Kristian Nyjordet

Kristian Nyjordet.

Foto: Hilda Julin

Kristian Nyjordet (født 25. juli 1858 på Nyjordet i Vardal, død 13. januar 1927) var blikkenslager og ordfører i Vardal fra 1922 til 1925. Nyjordet representerte Bondepartiet.

I Vardal bygdebok 3 karakteriseres han som en driftig mann, som klatra økonomisk og sosialt: «Han arbeidet sig op fra å kalle ingenting til å bli velstandsmann.» Nyjordets blikkenslagerverksted ble etter hvert et av de største i distriktet, og den økonomiske framgangen gjorde at han fikk midler til å kjøpe garden Napstad.

Denne biografien bygger i hovedsak på oldebarnet Anne-Lise Svendsens artikkel om Nyjordet i Årbok for Gjøvik - Tverrdalene, nr. 30, 2014, men kan fritt utbygges og redigeres. I innledningen skriver Svendsen: «Som etterkommer etter denne mannen, min oldefar, er det naturlig å skrive litt om historien til en slektning som jeg aldri traff, men som ble omtalt i familien med respekt».

Bakgrunn

Bruket Nyjordet, slik det så ut på 1930-tallet.

Foto: Bottolf Svendsen

I 1857 kjøpte Matias Christiansen Finstad (1830 - 1909) bruket Nyjordet, som hadde vært husmannsplass under gården Vildåsen i Vardal. Skjøtet er datert 27. november 1857. Etter at han bosatte seg på bruket, tok han etternavnet Nyjordet, og det ble etter hvert en hel slekt med dette navnet.

Samme året, 1. desember giftet han seg med Berthe Olsdatter (1825-1912), som kom fra en husmannsplass under Berg i Vardal. De flyttet inn i den stua som sto der (og som Anne-Lise Svendsen seinere bodde i), sammen med Matias' mor Mari Gulbrandsdatter. Året etter, i 1858, fikk Berthe og Mathias sønnen Kristian. Det skulle bli deres eneste barn, noe uvanlig på den tida da de fleste familier var store. På den andre siden ga dette kanskje Kristian et godt utgangspunkt.

I folketellingen i 1875 blir Kristian betegnet som sønn som «hjelper faderen». Faren var nok en allsidig person som både var håndverker og omreisende handelsmann med treskjeer, strikkede plagg og blikkarbeider. Han arbeidet også opp ny jord på bruket, noe steinrøysene i skogkanten vitner om. Etter familietradisjonen er det også han som har bygd den tømrede låven som ennå står.

Vi vet ikke hva slags skolegang Kristian fikk, men det kan ikke ha vært noe særlig mer enn vanlig folkeskole. Om det var faren eller en annen håndverker som sto for opplæringen, vet vi ikke. Det var flere blikkenslagere i distriktet, og Kristian ble også blikkenslager. Svendsen fant i 1975 et lite arkiv på loftet på Nedre Napstad, blant papirene finnes en regnskapsbok, ført av Matias Nyjordet. Den viser noe av samarbeidet mellom far og sønn. Bl.a. er nevnt «vor fælles blikaffære», som viser at Kristian produserte gjenstander av blikk, som faren solgte. Kristian fikk lønn for arbeidet og de delte utbyttet. Kristian bodde da hjemme.

Ekteskap

Kristian Nyjordet og kona Mathea.

Foto: Mjøsmuseet

Den 30. januar 1880 giftet Kristian seg i Vardal kirke med Mathea Evensdatter Skjellerud (1859-1935), fra Vestre Toten. Begges fedre var vitner ved vielsen. I kirkeboka har Kristian yrkesbetegnelsen blikkenslager.

De nygifte bosatte seg i Nyjordet hos hans foreldre, og 22. august samme år fødte Mathea tvillinger: Martha og Emma. Bestemoren, Berthe var jordmor. Martha (1880-1956) giftet seg med Hans Svendsen fra Vardal. De overtok bruket Nyjordet etter hennes besteforeldre, og Martha ble Anne-Lise Svendsens farmor.

Det må ha blitt litt trangt i det lille huset i Nyjordet etter hvert, og året etter, i 1881 flyttet Kristian og familien til Vestbakken, eller Nysetvestbakken i Vestre Toten. Bruket ligger bare ca. 1 km i luftlinje fra Nyjordet, på sørsida av elva Veltmanåa, som den gangen var grensen mellom Vardal og Vestre Toten. Det ser ut til at han kjøpte plassen, og han er seinere registrert som selveier. Kristian etablerte seg som selvstendig blikkenslager og dannet grunnlaget for et firma som ble drevet i 100 år i samme slekt.

Mathea fødte i denne perioden sju barn til, alle døpt i Ås kirke. Fra den samme regnskapsboka, som går til 1892, ser det ut til at Kristian og Mathea fikk en god del hjelp fra de gamle i Nyjordet. Bl.a. er det notert noen favner med ved og innkjøp av salt og tobakk. Kristian betalte med produksjon av blikkgjenstander.

Nedre Napstad

I 1894 kom den noe større garden Nedre Napstad (gnr. 44/2) i Vardal på tvangsauksjon. Blikkenslagervirksomheten må ha gått bra, for Kristian kjøpte garden for kr. 7.700 med auksjonsskjøte tinglyst 1.november 1894. Hele familien på 11 personer flyttet til Nedre Napstad, der det var en forholdsvis stor, tømret bygning i to etasjer. Det yngste barnet, Anna, var født samme året, men døde allerede året etter. Seinere ble det født en datter til, som også fikk navnet Anna. Det ble enda flere barn etter hvert. Mathea fødte i alt 14 barn, to døde som spedbarn og to døde som ganske unge. De beholdt etternavnet «Nyjordet» for hele familien. Mange år seinere var det folk i bygda som trodde at Nedre Napstad faktisk het «Nyjordet».

Politikk og samfunnsengasjement

Vi vet ikke akkurat når Kristian Nyjordet begynte å interessere seg for politikk, men jeg har funnet at han ble valgt inn i Vardal herredsstyre i 1902 på gårdbrukernes liste. Seinere ble han regnet som Bondepartiets mann. Kristian må ha hatt stor tillit, for han ble valgt inn som medlem av styret for Øverby aldershjem, han var overformynder og han satt i styret for Vardal Sparebank. Han hadde også religiøse interesser og arbeidet aktivt for menigheten og støttet misjonsarbeidet. Han satt dessuten i styret for Viken kristelige ungdomsskole.

I 1922 ble Kristian Nyjordet valgt som ordfører i Vardal, etter loddtrekning med Det radikale folkepartis mann, Ludvig Skjerven, som ble viseordfører. Nyjordet satt ut perioden til 1925. Det sies at han da allerede var kreftsyk, men at han deltok i det politiske arbeidet nesten helt til det siste. Det blir sagt at han var god til å formulere vedtak og legge fram saker. Vardal herred hadde ikke noe kommunehus, men ordførerens kontor var hjemme på gården. Som bedriftseier og politiker var det naturlig for Kristian Nyjordet å anskaffe telefon så snart det ble mulig.

Innimellom håndverk og gardsdrift var han også auksjonarius flere steder. Oldebarnet Anne-Lise Svendsen har et minne om det i et brev som ble sendt av hans sønn, Kristen, etter farens død i januar 1927. Det var en som ikke hadde betalt ved auksjon på Lysgaard i november 1926. Gjelden ble betalt i mai 1927.

Gardsdrift og storfamilie

Familien Nyjordet i tre generasjoner, fotografert i 1926 foran det store huset på Nedre Napstad. Mathea og Kristian sitter i midten, med døtre på begge sider, dels med småbarn på fanget. sønner og svigersønner bak. Barnebarn i bakerste rekke og sittende foran, i alt 49 personer. Bildet er tatt av fotograf fra Gjøvik da norsk-amerikanerne Magda og Hans Egstad var på besøk med sine tre døtre. Bak i bildet kan vi se en del av det gamle våningshuset på Nedre Napstad, som på denne tida var verksted og delvis bolig for arbeidere. Dette huset ble seinere flyttet.

Foto: Mjøsmuseet

Det var vanskelige tider i jordbruket i begynnelsen av 1900-tallet, og Kristian Nyjordet hadde muligens litt for mange baller i luften. I 1905 måtte han i akkordforhandlinger etter forlangende av lensmann Carl Meinich. En del av garden ble en tid forpaktet bort, men det gikk etter hvert bedre. Ved folketellingen i 1910 bodde det i alt 19 personer på garden. De eldste av barna hadde flyttet ut, men seks var hjemme, og det bodde også tre blikkenslagersvenner på garden, en av dem med familie. Den ene blikkenslagersvenden var Hans Egstadbakken, som seinere ble en svigersønn.

I 1911 startet Kristian å bygge et stort, nytt bolig hus på gården. Familien flyttet inn i 1912. Da hadde allerede noen av barna giftet seg og flyttet ut og fire hadde emigrert til Amerika.

Blikkenslagervirksomheten

Det gamle våningshuset ble nå vesentlig blikkenslagerverksted med flere arbeidere. Det ble også bygd et lagerhus et stykke fra tunet, «blekkbua», der ferdige produkter og råmaterialer ble lagret. Blikkenslagerbedriften hadde avtaler med flere blikkenslagere utover bygdene. Kristian Nyjordet var en gründer som drev forlagsvirksomhet. Han kjøpte inn materialer og fordelte til arbeiderne som hadde sine egne verksteder hjemme. De fikk oppdrag om å lage så og så mange av hvert produkt. De ferdige varene ble så hentet og solgt gjennom forskjellige forretninger på hele Østlandet og noen ganger på markedene, fra Kristiania til Trondheim. En priscourant (prisliste) for «K. Nyjordet Bliktøi & Industriforretning, Napstad pr. Raufos» ble utgitt i 1911. Det var telefon fra Raufoss sentral.

Den eldste sønnen, Botolf, f. 1881, hadde arbeidet som reisende agent for blikkvareforretningen og tatt opp bestillinger mange steder på Østlandet. Dessverre fikk han tuberkulose og døde i 1902. Neste sønn, Karl, f. 1888, ble også blikkenslager. Han reiste til Amerika i 1906 og etablerte en forretning i bransjen i Mayville, Nord-Dakota.

Datteren Magdalene (Magda) f. 1890 og sønnene Kristen f. 1893 og Arve f. 1895 reiste også til Amerika i 1911 og 1912. Arve døde i Canada i 1918 uten etterkommere. Magda giftet seg i USA med Hans Egstad(bakken), som også var fra Vardal. Hans var også blikkenslager og praktiserte i USA, men de ble også farmere i Montana. De har etterkommere i USA. Kristen hadde også farm i Montana, men reiste tilbake i 1925 etter anmodning fra sin far, for å ta over gården Nedre Napstad. De andre døtrene giftet seg med menn fra distriktet.

Garden Nedre Napstad på 1950-tallet, ukjent fotograf.

Det ble noen problemer med materialer til blikkproduksjonen under første verdenskrig, men Kristian Nyjordet hadde importert blikkplater før krigen, så produksjonen gikk ganske bra.

Blikkenslagerbedriften ble etter hvert tatt over av svigersønnen Mathias Vildåsengen, gift med Kristian og Matheas datter Emma. Han flyttet virksomheten til bruket Vildåsengen, og drev der, til dels med flere arbeidere. Det var også der deres nevø, Harald Svendsen (1918-2008), yngste sønn til Martha og Hans Svendsen fikk opplæring som blikkenslager. Harald fortsatte i bedriften, også etter at den ble flyttet til Raufoss sentrum under navnet: Toten Blikkvarefabrikk AS. Dette verkstedet var i drift helt til 1984. Over 100 år med blikktøyproduksjon! Produksjonen av en kaffekjele ble i 1982 dokumentert på film i verkstedet på Raufoss med Harald Svendsen som utøvende håndverker.

Nedre Napstad var i familiens eie til 1970-tallet da mesteparten av innmarka ble solgt til Raufoss AS, nå Nammo. Stabburet var da flyttet til Eiktunet museum på Gjøvik, og er det eneste huset som er bevart.

Kilder og litteratur

• Arkiv ET 125 i Opplandsarkivet (Eiktunet, Gjøvik).
• Lauvdal, Torgeir: Vardal bygdebok, bind 1, Gjøvik 1941. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Lauvdal, Torgeir: Vardal bygdebok, bind 3, Gjøvik 1930. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 241.
• Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater
• Svendsen, Anne-Lise: "Bedste Sort hjemmearbeidet Bliktøi". Om blikkenslagerarbeid i Biri, Vardal og Vestre Toten ca. 1850-1950, Magistergradsavhandling i etnologi, UiO 1979.
• Årboka Totn, Tidsskrift for Toten Historielag, 1982, s. 56-87.
• Christian Mathiassen i folketelling 1865 for Vardal prestegjeld fra Digitalarkivet
• Christian Mathiasen i folketelling 1875 for Vardal prestegjeld fra Digitalarkivet
• Kristian Mathiassen i Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Vardal sokn 1878-1893 (brudgom) fra Digitalarkivet
• Kristian Nyjordet i folketelling 1900 for Vardal herred fra Digitalarkivet
• K. Nyjordet i folketelling 1910 for Vardal herred fra Digitalarkivet

Eksterne lenker

• Kristian Nyjordet i Historisk befolkningsregister.

Forgjenger:  Arne Fosnes

Ordfører i Vardal (1922–1925)

Etterfølger:  Ludvig Skjerven