Kolbjørnrud (Østre Toten gnr. 123/1)
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
| Kolbjørnrud | |
|---|---|
| |
Foto: Vilhelm Skappel/Widerøes Flyveselskap (1951).
| |
| Først nevnt: | 1647 (KILDE) |
| Sted: | Nordlia |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Østre Toten |
| Gnr.: | 123 |
| Bnr: | 1 |
Kolbjørnrud er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 123). Husa på Kolbjørnrud ligger høgt og fritt på en bakketopp på vestsida av Nordlivegen. Garden har ca. 200 mål dyrka jord og 550 mål skau (SJEKK). XX del av skauen (Fjellsenga) ble kjøpt innåt fra nabogarden Øver-Fjell i 1913. Fra ca. 1930 til 1960 brukte Karine og Arthur Bratlien garden sammen med Sør-Steinsli. Sia 1960-tallet har mesteparten av jorda blitt brukt til kornproduksjon. Garden har leid naboeiendommen Amundrustad sia ca. 2007.
Fra garden er det unnasolgt jord til blant annet gamle Nordli skole og til småbruket Mekket. Disse to eiendommene er nå (2009) helt utparsellert og framstår som et sammenhengende byggefelt, som regnes med til tettbebyggelsen i Nordlia. Bebyggelsen på gamle Nordli skole er i dag grendehus og barnehage.
Garden er også kjent for hoppbakken Kolbjørnrudbakken. Denne ble anlagt på 1920-tallet og var i bruk til i 2010-åra, av Østre Toten Skilag. I mellomkrigsåra var det en populær danseplass på Kolbjørnruds grunn, Kolbjørnrudtrampen. Omtrent på samme tid, eller litt før, var Fjellssletta en samlingsplass i Nordlia. Fjellssletta lå øverst i skauen som Kolbjørnrud kjøpte fra Øver-Fjell i 1913. Sletta var lenge åpen, men ble tilplanta med gran på 1990-tallet.
Om det nye boligfeltet/barnehagen, frasolgt skau.
Navnet tolkes i Norske Gaardnavne som norrønt Kolbjarnarruð, altså Kolbjørns rud (rydning). Samme gardsnavn finnes flere steder på Østlandet. Kolbjørnrud ligger i ei grend der det er flere garder med endingene rud og rustad, nemlig Åsmundrud, Kallrustad og Amundrustad. (SJEKK OGSÅ MARGIT HARSSON).
Folk på Kolbjørnrud
Engebret Jensen var bruker på Kolbjørnrud først på 1700-tallet. Han kom opprinnelig fra Nøsle på Stange. Han solgte garden i 1735.
Peder Pedersen (ca. 1690–1754)[1] fikk skjøte på Kolbjørnrud 31. oktober 1735. Han var gift med Anne Olsdatter (ca. 1692–1772). De hadde tidligere eid en part av Østre Kavlum (Kaulum) på Nes på Hedmarken, men denne solgte de til Annes søster og svoger.[2] På Nes hadde de fått minst fem barn, og etter at de kom til Toten, fikk de en sønn til. De barna som vokste opp, var:[3]
- Gunhild (1725-1795), gift 1750 med Gabriel Olsen Stenslie 1722-1792
- Ingeborg (1727-1816), gardkone på Bonderud i Kolbu, gift 1. 1757 med Jon Olsen Svartaas, gift 2. 1762 med Jacob Nielsen Vestby, Vardal (1737-1816)
- Ole (1729-1796), overtok Kolbjørnrud.
- Johanne (1733-1759), gift 1757 med Ole Nilsen Åmot
- Peder (1736-1805), gardbruker på Åsjordet, gift 1767 med Berte Guttormsdatter Steffensrud (1744-1814)
Ole Pedersen[4] gifta seg i 1758 med Kari Kristiansdatter (død ca. 1780, se skiftekortet og 1789: "enkemand" Ole som far) fra garden Igelsrud. De fikk disse ungene:
- Marte (1758–1821), overtok Kolbjørnrud.
- Pernille (1759–1760)
- Peder (1761–1822), gardbruker på Bonderud.
- Johannes (1763)
- Anne (1765), gift med Jens Rasmussen (jf. skiftekortet).
- Johanne (1767–1785)
- Kristian (1769–1792)
- Ole (1771), levde i 1796 (jf. skiftekortet).
- Elena (1775), sannsynligvis død 1775.
- Elena (1776), gardkone på Haukås, død 1808??
Marte Olsdatter,[5] gift 1782 med Johannes Jonassen (1763–1823) fra Vestby (jf. Martes tante Ingeborg, se over). Ifølge folketellinga 1801 dreiv Marte og Johannes garden uten tjenestefolk, med unntak av husmannsparet Jon Jensen og Marte Monsdatter. I 1801 begynte nok også de eldste barna å være til nytte i gardsdrifta. Marte og Johannes fikk minst tolv unger:
- Anne (1784)
- Ole (1786), døde tidlig?
- Ole (1788–1845), neste bruker
- Kari Johannesdatter (1790)
- Jonas Johannessen (1791)
- Johanne Johannesdatter (1793)
- Marte Johannesdatter (1794)
- Kristian (1796), døde tidlig?
- Kristian Johannessen (1799)
- Birte (1801)
- Olina (1803)
- Johannes (1805)
Ole Johannessen[6] var odelsgutt, siden broren med samme navn døde som liten. De het opp att etter morfaren Ole Pedersen på Kolbjørnrud. Ole ble i 1815 gift med den jevngamle Helene Svendsdatter Overn (1787–1845), dattera til bonden Svend Didriksen Overn i Lensbygda. Garden Ovren lå i den andre enden av Hoff sokn, halvanna mil fra Kolbjørnrud, men det var flere slektskapsforbindelser mellom Nordlia og Overn. Helenes mormor, Pernille, hadde vokst opp på Stor-Bjørnstad.
Ole og Helene ser ut til å ha fått bare ett barn, nemlig dattera Marie (1815–1899).[7]
Husmannsplasser
- Frydenlund, utskilt som sjølstendig småbruk i 1904.
- Kolbjørnrudstuggua
- Sveom, utskilt som sjølstendig småbruk i 1903.
Referanser
- ↑ Peder Pedersen Kolbjørnrud i Historisk befolkningsregister.
- ↑ Kolstad, Gunhild: Nes bygdebok. 2 D. 3 : Bruks- og slektshistorie [Midtfjerdingen]. Utg. Nes Historielag 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 231-232.
- ↑ Vestoppland slektshistorielags tidsskrift 1995, vol. 13, nr. 4, s. 289-291.
- ↑ Ole Pedersen Kolbjørnrud i Historisk befolkningsregister.
- ↑ Marte Olsdatter Kolbjørnrud i Historisk befolkningsregister.
- ↑ Ole Johannessen Kolbjørnrud i Historisk befolkningsregister
- ↑ Marie Olsdatter Kolbjørnrud i Historisk befolkningsregister
Kilder og litteratur
- Kolbiørnrud i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Kolbjørnrud i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Kolbjørnrud i folketelling 1875 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Kolbjørnrud i folketelling 1891 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Kolbjørnrud i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Kolbjørnrud i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.
- Matrikkelen for 1838
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Norske Gaardnavne.
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri (Digitalarkivet)
- Rolf Fladby og Hans Try: Skattematrikkelen 1647: Bind IV: Oppland fylke. Utg. Norsk lokalhistorisk institutt. Oslo. 1970. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 45.