Kjærnsmo

Kjærsmo gård fra kjærnsmotjernet. Fra venstre bestyrerboligen som var den gamle hovedbygningen på gården, Meyers "jakthytte" og låven. Lengst til høyre er drengestua.

Foto: Ola Eide (red.) 1931, Nes, Romerike: En liten bygdebok, Nes lærerlag, s. 243

Kjærnsmo er matrikkelgård nummer 203 i Udnes sogn i Nes på Romerike. Gården hadde fra 1836 løpenr. 324 og matrikkelnr. 199, tidligere matrikkelnr. 160. Offisielt navn er i følge kartverket Kjennsmo, tidligere skrevet Kjensmoe 1865, Kjensmo 1886. Gården var tidligere en betydelig skoggård og har en betydelig jordvei, inkludert jordveien fra nabogården Foss. Gården var fra gammelt av leilendingsgods, og i mye av sin nyere historie tilknyttet skogeierfamilier i Oslo.

Leilendingstida 1600-tallet til 1779

Kjærnsmo var i 1670 eid av Thomas Holst i Christiania, i likhet med Foss og en av Auligardene. Gardene gikk siden til toller Hendrik Lachmann (død 1707), og i 1730 var assessor Vogt eier. Så lenge det var Christianiaborgere som eide garden satt leilendingsfamilien trygt, og kunne ved hjelp av sin opplatingsrett kontrollere hvem som ble neste bruker. Da garden til slutt ble solgt til en familie som selv hadde barn som kunne tenkes å bli gardbrukere, skulle familien på garden få føle forskjellen på sjøleier og leilending.

Engebret (ca 1578 - ca 1668) var gårdbruker på Kjærnsmo i første halvdel av 1600-tallet. I unge år hadde han som sambygdingene flest vært i tjeneste omkring på Romerike. I et vitneprov i 1658 framgår det at han på slutten av 1500-tallet hadde tjent i åtte år på Flindrum i Ullensaker. En søster av ham ble gift med Ola på Folvell i Nes. Engebret opplot garden til en sønn omkring 1658.

Torstein Engebretsen (ca 1624 - 1709) gm Barbro Tjøstulvsdatter (1626 - 1699) overtok Torsteins farsgard i skyggen av det enorme skattepresset under Karl Gustav-krigene. I 1670 var han i tvist med sin fraværende jordeier om landskylda, og vant. Torstein ble pålagt vervet som lagrettemann, og var senere lensmann i Nes. I 1699 døde Barbro. Hun etterlot seg fire sønner og to døtre, og et ukjent antall barn døde før henne. Eldstesønnen Tjøstulv (f. 1659) overtok farsgarden. Kristen kom til en av Auligardene, Ole (d. 1759) kom til Toreid i Blaker og Engebret kom til Hunser[?]. Døtrene kjenner vi ikke navnet på.

Tjøstulv Torsteinsen (1659 - 1729) g 1704 m Gudlaug Sjursdatter (1684 - 1779) fra nabogarden Foss fikk opplatt Tjøstulvs farsgard på slutten av 1600-tallet. Tjøstulv var prestens medhjelper i sognet. Elleve barn fikk de to, hele ni levde opp og seks ble gift. 1) Barbro (1704 - 08), 2) Hans (1706 - 1793) giftet seg til Finholt. 3) Kari (1708 - 08), 4) Torstein (1709 - 57) ble boende ugift på Kjærnsmo. 5) Halvor (1712 - 48) giftet seg til en av Auligardene. 6) Engebret (1714 - etter 1801) kom som leilending til morsgarden Foss, men forlate den etter at den ble solgt til sjøleie i 1767, og endte opp på datterens husmannsplass under Kjærnsmo. 7) Sjur (1717 - 95) giftet seg til Fossum i Blaker. 8) Nils (1729 - 1800) giftet seg til Simarud i Sørum. 9) Tjøstulv (1723 - før 1780) giftet seg til Strøm. 10) Ola (1726 - 1801) døde til slutt steinrik og ugift hos brordatteren på Smedsbodding. 11) Johannes (1739 - 80) forble ugift på Kjærnsmo.

Sjøleie og kjøpmannsgods på nytt 1779 - 1955

Engebret Øyset og Mette Karine Hansdatter flyttet trolig sammen inn på gården en tid etter at han i 1789 hadde overtatt Kjærnsmo fra faren på nabogården Foss. Mest sannsynlig var det de som satte opp hovedbygningen som ennå står på gården. I tillegg til Kjærnsmo og Foss eide Engebret i følge Eyvind Lillevold en hel del eiendommer i Blaker, blant andre Fjuk, Stagrum, Svastad, Huseby og Foss. Farsgården Øyset i Vinger var solgt fra familien men Engebrets fortsatte bruk av gårdsnavnet som familienavn viser at han opprettholdt krav på gården. I følge Lillevold lyste han da også odel på den i 1802, og i 1807 kjøpte Engebret gården Øyset tilbake for 5000 rd. Selv forble han boende på Kjærnsmo, og brukte Øyset ved forpakter. Han ble i 1814 valgt sammen med prost Finchenhagen som valgmann for Nes prestegjeld til Riksforsamlingen, og varamann for Akershus Amt. I de vanskelige årene under og etter Napoleonskrigene gikk det over ende for Engebret Øyset. Kjærnsmo og Foss gikk til Kjøpmann Albrechtsen i 1822.

Jens Hendrich Albrechtsen solgte sin påboende gård, Kjærnsmo med tilliggelser, til sønnen Andreas Albrechtsen i 1829 for 4000 spd. Han forbeholdt seg og sin datter, Kathrine Sofie Albrechtsen, føderåd av gården. Husmannsplassen søndre Kjen (Tjernet) fikk tinglyst festeseddel i 1822.

Andreas Albrechtsen solgte i 1848 Kjærnsmo gård med halve Aulifallet til apoteker og kjemiker Harald Thaulow (1815-81) og broren, doktor Heinrich Thaulow (1808-94) for 18 000 spd. De sørget for at det ble tinglyst husmannskontrakter på de fire plassene Hesteløkken, søndre Faldstue, Flaen og Nordby med Nordbyflaen.

Brødrene Thaulow solgte gården med halve fossefallet Aulifallet med kvernhus og kvernhusløkke til landhandler A. Johansen for 30 000 spd. i 1861. Han klarte ikke å holde på gården, og etter utpantinger solgte han den videre året etter.

Det var trelasthandler Thorvald Meyer som kjøpte Kjærnsmo med halve Aulifallet 200/7 fra A. Johansen, ved skjøte 28.3., tinglyst 3.4.1862. Prisen for det hele var 26 500 spd. Meyer kjøpte nabogården Foss i 1870, og flere omkringliggende skogområder ble etterhvert lagt til. Kjærnsmos rolle som kjernen i dette godskomplekset i Akershus og Hedmark ble stadfestet med jaktslottet han lot reise på gården i 1882. Trelasthandleren bodde ikke her fast. H.C. Boje fra Vinger ble satt ned som fullmektig på gården, og bodde her med to tjenere i 1865.

Thorvald Heiberg avbildet med Karl Johans gate 39-45 og Universitetet i bakgrunnen. Bildet dateres til 1893-97, men vi ser at på hjørnet mot Universitetet var Groschgården som stod ferdig i 1897 ennå ikke påbegynt. Mest sannsynlig er bildet tatt før Thorvald avsluttet sin utdannelse på Kristiania Tekniske Skole i 1895, selv om vi ikke kan utelukke at han har vært på et besøk hjemme fra sine senere opphold ved tekniske høgskoler i Tyskland og Sveits. Morfaren bodde i nr. 37 rett utenfor høyre bildekant.

Foto: Fredrik Carl Mülertz Størmer (1874-1957)

Etter Thorvald Meyers død i 1909 gikk eiendomskomplekset til Agnes Meyer, som i 1919 testamenterte det til sin nevø, kjemikeren Thorvald Heiberg (1875 - 1962). Etter avsluttede studier i 1898 arbeidet Thorvald en tid som kjemiker ved et laboratorium i London før han ved århundreskiftet flyttet til Kristiania og fikk stilling som kjemiker i farens bedrift Ringnes Bryggeri. Thorvald ble i 1901 gift med Julie Aubert (f. 1879) og de fikk to barn. Thorvald drev en omfattende næringsvirksomhet, blant annet med sikkerhet i skogeiendommene. Thorvald kom seg gjennom den vanskelige mellomkrigstiden gjennom en styrt nedbygging, og satt med Kjærnsmo til han i 1955 overdro den og flere andre eiendommer til sønnen Per Heiberg (f. 1903) for kr 2 060 912.

Husmannsplasser

• Kiennet er kartfestet i 1775 og lå på jordet som ennå ligger sørøst for Kjærnsmotjernet. Her vokste det etterhvert fram ei lita grend. Kiernspladserne kaltes de tre plassene som var her i 1800. I 1915 ble det kartfestet fem plasser her.
• Søndre Kjen (Tjernet) 1822
• Hesteløkken 1852
• søndre Faldstue 1852
• Flaen 1852
• Nordby med Nordbyflaen 1852

Eksterne lenker

• Kennismoe i folketelling 1801 for Nes prestegjeld fra Digitalarkivet.
• Kjensmo i matrikkelen 1886.
• Kjensmo i matrikkelutkastet 1950.
• Ola Eide (red.) 1931, Nes, Romerike: En liten bygdebok, Nes lærerlag.