Kongsberg kirke: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(21 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
Linje 9: | Linje 9: | ||
| viet til = | | viet til = | ||
| kirkegård = [[Kongsberg kirkegård]] og [[Seminarkirkegården (Kongsberg)|Seminarkirkegården]] | | kirkegård = [[Kongsberg kirkegård]] og [[Seminarkirkegården (Kongsberg)|Seminarkirkegården]] | ||
| periode = [[Barokk]] | | periode = [[Barokk]] (eksteriør) | ||
| arkitekt = [[Joachim Andreas Stukenbrock]], fullført av [[Michael Heltzen]] | | arkitekt = [[Joachim Andreas Stukenbrock]], fullført av [[Michael Heltzen]] | ||
| teknikk = | | teknikk = | ||
Linje 28: | Linje 28: | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Kongsberg kirke september 2013.jpg|Kongsberg kirke i 2013.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}}</includeonly></onlyinclude> | <onlyinclude><includeonly>{{thumb|Kongsberg kirke september 2013.jpg|Kongsberg kirke i 2013.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}}</includeonly></onlyinclude> | ||
{{thumb|Gloger organ Kongsberg.jpg|Glogers orgel fra 1765.}} | {{thumb|Gloger organ Kongsberg.jpg|Glogers orgel fra 1765.}}{{thumb|Kongsberg kirke - prekestolalter.JPG|Prekestolalteret.|Siri Johannessen|2006}} | ||
<onlyinclude>'''[[Kongsberg kirke]]''' ble innvia i 1761 som soknekirke for bergstaden [[Kongsberg]]. Den var tegna av [[Joachim Andreas Stukenbrock]], og ble påbegynt i 1740. Stukenbrock døde i 1756, og kirken ble fullført av [[Michael Heltzen]]. Den er oppført i rød tegl i [[barokk]] stil. Kirken erstatta en trekirke fra 1630-åra, som på begynnelsen av 1700-tallet var svært forfallen. | <onlyinclude>'''[[Kongsberg kirke]]''' ble innvia i 1761 som soknekirke for bergstaden [[Kongsberg]]. Den var tegna av [[Joachim Andreas Stukenbrock]], og ble påbegynt i 1740. Stukenbrock døde i 1756, og kirken ble fullført av [[Michael Heltzen]] (1712-1770). Byggmester fram til 1744 og det aller meste av råbygget var [[Gabriel Bätzman]]. Den er oppført i rød tegl i [[barokk]] stil. Kirken erstatta en trekirke fra 1630-åra, som på begynnelsen av 1700-tallet var svært forfallen. | ||
Interiøret er i [[rokokko]]stil, og er svært rikt utsmykka. Byggmester [[Brede Rantzau]] sto for mye av utforminga av interiøret. Det er plass til hele 2400 mennesker i kirken, fordelt på gulvnivå og gallerier i to høyder. Ved inngangen er det tre losjer: Kongelosjen, [[overberghauptmann]]ens losje og brudelosjen. Siden 2002 har det vært et lite museum i losjene. | Interiøret er i [[rokokko]]stil, og er svært rikt utsmykka. Byggmester [[Brede Rantzau]] sto for mye av utforminga av interiøret. Det er plass til hele 2400 mennesker i kirken, fordelt på gulvnivå og gallerier i to høyder. Ved inngangen er det tre [[Losje (arkitektur)|losjer]]: Kongelosjen, [[overberghauptmann]]ens losje og brudelosjen. Siden 2002 har det vært et lite museum i losjene. | ||
Orgelet er i barokk stil, og sto klart i 1765. Det ble laget av tyskeren [[Gottfried Heinrich Gloger]], som i 1746 fikk privilegium som orgelbygger i Norge. Det hadde opprinnelig 42 stemmer. I 1850-åra ble det restaurert av [[Paul Brantzeg]]. Det fikk vannskader etter brannslukking på loftet i 1889, og et provisorisk orgel ble plassert i kongelosjen. Først i 1932 ble Glogers orgel restaurert av J.H. Jørgensen. Han bygde om innmaten, slik at det bak Glogers fasade nå står et 56-stemmers orgel.</onlyinclude> | Orgelet er i barokk stil, og sto klart i 1765. Det ble laget av tyskeren [[Gottfried Heinrich Gloger]], som i 1746 fikk privilegium som orgelbygger i Norge. Det hadde opprinnelig 42 stemmer. I 1850-åra ble det restaurert av [[Paul Brantzeg]], og stemmene ble renset på slutten av 1870-åra av [[Emil Knudsen (1856–1945)|Emil Knudsen]] da han vikarierte som organist. Det fikk vannskader etter brannslukking på loftet i 1889, og et provisorisk orgel levert av orgelbygger Albert Hollenbach fra Neuruppin i [[Brandenburg]] ble plassert i kongelosjen. Først i 1932 ble Glogers orgel restaurert av [[J. H. Jørgensen Orgelfabrik|J.H. Jørgensen]]. Han bygde om innmaten, slik at det bak Glogers fasade nå står et 56-stemmers orgel.</onlyinclude> | ||
Døpefonten er i [[marmor]] fra [[Kommersøya]] ved [[Holmestrand]]. Den er det eneste innslaget av ekte marmor i kirken; ellers er det bare treverk som er malt for å etterligne marmor. | Døpefonten er i [[marmor]] fra [[Kommersøya]] ved [[Holmestrand]]. Den er det eneste innslaget av ekte marmor i kirken; ellers er det bare treverk som er malt for å etterligne marmor. | ||
18. september 2011 ble et nytt klokkespill innviet i forbindelse med kirkens 250 | 18. september 2011 ble et nytt klokkespill innviet i forbindelse med kirkens 250-årsjubileum. Klokkespillet er støpt hos [[Olsen Nauen klokkestøperi]] ved Tønsberg, og består av består av 24 klokker, den største er på 1400 kg. | ||
Arkitektene Stukenbrock og Heltzen ble gravlagt i kirken. Stukenbrock ble begravet ved hovedinngangen, mens Heltzen ble lagt i gravkammeret under sakristiet. I 1930 fikk sakristiet skader, og man antar | Arkitektene Stukenbrock og Heltzen ble gravlagt i kirken. Stukenbrock ble begravet ved hovedinngangen, mens Heltzen ble lagt i gravkammeret under sakristiet. I 1930 fikk sakristiet skader, og man antar at Heltzens kiste da ble flytta til et gravkammer under tårnfoten. | ||
[[Kongsberg kirkegård]], også kalt Kongsberg gamle kirkegård, ligger rett ved kirken. I 1770-åra ble [[Seminarkirkegården (Kongsberg)|Seminarkirkegården]] oppretta for å avlaste hovedkirkegården, og i 1809 ble [[Kongsberg nye kirkegård]] anlagt omkring en kilometer fra kirken. | [[Kongsberg kirkegård]], også kalt Kongsberg gamle kirkegård, ligger rett ved kirken. I 1770-åra ble [[Seminarkirkegården (Kongsberg)|Seminarkirkegården]] oppretta for å avlaste hovedkirkegården, og i 1809 ble [[Kongsberg nye kirkegård]] anlagt omkring en kilometer fra kirken. | ||
I 1814 var Kongsberg kirke valgkirke for byen. | I 1814 var Kongsberg kirke [[valgkirke]] for byen. | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
;Interiør | |||
<gallery> | |||
Fil:Buskerud, Kongsberg kirke - alter og prekestol 01.JPG|Prekestolalteret med Glogerorgelet. {{byline|Siri Johannessen|2006}} | |||
Fil:Buskerud, Kongsberg kirke - Brudelosjen 0002.JPG|Brudelosjen. {{byline|Siri Johannessen|2006}} | |||
Fil:Buskerud, Kongsberg kirke - gallerier øst 02.JPG|Kirkens østlige transept med losjer og ett av de to galleriene. {{byline|Siri Johannessen|2006}} | |||
Fil:Buskerud, Kongsberg kirke - Trapp for fattige.JPG|Trapp som fattige kunne bruke for å komme opp på galleriet. {{byline|Siri Johannessen|2006}} | |||
Fil:Buskerud, Kongsberg kirke - Trapper 01.JPG|En av trappene til galleriet. {{byline|Siri Johannessen|2006}} | |||
</gallery> | |||
;Eksteriør og utendørs | |||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:No-nb digifoto 20150128 00265 NB WF KBK 183147.jpg|Flyfoto fra 1968. {{byline|Edmond Jaquet / Widerøes Flyveselskap}} | |||
Fil:Kongsberg kirke vegg mot øst.jpg|Kirkens østvegg med [[Frederik V]]s monogram og innvielsesåret 1761. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | Fil:Kongsberg kirke vegg mot øst.jpg|Kirkens østvegg med [[Frederik V]]s monogram og innvielsesåret 1761. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
Fil:Frederik V monogram vegg Kongsberg kirke.jpg|[[Frederik V]]s monogram på kirkeveggen. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | Fil:Frederik V monogram vegg Kongsberg kirke.jpg|[[Frederik V]]s monogram på kirkeveggen sammen med bergstadens våpenmerke, knyttet til Kongsberg sølvverk; hammer og bergsjern. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
Fil:Kongsberg kirke detalj fasade vindu.jpg|Et særegent kirkevindu. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | Fil:Kongsberg kirke detalj fasade vindu.jpg|Et særegent kirkevindu. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
Fil:Kongsberg kirke dør 2015.jpg|Inngangsdør mot øst.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | |||
Fil:Detalj lampe Kongsberg kirke 2014.jpg |Lampe, utvendig vegg, Kongsberg kirke.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | |||
Fil:Spir Kongsberg kirke.jpg|Spiret på Kongsberg kirke. 1749 er året da spiret ble satt opp, mens tårnet sto helt ferdig året etter. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | Fil:Spir Kongsberg kirke.jpg|Spiret på Kongsberg kirke. 1749 er året da spiret ble satt opp, mens tårnet sto helt ferdig året etter. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
Fil:Gamle Kongsberg kirkegård 2013.jpg|[[Kongsberg kirkegård]] med kirken i høyre bildekant. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | Fil:Gamle Kongsberg kirkegård 2013.jpg|[[Kongsberg kirkegård]] med kirken i høyre bildekant. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
Fil:Seminarkirkegården Kongsberg 2013.jpg|[[Seminarkirkegården (Kongsberg)|Seminarkirkegården]] ble oppretta i 1770-åra som avlastningskirkegård. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | Fil:Seminarkirkegården Kongsberg 2013.jpg|[[Seminarkirkegården (Kongsberg)|Seminarkirkegården]] ble oppretta i 1770-åra som avlastningskirkegård. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
Fil:Krigsminnesmerke Kongsberg kirke.jpg|Krigsminnesmerke | Fil:Krigsminnesmerke Kongsberg kirke.jpg|Krigsminnesmerke ved kirken. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
Fil:Buskerud, Kongsberg - Kirketorget lysthus.JPG|Lysthus på Kirketorget i Kongsberg. {{byline|Siri Johannessen|2006}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
Linje 66: | Linje 79: | ||
* {{kulturminne|84811}} | * {{kulturminne|84811}} | ||
{{F1}} | |||
{{artikkelkoord|59.66582|N|9.64631|Ø}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Kirker fra 1700-tallet]] | [[Kategori:Kirker fra 1700-tallet]] | ||
[[Kategori:Valgkirkene]] | |||
[[Kategori:Kongsberg kommune]] | [[Kategori:Kongsberg kommune]] | ||
Nåværende revisjon fra 16. jul. 2024 kl. 15:50
Kongsberg kirke | |
---|---|
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
| |
Sted: | Kongsberg |
Byggeår: | 1740–1761 |
Kirkegård: | Kongsberg kirkegård og Seminarkirkegården |
Periode: | Barokk (eksteriør) |
Arkitekt: | Joachim Andreas Stukenbrock, fullført av Michael Heltzen |
Materiale: | Rød tegl |
Mål: | 40,5 x 19,3 m |
Alter: | Rokokkostil v/ Brede Rantzau |
Sitteplasser: | 2400 |
Kongsberg kirke ble innvia i 1761 som soknekirke for bergstaden Kongsberg. Den var tegna av Joachim Andreas Stukenbrock, og ble påbegynt i 1740. Stukenbrock døde i 1756, og kirken ble fullført av Michael Heltzen (1712-1770). Byggmester fram til 1744 og det aller meste av råbygget var Gabriel Bätzman. Den er oppført i rød tegl i barokk stil. Kirken erstatta en trekirke fra 1630-åra, som på begynnelsen av 1700-tallet var svært forfallen.
Interiøret er i rokokkostil, og er svært rikt utsmykka. Byggmester Brede Rantzau sto for mye av utforminga av interiøret. Det er plass til hele 2400 mennesker i kirken, fordelt på gulvnivå og gallerier i to høyder. Ved inngangen er det tre losjer: Kongelosjen, overberghauptmannens losje og brudelosjen. Siden 2002 har det vært et lite museum i losjene.
Orgelet er i barokk stil, og sto klart i 1765. Det ble laget av tyskeren Gottfried Heinrich Gloger, som i 1746 fikk privilegium som orgelbygger i Norge. Det hadde opprinnelig 42 stemmer. I 1850-åra ble det restaurert av Paul Brantzeg, og stemmene ble renset på slutten av 1870-åra av Emil Knudsen da han vikarierte som organist. Det fikk vannskader etter brannslukking på loftet i 1889, og et provisorisk orgel levert av orgelbygger Albert Hollenbach fra Neuruppin i Brandenburg ble plassert i kongelosjen. Først i 1932 ble Glogers orgel restaurert av J.H. Jørgensen. Han bygde om innmaten, slik at det bak Glogers fasade nå står et 56-stemmers orgel.
Døpefonten er i marmor fra Kommersøya ved Holmestrand. Den er det eneste innslaget av ekte marmor i kirken; ellers er det bare treverk som er malt for å etterligne marmor.
18. september 2011 ble et nytt klokkespill innviet i forbindelse med kirkens 250-årsjubileum. Klokkespillet er støpt hos Olsen Nauen klokkestøperi ved Tønsberg, og består av består av 24 klokker, den største er på 1400 kg.
Arkitektene Stukenbrock og Heltzen ble gravlagt i kirken. Stukenbrock ble begravet ved hovedinngangen, mens Heltzen ble lagt i gravkammeret under sakristiet. I 1930 fikk sakristiet skader, og man antar at Heltzens kiste da ble flytta til et gravkammer under tårnfoten.
Kongsberg kirkegård, også kalt Kongsberg gamle kirkegård, ligger rett ved kirken. I 1770-åra ble Seminarkirkegården oppretta for å avlaste hovedkirkegården, og i 1809 ble Kongsberg nye kirkegård anlagt omkring en kilometer fra kirken.
I 1814 var Kongsberg kirke valgkirke for byen.
Galleri
- Interiør
- Eksteriør og utendørs
- Kirkens østvegg med Frederik Vs monogram og innvielsesåret 1761.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
- Frederik Vs monogram på kirkeveggen sammen med bergstadens våpenmerke, knyttet til Kongsberg sølvverk; hammer og bergsjern.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
- Et særegent kirkevindu.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
- Inngangsdør mot øst.Foto: Stig Rune Pedersen (2015)
- Lampe, utvendig vegg, Kongsberg kirke.Foto: Stig Rune Pedersen (2014)
- Spiret på Kongsberg kirke. 1749 er året da spiret ble satt opp, mens tårnet sto helt ferdig året etter.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
- Kongsberg kirkegård med kirken i høyre bildekant.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
- Seminarkirkegården ble oppretta i 1770-åra som avlastningskirkegård.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
- Krigsminnesmerke ved kirken.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Kilder
- Kongsberg kirke på Norske kirkebygg
- Kongsberg kirke på Wikipedia på bokmål og riksmål
Eksterne lenker
- Kongsberg kirke på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no