Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Føyd til noen opplysninger om de tidligste brukerne)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 10: Linje 10:
'''[[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)|Lønnhøgda nordre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen|husmannsplasser]] og senere småbruk som ligger øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]], og alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn der. Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, og dette navnet ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)|Lønnhøgda midtre]], Lønnhøgda nordre og [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)|Lønnhøgda øvre]]. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.  
'''[[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)|Lønnhøgda nordre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen|husmannsplasser]] og senere småbruk som ligger øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]], og alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn der. Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, og dette navnet ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)|Lønnhøgda midtre]], Lønnhøgda nordre og [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)|Lønnhøgda øvre]]. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.  


Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønnhøgda nordre den eldste av dem. De første vi vet om her og som trolig ryddet plassen, var Lars Samuelsson (1667 – 1737) og Lisbet Sigfridsdotter (1662 – 1732). De var begge fra Sverige, og den svenskfødte sønnen Sigfrid Larsen (1702 – 1783) overtok som husmann på Lønnhøgda etter dem. Sigfrid var gift med Marte Paulsdatter født 1733 fra Grue og var foreldre til Anne født i 1734, Lars i 1736 og Lisbet i 1739.  
Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønnhøgda nordre den eldste av dem. De første vi vet om her og som trolig ryddet plassen, var Lars Samuelsson (1667 – 1737) og Lisbet Sigfridsdotter (1662 – 1732). De var begge fra Sverige, og den svenskfødte sønnen Sigfrid Larsen (1702 – 1783) overtok som husmann på Lønnhøgda nordre etter dem. Sigfrid var gift med Marte Paulsdatter født 1733 fra [[Grue]] og var foreldre til Anne født i 1734, Lars i 1736 og Lisbet i 1739.  
   
   
Yngstebarnet Lisbet Sigfridsdatter giftet seg i 1764 med ”gevorben soldat ved cap. Heusners comp. ved Sønnenfjelske regiment” Haagen Arnesen (1734 – 1768) fra Eidskog og fikk barna Lars i 1764 og Anne i 1766. Begge barna var født på Lønnhøgda. Som enke fikk Lisbet en ”uægte” datter som i 1773 ble døpt Sidsel i Vinger kirke. Sidsels far var ”Corporal ved h capit. Ryes comp". Peder Johansen Soikkainen født i 1745 på Fagernes, Austmarka.  
Yngstebarnet Lisbet Sigfridsdatter giftet seg i 1764 med ''”gevorben soldat ved cap. Heusners comp. ved Sønnenfjelske regiment”'' Haagen Arnesen (1734 – 1768) fra Eidskog og fikk barna Lars i 1764 og Anne i 1766. Begge barna var født på Lønnhøgda. Som enke fikk Lisbet en ''”uægte”'' datter som i 1773 ble døpt Sidsel i Vinger kirke. Sidsels far var ''”Corporal ved h capit. Ryes comp."'' Peder Johansen Soikkainen født i 1745 på Fagernes, [[Austmarka]].  


I 1778 inngikk Lisbet giftemål med enkemann Erik Andersson Porkka (1746 – 1820) som nå overtok husmann i Lønnhøgda etter hennes far. Erik var svenskfødt, men hadde delvis vokst opp på Langtjernet hvor foreldrene hans var husfolk. Året etter fikk Lisbet og Erik sønnen Sigfrid Eriksen Porkka (1779 – 1847). Lisbet i døde i 1784, 45 år gammel, på sjukehus i Christiania i 1784, og i 1787 giftet Erik seg for tredje gang, nå med enke Kari Gundersdatter (1743 – 1818) fra Rælingen. Sønnen Halvor Eriksen (1760 – 1841) fra hans første ekteskap var på Lønnhøgda øvre i 1801.
I 1778 inngikk Lisbet giftemål med enkemann Erik Andersson Porkka (1746 – 1820) som nå overtok husmann i Lønnhøgda etter hennes far. Erik var svenskfødt, men hadde delvis vokst opp på [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)|Langtjernet]] hvor foreldrene hans var husfolk. Året etter fikk Lisbet og Erik sønnen Sigfrid Eriksen Porkka (1779 – 1847). Lisbet i døde i 1784, 45 år gammel, på sjukehus i Christiania i 1784, og i 1787 giftet Erik seg for tredje gang, nå med enke Kari Gundersdatter (1743 – 1818) fra Rælingen. Sønnen Halvor Eriksen (1760 – 1841) fra hans første ekteskap var på Lønnhøgda øvre i 1801.


''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]"''' Erik Andersen og Kari Gundersdatter var brukere av Lønnhøgda nordre i 1801, og sammen med dem bodde hans 22-årige sønn Sigfrid.  
''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]"''' Erik Andersen og Kari Gundersdatter var brukere av Lønnhøgda nordre i 1801, og sammen med dem bodde hans 22-årige sønn Sigfrid.  

Sideversjonen fra 21. jan. 2021 kl. 12:46

Lønnhøgda nordre
Lønhøyden nedre (nordre), Kongsvinger kommune.jpg
Lønnhøgda nordre.
Alt. navn: Lønhøyden nedre, Lønhøyden nordre, Nordhøgda
Utskilt: 1951
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 7
Bnr: 17
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Nordre Lønhøyden og naboplassene Øvre Lønhøyden og Kalvberget. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Kartverkets historiske arkiv (1781).

Lønnhøgda nordre under Skinnarbøl er en av tre husmannsplasser og senere småbruk som ligger øst for Kalvbergstjernet i tidligere Vinger kommune mot Austmarka, og alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn der. Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, og dette navnet ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som Lønnhøgda midtre, Lønnhøgda nordre og Lønnhøgda øvre. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.

Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønnhøgda nordre den eldste av dem. De første vi vet om her og som trolig ryddet plassen, var Lars Samuelsson (1667 – 1737) og Lisbet Sigfridsdotter (1662 – 1732). De var begge fra Sverige, og den svenskfødte sønnen Sigfrid Larsen (1702 – 1783) overtok som husmann på Lønnhøgda nordre etter dem. Sigfrid var gift med Marte Paulsdatter født 1733 fra Grue og var foreldre til Anne født i 1734, Lars i 1736 og Lisbet i 1739.

Yngstebarnet Lisbet Sigfridsdatter giftet seg i 1764 med ”gevorben soldat ved cap. Heusners comp. ved Sønnenfjelske regiment” Haagen Arnesen (1734 – 1768) fra Eidskog og fikk barna Lars i 1764 og Anne i 1766. Begge barna var født på Lønnhøgda. Som enke fikk Lisbet en ”uægte” datter som i 1773 ble døpt Sidsel i Vinger kirke. Sidsels far var ”Corporal ved h capit. Ryes comp." Peder Johansen Soikkainen født i 1745 på Fagernes, Austmarka.

I 1778 inngikk Lisbet giftemål med enkemann Erik Andersson Porkka (1746 – 1820) som nå overtok husmann i Lønnhøgda etter hennes far. Erik var svenskfødt, men hadde delvis vokst opp på Langtjernet hvor foreldrene hans var husfolk. Året etter fikk Lisbet og Erik sønnen Sigfrid Eriksen Porkka (1779 – 1847). Lisbet i døde i 1784, 45 år gammel, på sjukehus i Christiania i 1784, og i 1787 giftet Erik seg for tredje gang, nå med enke Kari Gundersdatter (1743 – 1818) fra Rælingen. Sønnen Halvor Eriksen (1760 – 1841) fra hans første ekteskap var på Lønnhøgda øvre i 1801.

"Husmand med Jord"' Erik Andersen og Kari Gundersdatter var brukere av Lønnhøgda nordre i 1801, og sammen med dem bodde hans 22-årige sønn Sigfrid.

Anders Andersen (1804 – 1850) og kona Marte Torsdatter kom hit etter Erik Andersen, og det er deres etterkommere som har vært her siden.

Småbruk og tidligere husmannsplass Lønnhøgda nordre.
Foto: Per Tore Broen (2020).

Marte og Anders fikk i årene 1828 til 1847 fem jenter og to gutter, og den eldste av det to, Engebret Andersen (1830 – 1904), overtok etter foreldrene. Han giftet seg i 1851 med Karen Eriksdatter (1830 – 1912) fra Duelien i Eidskog, og i årene fram til 1878 fikk ekteparet elleve barn. 

På husmannsplassen ble det i 1865 fødd 3 kyr og 6 sauer, sådd 2 skjepper bygg, ½ tønne bland­korn, 1½ tønner havre og satt 4 tønner poteter. I 1875 var besetningen omtrent den samme og mengden såkorn var en halvtønne mindre på bekostning av havren.

I 1900 er både Engebret og Karen 70 år gamle og oppført som hovedforsørgere i Lønnhøgda nordre. Sammen med dem bor sønnen Kristian Engebretsen (1870 – 1940) som i 1893 hadde giftet seg med Elise Berthea Kristoffersdatter født samme år som Kristian i Brandval samt fire barnebarn. I alt skulle Else og Kristian få ti barn, den eldste i 1893 og den yngste 27 år senere.

Etter farens død tok Kristian over som husmann i Lønnhøgda nordre og mora, Karen, bodde her som føderådskone i 1910. Tre år senere giftet eldstebarnet Lina Amalie Kristiansdatter (1894 – 1969) seg med Aksel Kristiansen Lønhøiden (1887 – 1959) fra Hvitsandtangen på Austmarka, og i årene fram til 1937 fikk også de ti barn.

I 1952 fikk Aksel skjøte på eiendommen som fikk matrikkelnavnet Lønhøgda nordre. Skylden ble satt til 70 øre.

Matrikkelutkastet av 1950:

17 Lønhøgda nordre 0 mark 70 øre Aksel Lønhøiden

Etter Lina og Aksel overtok sønnen Kåre Akselsen Lønhøiden (1916 – 1996). Han hadde i 1945 giftet seg med Anne Sofie Sørensdatter Paulsen (1922 – 2001) og hadde barna Inger Lise født i 1948, Leif Kristian i 1949 og Odd Werner i 1951.

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.147933° N 12.236397° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lønnhøgda_nordre_(Kongsvinger_gnr._7/17)&oldid=1592082»