
Kirsten Malfrid Flagstad (født 12. juli 1895 i Hamar, død 7. desember 1962 i Oslo) var en operasanger med stemmeleie i sopran og var en av 1900-tallets fremste opera- og konsertsangere, omtalt av Encyclopædia Britannica som 1900-tallets største Wagner-sopraner. Hun debuterte bare 18 år gammel i 1913 på Nationaltheatret og gjorde først opera- og operettekarriere i Oslo. I 1935 fikk hun sitt store internasjonale gjennombrudd på Metropolitan-operaen i New York. I 1958 ble hun Den Norske Operas første sjef.
Bakgrunn og familie
Kirsten Fladstad ble født i farens barndomshjem Strandstuen i Kirkegata 11 på Hamar, som datter av fiolinist Michael Flagstad (1869–1930) og pianist Marie Nielsen Johnsrud (1871–1958).
Hun bodde aldri på Hamar, foreldrene hadde på denne tiden etablert seg i Kristiania hvor faren var fiolinist, dirigent og etter hvert stortingsstenograf i tillegg til musikkvirksomheten for å sikre en mer stabil inntekt som familiefar, og moren var pianist og repetitør. Den vanskelige økonomiske situasjonen for musikere gjorde imidlertid at de midlertidig bodde hos hans foreldre mens moren var gravid og skulle føde.
Noen måneder etter Kirstens fødsel, og dåp i Hamar domkirke, flyttet familien tilbake til Kristiania i Niels Juels gate 6. Da Kirsten var tre år gammel fikk hun broren Ole og familien måtte flytte til en større bolig i Kronprinsens gate 6b som er en del av bygningskomplekset Victoria terrasse.
I 1901 fikk familien Flagstad, sammen med og to andre musikerfamilier skjøte på en tomt i Ivar Aasens vei ved Vinderen stasjon i Aker. Her bygde hver familie hvert sitt hus, og de tre musikerhusene ble på folkemunne kalt «de tre musikanter». Her vokste Kirsten Flagstad opp som den eldste av fire søsken: brødrene Ole og Lasse ble musikere og søsteren Karen-Marie operasanger.
Musikkopplæring
Moren ga den unge Kirsten pianotimer, fra hun var syv år hadde hun også Martin Ursin som lærer. På 10-årsdagen fikk hun notene til Richard Wagners «Lohengrin» og hun lærte seg både rollefiguren Elsa von Brabants sopranpartier og også de øvrige sangpartiene, slik at hun sang mens hun spilte.
Mens hun gikk på gymnaset i årene 1911 til 1913 var hun en målbevisst sangelev hos sangpedagogen og venn av familien Ellen Schytte-Jacobsen (1876-1959) etter at Schytte-Jacobsen hadde hørt henne synge i sitt eget konfirmasjonsselskap. Deretter gikk hun fram til 1916 i undervisning hos bassen og sangpedagogen Albert Westwang (1885-1957), som lærte henne en fremragende pusteteknikk.
Det ble deretter bestemt at hun skulle gå til undervisning hos den kjente svenske legen og musikkpedagogen Gillis Waldemar Bratt (1870–1925) i Stockholm. Denne undervisningen ble betalt av en anonym mesen, og det var hos Bratt og hans norske assistent Haldis Ingebjart Isene (1891-1978) i årene 1916 til 1918 at hennes potensial som sanger ble utløst.
Ekteskap
Etter en stormfull forelskelse giftet hun seg 14. mai 1919 med forretningsmannen og senere grosserer Sigurd Hall (1893–1962) og fikk med ham sitt eneste barn, datteren Else-Marie som ble født 17. mai året etter.
De ble skilt i 1930, da hun 31. mai dette året giftet seg i Antwerpen med trelasthandler Henry Thomas Ingvald Johansen (1883–1946), en velstående enkemann og eier av blant annet Egeberg Brug og Skedsmo Dampsag og Høvleri.
Virke
Debut
Kirsten Flagsted fikk sin debut 18 ½ år gammel, 12. desember 1913 på Nationaltheatrets scene i den mindre rollen som «Nuri» i operaen Lavlandet (Tiefland) av Eugen d’Albert foran en fullpakket publikumsal med kong Haakon og dronning Maud til stede.
I 1914 hadde hun rollen som Germaine i Les cloches de Corneville av Robert Planquettes på Nationaltheatret, og det var rollebilde fra denne operetten ble brukt på den norske 100-kronerseddelen.
Hun ble raskt populær blant operapublikummet i hovedstaden, i perioden 1919 til 1921 var hun ved Opera Comique (avbrudt en periode av svangerskap og fødsel), 1922 til 1924 ved teateret Mayol i Studentersamfundets tidligere lokaler i Universitetsgaten 26, og deretter fram til 1927 tilbake på Casino som hadde overtatt lokalene etter Opera Comique i Stortingsgaten 16.
I årene 1928 til 1930 hadde hun stor suksess ved Stora Teatern i Göteborg, blant annet i tittelrollene i operaene Aïda og Tosca. I 1929 opptrådte hun på Nationaltheatret med sin første Wagner-rolle som Elsa i Lohengrin, som hun hadde fått notene til allerede til sin 10 årsdag.
Sommeren 1932 tolket hun rollen Isolde i Wagners opera «Tristan og Isolde» på Nationaltheatret og hennes prestasjoin her vakte oppsikt langt utenfor landets grenser.
Metropolitan i New York
Etter å ha vært engasjert ved Wagnerfestspillene i Bayreuth i Bayern i 1933/1934, fikk hun sitt store internasjonale gjennombrudd i rollen som Sieglinde i Richard Wagners Valkyrien på Metropolitan Opera i New York med premiere 2. februar 1935.
1. juli samme år ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull, og 11. april 1939 ble hun tildelt St. Olavsmedaljen for «gjennom sin sang gjort Norge kjent i utlandet».
I 1937 oppsto det en pinlig diplomatisk situasjon da den norske ambassadøren Wilhelm Morgenstierne ikke slapp inn i garderoben hennes under en konsertpause, da hun hadde halsinfeksjon og feber. Etter krigen henstilte Morgenstierne til Utenriksdepartementet om å forhindre at Flagstad kom tilbake til USA.
Hun var engasjert ved Metropolitan frem til 1941, som oftest i partnerskap med den danske tenoren Lauritz Melchior, og disse årene regnes som en Wagner-gullalder. Hennes store suksess her skal ha reddet operahuset fra konkurs.
I tillegg hadde hun i denne perioden også en omfattende konsertvirksomhet og gjestet ledende operascener i Amerika og Europa, herunder Covent Garden i London.
Flagstad hadde liten interesse av å sosialisere i det amerikanske selskapslivet, noe mange var skuffet over. Hun foretrakk helst å være alene med sine broderier, strikkearbeider og kabaler når hun ikke hadde familien hos seg.
Krigen
Tiden etter krigen
Først 5. september 1951 har Kirsten Flagstad sin første offentlige konsert i Norge etter krigen og hjemkomsten fra USA, denne fant sted i Calmeyergatens Misjonshus i Oslo.
Hennes siste offentlige konsert i Norge var i Hamar domkirke 21. oktober 1958.
Den Norske Opera
Ettermæle
Kirsten Flagstad ble tildelt flere store utmerkelser, blant andre som ridder av første klasse av St. Olavs orden i 1937.
Kirsten Flagstad var avbildet på den norske 100-kronersseddelen som var i sirkulasjon fra 1995 til 2018. Bildet var et rollebilde av den 19 år gamle Flagstad i rollen som Germaine i operetten Les cloches de Corneville av Robert Planquettes på Nationaltheatret i 1914. Hun har også vært avbildet på norske frimerker.
Fra 1982 til 2008 sto det i forhagen til Wergelandsveien 21 i Oslo en portrettskulptur av henne, utført av Joseph Grimeland (1961), og hadde tidligere stått i operaens tidligere lokaler i Folketeaterbygningen. Denne står nå på Kirsten Flagstads plass utenfor operahuset i Bjørvika, som var en nyanlagt plass som fikk navn etter henne og ble åpnet 11. april 2008, dagen før operahusets åpning.
Følgende veier er også oppkalt etter henne: Kirsten Flagstads veg på Hamar, Kirsten Flagstads vei i Fyllingsdalen og Kirsten Flagstads vei i Kristiansand.
Kirsten Flagstad Museum i hennes fødested Strandstuen på Hamar åpnet for publikum i 1985, og den offisielle åpningen ble foretatt på hennes 90-årsdag 12. juli 1985.
I utlandet har hun fått en stjerne med sitt navn på Hollywood Walk of Fame, og er som eneste nordmann blitt æret med minneplakett i Metropolitan Opera House samt i Carnegie Hall i New York. 50 år etter hennes debut på Metropolitan, ble det i 1985 avviklet et symposium til ære for henne i New York.
Etter sin død ble hun etter eget ønske gravlagt i umerket grav i minnelunden på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder
- Kirsten Flagstad hos Encyclopædia Britannica
- Kirsten Flagstad i Norsk biografisk leksikon
- Biografi hos Kirsten Flagstad Museum/Anno museum
- Kronologi
- Kirsten Flagstad i folketelling 1900 for Kristiania kjøbstad fra Digitalarkivet.
- Kirsten Flagstad i folketelling 1910 for Aker herred fra Digitalarkivet.
- Kirsten Flagstad i Historisk befolkningsregister.