Lars Ingier (1760–1828)

Lars Ingier (født 15. februar 1760 i Ullensaker, død 22. juni 1828Ljan) var brukseier på Stubljan, offiser og generalveimester.

Lars Ingier.
Stubljan omkring 1790. Ingier kjøpte herregården i 1799. Fra Norske haver i XVIII. og XIX. aarhundrede, utg. 1916.

Han var sønn av premierløytnant Hans Christophersen Ingier (1715–1795) og Anne Olsdatter Schulstad (omkr. 1737–1811), og hørte til slekta Ingier fra garden Inngjerd i Ullensaker. Han hadde en eldre bror, Christopher Hansen Ingier (1756–1825) og tvillingsøstera Aarselle Ingier (1760–1780). Lars Ingier ble konfirmert på Ullensaker i 1775.[1]

Den 19. mars 1792 ble han gift med Gjertrud Maren Juel (1773–1850), datter av godseier Helle Juel og Else Margrethe Deichman.

Han begynte på Den kongelige militære matematiske skole i Christiania i 1777. Ingier fikk majors grad i 1787 og oberstløytnants grad i 1809. Han var generalveimester i Kristiansand stiftamt fra 1787 til 1789 og i Akershus stiftamt fra 1789. I 1793 ble veimesterembetet i Akershus delt, og Ingier var generalveimester for stiftets søndre del fra 1793 til 1823.

I 1799 kjøpte Ingier Stubljan av Marcus Gjøe Rosenkrantz. Kjøpet omfatta også Ljansbruket og Hvitebjørn. I 1806 kjøpte han halvparten av Ekornrud i Oppegård, og i 1808 kjøpte han resten av denne gården.

Lars Ingier og de andre eierne av Ljansbrukets eiendommer ligger begravet på kirkegården ved Oppegård kirkeSvartskog.
Foto: Siri Iversen, 2010

I folketellinga 1801 finner vi ham bosatt på Stubljan sammen med kona. Nevøen Hans Christopher Ingier bodde også der.[2]

Han mottok Sverdordenen i 1818.

Referanser

  1. Lars Hansen i Ministerialbok for Ullensaker prestegjeld 1738-1810 fra Digitalarkivet
  2. Lars Ingier i folketelling 1801 for Aker prestegjeld fra Digitalarkivet.

Litteratur

  • Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjonNettbiblioteket, s. 206.
  • Oppegård blir til : artikler med emner fra Oppegårds historie. Utg. Oppegård kommune. 2014. Kap. 3: Ljansbruket av Finn Erhard Johannessen, s. 60-83.

Eksterne lenker