Lokalhistoriewiki-samtale:Diskusjonsforum

Dette er stedet der overordnede problemer for hele nettstedet tas opp. Diskusjoner om lokale forhold tas på diskusjonssidene til de enkelte portalene. Der vil det som oftest fremgå hvem som følger opp disse. Arkiv Portaldiskusjon:Kaffistova/2007 oktober

Rendering av SVG

Rendering av SVG fungerer i «rsvg». Innholdet i SVG-kataloger kan slettes, men da blir ikke filer gjenskapt før noen redigerer en side hvor den aktuelle versjonen er i bruk, eller det gjøres en purge på denne siden. — John Erling Blad (Jeblad) 21. okt 2007 kl. 20:50 (CEST)

Inputboks

Utvidelsen for å lage standardskjemaer er på plass. — John Erling Blad (Jeblad) 22. okt 2007 kl. 03:07 (CEST)

Wiki code <inputbox> type=search width=42 buttonlabel=Go searchbuttonlabel=Search break=no </inputbox>

Result

This kind was found on the main page of a Wikipedia. It could be used for starting new articles, since it doesn’t go to the edit box of articles that already exist.

---

The Inputbox extension is a MediaWiki extension by Erik Möller to add predefined HTML forms to wiki pages. It was originally created for the purpose of adding a Create an article box to Wikinews. It requires at least MediaWiki 1.5 and an extensions script (see #Installation below).

ImageMap

Da skal utvidelsen for ImageMap være på plass. Denne brukes blant annet for å lage klikkbare kart. — John Erling Blad (Jeblad) 22. okt 2007 kl. 03:21 (CEST)

Wiki code <imagemap> Image:Foo.jpg|200px|picture of a foo poly 131 45 213 41 210 110 127 109 [[Display]] poly 104 126 105 171 269 162 267 124 [[Keyboard]] rect 15 95 94 176 [[Foo type A]] # A comment, this line is ignored circle 57 57 20 [[Foo type B]] desc bottom-left </imagemap>

Result

Filepath

Denne er strengt tatt ikke nødvendig i dette prosjektet. Utvidelsen gjør det mulig å nå filer direkte, slik som Special:Filepath/Foo.jpg. — John Erling Blad (Jeblad) 22. okt 2007 kl. 03:47 (CEST)

ProtectSection

Denne utvidelsen beskytter tekst mot endring av de som ikke er administratorer. Den er brukt på Leksikon:Ad gratiam, Leksikon:Adel, Leksikon:Albertusdaler og Fanitullen. De tre første er copyrighted og bør være låst, den siste er fra Wikipedia og kan redigeres. — John Erling Blad (Jeblad) 22. okt 2007 kl. 04:38 (CEST)

<--! ==Server hos ABMu== Da er jeg såvidt startet med å klone oppsettet av serveren hos ABMu. Jeg håper å ha en fungerende «test» på serveren i løpet av uka. Når denne fungerer tilfredsstillende legges den over som «prod». Når vi begynner å tenke på å migrere over til prod bør vi ha en rimelig formening om hvordan ting skal være. — John Erling Blad (Jeblad) 22. okt 2007 kl. 16:24 (CEST)

Det har kommet innspill på at bakgrunnen i boksene bør være grå eller hvit, antakeligvis helt lys grå. Venstremargen bør markeres på noe vis, og er muligens en naturlig plass for grafikken til NLI om de redefinerer hele nettstedet som «sitt nettsted». Får boksene i venstremargen grå bakgrunn så bør det samme gå igjen i boksene i høyremargen. Border kan eventuelt gis en farge fra toppen. Det kan diskuteres om overskriftene i boksene bør ha en bakgrunnsfarge. — John Erling Blad (Jeblad) 23. okt 2007 kl. 14:45 (CEST)

Jeg har ikke sett så mye på det fordi fargeskjemaet må på plass etterhvert og lett kan justeres i bokser ettersom det går på klasser. Det er flere ting som taler for lys grå eller hvit boks: Hensynet til svaksynte som bør ha god kontrast; hensynet til fargeblinde som sliter med farget skrift på farget bakgrunn og hensynet til at utskrifter på sort/hvitt-printere kan bli vanskelige å lese fordi toner som har et rødlig islett blir veldig mørke. De to første tingene er viktige for alle bokser, mens det siste spesielt gjelder infobokser og lenkemaler i høyremargen. Chris Nyborg (Cnyborg) 23. okt 2007 kl. 17:38 (CEST) !-->

Kategorisering av bilder

Det virker svært uheldig at bilder kategoriseres i artikkelkategorier. De gjør det nemlig umulig å bruke dynamiske lister, ettersom de slår ut på listene og legger seg blant artiklene (testet det nå). Dermed får vi fullstendig uoversiktlige lister som kan bli helt overfylt av bildelenker.

Det hjelper lite å kategorisere bildene på enkeltbygninger, f.eks. Kategori:Edøy gamle kyrkje. Slike kategorier vil bli oppfattet som en oppfordring til å kategorisere også selve kirken der, noe som også er gjort, og de vil forvirre lesere som leter etter informasjon og hopper til snevrest mulig kategori uten å finne det de leter etter. Det vil med andre ord løse problemet med bilder, men skaper minikategorier som gjør at vi mister fullstendig kontroll over kategorisystemet slik at det blir ubrukelig.

Jeg ser for meg tre løsninger for å sortere bilder:

1. Bruk av gallerier, evt. i eget navnerom (på Commons har det blitt vurdert å opprette Gallery:, og vi kan ha Galleri: her for å sortere slike sider ut fra artikkelmassen. Slike sider kan kategoriseres under Kategori:Bilder av kirker i Akershus osv.
2. Bruk av egne bildekategorier, f.eks. Kategori:Bilder av kirker i Akershus, som legges som underkategori til Kategori:Kirker i Akershus.
3. En kombinasjon av de to (Commonsløsningen)

Begge løsninger vil gjøre det mulig å finne bilder, mens de samtidig holdes unna lister og artikkelkategorier. Løsning 1 er avhengig av at kategoriene som finnes i løsning 2 opprettes, men kategoriene vil da bare ha gallerisider, ikke bilder. Jeg tror løsning 3 kan være den greieste; i kategorier hvor det ikke er så mange bilder er det greit å holde oversikt, men der man trenger å bruke en finere sortering kan man lage gallerisider og dermed holde se innenfor det vanlige kategorisystemet.

Det er svært viktig at vi løser problemer i kategoriseringen raskt. Systemet på Wikipedia er på nowiki er nokså rigid, men har vokst seg så stort at det er svært vanskelig å få overblikk, mens det på nnwiki er i praksis inaktivt for opp mot en tredjedel av kategoriene fordi det er lite aktiv styring og dermed innlegging uten opprettelse av minikategorier med en eller to artikler. Her har vi en mulighet til å legge opp et system hvor vi bruker erfaringene med svakhetene i systemene på både nowiki og nnwiki, og andre prosjekter, og lager et system som både dekker lesernes behov og tillater vekst uten å bli uoversiktlig. Chris Nyborg (Cnyborg) 23. okt 2007 kl. 22:51 (CEST)

Det er mulig å filtere ut bilder fra disse listene, trur eg… Dvs så at det motsatte var mulig så antar at det samme er tilfelle når det gjelder å få dem ut. Skal ta en titt. — John Erling Blad (Jeblad) 23. okt 2007 kl. 23:58 (CEST)

Får du til det betyr det at vi har en løsning 4: Bruk samme kategorisering som for artikler (men ikke for findelt; gallerier kan fortsatt være en løsning for å håndtere den biten). Chris Nyborg (Cnyborg) 24. okt 2007 kl. 00:08 (CEST)

Jeg har prøvd ut løsning 2 på Hassafon, og min erfaring var at det ble tungvint bl.a. p.g.a. preposisjonskrøll. Det jeg ikke liker med galleriløsningen er at den forutsetter et flertrinnssystem for kategorisering av hvert bilde, noe som høyner terskelen noe for «ikke-savvye» bidragsytere og fører til større huller i kategoriseringen. Et alternativ med mye potensiale ville være om det var mulig å ha et eget bildekategorinavnerom («bildekategori:garder i Buskerud») som oppførte seg som vanlige kategorier... Et slikt separat kategoriseringssystem ville fjerne problemet med «bildestøy» i artikkelkategoriene; og det ville kunne være så grov- eller finmasket som det viste seg hensiktsmessig i seg selv. Er navnerommet «bildekategori» med oppførsel som en vanlig kategori ren ønsketenking foreløpig, eller er dette faktisk mulig? :) Olve Utne 24. okt 2007 kl. 00:46 (CEST)

Eller rett og slett en separat installasjon med commonsfunksjon på samme server? :-) ? Olve Utne 24. okt 2007 kl. 00:48 (CEST)

Uten å ha sjekket så tipper jeg at det ikke er forberedt en løsning med to separate kategorirom, selv om dette låter veldig besnærende. Hvis en først skal legge arbeid i å skille disse så ville jeg nok heller bruke en billedbase ala Gallery2 enn Mediawiki. Det finnes noen integrasjonsløsninger gravd ned i Mediawiki.

Kategorier av typen «Bilder av kirker i Oppland» vil bli uhorvelig stor. Kirker i Oppland blir ikke noe mindre når alle bilder havner der. En mulighet er å bruke en hjelpekategori «Bilder av Reinli stavkirke» eller et galleri. Problemet er at dette blokkerer en mer funksjonell kategorisering.

Bilder kan filtreres vekk fra visningen av en kategori hvis en ikke ber spesielt om dette. Ulempen er at dette reduserer ikke egentlig problemet med størrelsen på kategorien, bare problemet med visningen.

Problemet med visning av bilder er knyttet til både vanlige kategorier og dynamiske lister, men det siste bør kunne la seg løse.

Kategoriserte et bilde slik at det kom både i Kategori:Steder i Akershus og i Kategori:Vestby og dermed skal vises på den dynamiske lista i Hølen. Hvis parameteren «notnamespace» er satt til «Bilde» så forkastes alle bilder. Hvis «namespace» settes til å være tom så brukes bare artikler fra hovedrommet i utvalget. Flere muligheter er beskrevet på DPL:Manual.

Vi kan velge å bruke ukategoriserte kategorier som egne subject-rom for lokal kategorisering. Vi kan da linke til slike ved å bruke en mal. Kategorien blir da typisk navngitt ved navnet til artikkelen hvis dette ikke overstyres. Det vil da finnes et subject Edøy gamle kyrkje som har en mal som peker til Kategori:Edøy gamle kyrkje. Artikkelens subject-rom er et verktøy for å samle alle biter knyttet til artikkelen. Noe av det samme kan en oppnå ved å bruke namespace=Bilde og linksto={{PAGENAME}}. Er en da metodisk i beskrivelsesfeltet til bildene så får en subject-rom for bilder utav dette. Spesialsiden for å liste ukategoriserte kategorier blir da reelt sett en liste over subject-rom. Et annet alternativ er at vi plasserer disse i en kategori «subjects» eller lignende. — John Erling Blad (Jeblad) 24. okt 2007 kl. 20:52 (CEST)

Den småparanoide parseren

Parseren som er i bruk tror jeg er løsningen som utviklerne ville vi skulle bruke for et år siden inne på Wikipedia og som brekte så himla mange maler. Det jeg har sett er at den er veldig skvetten på tabeller. Bruk Wikitabeller, det ser ut som om alle forsøk på å bruke <table>, <tr> og <td> og en del annet vil bli rendret som ren tekst. I en del tilfeller ser det også ut som om tag'er som starter og slutter i forskjellige maler brekker. Pass også på å avslutte tagger på korrekt vis. — John Erling Blad (Jeblad) 24. okt 2007 kl. 00:06 (CEST)

Hva er nettstedet?

Det ville være fint om det kom en avklaring på hva vei nettstedet skal ta. For øyeblikket virker det som om leksikonbiten blir fokusert, mens bygdebokaspektet blir nedtonet. dette må avklares før nettstedet går bredt ut med en etablert profil. — John Erling Blad (Jeblad) 25. okt 2007 kl. 18:34 (CEST)

Tanken fra NLI har vært at lokalhistorie/bygdebokdelen skulle gå hånd i hånd med leksikondelen, og at sistnevnte skulle ha artiklene fra Norsk historisk leksikon som kjerne. Dessverre er rettighetene til leksikonartiklene ikke avklart, og den biten er derfor på et sparsommelig nivå. Når det gjelder det jeg legger inn er det fokusert på fire ting:

• Oppbygging av en artikkelmasse fokusert på en testkommune, Vestby, med artiklene om Hølen og Son som «flaggskip» (de er skrevet for Wikipedia, men har på grunn av min hovedinteresse en sterk historieseksjon allerede i utgangspunktet).
• Oppbygning av kategorier og sider som knytter ting sammen (særlig årstall- og datosider som gir en inngang til kronologisk manøvrering)
• Hjelpe- og regelsider
• Praktiske ting som bildemaler, infobokser m.m.

Dette er i tråd med den avtale jeg har med NLI; egentlig skulle det også vært Fredrikstad-stoff inn, men da serveren ikke var oppe i den perioden hvor det meste av arbeidet ble gjort var det umulig å kunne ta den biten.

Når jeg ser på siste endringer virker det som om det er en rimelig blanding mellom lokalhistorisk stoff og leksikonstoff, hvor sistnevnte også har en klar tilknytning til stoff som dekkes i lokalhistorieartiklene. Olve har f.eks. lagt inn en del som er viktig for de som skriver om kystkultur. Jeg ser ikke egentlig noen nedtoning av bygdebokaspektet, og det gjenstår også en god del stoff som går i den retningen fra min side – jeg bare vingler litt fordi det er viktig å se hvordan det hele knyttes sammen ved å opprette en del navigeringssider og slikt, og fordi det meste jeg legger inn hentes fra lister som ble laget mens jeg jobbet i sommer og rekkefølgen der er ikke alltid lett å finne ut av. Chris Nyborg (Cnyborg) 27. okt 2007 kl. 16:53 (CEST) (dette innlegget har ligget på vent mens serveren var nede; det ble skrevet kort tid etter at Jeblad la inn sitt innlegg)

Jeg har nå begynt å legge inn en del mer lokalhistorisk orientert stoff knyttet til Vestby kommune, så langt Postranet på Mosseskogen og en utvidelse på Hvitsten kapell. Flere slike artikler kommer. Dette er artikler som i stor grad ville vært for sære for Wikipedia, og som derfor er skrevet fra bunnen av. Chris Nyborg (Cnyborg) 27. okt 2007 kl. 16:53 (CEST)

I forbindelse med interne møter osv. har jeg skrevet noen notater om wikien. Utgangspunktet var å gi et beslutningsgrunnlag for de som ikke har hatt mulighet for å jobbe konkret i wikien. Etter litt bearbeiding fremstår det nå (i tillegg til å prøve å forklare begreper osv.) i noen grad som NLIs oppfatning av og meninger om nettstedet pr idag. Siden meningene endrer seg parallelt med at vi jobber konkret i wikien, tenkte jeg like godt jeg kunne legge det ut. --Marianne Wiig 4. jan 2008 kl. 16:41 (CET)

Kategoriseringsdilemma

Jeg har kommet over et kategoriseringsdilemma, som gjelder tidligere kommuner. På den ene side ville det være naturlig med egne kategorier for steder som Hølen og Son, som var egne bykommuner til hhv. 1943 og 1964, og som før formannskapslovene var ladesteder. Ellers blir det vanskelig for leserne å få overblikk. De kan f.eks. se på Ordførere i Son hvem som var ordførere der, men i kategoriene vil de ligge på samme sted som ordførerne i Vestby. Så langt taler alt for å opprette slike kategorier.

På den annen side betyr dette at det for å få med ting i Son og Hølen i dynamiske lister for Vestby kommune må man a) endre på listeutplukket slik at det leter etter f.eks. Kategori:Kirker i Akershus OG Kategori:Vestby ELLER Kategori:Son ELLER Kategori:Hølen (og da har jeg ikke tatt med Hvitsten, som var ladested, i betraktningen), b) dobbeltkategorisere under både Kategori:Vestby og Kategori:Son eller Kategori:Hølen eller c) kategorisere slikt som kirker på nåværende kommunenivå. Finnes det andre tekniske løsninger på dette som jeg ikke klarer å komme på? Chris Nyborg (Cnyborg) 28. okt 2007 kl. 23:39 (CET)

Det er mulig å sette opp mer komplekse utvalgskriterier for å fange opp endret kommunestruktur. En kan vel tenke seg en mal som tar en "hovedkategori" og en serie "områdekategorier". Det kan imidlertid være at vi på denne måten lager et enda større problem, nemlig ved at kommuner har endret seg så dynamisk over tid at det er vanskelig å gjøre et riktig utvalg. I Sør-Aurdal var Hedalen egen kommune, Etnedal var også delt med den sørlige kommunen tillagt Sør-Aurdal. — John Erling Blad (Jeblad) 30. okt 2007 kl. 22:28 (CET)

Jeg har endret Mal:Utvalg slik at den gjør en snitt-operasjon mellom artikler i første nevnte kategori og unionen av de etterfølgende. Se for eksempel Aimar Hansen hvor det er brukt {{Utvalg|Ordførere i Akershus|Vestby|Son|Hølen|tittel=Ordførere i Vestby og tidligere kommuner}}. Det tas i dette tilfellet et snitt mellom Ordførere i Akershus og unionen av Vestby, Son og Hølen. — John Erling Blad (Jeblad) 31. okt 2007 kl. 21:25 (CET)

Det er mulig å lage en mal for «personutvalg» som tester med regulæruttrykk eller SQL-spørringer om artikler er kategorisert i kategorier av typen Fødsler i … og Dødsfall i …. Disse kategoriene fungerer da som markører som sier om dette er en personartikkel. En slik mal er lagd med navnet Mal:Personer. — John Erling Blad (Jeblad) 31. okt 2007 kl. 21:38 (CET)

Fargepalett

Farger er skiftet slik at de er noe tettere på NLI sin fargepalett i logoen de bruker, «krusedullen». Jeg synes kontrasten er blitt for liten og dermed fremstår som diffus og vanskelig å lese. — John Erling Blad (Jeblad) 30. okt 2007 kl. 22:30 (CET)

Gjort noen endringer for å se om fargene blir noe mer spiselige i litt andre nyanser. — John Erling Blad (Jeblad) 31. okt 2007 kl. 20:12 (CET)

Planlagte utvidelser

Det er startet et arbeid med noen få sentrale utvidelser.

• Extension:Authors – Kreditering av artikkelforfattere utfra mengden bidratt stoff
• Extension:HotImage – Dyplenking av bilder fra sammarbeidende nettsteder med fremvisning på artikkelsiden
• Extension:HotData – Dyplanking av data fra sammarbeidende nettsteder med fremvisning på artikkelsiden

Den første er antakeligvis svært viktig for å kunne gi brukere en følelse av hvor de bidrar. I og med at nettstedet i stor utstrekning må basere seg på originalforskning så tror jeg dette er særdeles viktig. Hvis denne brukes er det svært viktig at det lages en løsning som også gir de som rydder og fikser i det stille noen form for synlig cred.

De to utvidelsene som går på dyplenking er for å kunne hente inn data fra sammarbeidende nettsteder uten å måtte gå veien om manuelle operasjoner når materialet blir vedlikeholdt på de eksterne nettstedene. Dette vil for eksempel være viktig ved et sammarbeid med galleriNOR om bilder (HotImage) og Statistisk sentralbyrå ved kommunedata (HotData). — John Erling Blad (Jeblad) 31. okt 2007 kl. 21:00 (CET)

Extension:Contributors er lagt inn som en foreløpig fiks. Denne gjør kun en enkel bidragstelling, ikke en analyse av mengden bidratt tekst. Det bør også settes inn tester som avskjærer søket etter bidragsytere på diskusjonssider og en del andre sider. — John Erling Blad (Jeblad) 7. nov 2007 kl. 05:09 (CET)

Direkteboksen

Denne boksen fungerer ikke tilfredstillende. Dels fordi den gir en sammenblanding av artikler og kategorier, og dels fordi plassen er for trang til lange navn. Jeg foreslår at vi isteden erstatter kategorinavigasjon i bunnen av artiklene i sin nåværende form med CategoryTree for hver enkelt kategori og fjerner den fra venstremargen i den nåværende formen. Isteden lenker vi inn til kommunevise portaler, eventuelt så kan vi Bruke CategoriTree men henge den på en egen kategoistruktur for portaler. det siste er kanskje det mest fornuftige for det åpner for et enklere vedlikehold, samtidig som en unngår å ha 400+ kommuneportaler listet på en gang. — John Erling Blad (Jeblad) 1. nov 2007 kl. 13:24 (CET)

Jeg foreslår at vi oppretter lokalportaler omtrent på det distriktsnivået som foreslås inne på Wikipedia. I noen tilfller tror jeg dette blir for grovmasket, i andre tilfeller for finmasket. Over tid så tror jeg dette vil gå seg til. Et alternativ er å bruke kommuner som utgangspunkt og kategorisere de fylkesvis. Dette tror jeg blir unødig finmasket og det vil ta lang tid før strukturen er mer enn fragmentarisk dekket. — John Erling Blad (Jeblad) 1. nov 2007 kl. 14:26 (CET)

Foreslåtte portaler: Haldenregionen, Nedre Glomma, Indre Østfold, Mosseregionen, Follo, Oslo, Asker og Bærum, Romerike, Glåmdalen, Hedmarken, Østerdalen, Gudbrandsdal, Valdres, Vestoppland, Ringerike, Hallingdal, Numedal, Nedre Buskerud, Vestfold, Grenland, Vest-Telemark, Øst-Telemark, Arendalregionen, Setesdal, Kristiansandregionen, Lindesnesregionen, Lister, Dalane, Jæren, Ryfylke, Haugaland, Hardanger, Voss, Sunnhordland, Midthordland, Nordhordland, Sogn, Sunnfjord, Nordfjord, Sunnmøre, Romsdal, Nordmøre, Fosen, Orkdalen, Gauldalen, Strinda, Stjørdalen, Innherred, Namdalen, Helgeland, Salten, Ofoten, Lofoten, Vesterålen, Sør-Troms, Nord-Troms, Vest-Finnmark, Øst-Finnmark og Finnmarksvidda.

Jeg tror disse regionene er et greit nivå å legge seg på i utgangspunktet. Nå har vi et eksempel som er på lavere nivå, en kommune, men det er av rent praktiske årsaker, så det kan vi evt. flikke på, eller vi kan beholde den som et eksempel på at det også er aktuelt med kommuneportaler når det finnes nok stoff til disse. Kommunenivå vil nok være veldig aktuelt etterhvert, fordi historielag gjerne er organisert på det nivået, og fordi en del personer rundt omkring kan skvise ut penger av kulturetaten i sine kommuner for å legge ut lokalt stoff på en egen portal. Men det er jo greit å lære seg å snuble før man kan gå, eller hva det nå heter. Chris Nyborg (Cnyborg) 2. nov 2007 kl. 18:43 (CET)

Muligens vil det nivået være bestemt av interesse og aktivitetsnivå i historielagene. Dermed må en lage portaler utfra aktivitetsnivå og da kan en i noen tilfller få nivåer helt på fylkesnivå, mens det i andre tilfeller kanskje er kommuner som danner naturlige områder. — John Erling Blad (Jeblad) 2. nov 2007 kl. 21:51 (CET)

Mmm, det er nok viktig å være pragmatisk her. Det sentrale er at vi har et system for geografiske portaler, og så kan nivået på disse komme ut fra hva slags stoff som legges inn. I og med at portalene kan lages slik at de trenger minimalt med manuelt vedlikehold og oppdatering kan det lett opprettes nye etterhvert som vi kommer ned på stadig mer detaljert nivå. For en del kommuner vil det kunne skje rimelig raskt at man får en stor nok artikkelmasse til å ha egen portal, for andre vil det ta lang tid. Det er stor forskjell på hvilken rolle regionene spiller. Follo er f.eks. et gammel fogderi som er nevnt i middelalderdiplomer, men det store flertall av befolkningen oppfatter det som en moderne politisk-administrativ gruppering av kommuner (jfr. Wikipediaartikkelen om Follo som ikke nevner historien i det hele tatt og den offisielle Folloportalen som bare er en praktisk portal for innbyggerne). Naturlig nok er det, til tross for at vi har Follo Museum som en samlende institusjon innen lokalhistorien, sterk fokus på kommunenivået. Chris Nyborg (Cnyborg) 2. nov 2007 kl. 22:39 (CET)

Støtter dette utgangspunktet helhjertet; tror det er et passelig kompromiss i «maskevidden» i forhold til lokalpatriotisme på den ene siden og kritisk masse av redaktører/innhold på den andre på et tidlig stadium. :-) Olve Utne 3. nov 2007 kl. 02:08 (CET)

Eksempelportaler

Flyttet fra Hovedsiden

Portalene er tenkt gjort på to måter, hovedsider i navnerom og portalsider for stedsegne «bygdebøker». De siste følger grunndesignet til hovedrommet, de første følger grunndesignet til navnerommet hvor de ligger. Det er ikke lagt inn noen identifisering av bygdebøkene. Det eneste navnerommet som har en påbegynt side er Farmasihistorie.

Av de forskjellige portal-løsningene som er testet ut så virker det som modellen på Kunstportalen til Wikipedia er den som fungerer best og som gir minst vedlikehold.

Det kan være at det med fordel kan settes opp egne navnerom som strukturerer produksjonen av formelle utgivelser, og at bygdebøker vil være en naturlig del av dette. Konsekvenser av en slik modell er ikke fullt ut belyst.

Portalene som nå brukes er en videreføring av kunstportalen på Wikipedia. — John Erling Blad (Jeblad) 7. nov 2007 kl. 23:47 (CET)

Brukergallerier, brukerbidrag, mm

Under arbeid med brukergallerier (eg. kategorier brukt for gallerier) i forbindelse med en mer generell brukermal ala Mal:FIH så jeg at disse galleriene strengt tatt ikke er nødvendige. Det ligger allerede en mulighet for å lage slike gallerier i dynamiske lister. Istedenfor å akseptere slike kategorier så virker det som en bedre løsning med en mal som legger et brukergalleri på siden til den enkelte bruker. Tilsvarende kan også gjøres for brukerbidrag på andre artikler. Presisering av hvordan opphavsmannen skal krediteres kan isteden legges inn i {{filinformasjon}}. — John Erling Blad (Jeblad) 3. nov 2007 kl. 08:39 (CET)

Høres bra ut. Når det gjelder {{filinformasjon}} er jeg en sterk tilhenger av at den brukes; den bidrar til å gjøre det enklere å sjekke om kilder er skikkelig oppgitt, den gjør det mulig å hente ut og sortere informasjon fra databasen og den er satt opp slik at den gir en standardmelding om manglende informasjon dersom man unnlater å fylle ut kilde- eller opphavspersonfeltene. Chris Nyborg (Cnyborg) 3. nov 2007 kl. 19:30 (CET)

Har lagt inn to ekstra parametre, men her ikke oppdatert malen med hjelpetekster. Dette er verktittel og verkdato. Det er mulig de heller bør være tittel og dato men spesielt på den siste så var jeg usikker på hvordan denne faktisk blir brukt. Poenget er å kunne generere en tekstform for byline som enkelt kan kopieres. — John Erling Blad (Jeblad) 3. nov 2007 kl. 19:59 (CET)

Jeg lurer på om vi gjør ting en del enklere for oss selv om vi sier at mangler bilder lisens så får de en standardlisens. Umiddelbart virker {{cc-by-sa}} som et fornuftig valg, eller hvis vi skal ta høyde for å akseptere illustrasjoner, {{cc-by-sa-nc}} (tror ikke vi trenger {{cc-by-sa-nd-nc}}). — John Erling Blad (Jeblad) 3. nov 2007 kl. 20:01 (CET)

Det er mulig å tenke litt nytt når det gjelder bilder. Blant annet kan billedtaggen hente informasjon fra billedsiden hvis det ikke er angitt noen tilhørende tekst og billedsiden er forberedt for transkludering. Eventuelt at det finnes gjenkjente templates på billedsiden. Det kan gjøre at bilder blir brukt og kreditert mer konsistent. — John Erling Blad (Jeblad) 3. nov 2007 kl. 20:09 (CET)

Kommunekategorier

For å unngå problemer med bruk av dynamiske lister så bør kommunekategorier benevnes «Navn kommune». Da kan tidligere kommuner benevnes «Navn tidligere kommune». I tillegg unngår en navnekonflikter med en del områder som finnes flere steder, spesielt der tettsteder heter det samme som en kommune et annet sted. 127.0.0.1 5. nov 2007 kl. 11:00 (CET)

Hva gjør vi med Herøy på Sunnmøre, Herøy på Helgeland, Sande på Sunnmøre, Sande i Vestfold osv.? -- Olve Utne 5. nov 2007 kl. 20:51 (CET)

Noen forslag? Skriver navnene ut som i dag? De lager problemer i de dynamiske listene men det er nokså enkelt å kode seg rundt. Listene er nå satt opp slik at de bruker wildcards for å fange opp kategorier, men det kan være at slike kategorier må listes med fullt navn. 127.0.0.1 5. nov 2007 kl. 22:25 (CET)

Hmm.... Kanskje «Navn kommune disambiguering»? Resultatet av dette ville bli f.eks. «Sande kommune på Sunnmøre», «Herøy kommune på Helgeland», «Bø kommune i Vesterålen»... Olve Utne 5. nov 2007 kl. 22:40 (CET)

I flere offentlige sammenhenger ser jeg slike kommuner nevnt på denne formen: Sande (Møre og Romsdal) og Sande (Vestfold), Bø (Nordland) og Bø (Telemark).--Siri Rutledal Iversen (Siri Iversen) 3. des 2007 kl. 19:31 (CET)

DPL og randomseed

DynamicPageList er utvidet med en parameter «randomseed» som gjør det mulig å kontrollere når randomlister oppdateres. I portalene er dette satt til å være ved døgnskifte slik at det genereres nye lister over artikler hver dag. Endringen er innrapportert til Bugzilla [1]. — John Erling Blad (Jeblad) 7. nov 2007 kl. 03:00 (CET)

Endringer på portaler

Boksen øverst på portalsidene har en artikkel som plukkes ut tilfeldig fra de artiklene som er tilgjengelig utfra kriteriene som er satt opp på kategorier. Artikkelen må foreløpig ligge i hovedrommet, og den må ha kvalitetsfaktoren Q2.

Under denne kommer noen direktelenker som jeg har valgt å la gå til kommuner på regionportalene og til fylkene på hovedsiden. Tanken er at den siste dekker hele landet og dermed ble fylker et naturlig valg. På temaportalene vil disse lenkene gå til viktige oversiktsartikler.

Nedenfor denne kommer de siste artiklene i kategorien Q1, men med de samme kriterier for artikler som for den øverste boksen.

Oppe til høyre er det en omtale av portalen og hva den dekker. For regionene er regionomtalen et naturlig valg. På hovedsiden valgte jeg å bruke en omtale av nettstedet.

Nedenfor denne kommer en tematisk navigering hvis det er en regionportal eller geografisk navigering hvis det er en temaportal. Jeg antar at på hovedsiden vil denne gå til oversiktssider men det er mulig å gjøre andre løsninger, for eksempel å lage en side som lister artikler med Q1 eller Q2 innenfor disse temaene. De enkelte tematiske områdene vil typisk følge områder der det finnes temaportaler. Et hovedpoeng med disse oversiktslistene er at de danner et snitt mellom et tema og en region.

Under disse direktelenkene er det en liste av de mest leste artiklene på nettstedet, innen regionen eller innen det tematiske området.

Det er ikke gjort noe arbeid av betydning for å definere et grafisk design. Involverte maler er {{Portal}}, {{Thumb}}, {{Q1}}, {{Q2}}, {{Portal ticker}}, {{Portal randomteaser}}, {{Portal sisteteaser}} og {{Portal standardlenker}}. Av disse er det bare de første skribentene kommer i kontakt med. Det mangler noen maler for å lage oversiktslistene. — John Erling Blad (Jeblad) 8. nov 2007 kl. 06:43 (CET)

Verktøyboksene

For å redusere lengden på oppføringer i venstremargen har jeg tenkt å flytte på verktøyboksene. En foreløpig ide er å flytte den personlige verktøyboksen tilbake opp i hjørnet der den er i Monobook, flytte den ordinære verktøyboksen dit artikkellenker er nå og flytte disse ned under linja under tittelen. det er der det står «namespace». Et alternativ er å justere ned antall regioner. — John Erling Blad (Jeblad) 8. nov 2007 kl. 06:51 (CET)

Jeg tror ikke det er så dumt å flytte den opp. Det fungerer godt i Monobook, så det er grundig testet ut i forhold til brukervennlighet. Chris Nyborg (Cnyborg) 8. nov 2007 kl. 19:53 (CET)

Sidebar

Mediawiki:Sidebar er endret noe slik at seksjoner kan gjenbrukes i flere navnerom. Dette gjør det mulig å ha andre seksjoner i bestemte navnerom, samtidig som noen av boksene kan gjenbrukes. For eksempel kan «region» og «tema» brukes på portaler og i hovednavnerommet, mens «tema» også brukes i navnerommet «Leksikon». I et navnerom «Kunsthistorie» kan en lenke til kunsthistorie.com. — John Erling Blad (Jeblad) 8. nov 2007 kl. 06:55 (CET)

Kategorinavn med «i Norge», «norske» etc.

Fordi vi er vant til at kategorinavn spesifiserer nasjonalitet på Wikipedia er det veldig lett at vi bruker navn som «norske forfattere», «landskap i Norge» og slikt. Jeg mener dette er helt unødvendig her, ettersom hovedfokuset er på Norge. Det bør være underforstått at alt som ikke er nærmere spesifisert er norsk, mens vi bare spesifiserer nærmere der det andre nasjoner/nasjonaliteter som omtales. Det er ikke noe problem i forhold til at hovedkategorien blir oppblåst, ettersom vi i hovedsak vil kategorisere på fylkes- eller regionsnivå. Chris Nyborg (Cnyborg) 9. nov 2007 kl. 18:16 (CET)

Godt poeng, jeg har gått helt på automat på dette. ;) — John Erling Blad (Jeblad) 11. nov 2007 kl. 02:15 (CET)

Har gått og hatt dette litt i bakhodet, og jeg begynner å helle mot at geografisk spesifisering i rimelig grad er lurt. I faktiske lokalhistoriske prosjekter, og kanskje særlig i prosjekter om by- og/eller kystkultur, er tendensen at en må inkludere ganske mye stoff utovr riksgrensene for å gjøre godt nok arbeid. I forbindelse med det aktuelle temaet migrasjonshistorie vil en rimelig mengde systematiske orienteringsartikler og i noen grad også dybdeartikler være naturlig for mange områder utenom Norge. -- Olve Utne 11. jan 2008 kl. 05:48 (CET)

Utbytting av lenkene til navnerom

For å få navnerom til å følge rolle og ikke noen form for «hovedkategori» foreslår jeg at lenkene i toppen til forskjellige former for historierom endres. Disse kan også legges under «navigasjon». Alle lenker til en form for portal som gir tilgang til resten av stoffet. Som et første utkast foreslås at disse lenker til

• Hovedside – egentlig hovedrommet som da har alle hovedkategorier og som også kan nås gjennom temaportaler og regionportaler
• Leksikon – låste leksikonartikler og eventuelle nyskrevne tillegg, det vil si bare de eksisterende artiklene låses
• Prosjekt – det som er «Lokalhistorie», det vil si alt som er prosjektrelatert, og som lenker til en form for avansert «Kaffistove»
• Hjelp – med metode, teori, praksis, osv, av generell, ikke prosjektorientert type
• Quiz – overordnet inngang til quiz-stoffet
• Publikasjon – dette er for en stor del stoff som ikke kan redigeres, men også bøker som viser til «Side» og «Innhold» -rommene

Det er noen navnerom som da ikke har egne innganger. Det vil si at bilder, maler og kategorier aksesseres via artikler og tilsvarende.

Leksikonrommet vil være mer enn bare dagens artikler fra det eksisterende leksikonet. På en eller annen måte må en kunne utvide artiklene med ekstra stoff der det er nødvendig. En tanke er å la de eksisterende småartiklene bestå som en beskyttet ingress og la brukere utfylle artiklene ved behov. Artikkelen Ad gratiam bruker en slik metodikk. Dette skaper en noe merkelig situasjon hvis en artikkel må korrigeres og/eller endres radikalt. Det vil også skape en situasjon med blandet lisensiering av disse artiklene. Lisensmalen bør også endres fra «Denne artikkelen er hentet fra&hellip» til «Hele eller der av denne artikkelen er hentet fra&hellip». Antakelig bør beskyttede seksjoner i artikler kun endres av en mindre gruppe som er utnevnt av NLI og/eller forlaget.

Hjelperommet vil beskrive metode, teori, praksis, og lignende og vil for en stor del måtte skrives av fagpersoner. Fagskribenter i dette navnerommet vil være folk med tilstrekkelig faglig tyngde, eller som NLI har tiltro til at kan bidra på en konstruktiv måte i diskusjoner med fagpersoner. Administratorer vil typisk være folk med faglig tyngde og integritet i diskusjoner.

Publikasjon er navnerommet for publikasjoner generelt. Mye av dette vil vise til digitaliserte bøker, og opplastede pdf-filer. For en stor del vil publikasjoner være så store at de vil omtales med et abstrakt eller summary på en egen side. En publikasjon i form av en pdf-fil vil ikke være direkte redigerbar av andre. Aksesskontroll blir mye av den samme som for hjelperommet, men det kan være at en avgrensing på skribenter ikke går på om de er faglig sterke, men om de bidrar med artikler eller bøker. Rommene «Side» og «Innhold» er ikke en del av rommet «Publikasjon» og dermed kan brukere jobbe med digitalisering av gamle kirkebøker og lignende uten at begrensingene i dette rommet berører dem.

Jeg tror dette løser en del problemer, men det er sikkert noe jeg har oversett. — John Erling Blad (Jeblad) 13. nov 2007 kl. 07:12 (CET)

Password reset

Som en løsning inntil e-post fungerer, sannsynligvis frem til vi flytter over på annen maskin, er det lagt inn en utvidelse for password reset. Denne er kun tilgjengelig for byråktater. Hvis den dukker opp som en spesielside for noen andre så er det noe galt. Denne utvidelsen lar ikke byråkrater se passordet, den kan kun sette et nytt passord for en gitt bruker. Det er særdeles viktig at en er sikker på at det er riktig person som får det nye passordet. Det betyr at en må vite positivt at personen er den riktige, og det vil si at vedkommende må være identifisert som riktig person. — John Erling Blad (Jeblad) 16. nov 2007 kl. 11:48 (CET)

Minne i serveren for demositen

Serveren har fått en injeksjon med minne, og jeg tror dette skal gjøre at den generelt blir noe raskere. Spesielt så tror jeg det skal bli færre tilfeller av at den stopper helt opp på grunn av annen aktivitet. 127.0.0.1 18. nov 2007 kl. 11:02 (CET)

Ting virker vesentlig mer stabile, ja. -- Olve Utne 27. nov 2007 kl. 19:21 (CET)

Lydskrift

Jeg lurer på om det bør følges noen form for standard på lydskrift, og hva denne i tilfelle bør være. Formen som brukes i bokmålsordboka er med all tydelighet ikke tilstrekkelig når en skal beskrive lokale dialektuttrykk. — John Erling Blad (Jeblad) 27. nov 2007 kl. 16:51 (CET)

Tror en enkel utgave av IPA er lurt. Dette er noe mange av oss har møtt i engelsktimene på skolen og som ikke innebærer alt for mange typografiske krumspring. Det eneste er at for lukket o og u er det praktisk å bruke spesialtegn for å unngå forvirring. Men mer om dette litt senere... -- Olve Utne 27. nov 2007 kl. 19:04 (CET)

Nettverk på serveren

Det er påvist linjebrudd, men dette skal være utbedret nå. Så får vi se om oppetiden blir bedre. 127.0.0.1 8. des 2007 kl. 06:15 (CET)

Strømstans og påfølgende diskproblemer

Det har vært et par strømstans, og det ser ut som det dukket opp et problem med en harddisk etter det siste. Det ser ut at det meste er tilbake til det normale. 127.0.0.1 17. des 2007 kl. 13:52 (CET)

Malen «Leksikon»

Jeg har laget malen Mal:Leksikon som kan brukes for å transkludere artikler fra leksikonrommet og inn i starten på artikler. Dette er noe jeg og Marianne har snakket om, og gir en basis for hvordan en kan styre produksjon av artikler i hovedrommet. Brukere fortsetter da med en mer utfyllende artikler utfra en gitt ingress, men de kan også velge å fjerne den korte innledningen hvis de finner at denne er feil. Se for eksempel ingressen på Geitbåt. 127.0.0.1 26. des 2007 kl. 22:49 (CET)

Geitbåt er et godt eksempel på de noen ganger ikke helt dekkende leksikonartiklene, ja. :-) Lar det likevel stå slik foreløpig for eksempelets del. -- Olve Utne 27. des 2007 kl. 23:35 (CET)

Fint at du har lagd denne malen, John Erling og at du Olve foreløpig lar leksikonartikkelen stå, selv om den jo ikke akkurat fungerer som introduksjon til din artikkel... Jeg syns det bør komme tydeligere frem at disse introduksjonene er hentet fra leksikonet. Dessuten bør vel også kildehenvisninger og forfatter med. --Marianne Wiig 3. jan 2008 kl. 10:58 (CET)

Jeg kan sette på noe ekstra pynt så det er tydeligere at den er hentet inn. 127.0.0.1 3. jan 2008 kl. 13:20 (CET)

Strømstans 2. og 3. januar

Det var strømstans i rundt 3 timer 2. januar, og deretter påfølgende problemer med oppkobling mot internett på kvelden 2. januar og inn på formiddagen 3. januar. For øyeblikket er maskinene oppe, men det kan bli flere nedetider på grunn av linjearbeid. Det bygges ny forsyningslinje til bygda. 127.0.0.1 3. jan 2008 kl. 13:23 (CET)

Hovedsiden

Jeg har forsøksvis lagd en alternativ hovedside Hovedside2. Dette med menyer er jo en typisk oppgave for designeren, men jeg går i utgangspunktet inn for at vi samler alle menyer i venstremargen. Har derfor fjernet både emner og fylker fra midtdel og høyremarg. (Har også fjernet quizen, men det er det ikke enighet om her...).

Jeg har dessuten skissert alternativt innhold for sidebaren Sidebar_mw. NLI ønsker inngang på fylker (som går til fylkesportaler, som igjen lenker til region/kommuneportaler) fremfor regioner i menyen. Skal de ordnes alfabetisk eller topografisk?! Har også satt opp en emneliste, men den vil ikke funke som meny, så den må vi enten jobbe mer med eller bare la det stå Generelle emner e.l. i menyen og så klikker man seg til en portal/kategoriside à la den Chris viste ifbm seminaret i Sandvika (emnene i Norsk historisk leksikon). Jeg syns også de 4 første boksene tar for mye plass. Enten kan innholdet i dem reduseres, boksene kan flyttes nedover eller en del av innholdet kan komme frem først når man logger seg på. Dette gjelder særlig boksene Verktøy og Personlig verktøy. Innholdet i hjelpeboksen kan gjerne fjernes. Ser istedet for meg at det kan bli aktuelt med et eget navnerom for veiledning, altså ikke i wikiproduksjon, men i lokalhistorisk arbeid generelt. --Marianne Wiig 4. jan 2008 kl. 15:39 (CET)

Ved opplisting av fylker vil jeg tro at det lønner seg å bruke topografisk rekkefølge. Da blir det lettere å orientere seg i sitt naboområde. Særlig i forbindelse med områder med felles kultur på tvers av fylkesgrensene kan dette være nyttig. Eksempler på dette siste kan være Nordfjord/Sunnmøre og Nordmøre/Fosen. Rekkefølgen Sogn og Fjordane – Møre og Romsdal – Sør-Trøndelag vil da være lettere (mer intuitiv) å orientere seg i enn om rekkefølgen endres og man får Oppland i midten, slik det blir om en setter det opp alfabetisk. Som sorteringsnøkkel kan brukes fylkesnummer (første to siffer i kommunenummer). -- Olve Utne 5. jan 2008 kl. 19:17 (CET)

NLI har hittil brukt topografisk inndeling i bibliografier osv., men pga ønske fra enkelte brukere om alfabetisk rekkefølge, ville jeg teste ut det på dere. :) Vi har også brukt landsdeler i ulike varianter opp gjennom årene. I siste versjon tilsvarer vår inndeling Olves alt. 3 i Sidebar_mw. (Dvs. vi opererer også med en del andre landsdelskategorier, jfr. [[2]]). Særlig for Vestlandet og Midt-Norge har det variert hvilke fylker man har inkludert. NLI inkluderer fylkene 11-15 i Vestlandet og fylkene 15-17 i Midt-Norge. Møre er altså med både i Vestlandet og Midt-Norge. Kanskje vil alt. 4 være mer entydig i wikisammenheng. Spørsmålet blir også om vi skal bruke landsdeler eller fylker eller begge deler i menyen. Siste alternativ vil gi en enda lenger liste. Svakheten med bare fylker, er at man da mister muligheten til å klikke seg direkte til en landsdelsportal. --Marianne Wiig 7. jan 2008 kl. 13:34 (CET)

Jeg er ikke sikker på om vi er nødt til å lage landsdelsportaler? Nå var det i utgangspunktet tenkt regionsportaler - kanskje forenkler vi til fylkesportaler. Landsdelsportaler vil dekke veldig store områder og er kanskje ikke så hensiktsmessig? I virkeligheten er det jo ingen begrensninger på hvilke portaler som kan lages, og Per Lokalhistoriker står fritt til å opprette en portal for fingerhekling på Hardangervidda hvis han ønsker det. Vår problemstilling er egentlig hva vi skal lenke opp fra hovedportalen. Landsdelene blir for store, de foreslåtte regionene for mange, og da synes jeg fylkesportaler er akkurat passe. Og jeg er enig med Olve i at topografisk rekkefølge er å foretrekke. Antallet fylker er lavt, og de har en logisk innbyrdes topografisk rekkefølge (i motsetning til statene i USA!). --Krhu [] 8. jan 2008 kl. 13:57 (CET)

Ulempen med fylkene er at de flere steder samsvarer dårlig med lokal historie og identitet og at de enkelte steder til og med kan ha negative assosiasjoner. En lokalhistoriker fra Nordmøre vil typisk være mer interessert i Fosen (ett fylke unna) og gjerne også Namdalen (to fylker unna) enn i Sunnmøre (i samme fylke). På samme måte vil en lokalhistoriker fra Sunnmøre trolig ha vel så mye interesse for Nordfjord eller til og med Bergen som med Nordmøre. Husk ellers at portaler aldri utelukker hverandre — vi kan ha akkurat så få eller mange portaler som vi vil. Fordelen med å operere med bare 5–6 hovedregionsportaler i venstremenyen er at en kan kombinere en mer oversiktlig venstremeny (!) med en portalstruktur som vil kunne dekke lokalhistorikeres utvidede interesseområder — noe ala historiske bispedømmer. -- Olve Utne 8. jan 2008 kl. 15:25 (CET)

John Erling har nå lagt inn landsdelsportalene i venstremenyen. Kristian og jeg gikk inn for det. Vi mener imidlertid at alle disse portalene må vise til fylkene som er inkludert i landsdelen, men at de også, der det er naturlig, kan vise til regioner. --Marianne Wiig 10. jan 2008 kl. 14:24 (CET)

Jeg skjønner ikke helt poenget med å skille ut den ene Q1-artikkelen på hovedsiden og andre portaler. Jeg syns den plassen burde vært reservert introer til portalene, se hovedside2. Men vil banner-boksene som du, John Erling snakket om (under Design) tilsvare innholdet i intro-boksene? (Min intro-boks dekker nå hele bredden, og det er ikke meningen...). Når det gjelder artikkelutdragene ellers, står det på Wikipedia en forklarende tekst (ukens, dagens, anbefalt osv.), og det syns jeg er en god idé for å sette dem mer inn i en sammenheng. --Marianne Wiig 10. jan 2008 kl. 15:05 (CET)

Kategoritreet

Hvordan er egentlig tankegangen mht oppbygging av kategoriene? Jeg har tittet litt på kategoritreet, og det framstår som til dels kaotisk ettersom en del greiner vokser sammen.

For eksempel er Matrikkelgarder i Møre og Romsdal en underkategori til Matrikkelgarder, som igjen er underkategori til Landbruk. Men i tillegg er Matrikkelgarder i Møre og Romsdal en underkategori til Landbruk i Møre og Romsdal, som er underkate«»gori til Landbruk etter område, som på sin side har Landbruk over seg. Videre er Prestegarder i Møre og Romsdal underkategori til Garder i Møre og Romsdal, underkategori til Landbruk etter område. Prestegarder i Møre og Romsdal er også kategorisert under Prestegarder, som ligger under Garder etter type, som har Landbruk over seg.

Prestegårdene er også matrikkelgårder. Matrikkelgårdene kunne også like godt vært kategorisert under geografiske enheter som under landbruk. I alle fall er det foreløpig mange varianter ute og går.

Er dette uproblematisk og OK, eller bør det utarbeides en bedre struktur? --Krhu [] 8. jan 2008 kl. 11:24 (CET)

Kategoribyggingen har så langt vært noe eksperimentell, og det har vært noe forvirring omkring hva det er «lov» og «ikke lov» å ha av kategorier i forhold til dynamiske kategorier, i forhold til bilder, osv. Jeg har for min del valgt å se dette an litt i påvente av hva som skjer med dynamiske kategorier. Er gjerne med på en opprydding når forutsetningene blir litt klarere. -- Olve Utne 8. jan 2008 kl. 11:34 (CET)

Takk for svar. At greinene vokser noe sammen, er nok naturlig. Jeg har kikket litt på forgreiningene til kategorien Personer også. Kategorien er logisk inndelt i Personer etter virke og Personer etter område, og på nivået under fortsetter det logisk - sistnevnte deles i Personer fra Akershus og Personer fra Møre og Romsdal. Under dette nivået blir det mer ulogisk - Personer fra Akershus er dels delt etter områdeprinsippet (med Personer fra Vestby) og dels etter virke (Kunstnere fra Akershus). Her tror jeg nok det vil være mest fornuftig å holde på områdeinndelinga i den ene hovedgreinen og virkeinndelinga i den andre hovedgreinen (der det også har skjedd en miks ved at Kunstnere er delt i Kunstnere etter felt og Kunstnere etter område).--Krhu [] 8. jan 2008 kl. 12:44 (CET)

Dynamiske lister gjør det mulig å lage en del meget fine utvalg, men dette har sine begrensinger. Hvis en velger å lage en kategori «Gårder» så kan denne inneholde en underkategori «Gårder i Tustna» som er gårdene i en kommune. Prestegårder legges i en kategori «Prestegårder i Møre og Romsdal». Begge disse kategoriene har et fornuftig antall oppføringer. Hvis en da har artikler om prestegårder i en kommune så kan en lage en mal som tar to kategorier og lager et snitt mellom dissse. En slik mal finnes allerede og er brukt på artikler fra Vestby. Det som er viktig er at en unngår å lage kategorier som er alt for detaljerte og fragmentert. Kategorier som blir veldig nær på spesifikke tema i kommuner kan heller fanges opp med dynamiske lister. — John Erling Blad (Jeblad) 8. jan 2008 kl. 13:47 (CET)

OK. Vil gjerne lære mer om dette! Jeg har ordnet litt i kategoriene i dag, men jeg har ikke dristet meg til voldsomme omkalfatringer. --Krhu [] 8. jan 2008 kl. 14:56 (CET)

Det er flere maler, men en mal som er brukt inne på Son står i bunnen av teksten til artikkelen og lager en liste ute til høyre. Malen {{Steder i område}} brukes slik {{Steder i område|Akershus|Vestby}}. Lignende maler kan lages for mange typer lister hvor en er ute etter snitt mellom to kategorier. En generalisert utgave er {{Utvalg}}. — John Erling Blad (Jeblad) 8. jan 2008 kl. 15:54 (CET)

Praktisk spørsmål: Hvordan bør visse artikler om geografiske enheter kategoriseres? Eksempelvis er artiklene Oppland og Vestfold kategorisert i Kategori:Fylker, mens artiklene Akershus og Møre og Romsdal er kategorisert i sine respektive fylkeskategorier. Jeg heller vel til at det siste er det mest logiske. Det finnes paralleller på andre nivåer (kommuner, futedømmer osv). --Kristian Hunskaar 30. jan 2008 kl. 17:23 (CET)

Temaportaler

Jeg har lagt inn temaene som Marianne har foreslått. Disse kommer vel fra leksikonet. Jeg synes disse virker veldig dekkende, men de er ikke gode som direkte innganger mot kategorier da hver portal går på tvers av flere kategoprier. Antakeligvis er dette et mindre problem. Navnene blir også noe for lange, men det bør ikke være noe problem å finne kortere navn da disse ikke behøver å være identiske med portalnavnene. Venstremargen er definert på Mediawiki:Sidebar og kan bare redigeres av administratorer. Hver oppføring har det faktiske sidenavnet før pipe-karakteren, og etter kommer navnet som brukes i venstremargen. Jeg har gjort noen kreative omskrivinger av navnene for å få de på en linje. — John Erling Blad (Jeblad) 10. jan 2008 kl. 13:54 (CET)

Savner en naturlig innfallsvinkel til sjøfart og andre maritime aktiviteter. Kanskje Portal:Fiske og sjøfart? Eller eventuelt Portal:Sjøfart (eller Portal:Fartøyer og sjøfart) om fiske skal defineres inn andre steder. Den jevne bruker vil kanskje kunne lure på hvor han/hun skal gå for å arbeide med jordbruk og sjøbruk. -- Olve Utne 11. jan 2008 kl. 05:43 (CET)

Temaene jeg slang inn i sidebaren er ikke gjennomarbeidet. Satte dem opp for at vi skulle komme igang. Det er helt klart flere temaer som mangler: Fangst, fiske, sjøfart, handel, håndverk m.m.m. Jeg syns det er vanskelig å finne balansen mellom at listene og ordene ikke skal være for lange og at man skal vise en viss bredde. Jeg foreslo egentlig for John Erling å bare sette opp Generelle temaer e.l. i menyen og så komme til en emneportal, der man kan boltre seg mer og kanskje også være friere til å endre underveis. Jeg syns det er dumt å vise til mange tomme eller nesten tomme temaportaler. Samtidig som de temaene det er skrevet om foreløpig ikke representative nok til å sette opp bare disse i menyen.

Med det samme vi snakker om organisering av innhold: Fungerer Kaffistova i praksis slik man legger det man vil ha diskutert av nye ting nederst (selv om f.eks. portaler finnes som overskrift flere andre steder i Kaffistova)? --Marianne Wiig 11. jan 2008 kl. 11:48 (CET)

Hver gang en vil starte en ny tråd så legger en til nederst. Det er ikke noen god måte å strukturere diskusjoner, men stort sett fungerer det så lenge volumet ikke blir for stort. — John Erling Blad (Jeblad) 11. jan 2008 kl. 12:11 (CET)

Kristian og jeg snakket om hvordan vi kan sette opp temaportaler det faktisk fins stoff om i vestremargen uten å gi inntrykk av at vi mener de dekker hele kunnskapsuniverset. Egentlig er det vel bare å føye til en forklarende tekst, der det står noe sånt som "Foreløpige temaportaler" eller evt. at man kan klikke på "Flere emner..." og så komme inn på kategoritreet? Kanskje kunne en slik liste over temaportaler til og med vært dynamisk? Kanskje det er det du mener med "dynamiske lister", John Erling?! I så fall kunne det jo stå "Eksempler på temaportaler" e.l. --Marianne Wiig 16. jan 2008 kl. 17:44 (CET)

Portaler

Det er satt opp noen grunnelementer på Portal:Valdres, selv om lite er generalisert til frittstående maler. Svært mange av elementene er dynamiske. På siden er det et hovedoppslag som er valgt tilfeldig blant artikler fra det geografiske området, og som har kvalitetsmerking {{Q2}}. Rett under denne er det lenker til kommunene i regionen. Dernest følger et antall artikler som er valgt ut etter tematiske kriterier i tillegg til å være fra det aktuelle geografiske området. Tematisk så er det tenkt at lister og artikler følger personer, kirker, gårder, tettsteder, bygder, strøk, industri, fornminner, museer, historie, krigshistorie, sjøfart, …

Alle artikler som refereres må ha være satt opp med <onlyinclude>, noe som er et kriterium for å merke de med {{Q1}} og {{Q2}}. Det er også satt opp sider med dynamiske lister for å lage oversikter over artikler innen de samme kriteriene som i høyremargen, men uten begrensing på kvalitetsfaktor. Foreløpig inneholder disse svært få oppføringer. — John Erling Blad (Jeblad) 2. nov 2007 kl. 01:45 (CET)

Jeg har mekket litt på Portal:Vestfold, som et alternativ til f.eks. Portal:Valdres. Jeg har løftet utsnittet fra kategori-artikkelen om Vestfold frem til toppen av siden (meningen var at den ikke skulle strekke seg over hele siden, men det fikk jeg ikke til...). Selv om dette ikke blir like dynamisk som å starte med rullerende artikler, syns jeg det er en fordel å innlede med en overordnet, samlende artikkel. Jeg har også flyttet litt på alfabet osv. Dessuten lagt inn en dummy på hvordan jeg tenker meg at høsting av referanser fra NLIs ressursbase kan bli seende ut. --Marianne Wiig 7. jan 2008 kl. 16:28 (CET)

Har jobbet litt med portaler og foreslår at de geografiske portalene bruker landsdel → fylke → region → kommune. Portalene er foreløpig angitt i bold i lenkeblokken midt på portalsiden. Hvis regionportaler ikke gir mening i et fylke så kan en hoppe over dette og gå rett på kommuner. Hvis regioner gir mer mening i en landsdel enn fylker så kan en bruke disse. Hvis fylkesportaler ikke finnes så settes det opp omdirigeringer til regionportaler i den grad dette er entydig. Jeg tror at en bør sørge for å ha fylkesportaler for alle fylker fordi det forventes utfra brukerens mentale modell. De eneste som det ikke er klart om han forventer er regionportaler.

Jeg tror det vil være en reell interesse for kommuneportaler, og da det ser ut som om portalene kan automatiseres fullt ut så virker det fornuftig å lage de helt ned på kommunenivå. Det vil muligens være et ønske fra lokale historielag, museer og arkiver å profilere seg både på regionnivå og kommunenivå.

På landsdelsportalene og fylkesportalene er det sekundære lenkesamlinger til aktuelle kategorier. Dette virker umiddelbart fornuftig. På region og kommunenivå vil det være en del lister for å kunne lage oversikter. Jeg er litt usikker på hvor grensen går på hva som kategoriseres og hva som listes, og eventuelt hva slags lister som er nødvendige. Muligens er det en fordel å lage en spesialside for oversiktslister basert på dynamiske lister slik at en slipper å lage en stor mengde sider som kun inneholder en relativt enkel mal. Da vil en slik liste for kirker i Sør-Aurdal identifiseres med [[Spesial:Liste?category=Sør-Aurdal&category=Kirker i Oppland]]. Foreløpig har jeg ikke sett på dette i detalj, men det ser ut som om slike lister og ordinære kategorier tildels flyter over i hveramdre. — John Erling Blad (Jeblad) 11. jan 2008 kl. 09:00 (CET)

Forøvrig, beklager at det blir litt kaos på andre portaler! Jeg håper det skal bli vesentlig enklere å sette opp portaler, og om alt går bra, at genereringen av portaler kan automatiseres. — John Erling Blad (Jeblad) 11. jan 2008 kl. 09:04 (CET)

Det brukes en konstruksjon {{Categorymatch for område}} hvor det kan bli noen endringer. Antakeligvis må kommuner navngis med tillegget kommune for å unngå for mange feilaktige treff. Det betyr at en må bruke formen Nes kommune og ikke bare Nes. — John Erling Blad (Jeblad) 11. jan 2008 kl. 10:13 (CET)

Enig i det du skriver om geografiske portaler - landsdel, fylke og kommune er standard-nivåer, og så kan regionportaler brukes der det er naturlig. Marianne og jeg konkluderte med det samme i går. Skal kommuneportalene lages med en gang, eller skal de først bli produsert når det er tilstrekkelig stoff på plass? Det kan i alle fall lages portaler for et lite utvalg kommuner med en gang, som en demonstrasjon på hvordan ting vil bli etter hvert. --Kristian Hunskaar 11. jan 2008 kl. 10:36 (CET)

Portaler kan lages ved behov, men jeg tenkte å få på plass maler før det ble for mange av dem. Det skal ikke mange artikler til for en kommuneportal før den fylles opp. En artikkel om kommunen, en litt større artikkel med merke Q2, fire mindre artikler med Q1, og dermed er den på plass. Det er litt i forbindelse med koblinger mot lister og kategorier som må på plass, og det er noe rundt hva eksterne nettsteder en skal lenke til. Jeg tror også at vi bør finne ut av hvordan en profilerer lokale miljø i forbindelse med slike portaler. Eksterne lenker er jo greit, men antakeligvis ønsker de noe mer. — John Erling Blad (Jeblad) 11. jan 2008 kl. 11:17 (CET) (Og ja, jeg diskuterte struktur med Marianne ;)

Ikke bli for opphengt i hvordan portalene ser ut, det viktigste er å få på plass maler slik at vedlikeholdet blir forenklet. Når malene er på plass kan en gjøre designendringer sentralt. — John Erling Blad (Jeblad) 11. jan 2008 kl. 11:19 (CET)

Det er brukt style sheets for å få dot'en mellom navn på underportaler. Hold nede shift-tasten og klikk på reloadsymbolet til nettleseren for å få dette på plass. — John Erling Blad (Jeblad) 11. jan 2008 kl. 14:49 (CET)

Jeg har lagt meg på at portaler går ett nivå ned for hvert nytt lag. Det kan være aktuelt å gå ett ekstra lag hvis en har få oppføringer. Det bør imidlertid være et skille mellom portaler og kategorier. — John Erling Blad (Jeblad) 11. jan 2008 kl. 21:44 (CET)

Jeg er absolutt ikke overbevist om at dette er lurt for Portal:Midt-Norge — særlig ikke når det gjelder Møre og Romsdal. Et alternativ der kan være å sette opp Sunnmøre - Romsdal - Nordmøre - Sør-Trøndelag - Nord-Trøndelag i underportalfeltet. -- Olve Utne 12. jan 2008 kl. 03:52 (CET)

Møre og Romsdal bør ha omtale som fylke på lik linje med andre fylker. Om en deler en fylkesportal i regionportaler bør være greit. De enkelte kommunene kan henge under disse regionportalene. Mens vi er inne på det, hvor plasserer vi Møre og Romsdal? Vestlandet eller Midt-Norge? Jeg tror det vanligste er Vestlandet men så at Olve har plassert fylket i Midt-Norge. — John Erling Blad (Jeblad) 12. jan 2008 kl. 16:04 (CET)

Om en kan inkludere både fylker (større skrift) og regioner (mindre skrift) på landsdelsportalene — i alle fall der dette er nyttig — så har en løst problemet med om det formelle fylket. Når det gjelder plasseringen av Møre og Romsdal, så er Sunnmøre historisk «55/45» Vestlandet/Midt-Norge, Romsdal er «25/75» Vestlandet/Midt-Norge og Nordmøre er «10/90» Vestlandet/Midt-Norge. I dag behandles fylket i stor grad som del av Midt-Norge i realpolitikken (juss og helse, for å nevne et par eksempler), selv om fylket ofte refereres til som Vestlandet — kanskje særlig på Østlandet... Som Marianne nevnte tidligere, så har NLI derfor tradisjon på å dobbeltklassifisere Møre og Romsdal. -- Olve Utne 12. jan 2008 kl. 20:55 (CET)

Møre og Romsdal plasseres altså både på Vestlandet (passer for Sunnmøre og gjør sunnmøringene og noen romsdalinger fornøyde) og i Midt-Norge (passer for Nordmøre og i hovedsak også Romsdalen og gjør nordmøringene og mange romsdalinger fornøyde). -- Olve Utne 12. jan 2008 kl. 21:51 (CET)

Jeg tror dette blir rot når andre slipper til. En omfattende dobbeltkategorisering vil skape så mye tvetydigheter i kategorisystemet at jeg tviler på om dette er mulig å opprettholde over tid. 127.0.0.1 12. jan 2008 kl. 22:11 (CET)

Er ikke sikker på om det trenger å bli mer rot enn det historien og samfunnet tilsier... ;-) Hvor ofte vil en ellers behøve å kategorisere direkte på landsdel? Ved at fylket er kategorisert innenfor to landsdeler og at fylket dekkes (automatisk) av to landsdelsportaler, så skulle en kategorisering under kommune på den ene siden og emne i fylke på den andre føre til at denne inndelingen automatisk videreføres. Ved at kommunene er kategorisert under landskap i tillegg, og gjennom at disse landskapene i sin tur er kategorisert under fylke, vil også disse kategoriene automatisk videreføres når dette grunnarbeidet er gjort. -- Olve Utne 12. jan 2008 kl. 22:30 (CET)

En rask gjennomgang av portaler

• Alle landsdelsportaler og fylkesportaler er på plass.I tillegg er det lagd noen bispedømmeportaler, regionportaler og kommuneportaler. Se også Kategori:Geografiske portaler.

• Temaportaler
  • Portal:Fiske og sjøfart
  • Portal:Landbruk
  • Portal:Militær- og krigshistorie
    • Portal:Andre verdenskrig

• Fagportaler
  • Portal:Okkupasjonshistorie trenger opprydding
  • Portal:Slektshistorie (Hvordan relaterer denne til temaportaler?)
  • Portal:Fredrikstadportalen, Portal:Østfold/Eksterne portaler

Okkupasjonshistorie kan jo utgå, for i Norge er det synonymt med Andre verdenskrig - som allerede har en portal. Utover det kan vi gjerne også kalle Slektshistorie for en temaportal, etter mitt syn (betegnelsen fagportaler kan da utgå). Det er ikke alle temaene i dagens venstremarg som egner seg som temaportaler, f.eks. jordeiendomsforhold, mens det går an å lage mange andre artige temaportaler dersom det blir nok stoff. Nå har vi bygd ut nettet av geografiske portaler, men vi mener at vi bør holde igjen med temaportaler til vi ser hva vi får stoff til. --Kristian Hunskaar 4. feb 2008 kl. 15:14 (CET)

Temaportaler bør tenkes gjennom da de eksisterende begrepene virker noe vanskelig å knytte opp mot entydige kategorier. I tillegg bør en ikke låse seg til bestemte portaler men vurdere hva som er praktisk gjennomførbart og hvor en har tilstrekkelig stoff. I tillegg mangler det helt opplagte tema slik som jakt og fangst. — John Erling Blad (Jeblad) 4. feb 2008 kl. 15:44 (CET)

Feil i portalhierarkiet?

Jeg lurer på om det er blitt gjort en feil i visningen av portalhierarkiet. Under artikkelen som er hovedoppføringen er det nå en liste av andre portaler ett nivå ned. Dette gjør at det blir en enveisnavigering nedover i hierarkiet. Jeg tror det riktige er å ha de andre portalene på det samme nivået som portalen selv. Dette er i samsvar med hvordan navigasjonsmaler brukes på Wikipedia. Under denne bør det komme et nytt nivå med portaler under dette nivået. En fylkesportal vil da ha andre sidestilte fylkesportaler som første nivå, eventuelt bare de som er innen landsdelen eller nabofylker, mens det under dette nivået finnes regionportaler, eventuelt kommuneportaler.

Jeg heller til at en portal for Oppland har sidestilte portaler Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Buskerud, Akershus, Oslo og Hedmark. Underliggende portaler er Hadeland, Toten, Land, Valdres, Sør-Gudbrandsdalen og Nord-Gudbrandsdalen. Det bør også angis hva som er overliggende portal eller hvordan en kommer seg dit. Det vil si til Austlandet. Tilsammen gir dette balanserte lister hvor det er mulig å navigere i flere retninger, samtidig som de er av begrenset omfang.

Noen andre muligheter? For mange lenker i en haug vil vel gjøre dette uleselig. — John Erling Blad (Jeblad) 19. feb 2008 kl. 11:07 (CET)

Kan legge til at Dagbladet fikk trafikkvekst når de organiserte noen lenker horisontalt istedenfor vertikalt. Hva some r nøyaktige virkningsmekanismer vet jeg ikke, det kan være at brukerne har større problemer med å finne frem og dermed leter mer, men det kan også være at det er raskere å lese og dermed at brukerne finner stoff de er interessert i raskere. — John Erling Blad (Jeblad) 19. feb 2008 kl. 16:11 (CET)

«Categorymatch for portal»

Dette er en samling maler som brukes for å gjøre uttrekk for de forskjellige portalene. Jeg lagde først noen slike basert på at deler av kategorinavn ble brukt på kommunenivå, aggregert til regionnivå, aggregert videre til fylke for så å ende på landsdelsnivå. Dette gir ekstremt store artikkelsett med svært høy detaljeringsgrad og jeg tror dette er feil fremgangsmåte. En landsdelsportal skal i høyden ta med fylkesspesifikke artikler. Fylket skal bare ta med regioner om fylket ikke er delt direkte i kommuner. På denne måten unngår en ekstremt store og fragmenterte sett.

Ved å bruke denne metoden vil malene bli mer begrensede og det kan diskuteres om de heller bør navngi kategorier direkte der det er mulig. Jeg har en bot som sannsynligvis kan generere slike lister av kategorier på en relativt enkel måte. Hvis en skal unngå automatisk vedlikehold av slike strukturer så må en ha noen metoder for å angi dybder i trær som skal traverseres. Slikt støttes ikke direkte i dpl og det må skrives ny kode. Et alternativ som synes implementerbart er å bruke noe ala linksfrom og en underside på portalen. En kategori må da være oppført på denne siden om artiklene i den skal tas med på portalen. — John Erling Blad (Jeblad) 13. jan 2008 kl. 12:01 (CET)

Et annet alternativ er å kreve at portaler hvor en artikkel skal publiseres angis eksplisitt. Det betyr at kategoriene «Austlandet», «Oppland», «Valdres» og «Sør-Aurdal» har en dobbeltfunksjon ved at de både kategoriserer artikler og angir at artikler tilhører en portal. Tilsvarende vil kategoriene «Militær og krigshistorie» og «Andre verdenskrig» ha tilsvarende funksjoner. Malene {{Q1}} og {{Q2}} kan utvides slik at de plasserer artikler i disse kategoriene, eller også kan de bruke spesielle markørmaler eller markørsider for å lage samlinger av artikler. Fordelen med dette siste er at en da unngår å bruke kategorirommet til en dobbeltfunksjon. Ulempen er at det introduserer en del dobbeltarbeid. Noe av dette kan en unngå ved å bruke parser functions for å sjekke kategoriene til en artikkel og legge til portaloppføringer utfra disse...

Et problem med categorymatchene er at alle artikler som har Kategori:Oslo vil slå inn på portalene til Hedmark og Hordaland fordi categorymatchene for disse fylkene inneholder %Os%. Sikkert noe som noen glupinger kan finne en vei rundt. --Kristian Hunskaar 17. jan 2008 kl. 22:22 (CET)

Forberedelser for å skifte til annen server

Det vil bli tatt noen grep i helga eller neste uke (ukenr 4) for å forberede flytting av wikien til ABM-serveren. Testmaskinen må frigjøres for andre oppgaver! 127.0.0.1 16. jan 2008 kl. 14:09 (CET)

Så fint! Er det noe NLI skal bidra med i den sammenhengen? Kontakt med ABM-utvikling f.eks.? --Marianne Wiig 16. jan 2008 kl. 16:28 (CET) !-->

NDLA

Har sett litt på den publiserte beskrivelsen av NDLA-wikien, og kortversjonen av beskrivelsen er at dette synes som en nokså lukket affære. Det vil bli brukt hva de kaller wikiformat for å skrive inn teksten, som så skal godkjennes av en redaksjon. Det brukes da også en beskrivelse collaborative om bidragsprosessen og ikke crowdsourceing. Med andre ord så skal flere bidra uten at det er generelt åpent å bidra. Se også Anbudskonkurranse for utredning av innføring av lærebøker med wiki-teknologi. 127.0.0.1 16. jan 2008 kl. 14:17 (CET)

Garder og matrikkelgarder

Det ble litt diskusjon rundt disse begrepene her i går kveld. Jeg er ikke enig i alt som kom opp. Hvis jeg støtter meg til Historisk leksikon, så er «Matrikkelgård den enhet som i matrikkelen har ett [min uthevelse] gårdsnummer (matrikkelnummer). En matrikkelgård kan bestå av flere bruk med ulike bruksnummer.»

All jord i Norge er nå matrikulert, og jeg kan derfor ikke se at noen typer gårder kan være overordnet matrikkelgårder. Det måtte i så fall være navnegårder - om f.eks. Østre og Vestre Berg har hvert sitt gårdsnummer og således er hver sin matrikkelgård, så regnes Østre og Vestre Berg samlet som navnegården Berg. Jeg synes imidlertid det er uhensiktsmessig å innføre en kategori Navnegårder, da navnegård og matrikkelgård er sammenfallende i de fleste tilfeller.

En prestegård kan således være sammenfallende med en matrikkelgård, eller den kan være ett av flere bruk på en matrikkelgård.

Chris skriver: «Vi trenger uansett overkategorier garder, ettersom det også vil være aktuelt å skrive om gårder som ikke er matrikkelgårder. En del bruk har gjort seg bemerket på andre måter og har lokalhistorisk interesse.» Dersom et bruk (en gård) som er en del av en matrikkelgård, er så viktig at den kan tilgodesees med en egen artikkel, vil jeg mene at det logiske vil være å kategorisere artikkelen som Bruk i X, som igjen kategoriseres i Matrikkelgarder i X.

Synspunkter? Det logiske er jo ikke alltid det mest praktiske :) --Kristian Hunskaar 22. jan 2008 kl. 12:30 (CET)

Hvis alle gårder er matrikkelgårder så er begrepene sammenfallende og distinksjonen blir noe meningsløs. Det eneste jeg kan se er at i noen historiske kontekster så kan en finne omtale av gårder som en ikke kjenner som matrikkelgårder. Det kan derfor tenkes at en bør velge en kategorisering på gårder og at matrikkelnummeret er et attributt som angis i artikkelen. Hvis dette attributtet er angitt via en mal så kan det identifiseres via en dynamisk liste om det er ønskelig. 127.0.0.1 22. jan 2008 kl. 13:04 (CET)

Her må vi skille mellom matrikkelgårder og bruk. Et bruk er det som man i dagligtale gjerne vil kalle en gård, noe som tydeligvis skaper forvirring her. Altså: Jeg er oppvokst på en gård, eller rettere sagt ett av flere bruk (br.nr. 1) under matrikkelgården Lauve i Hedrum. Det gir ikke mening å si at jeg er oppvokst på en matrikkelgård; matrikkelgården Lauve er summen av alle bruk i Hedrum med gårdsnummer 23.

De eneste tilfellene der det går an å si at gård (bruk) og matrikkelgård er det samme, er der det er enbølte gårder, dvs der gårdsnummeret bare har ett bruksnummer under seg. --Kristian Hunskaar 22. jan 2008 kl. 13:42 (CET)

Men det kan godt hende at John Erlings forslag om å droppe matrikkelgårder som kategori, er fornuftig. Da kan folk skrive om både særskilte bruk og hele matrikkelgårder og kategorisere begge deler som gårder. Prestegårder kan være en egen kategori under gårder. Og så tror jeg at gårder etter område bør kategoriseres ned på kommunenivå, for (matrikkel)gårder i Vestfold blir en uhorvelig stor kategori. --Kristian Hunskaar 22. jan 2008 kl. 13:47 (CET)

Jeg har vel tenkt at «Gårder i kommune» er et naturlig nivå, mens «Prestegårder i fylke» er et annet. Kategorien «Gårder» har «Gårder i kommune» og «Prestegårder i fylke» sum underkategorier. Jeg har forstått det slik at bruk ikke skulle angis, men hvis disse angis så tror jeg at de enten bør plasseres som underkategorier «Bruk i kommune» under «Gårder» eller som underkategorier «Bruk i delområde» under «Gårder i kommune». Det kan argumenteres med at begge deler er riktig, selv om jeg heller til «Bruk i kommune» under «Gårder» da denne gir en flatere struktur som forutsetter mindre lokalkunskap hos leseren. Ulempen er at det vil bli noen flere navnekollisjoner. Det kan være aktuelt å skyte inn noen mellomliggende kategorier for å strukturere litt bedre men dette er strengt tatt ikke nødvendig. 127.0.0.1 22. jan 2008 kl. 14:01 (CET)

Ah, ser problemet… Matrikkelgård er et strukturbegrep over gårdsnivået. En «gård» er likestilt med et «bruk» under «matrikkelgård», og en historisk gård kan være umulig å tilbakeføre til en bestemt matrikkelgård. Jeg tror «gård» impliserer «matrikkelgård» utfra kontekst når folk flest snakker om dette, mens de også bruker «gård» om noe som er større enn «bruk». Dermed er det åpning for masse misforståelser. Det er fristende å kategorisere ned til de enkelte matrikkelgårder og så legge inn beskrivelser av «bruk». Sidestilt med matrikkelgårder kan en bruke en annen superkategori «historiske gårder» hvor en ikke kjenner noen klar tilhørighet til en matrikkelgård. Finnes det noen annen grunn til at et bruk ikke er del av en matrikkelgård? En annen morsom greie er at «historiske gårder» refereres til gamle bygde– og sognegrenser (eller er enda mer uspesifikke) og dermed representerer de et problem om de skal relateres til en geografisk struktur. Er det forøvrig riktig å relatere matrikkelgårder til et kommunenivå? 127.0.0.1 22. jan 2008 kl. 14:50 (CET)

+ Landbruk ← kategori
++ historiske gårder ← kategori, annet navn kan være navnegård (egentlig en abstrakt gård)
|++- historiske gårder i Valdres ← kategori, historisk område som er antatt å ha vært stabilt og av tilstrekkelig omfang
| +- Selje ← historisk gård på Leirskogen, ikke noe kjent bruksnummer og ingen oppføring under matrikkelgård
| +- Braka ← historisk gård på Leirskogen, kjent bruksnummer men tunet er muligens noe flyttet
|
++ matrikkelgårder ← kategori
 ++- matrikkelgårder i Oppland ← kategori
  ++- matrikkelgårder i Sør-Aurdal ← kategori, relaterer til dagens kommunegrenser
   ++- Langedrag ← kategori hvor matrikkelgården er tilhørende i annen bygd enn nedenstående
    +- Skaraseter ← bruk på Leirskogen
    +- Braka ← historisk gård på Leirskogen, kjent bruksnummer men tunet er muligens noe flyttet

Her har jeg prøvd å vise problemet. Det kan bli enda mer komplisert ved at det finnes gårder som både har en historisk tilknytting samtidig som de er en definert matrikkelgård. En slik er gården Braka på Leirskogen. Det finnes en historisk gård omtalt i gamle skrifter, men denne synes ikke å være sammenfallende med den nåværende gårdens lokalisering. Gården Selje finnes i noen gamle dokumenter, men det er ukjent hvor den var lokalisert. 127.0.0.1 22. jan 2008 kl. 15:18 (CET)

Nå snakker vi... Minst forvirring blir det kanskje ved å benevne hver driftsenhet som et gårdsbruk. Alle gårdsbruk med samme gårdsnummer utgjør en matrikkelgård. Noen forsvunnede/nedlagte gårdsbruk (hovedsaklig middelaldergårdsbruk) kan ikke knyttes til noen matrikkelgård, rett og slett man ikke vet hvor de lå. Jeg kan ikke se andre grunner til at et bruk ikke skal være en del av en matrikkelgård.

Jeg tror det blir voldsomt å kategorisere ned til hver enkelt matrikkelgård. I mange (de fleste?) tilfeller, i alle fall på min kant av landet, vil det være mest naturlig å skrive én artikkel om matrikkelgården med omtale av hvert enkelt gårdsbruk, som jeg har startet på med Lauve i Hedrum, eller som Olve har gjort med Hals på Tustna. Sistnevnte er forresten veldig instruerende; matrikkelgården heter Hals, men ingen av gårdsbrukene har det navnet. Man kunne tenke seg å lage artikler om hvert enkelt gårdsbruk, men hvor mange «Oppistua» og «Søstua» ville ikke det bli? - I en stor kommune, som Larvik, vil en kategori «(Matrikkel)garder i Larvik» få mange oppslag, men det er kanskje likevel den enkleste strukturen. --Kristian Hunskaar 22. jan 2008 kl. 15:22 (CET)

Snur vi på problemet så kan vi kategorisere alt på «Gårder i kommune» (muligens vanskelig for noen historiske gårder) som vel blir driftsenheter og lage dynamiske sorterbare lister for gårder innenfor dette området. Da er matrikkeltilhørigheten egenskaper for gårdene. Det finnes ingen beskrivelse av noe slikt som kan brukes som eksempel her inne. Det fungerer slik at en side inneholder et automatisk utvalg av gårder innenfor et geografisk område. På denne siden er det en tabell som kan sorteres, og om en velger å sortere den på gårdsnummer så fremkommer en matrikkelgård helt naturlig. Det vi da utnytter er at en gård er enkel å kategorisere, men i noen tilfeller ønsker en å få oversikt over matrikkelgårder samtidig som vi innser at dette kan være informasjon som mangler for en del gårder som kun er kjent gjennom historien. En slik dynamisk oversikt kan inneholde langt mer informasjon enn navn på gårds– og bruksnummer for en gård. Hvis det bare finnes samleartikler for matrikkelgårdene så er jeg litt usikker på hvordan vi gjør dette. Men ingen problem uten løsning! ;) 127.0.0.1 22. jan 2008 kl. 15:37 (CET)

Jeg har tatt utgangspunkt i at artiklene skrives om matrikkelgårder, og har antatt at det under disse finnes avsnitt som omtaler de enkelte brukene. I hver av disse så legges det en mal som identifiserer nøkkelopplysningene. Nøyaktig hvordan denne skal fremstå visuelt er foreløpig ikke så viktig. Denne malen brukes for å lage en dynamisk tabell, og hver mal vil gi en rad i tabellen. Det er lagd en mal for å sette inn en slik tabell, se siden Garder i Aure. Det vil være naturlig å lenke til slike lister fra en kommuneportal. Vi står ganske fritt til å bestemme hva som skal stå i de enkelte kolonnene. Antakelig bør gårds– og bruksnummer settes sammen slik at det er mulig å sortere på det samlede begrepet. For å få til dette så må det brukes strengfunksjoner. Disse er lagt inn på denne wikien, mens de ikke er i bruk på Wikipedia. Disse to nummerene vil bli satt sammen som to tall med innledende nuller på formen XXXXYYY hvor XXX er gårdsnummeret og YYY er bruksnummeret. De vil kodes som noe ala «<span class="hidden">XXXXYYYY Gnr: XXXX Bnr: YYY» hvor den første blokken er usynlig og brukes for sorteringformål, mens de to siste tallene blir presentert som vanlig. I tillegg må lenken flyttes fra å kun lenke til matrikkelgården og til å lenge til riktig avsnitt i artikkelen. Her er det litt alternative former og det vil bli litt avveininger over hva som er mest intuitivt. Vi kan gjøre noen forutsetninger og anta at avsnittet er navngitt med navnet, men da får vi problemer med alternative navn. En annen mulighet er at vi oppgir riktig seksjonstittel i malen. En lenke på fullstendig form er noe ala «[[MATRIKKELGÅRD#GÅRDSBRUK|GÅRDSBRUK]]». 127.0.0.1 23. jan 2008 kl. 21:41 (CET)

Tilbake etter teleproblemer

Som tidligere skrevet i e-post; Telenor fikk litt mer spenning enn de hadde planlagt på sitt nett her i bygda, og dermed mistet serveren internettoppkoblingen. Heldigvis var det et overspenningsvern som stoppet det meste så ikke noe annet utstyr ble ødelagt. 127.0.0.1 25. jan 2008 kl. 17:57 (CET)

Mere problemer i dag, har mistet nettforbindelsen 3 ganger så langt i dag. Har også hatt en del problemer tidligere i uka. Går nettet ned og det ikke kommer tilbake relativt raskt så ring meg da en del utstyr må restartes. 127.0.0.1 31. jan 2008 kl. 15:19 (CET)

Aktuelle utvidelser

Jeg har jobbet med noen utvidelser som gjør det mulig å få en tettere eller bedre integrasjon mot andre nettsteder. Det er tre stykker som primært er av interesse. Den ene er Hotimage som kan hente (og skalere) bilder fra et annet nettsted, den andre er XMLstarlet som kan hente og embedde innhold fra andre nettsteder eller webservices, og den tredje er en utvidelse av Cite for å understøtte mer omfattende referanselister. Det vil bli skrevet manualer etter hvert som de ferdigstilles. Sidene som beskriver utvidelsene blir til litt ad hoc etter hvert som det arbeides på utvidelsene.

Hotmage er spesielt interessant når en bruker bilder etter låneregler og tvangslisenser, og hvor billedeier ønsker å serve bildene, eller hvor det finnes en omfattende billedtjeneste av høy kvalitet. Ett eksempel på en slik er Nasjonalbibliotekets Galleri NOR. Et identifisert problem er hvordan en skal håndtere cachingproblematikk. Et annet er hvordan metadata skal samles inn og brukes.

XMLstarlet (HotData var en tidligere utgave) er spesielt interessant der en viser til underlagsdata som kommer fra kontinuerlige prosesser, for eksempel folketall fra Statistisk Sentralbyrå. Et kjent problem er sikkerhetsproblematikk, noe som delvis kan motvirkes ved å kreve at alle sider (maler) hvor metoden brukes er beskyttet mot endring.

Cite [3] er en eksisterende utvidelse som er gitt noen tillegg, og hvor det er planlagt noen flere. En aktuell utvidelse som er lagt til er mulighet for å plassere større mengder litteraturhenvisninger i en egen seksjon. Andre ting som er planlagt er mulighet for å automatisk hente ned metadata og litteraturlister på separate sider.

Se de enkelte sidene for komplette beskrivelser. 127.0.0.1 1. feb 2008 kl. 15:36 (CET)

DynaBook

Startet på et nytt sideutlegg «DynaBook», som er mer eller mindre «MonoBook» med en del tilpasninger for mer dynamisk utlegg. Det vil ta noe tid før alt er på plass. Det meste er diskutert tidligere, blant annet flytting av verktøy, flytting av søkeboks, felles infoboks, osv. 127.0.0.1 3. feb 2008 kl. 18:23 (CET)

Brukerliste

Vi begynner å bli mange, og hele lista over brukere ligger på Spesial:Brukerliste. I løpet av kort tid så kommer jeg til å stenge ned muligheten til å skrive som uregistrert bruker. Da blir alle artikler signert, og lista over skribenter havner i banneret nederst på siden. Vi må vel også skrive en manual på hva vi godtar av navn. Skal vi godta psevdonym? Og på hvilken form? 127.0.0.1 7. feb 2008 kl. 21:09 (CET)

Jeg vil tro det er vanskelig å hindre folk i å bruke psevdonym. Vi kan kanskje kreve at de identifiserer seg med mobilnummer, men det kan vel gjøre terskelen for å bidra unødvendig høy. Hvis vi oppfordrer dem til å bruke fullt navn, altså både for- og etternavn, og skriver en manual der vi forklarer hvorfor, må vel det holde? Dessuten bør vi som er registrert som brukere pr idag gå foran med gode eksempler! --Marianne Wiig 11. feb 2008 kl. 13:52 (CET)

Det ligger i systemet at brukere må identifisere via epost, men dette er ikke slått på fordi det ikke er registrert nødvendige kontoer, og fordi nødvendige ekstra programmer mangler i installasjonen. Jeg tror det er tilstrekkelig at brukere sier på sin side hvem de er, selv om jeg kanskje mener at faste skribenter bør skrive under fullt navn. De bør også signere med fullt navn, og ikke annet enn navnet. Dette vil stoppe bruk av signaturen for å spamme urelatert stoff. Med andre ord så mener jeg at muligheten for å bruke råsignatur bør fjernes. — John Erling Blad (Jeblad) 12. feb 2008 kl. 01:51 (CET)

Strømstans

• Det blir stans på serveren tirsdag 12. februar. — John Erling Blad (Jeblad) 12. feb 2008 kl. 01:54 (CET)
• Strømstans 1000-1300, mandag 18. februar. — John Erling Blad (Jeblad) 17. feb 2008 kl. 23:35 (CET)

Det vil bli tatt kontakt med kraftforsyningen om status for 27. februar, og hvorvidt de har planer om strømstans denne dagen. — John Erling Blad (Jeblad) 17. feb 2008 kl. 23:36 (CET)

Brutt pipe

Kan dette tegnet legges til under redigeringsvinduet? Får det ikke frem på mitt tastatur her, og kjenner ikke ASCII-koden. Siri Johannessen (Siri J) 12. feb 2008 kl. 02:24 (CET)

Gjort. :-) Olve Utne 12. feb 2008 kl. 02:36 (CET)

Takker! Siri Johannessen (Siri J) 13. feb 2008 kl. 19:44 (CET)

Benk på vollane

Vil bare si ifra om at Portaldiskusjon:Gamlebyen i Fredrikstad er tatt ibruk som et sted der Gamleby-/Fredrikstadspesifikke ting kan luftes slik at Kaffistova(?) ikke blir belastet med tema som ikke er av generell karakter. Titt gjerne innom! Siri Johannessen (Siri J) 13. feb 2008 kl. 19:44 (CET)

P.S. Kaffistova har siden jeg skiftet språk forsvunnet fra både venstremarg og overvåking - er den forbeholdt folk med norsk som wiki-språk? Jeg har lett i MediaWiki, men den er ikke å finne på "de vanlige stedene" der heller... - En ting til som forsvant er "mine bidrag" hmm! Siri Johannessen (Siri J) 15. feb 2008 kl. 11:06 (CET)

Venstremargen er ikke lokalisert for andre språk. Muligens har Olve gjort noe for nynorsk, og muligens kan resten av venstremargen relativt enkelt lokaliseres uten at jeg har lagt noe arbeid i dette. — John Erling Blad (Jeblad) 17. feb 2008 kl. 23:37 (CET)

Flott at dere har tatt i bruk denne siden, da kan vi begynne å plassere diskusjoner på riktig sted. Muligens bør det plasseres en standard infoboks i toppen av sidene. Og det er nok lurt om det fremgår hvem som følger med på de aktuelle sidene. — John Erling Blad (Jeblad) 18. feb 2008 kl. 08:59 (CET)

Tror nok vi har dekket begge deler ;) Siri Johannessen (Siri J) 18. feb 2008 kl. 14:25 (CET)

Gikk litt fort, «sidene» som i alle portalsider. Fint om dere prøver å skrive ned litt om hvorfor dere gjør ting på bestemte måter slik at vi kan strukturere slikt likt på alle portalene. — John Erling Blad (Jeblad) 18. feb 2008 kl. 17:27 (CET)

Mal:Infoboks bygning

Jeg har slått sammen {{bygning}} og {{infoboks bygning}}. Muligens bør det inn noe stoff fra en tilsvarende akritekturboks hos Nina, men dette får bli en neste fase. — John Erling Blad (Jeblad) 18. feb 2008 kl. 17:27 (CET)

Ville være fint om du kan ta layouten på den nye, den polkadansende venstremargen gjør malen rotete... Siri Johannessen (Siri J) 18. feb 2008 kl. 17:41 (CET)

Manual for infobokser

Det må skrives en manual for infobokser. Det bør også lages noen støttemaler så vi slipper å skrive så himla mye om igjen for hver eneste mal. — John Erling Blad (Jeblad) 18. feb 2008 kl. 17:27 (CET)

En slik manual må beskrive hvordan infobokser relaterer til dynamiske lister og genererte tabeller. Hvis noen finner en måte å håndtere alternative maler i forskjellige delprosjekter så vil det være en fordel, jeg tror det er mulig men det kan være det gir for mye prosesseeringsoverhead. Ett eksempel på en slik dynamisk tabell er Garder i Aure. — John Erling Blad (Jeblad) 18. feb 2008 kl. 22:14 (CET)

Billed-/filstørrelser

Det ligger en begrensning på størrelsen på filer som kan lastes opp inne. Det betyr at vi må senke kvaliteten på en del bilder fra Commons, noe jeg er litt skeptisk til. Er det plassmangel nå som gjør det kan det være en idé å merke disse filene med lenke til hvor vi finner større utgave så beste tilgjengelige kvalitet kan lastes opp når vi er over på ny server. Hvis dette bare er noe som henger igjen fra default-verdier, kan det endres på? Chris Nyborg (Cnyborg) 18. feb 2008 kl. 21:13 (CET)

Oi? Det viste jeg ikke, så må grave litt for å finne ut av det. — John Erling Blad (Jeblad) 18. feb 2008 kl. 22:08 (CET)

Kanskje finner du et utgangspunkt her: http://www.mediawiki.org/wiki/Extension:FlashMP3 -- Olve Utne 18. feb 2008 kl. 22:38 (CET)

I avsnittet om endring av filstørrelsbegrensninger ved opplasting, altså... -- Olve Utne 18. feb 2008 kl. 22:42 (CET)

Størrelsen er $wgMaxUploadSize = 1024*1024*100; # 100MB eller noe som tilsvarer 7000x3500px, som neppe bør være en reell begrensing. Hvor store er de aktuelle bildene? 127.0.0.1 18. feb 2008 kl. 23:25 (CET)

Får kræsj på ca 2 MB... 1,5 MB går derimot bra. -- Olve Utne 18. feb 2008 kl. 23:31 (CET)

Jeg har samme erfaring, det ser ut til at grensen går på ca. 2 MB. Den gir advarsel på langt lavere størrelser, og det er heller ikke helt heldig fordi brukere oppfordres til å laste opp lavoppløselige bilder. Chris Nyborg (Cnyborg) 18. feb 2008 kl. 23:39 (CET)

Aktuell side Meta: Uploading files. — John Erling Blad (Jeblad) 19. feb 2008 kl. 10:07 (CET)

De aktuelle grensene er økt betydelig, og dete r lastet opp et testbilde på 4.4MB uten problemer. — John Erling Blad (Jeblad) 19. feb 2008 kl. 10:48 (CET)

Dynamiske lister og last på serveren

Hvis noen skriver maler for dynamiske lister så er det svært viktig at det finnes noen begrensende faktorer. Uten noen slike så vil resultatene i prosesseringen bli svært omfattende, og serveren vil gå tungt og eventuelt avbryte prosesseringen. Det finnes noen maksstørrelser som begrenser dette men de er satt nokså høyt. 127.0.0.1 19. feb 2008 kl. 09:54 (CET)

Kategoritrær

Mange av kategoriseringene til Wikipedia hentes over nokså ukritisk, og jeg er litt usikker på om dette alltid er lurt. Grunnen er at dels er kategoritrærne på Wikipedia svært dype, dels har de ikke felles rot med de emnestrukturene som er diskutert, og dels utarter de til å være svært aggregerte når en kommer litt ned i strukturene.

Jeg tror vi som en tommelfingerregel kan si at vi bør være forsiktige der kategorier aggregeres. I noen tilfeller velger vi å beholde aggregeringer for å begrense omfanget i en kategori, slik som Personer i Sør-Aurdal kommune og Kirker i Oppland fylke, mens i andre tilfeller velger vi å ikke beholde den slik som Jazz-gitarister fra Selje. (Den siste er merkelig tom.) I noen tilfeller så unngår vi på denne måten problemer knyttet til for eksempel festningsanlegg ved at Akershus festning kan være en egen kategori som ikke er knyttet til Akershus fylkes faktiske beliggenhet. Kategorien fyller da funksjonen til topic i en del andre systemer. Ved at Akershus festning er et eget begrep under kategorisering så unngår en også problemet med dobbeltkategorisering av enkelte festningsverk. Akershus festning er ikke en kategori under Akershus fylke og det blir dermed uproblematisk å påføre begge kategorier på festningsverk under Akershus festning som ligger i Akershus fylke.

Tilsvarende gjelder for slikt som Båttrafikk på Mjøsa, Bergenske kongevei, Pilgrimsleder, osv.

«Dobbeltkategoriseringer» er en forutsetning for å få portalene til å fungere, og vil også gi en del morsomme bieffekter. Ett eksempel er prosjektet for Gamlebyen i Fredrikstad hvor det produseres en del stoff som berørerer festningen, mens festningen strekker seg ut av Gamlebyen. Dermed er det antakeligvis naturlig å lage en portal for dette festningsverket. Denne blir da en emne portal på ett eller annet nivå under Portal:Militær- og krigshistorie mens Portal:Gamlebyen i Fredrikstad blir en geografisk portal under Portal:Fredrikstad. Muligens kan denne portalen være en del av et separat hierarki kalt Historiske byer eller lignende. Uavhengig av dette kan vi velge å løfte frem spesielle portaler og kalle dem «tema». — John Erling Blad (Jeblad) 19. feb 2008 kl. 12:25 (CET)

Alle andre hensyn til side, jeg ser fortsatt frem til dagen vi får Kategori:Slepphendte jordmødre fra Snåsa. Chris Nyborg (Cnyborg) 19. feb 2008 kl. 22:28 (CET)

Opplasting av bilder

Jeg har gjort tre endringer på bildeopplastingssiden:

• Det er laget en kortfattet forklaring
• Koden til {{filinformasjon}} er lagt inn. Bruker vi den er det dels sikrere at vi får med nødvendig informasjon, og dels mulig å hente ut informasjon med en robot eller fra et dump, ettersom informasjon ligger i standardfelter.
• Det er laget rullemeny med lisenser. Flere lisenser kan godt legges til etterhvert som de kommer, men veldig spesielle lisenser bør legges inn manuelt. Når man bruker menyen får man se lisensteksten før opplasting.

Håper dette kan gjøre det noe lettere med bilder. Chris Nyborg (Cnyborg) 19. feb 2008 kl. 22:52 (CET)

Bildepolitiet

Jeg har en liten politiaksjon med bilder nå. Bilder som havner i Kategori:Bilder uten lisens må fikses før vi går ut offentlig, slik at alt er ryddig og klart. Helst bør det meste være ryddet før presentasjonen for departementet. Det havner nok noen flere bilder i kategorien, jeg har ikke gått gjennom absolutt alt. Det er også grunn til å være varsom med å bruke bilder som ikke kan lastes opp under fri lisens. Det er ikke tatt noen endelige avgjørelser, men det har hele tiden vært en tanke i prosjektet at stoffet skal kunne gjenbrukes lokalt uten at brukerne skal måtte bekymre seg om opphavsrettslige problemer. Vi må nok se på noen spesielle løsninger der, men det er greit å ha ting på plass før vi bruker for mange slike bilder. Chris Nyborg (Cnyborg) 19. feb 2008 kl. 23:34 (CET)

Jeg tror jeg kan riste en liste ut av ermet som blir automatisk vedlikeholdt og som lister alle bilder uten lisens. — John Erling Blad (Jeblad) 20. feb 2008 kl. 10:00 (CET)

Portal Hjelp

Et første utkast er oppe og igang. Jeg regner med det blir en del diskusjon om hvordan den skal struktureres. — John Erling Blad (Jeblad) 20. feb 2008 kl. 10:01 (CET)

Har begynt på en litt mer lavtersklet brukermanual som vil komme i tillegg til / istedenfor en del av de eksisterende sidene. Kommer tilbake med mer info. Siri Johannessen (Siri J) 20. feb 2008 kl. 10:15 (CET)

En slik brukermanual tror jeg med fordel kan gis en prominent lenking fra hjelpeportalen. Kanskje den bør stå fast som første artikkel. — John Erling Blad (Jeblad) 20. feb 2008 kl. 10:25 (CET)

Tror det vil være bra å dele dette opp i brukermanualer og stilmanualer. Idag er dette blandet i en og samme manual. Intuitivt ville jeg ikke lett etter basis-howto's i en stilmanual...

Stilmanualene bør gi holdepunkter mht "hvordan setter jeg opp en artikkel med malverk" mens brukermanualene gir en basis mht "hvordan virker denne wikien og hvordan legger jeg en lenke (f.eks)".

Brukermanualene vil jeg legge opp slik at den fungerer for folk uten wikierfaring så de kommer inn og kan komme igang på egen hånd, samt at de vet veien til mer informasjon. De som er mer drevne på wiki kan da hoppe over disse i første omgang, og gå rett på stilmanualene.

Dette er etter min mening en noe mer logisk inndeling og navngiving, siden jeg regner med at en del av brukerne kan være nye i forhold til wiki-konseptet og ha behov for en noe mer basisinnføring i hvordan ting virker. Siri Johannessen (Siri J) 20. feb 2008 kl. 11:10 (CET)

Portal Kaffistova

Jeg har tidligere drodlet på en portal som har samme funksjon som Kaffistova, men som er basert på portal-teknikker istedenfor å ha alt i en lang remse. For å få til dette, og for at brukere skal slippe å kategorisere sine bidrag, så må hele Kaffistova, eller hva den blir kalt, legges i et eget navnerom. Fordi flytting mellom navnerom er litt problematisk må navnet som velges være et som er akseptabelt og informativt, og som kan brukes i lang tid. Navnet Kaffistova er hentet fra samisk wp der de bruker Gáffestohpu, og ganske mange likte det.

Hvis det opprettes en side i et navnerom, for eksempel Kaffistova, så vil denne legges til på en slik portalside. Det er noen alternative strategier for organisering av siden En er å liste siste nye tråd øverst og med de siste tråder med svar nedenunder. Jeg tror ikke jeg får hindret dobbeltoppføringer. En annen er å bare liste tråder etter når de opprettes, og med viktige tråder låst øverst. Etter hvert vil det kunne bli mange slike. En tredje er å bruke den øverste til en nyhetsbulletin mens de nederste er mer forumorienterte.

Ticker som er lista ute til høyre kan med fordel liste alle de siste trådene, eventuelt alle de siste innleggene. Hva tråder som er mest lest tror jeg er uinteressant, men det kan være at en temporær listing av mest lest er aktuell, da dette kan rulle inn gamle debatter om de igjen blir aktuelle. — John Erling Blad (Jeblad) 20. feb 2008 kl. 10:24 (CET)

Det er også aktuelt å kategorisere stoff slik at det er enklere å finne frem i gamle diskusjoner. Ikke minst ideutkast, metoder, regler, spørsmål (faq) osv. — John Erling Blad (Jeblad) 20. feb 2008 kl. 10:35 (CET)

Portalen blir hetende Portal:Kaffistova inntil videre. Tilsvarende heter navnerommet «Kaffistova». — John Erling Blad (Jeblad) 20. feb 2008 kl. 10:42 (CET)

Redigering for uregistrerte

Muligheten til å redigere for uregistrerte gikk nettopp ut, så heretter må alle registrere seg. Det er mulig å gi litt forskjellig rettighet i forskjellige navnerom, slik at uregistrerte for eksempel kan skrive på diskusjonssider. — John Erling Blad (Jeblad) 20. feb 2008 kl. 13:52 (CET)

Hjelp!

Hvem har lagt inn pop-upen som hver gang en side endres manifesterer seg og minner meg om at "Proofread: undefined"? Siri Johannessen (Siri J) 21. feb 2008 kl. 18:30 (CET)

Oppfrisk nettleserens mellomlager. Det snek seg ut en test for debugging av boksider. I Mozilla/Safari/Konqueror; hold nede Shift mens du klikker på Reload (eller trykk Ctrl-Shift-R). I Internett Explorer; trykk Ctrl-F5. I Opera; trykk F5. — John Erling Blad (Jeblad) 22. feb 2008 kl. 12:38 (CET)

Bruker-/Stilmanualer

Ser at de er fordelt over to ulike navnrom, hvor praktisk er dette? Vil det ikke være bedre å samle disse i ett navnrom? Siri Johannessen (Siri J) 22. feb 2008 kl. 11:55 (CET)

Jeg mener alt som er «manualer» kan flyttes til hjelperommet. Det som er regler og annet definerende stoff beholdes i prosjektrommet. Jeg har en vag formening om at prosjektrommet trenger noe høyere grad av beskyttelse enn hjelperommet. Det står en notis om dette på diskusjonssiden til Portal:Hjelp. Muligens kan en som første oppføring på denne siden ha en grunnleggende introduksjon for nybegynnere. — John Erling Blad (Jeblad) 22. feb 2008 kl. 12:42 (CET)

Om ingen protesterer, flytter jeg alle manualsidene fra Lokalhistorie: til Hjelp: i løpet av kvelden. Vurderer også å endre rekkefølgen på lenkene i Mal:Brukermanual, har litt problemer med å se logikken der. Siri Johannessen (Siri J) 22. feb 2008 kl. 13:39 (CET)

Helt fint for meg at det flyttes; rotet i navn er en arv fra Wikipedia. Rekkefølgen er det ingen logikk i; det er lagt inn mer eller mindre tilfeldig for å få med mest mulig. Målet mitt har så langt bare vært å få inn en del slik at andre kunne kikke på det etterhvert som det kom inn flere brukere. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. feb 2008 kl. 14:20 (CET)

Tror jeg har gått igjennom og flyttet det som kunne flyttes til Hjelp: Det ligger fremdeles et antall sider i Lokalhistorie:. Etter min mening bør de bli i det navnrommet da de er nærmere retningslinjer enn hjelpesider. Dette gjelder Lokalhistorie:Språknormer; Lokalhistorie:Navnekonvensjoner; Lokalhistorie:Lister; Lokalhistorie:Kildekritikk; Lokalhistorie:Kategorier. Jeg fant også 3x2 sider som kommer til å bli flettet etterhvert, Kategori:Sider som bør flettes. Jeg hører gjerne hva andre tenker rundt dette.

En ting jeg forundret meg over var passusen om original forskning på siden om kildebruk. Det virker gå imot en del av de målsetningene jeg hørte under helgen i Bergen.

Siri Johannessen (Siri J) 23. feb 2008 kl. 02:21 (CET)

Hm, dette må vel det oom original forskning være feil… Jeg mener som deg retningslinjer bør være i prosjektrommet og at manualer går til hjelperommet. Har også sett at et par sider ligger mer eller mindre dobbelt opp. — John Erling Blad (Jeblad) 23. feb 2008 kl. 15:57 (CET)

Ja, hele hjelp:Kilder må skrives om så den samsvarer med intensjonene her. Støtter grunnleggende manualer under hjelp og retningslinjer under prosjekt. -- Olve Utne 24. feb 2008 kl. 13:47 (CET)

Hjelp:Kilder er nok mest nyttig i forhold til den praktiske delen; som en del andre hjelpetekster/retningslinjer fra Wikipedia kan størstedelen brukes, men en del må skrives om. Når det gjelder biten om original forskning ble det fjernet fra Lokalhistorie:Hva Lokalhistorie ikke er, men jeg hadde ikke lagt merke til den her. Det vil garantert komme noen slike overraskelser under arbeidet med disse tekstene, og da er det bare å fjerne det eller skrive om slik at det passer dette prosjektet. Chris Nyborg (Cnyborg) 24. feb 2008 kl. 23:39 (CET)

Ok, da kjører jeg igang igjen i kveld, etter jobben. Vil først sette sammen en innledning for folk som er helt blanke, men kommer nok til å prøve å ta andre ting i samme slengen. Om dere kommer på spesifikke ting jeg bør ha i tankene, så dropp gjerne ei linje eller to på diskusjonssiden min :) Ville sette pris på om en av dere, som har jobbet mer aktivt med kildebruk og slikt kunne skrevet om den siden. Siri Johannessen (Siri J) 25. feb 2008 kl. 02:46 (CET)

Jeg kan gjerne kikke på kildesiden. Har forøvrig begynt litt på Lokalhistorie:Kildekritikk, som skal inngå i teoridelen, dvs. opplæring i historiefaget. Chris Nyborg (Cnyborg) 25. feb 2008 kl. 17:48 (CET)

Det var en lettelse :) Jeg tror og vi bør se på en side om hvordan kilder kan angis (litteraturlister og slikt). Det er flere standarder, men kan det ikke være greit å ha en som er "anbefalt" for dem som ikke har en forkjærlighet? Tror det vil gjöre ting enklere for begynnere her... Siri Johannessen (Siri J) 25. feb 2008 kl. 19:52 (CET)

Publisering av konfigurasjonen

Hvis ingen har sterke motforestillinger så kommer jeg til å publisere konfigurasjonen av Mediawiki-motoren. Det betyr at andre nettsteder slik som Kunsthistorie kan gjenbruke deler av vårt oppsett. Eksempelet er litt fake i og med at jeg er involvert i dette. Det som blir publisert er en prosessert utgave av LocalSettings.php hvor passord og lignende er fjernet. I tillegg vil katalogene /extensions/ og /skins/ bli gjort tilgjengelig for nedlasting. Senere vil konfigurasjonen bli gjort tilgjengelig på en langt grundigere måte i ABMu sitt produksjonssystem. Konfigurasjonen vil da publiseres via SVN-repositories. — John Erling Blad (Jeblad) 22. feb 2008 kl. 16:57 (CET)

Høres flott ut for min del. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. feb 2008 kl. 19:30 (CET)

Kaffistovas fremtid

Jeg foreslår at vi flytter «Kaffistova» til diskusjonssiden for Portal:Kaffistova, og at vi bruker portalsiden for viktige oppslag og viktige diskusjoner. Diskusjonssiden bruker vi som er generell møteplass for smådiskusjoner på lik linje med de andre diskusjonssidene for portaler. Skal ting tas vare på så må de løftes frem på portalen som egne tråder, ellers vil de bli liggende på diskusjonssiden til de triller av og forsvinner i Glemselens Hav. Diskusjoner ramler i Glemselens Hav ved behov eller etter en gitt tid. Dette gjør at viktige diskusjoner tas vare på samtidig som vi har en sentral plass for diskusjoner. En tråd kan da åpnes på diskusjonssiden til portalen, pågå en tid før det påvises at den er viktig og deretter flyttes ut på en egen side.

For de som er redd de mister oversikten i disse diskusjonene så er det to metoder som bedrer oversikten. Det ene er funksjonen «Relaterte endringer», og ikke minst «Siste endringer). Den siste lager en svært ryddig fremstilling av diskusjoner når disse ligger i et eget navnerom. Det er også mulig å legge inn en js-snutt slik at alle Kaffistove-diskusjoner i egne tråder blir merket i de vanlige Siste endringer som om de var satt på overvåking. — John Erling Blad (Jeblad) 22. feb 2008 kl. 22:55 (CET)

Byportaler

Jeg sliter med å finne frem til overordnede begreper som kan brukes for å avgrense portaler for byer. Utover at de heter slik og sånn blir det litt luftig det hele. Byer kan ha strøk og kvartaler, men hva mer er det som er unikt ved dem? Personer i Fredrikstad som bor i urbane områder er ikke vesensforskjellige fra de som bor i rurale områder? Jeg lurer på om byportalen kun er en opplisting av byer, og at Fredrikstad tilfeldigvis også er en by. I denne byen, det vil si under Portal:Fredrikstad som også er en kommuneportal, er da Gamlebyen et strøk. — John Erling Blad (Jeblad) 23. feb 2008 kl. 13:50 (CET)

Hmm. Strøk... For meg er Onsøy en kommunedel, og Gamlebyen en bydel på linje med Cicignon eller Vaterland og Nabbetorp... Siri Johannessen (Siri J) 23. feb 2008 kl. 14:19 (CET)

Byer kan være de som hadde bystatus inn til den nye loven gav rett for alle kommuner til å kalle seg by. Da har en et historisk bybegrep. Jeg tror det kan være lurt å sette grensen der så en ikke kommer inn i lignende diskusjonser som på wikipedia siden statstikken nå bare bruker betegnelsen tettsted. I alle byer er det bydeler og i noen er disse delt inn i strøk. I Bergen har vi bydelen Bergenhus som er delt inn i strøk. Sansynligvis finnes det strøk innenfor de enkelte bydelene i noen byer, men jeg tror at byene må være av en viss størrelse før en kan bruke betegnelsen. I Oslo er strøksgrenser litt vanskelige fordi byen er delt inn i administative enheter som ikke samsvarer med de gamle strøksgrensene. Jeg har ikke detaljkunnskaper om flere av byene. --Nina Aldin Thune (Nina) 23. feb 2008 kl. 14:53 (CET)

Kategorisering av byer

Jeg er enig med Nina i at vi bør bruke det historiske bybegrepet. Byene bør etter min mening kategoriseres både som tettsteder for å få definert dagens tilstand, og som byer (også som ladesteder der dette var tilfelle) for å få definert det historiske. Når det gjelder sorteringen av byer er jeg litt usikker på om det er noe poeng med fylkesinndeling. Det var ikke så fryktelig mange byer før lovendringen, og hvis de også er kategorisert som tettsteder i gitt fylke er det lett å lage dynamiske lister. Østfold var med seks byer det fylket som hadde flest; Akershus hadde ingen. Dermed vil fylkeskategoriene for byer gi en masse småkategorier, uten noen særlig gevinst. Fredrikstad vil da bli kategorisert i Kategori:Byer og Kategori:Tettsteder i Østfold, mens Ski som har den moderne bybenevnelsen bare havner i Kategori:Tettsteder i Akershus. Chris Nyborg (Cnyborg) 24. feb 2008 kl. 13:05 (CET)

Dette er litt på siden av det som skrives her, men jeg tror det kan være greit å ta det opp. Mht. Fredrikstad er det et antall spørsmålstegn, vi har

1. Den moderne bykommunen Fredrikstad kommune
2. Den opprinnelige byen Gamlebyen i Fredrikstad
3. Den nye byen som ble kalt Forstaden, eller Vestsiden, som historisk er den nest eldste delen, og grovt sett tilsvarer den relativt unge kommunedel Sentrum.

Folk har en tendens til å lenke til Fredrikstad uten at de definerer ting videre, så jeg regner med at en pekerside vil være på sin plass. Men hva gjør vi med kategorisering og slikt? Siri Johannessen (Siri J) 24. feb 2008 kl. 14:05 (CET)

Det er en ytterligere komplikasjon her, nemlig kommunesammenslåingen. Vi har altså:

1. Den opprinnelige byen Gamlebyen i Fredrikstad
2. Byen slik den ble definert etter formannskapslovene, dvs. Gamlebyen og Vestsiden
3. Den moderne Fredrikstad kommune, som består av flere tettsteder hvorav ett, Fredrikstad-Sarpsborg, krysser en kommunegrense.

Det er slik jeg ser det veldig vanskelig å behandle alt dette under ett. Fredrikstad kommune bør antagelig være en samleartikkel med en historisk gjennomgang, men med fokus på den moderne kommunen og lenker til utdypende artikler om eldre stoff. En pekerside kan kanskje være greit for å oppsummere ting, men hvis Fredrikstad går til Fredrikstad kommune som har en oversikt over det hele og en lenke til Fredrikstad (andre betydninger) vil man aldri komme helt galt ut av det. Det vil også være mulig å innimellom sjekke alle lenker til Fredrikstad og justere noen av dem, slik at lenker som åpenbart skulle gått til Gamlebyen havner der.

Dette er et problem vi nok får i forbindelse med de fleste byer. Problemet er f.eks. ikke noe mindre i Oslo, som langt inn på 1800-tallet bestod av det vi i dag tenker på som sentrum. St. Olav domkirke ble bygget på landet i 1840-årene, i Aker kommune med en gård som nærmeste nabo; nå ligger den veldig sentralt i byen. Jeg ser det også tydelig med Moss, der Moss by er noe helt annet enn dagens kommune. Et resultat av dette er mitt ønske om å i størst mulig grad forbeholde by-begrepet til den tiden hvor det faktisk hadde en betydning, og holde oss litt unna det tomme og rent kosmetiske bybegrepet som finnes i dag. Det betyr nok også at jeg vil omkategorisere kommunene som er plassert i Kategori:Byer, og forbeholde den kategorien for de tettstedene som hadde en faktisk bystatus dengang det begrepet betydde noe.

Jeg heller også mot at vi lager egne artikler om byene, løsrevet fra kommuneartiklene. Vi gjør det temmelig automatisk om tettsteder i «landkommuner», og må nok også forholde oss til at det er stor forskjell på den historiske byen og dagens «bykommuner».

Dette har ført til mye problemer på wp, men jeg tror at vi egentlig kan komme oss lettere ut av det her fordi vi har et fokus på historien og dermed lettere kan skille ulike størrelser ut i egne artikler. Chris Nyborg (Cnyborg) 24. feb 2008 kl. 16:17 (CET)

Thumb

Det er en feil ifm denne malen slik at bildet ikke vises på en del sider. Se blant annet Nikolai Astrup. — John Erling Blad (Jeblad) 25. feb 2008 kl. 10:23 (CET)

Inklusjon av definerende artikkel i artikkellister

Den definerende artikkelen blir inkludert som en vanlig artikkel. Det må legges inn et eksklusjonsstatement i {{Portal sisteteaser}} og {{Portal randomteaser}}. — John Erling Blad (Jeblad) 25. feb 2008 kl. 10:26 (CET)

Quiz

Det mangler fortsatt portal og en del strukturer for Quiz. Dette skulle egentlig ikke være med her men ser ut som det har grodd inn ganske mange steder. Dermed er det vel like greit å gjøre det skikkelig. — John Erling Blad (Jeblad) 25. feb 2008 kl. 10:27 (CET)

Siste endringer

Flytter litt rundt på dette og ser hva som fungerer. Jeg tror det gjør det lettere å få oversikt ved å kunne sjekke portaldiskusjoner og kaffistova separat. Mens jeg satt med dette så jeg en annen greie, og det er at en ønsker å se noe ala «alle endringer relatert til en utvalget som brukes på en portal, og endringer på portalens egen side og diskusjonsside». Noen slik funksjonalitet finnes ikke for øyeblikket, men ville gjøre det mulig for meg å sjekke endringer for et lite antall portaler istedenfor som nå å sjekke endringer for hele landet.

Jeg har tidligere eksperimentert med «lister fra A til Å», og disse kan muligens brukes som data for Spesial:relaterte endringer. Se for eksempel Spesial:relaterte endringer/Valdres fra A til Å. Hvis dette er riktig (og farbart) så kan det på disse sidene legges på en mal som referer portalen og dennes diskusjonsside. Da er vi mer eller mindre i boks med en slik funksjon. Det eneste som trengs i tillegg er et lite javascript som legger inn en lenke til den aktuelle siden i venstremenyen for «endringer», eventuelt kan dette ligge på portalsidene. Som standard bør imidlertid en slik side for Kaffistova bli referert i venstremargen.

Det ser ut som dette er mulig, men det er noe cache-problematikk. — John Erling Blad (Jeblad) 25. feb 2008 kl. 11:27 (CET)

Organisering av stoffet

I andre sammenhenger (aviser) organiseres gjerne stoffet i flere hierarkier etter hvordan det brukes. En metode som er brukt en del, om ikke særlig bevist, er ett abstrakt hierarki og et fysisk hierarki. Det første kan vi da oversette med kategorier og det siste med portaler. Disse er ofte sammenfallende, men ikke alltid. Vi har valgt å gjøre de sammenfallende på noen punkt og dette gjør at vi må lage metoder for å oversette fra en struktur til en annen med de problemene det introduserer.

Vi kan velge å gjøre dette på en annen måte. Hvis vi aksepterer at disse er forskjellige så kan vi isteden merke artiklene med hvilken portaler som skal brukes for publisering av stoffet. Da kan en artikkel om Sigurd Islandsmoen kategoriseres som norsk komponist, mens den har en oppføring for publisering på Portal:Sør-Aurdal. Personen trenger ikke kategoriseres med tilhørighet til Sør-Aurdal overhodet. Typisk vil dette skje med påføring av en mal som angir denne tilhørigheten.

Forskjellen mellom den skisserte metoden og metoden med bruk av kategorier er at den ene tvinger portalstrukturen til å reflektere kategoristrukturen, mens den andre gjør at disse er friere. Ulempen er at manglende påføring av portaltilhørighet blir en relativt usynlig feil. Dette er litt uheldig.

En siste fordel med eksplisitt påført portaltilhørighet er at dette åpner for ad hoc tematiske portaler uten å forurense kategoristrukturen. Dette kan ha en del fordeler hvis noen ønsker å lage portaler som går på tvers av den de eksisterende kategoriene. — John Erling Blad (Jeblad) 25. feb 2008 kl. 11:53 (CET)

Internett...

Har dessverre bare øyeblikksvis Internett og null bredbåndstelefon i dag... -- Olve Utne 25. feb 2008 kl. 12:19 (CET)

Tekster til venstremargen

Husk at enkelte nettlesere bruker erstatningsfonter som er tettere enn andre. Firefox på Linux bruker en relativt stor font, mens IE bruker en mindre. Opera på Linux bruker en svært liten font. Generelt bør vi forsøke å unngå begreper som er for lange blant andre begreper som er kortere, fordi dette bryter leserytmen. Begreper som «Gamlebyen i Fredrikstad» er det vanskelig å gjøre noe med, men det er litt mer akseptabelt å gjøre slikt inne i en enkelt boks. Det er også en del slike lange begreper som dukker opp i verktøyboksen når en er innom enkelte typer sider, for eksempel brukersider. — John Erling Blad (Jeblad) 25. feb 2008 kl. 13:49 (CET)

Brukerboks

Har begynt litt i det små med slike, foreløpig er de laget for Mal:Bruker-Gamlebyen i Fredrikstad og Mal:NLI-bruker‎. Jeg undres på om det ikke bør komme et par til, f.eks. for historikere med og uten utdannelse, og den tekniske gjengen her (Olve, John og Chris) - hva tror dere? Det kan være at kategoriene som nå brukes, kan skiftes ut med dynamiske lister etterhvert. Jeg har valgt rettfrem-steinalder-løsningen, så kan det hives om til mer fancy stuff når basisen er på plass... Siri Johannessen (Siri J) 26. feb 2008 kl. 01:01 (CET)

Skal se om vi kan få til noe fancy dynamikk og uten å ty til kategorier, men det blir senere. — John Erling Blad (Jeblad) 26. feb 2008 kl. 01:53 (CET)

Bold manualer

Linje to oppe til høyre som i all hovedsak er manualer (eller vil bli det) blir nå bold når en står på en aktuell side. Dette er et javascripthack for å unngå å slå av sidebarcache. Dette ville gjort at alt ble mye treigere. Isteden mister vil litt visuelt for de som slår av javascript, og får en tanke sløvere respons men det er så lite at det er umulig å oppfatte. Prøv å gå til Hjelp:Hvordan man redigerer en side og lenken skal bli bold hvis nettleserens mellomlager er tømt. — John Erling Blad (Jeblad) 26. feb 2008 kl. 01:57 (CET)

Bestemor på nett

Det er en artikkel ute om hvordan eldre operer på nett. Dette er vel verd å legge seg på minne med tanke på nettstedets målgruppe. Se Forskning.no: Bestemor proff på nett. — John Erling Blad (Jeblad) 26. feb 2008 kl. 19:59 (CET)

Antall aksesser på nettstedet

Over siste 11 dagene har det vært omtrent 140 000 aksesser på nettstedet. Rundt 40 000 er robotaktivitet fra min side. Det ser ikke ut som om nettstedet er ukjent lengre… ;) — John Erling Blad (Jeblad) 28. feb 2008 kl. 14:14 (CET)

Alternativ organisering av Kaffistova

En alternativ organisering, flere synes løsningen vi bruker nå er uoversiktelig (se blant annet Kaffistova:Lenking på bidragsyters brukernavn), er at vi lar (hele) portalen «Kaffistova» bli en nyhetsavis for nettstedet og at diskusjonssiden blir helt sammenlignbar med andre portaldiskusjoner. Da markerer vi tydeligere forskjellen på portalsiden og diskusjonssiden. Navnerommet «Kaffistova» vil da utgå. Tråder som nå ligger i eget navnerom vil da flyttes til navnerommet «Portaldiskusjon» og det lages egne oversiktslister for diskusjonssidene. Vi vil da få større likhet mellom portalene, uavhengig av funksjon, og arkivering og bruk av tråder vil bli konsistent. Vi trenger fortsatt en klargjøring på hva som plasseres i en tråd og lever videre, relatert til hva som ramler i bit bucket. — John Erling Blad (Jeblad) 29. feb 2008 kl. 02:07 (CET)

Tråder arkiveres på separate undersider for den aktuelle diskusjonssiden, og vil hentes inn automatisk ved behov. I toppen av diskusjonssiden lages det en egen seksjon med transkludering av tråder på bakgrunn av når den ble sist endret. Det betyr at det må lages en egen ingress når tråden arkiveres, og det betyr også at tråden kan ligge i denne seksjonen en god tid før den ruller ut. Tråder som arkiveres plasseres på en egen arkivside hvor de ligger en tid før de fjernes. Hvis det er nødvendig å hente tilbake tidligere diskusjoner som ikke er flyttet til egne tråder så kan de hentes fra denne siden. Arkivløsningen og interaksjonen med undersider gjøres generell slik at den kan brukes på alle diskusjonssider, om det er for portaler eller andre sider, og ikke minst på brukernes diskusjonssider. — John Erling Blad (Jeblad) 1. mar 2008 kl. 21:24 (CET)

Nye brukere

Jeg foreslår at nye brukere med administratorerfaring gis denne rollen her også om det ikke er noe som tilsier at det ikke er passende. Vi bør vel også etablere en metodikk for slike utnevnelser. NLI bør vel ha det overordnede faglige ansvaret for utnevnelsene, men communityen bør høres så dermed er kanskje en fremgangsmåte med en «høring» på en diskusjonsside hvor noen fra NLI gjør sin vurdering og en byråkrat utfører selve utnevnelsen. For en administrator er det viktigere med rutine i administratoroppgaver enn faglig tyngde i lokalhistorie. Hvis vi skal ha en patroller-rolle (noe jeg tror er lurt) så er det den faglige tyngden som er viktigst i den rollen. Den rollen må også få et navn, jeg har foreslått veileder mens Olve hadde et annet navn… Se også Lokalhistorie:Administrasjon. — John Erling Blad (Jeblad) 29. feb 2008 kl. 09:53 (CET)

Jeg har gitt Frode Inge Helland adminstatus, men avventer å gi det samme til flere inntil vi har en enighet om dette. Så langt virker det uproblematisk for meg å bare ta en avgjørelse på at Kristian André Gallis (Kristaga), Lars Røed Hansen (Røed) og Nikolai Sandved (Sandved) får adminstatus hvis de selv ønsker det. De to siste har jeg ikke fått bekreftet identiteten til. Røed er i USA og Sandved svarte ikke på mobilen. — John Erling Blad (Jeblad) 29. feb 2008 kl. 10:05 (CET)

Den siste av de to er genuin. Snakket med vedkommende mens han registrerte seg. Siri Johannessen (Siri J) 29. feb 2008 kl. 11:10 (CET)

Jeg foreslår at det blir et krav til administratorer at de oppgir fullt navn på sin brukerside og at de skriver litt om sin fagbakgrunn. Det vil gjøre wikien mer seriøs og brukere vil kunne vite hvem som sitter inne med en spesiell kompentanse. --Nina Aldin Thune (Nina) 29. feb 2008 kl. 11:58 (CET)

Greit, da håper jeg Jeblad idag fjerner min adminbit. Siri Johannessen (Siri J) 29. feb 2008 kl. 12:02 (CET)

Det er foreløpig et forslag. --Nina Aldin Thune (Nina) 29. feb 2008 kl. 12:04 (CET)

Har allerede foreslått at min bit slettes, skal videre avholde meg fra å skrive om ting jeg ikke er utdannet til. Siri Johannessen (Siri J) 29. feb 2008 kl. 12:12 (CET)

Jeg eier ikke historiebakgrunn så du er i godt lag! ;) — John Erling Blad (Jeblad) 29. feb 2008 kl. 12:18 (CET)

Enda en som blir forvist til diskusjonssider og ren teknikk - det blir ikke mange bidragsytere igjen på dette viset... Siri Johannessen (Siri J) 29. feb 2008 kl. 12:21 (CET)

Det lenkes nå fra bunnen av artikkelsidene og til brukersidene (Se for eksempel Kampen om Bagnsbergatn gård#Eksterne lenker) slik at jeg tror det er naturlig å stille krav til at brukersidene skal være informative. En del brukerbokser kan nok settes på for å angi noe minimumsinfo, men det er vel også naturlig å stille krav om at presentasjonen skal holde standarden til en kolofonside. Full identifisering har ikke vært noe krav så langt, utover at instituttet skal kjenne til identiteten til de involverte. Det ligger også i systemet at det skal skje en delvis identifisering i forbindelse med opprettelse av brukerkontoer. Bakgrunnen for dette er at det gjør det mulig å redusere kravene til referansebruk fordi brukerne selv innestår for riktigheten av det de skriver. Hvis brukerne er helt anonyme så må vi kreve referanser, og dette er vanskelig eller umulig for lokalhistorie som baserer seg på originalforskning. Altså, rammene er identifisering innad, men ikke nødvendigvis full identifisering utad. — John Erling Blad (Jeblad) 29. feb 2008 kl. 12:10 (CET)

Det er egentlig flere problemer her som vi må løse. Det ene er faglig veiledning. Dette er noe som instituttet må finne en løsning på. Jeg tror vi kan plassere patrollers i en slik rolle. Disse må ha en viss faglig tyngde. Det andre er lokale historikere. Disse besitter kunnskap om sitt lokalområde, men har ikke nødvendigvis faglig tyngde. Det er de jeg vil kalle de typiske skribentene. For at de skal kunne få tilstrekkelig tyngde må de være kjent for andre lokale i området, og antakeligvis må de være kjent for instituttet. En som er faglig ansvarlig for et lokalområde må kjenne til hvem disse skribentene er, selv om de skriver under pseudonym. Administratorer trenger igrunnen ikke være kjent for særlig mange, men de bør være kjent for instituttet. Det vi dermed ender med er at faglige veiledere må kunne dokumentere faglige kunskaper der det trengs, skribenter må kunne dokumentere lokalkunskaper der det trengs og administratorer må kunne oppvise kunnskaper innen administrasjon av en wiki der det trengs. Så er det en litt merkelig greie, en del brukere vil ha en betydelig virtuell identitet og denne er så viktig for dem at det å skrive under fullt navn vil bli en ulempe fordi de er ukjente under dette navnet. I disse tilfellene må vi akseptere disse brukerne fortsetter å bruke sine pseudonym, og om nødvendig uten ytterligere identifikasjon utad. Rent praktisk vil en veileder (patroller) og en administrator være kjent for instituttet, mens en skribent (autopatroller) har noen andre gjenkjent og identifisert. Brukere som da fremstår med røde utropstegn i Spesial:Siste endringer er da ukjente og noen må finne ut hvem de er. Disse utropstegnene vil bli synlig for alle involverte, ikke bare administratorer og veiledere. Hvis de ikke skriver under fullt navn vil de være ukjente og må oppgi kilder for sine påstander, men dette er en situasjon som ikke bør vare ved fordi det skaper usikkerhet om stoffets faktiske korrekthet.

For å runde av, jeg kan gå inn i rollen som en skribent med lokalkunnskaper, og jeg kan gå inn i rollen som administrator. Jeg kan derimot ikke gå inn i rollen som en faglig veileder fordi jeg mangler den faglige ballasten. Dermed dytter jeg ansvaret for å finne frem til gode løsninger på dette over på instituttet. Jeg mener Anette [] og Marianne Wiig fungerer i en veilederrolle, derimot vil de fungere mer sådār i en administratorrolle. I den rollen fungerer Siri Johannessen (Siri J) bedre, men også som skribent med lokalkunnskaper. Chris Nyborg (Cnyborg) som både har faglig bakgrunn og administratorerfaring kan fungere som veileder og administrator. Tilsammen skaper dette en situasjon hvor jeg tror at patruljering er noe veiledere gjør, og ikke administratorer. Eller har jeg oversett noe? — John Erling Blad (Jeblad) 29. feb 2008 kl. 12:48 (CET)

Kan bare legge til at Bruker:Siri Js faglige bakgrunn er kjent for noen av oss og den er så god at hun fint kan gå inn i rollen som veileder. Hennes kulturelle kapital opparbeidet som bidragsyter på andre prosjekt er også stor så hun fyller alle roller på en utmerket måte. --Nina Aldin Thune (Nina) 29. feb 2008 kl. 13:13 (CET)

I forhold til å bli veileder er det viktig å se på realkompetanse, og ikke bare utdannelse. På Wikipedia identifiserer vi potensielle administratorer blant annet gjennom at de engasjerer seg i ryddearbeid og gjør det på en god måte; her er det naturlig å se for seg at vi identifiserer potensielle veiledere ikke bare gjennom deres presentasjon men også gjennom hvordan man skriver egne artikler og hvordan man redigerer andres og kommer med råd. For å gjøre det mer konkret, en potensiell administrator viser seg f.eks. gjennom å rette på formatering og foreslå sider slettet eller ryddet; en potensiell veileder kan komme til å identifisere seg gjennom å korrigere faglige feil, be om referanser, vise seg faglig dyktig i diskusjoner og vise forståelse for historisk metode. Chris Nyborg (Cnyborg) 29. feb 2008 kl. 17:50 (CET)

Det er mange typer faglig tyngde og lokalhistorie favner dypt og bredt. Det er vel få deler av kunnskapsuniverset som ikke kan behandles historisk og lokalt. For NLI er et hovedpoeng med wikien at faghistorikere og amatører med spisskompetanse på et lokalsamfunn eller et emne skal møtes og samarbeide. Vi vil også ha med på laget de som ikke er "institusjonalisert", som ikke har noen "relevant utdannelse", som ikke er medlemmer av noe historielag, som ikke har jobbet med tradisjonelle lokalhistoriske sjangre. Nettopp disse kan ha noe nytt å tilføre lokalhistorien. Derfor tror jeg vi må være forsiktige med å definere på forhånd hva og hvem vi vil og ikke vil ha.

Det er utopisk at NLI skal kunne kjenne til lokale bidragsytere, men vi har hele tiden snakket om at vi i tillegg til skribentene, trenger historiefaglige kontrollører. Disse kan blant annet annet rekrutteres gjennom Lokalhistorisk nettverk (som nå nærmer seg 350 deltagere). Her finnes det både folk med spesiell geografisk og emnemessig kompetanse.

Når det gjelder administatorer, er dette en type kompetanse NLI (i hvert fall foreløpig) ikke kan vurdere. Men vi har jo allerede så mange dyktige administratorer med på laget at vi stoler på at dere vil gi oss gode råd! Det NLI er opptatt av, er at vi har nok administratorer!

Når det gjelder identifisering, syns jeg virtuell identitet må være greit, så lenge man "kompenserer" for denne på brukersiden. For NLI er kravet om identifisering ikke knyttet til noe ønske om å redusere kravene til referansebruk. Også forskere må oppgi både skriftlige og muntlige kilder. Derimot gir identifisering mulighet for å stille bidragsyterne til ansvar for det de skriver. --Marianne Wiig 3. mar 2008 kl. 21:21 (CET)

Testet en utnevnelse til veilder på Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad), og det ser ut som om det fungerer. Satte det opp slik at byråkrater utnevner både administratorer (sysop) og veiledere (patrollers), og begge disse rollene kan utnevne skribenter (autopatrollers). Det siste er en effektivisering, men jeg lurer på om dette bør være en jobb for veilederne i utgangspunktet så de ikke blir en type administrator light. Jeg foreslår at følgende blir administratorer fordi de har bakgrunn fra Wikipedia, gitt at de svarer ja; Kristian André Gallis (Kristaga), Ranveig [], Lars Røed Hansen (Røed) og Nikolai Sandved (Sandved). Følgende blir veiledere, gitt at de svarer ja; Anette [], Eva Marie Mathisen og Trond Svandal (Svandal). Testbrukeren Min bruker [] utnevnes til skribent, brukeren Agtramp [] fortsetter som vanlig bruker. For alle brukere, se brukerliste. — John Erling Blad (Jeblad) 4. mar 2008 kl. 11:14 (CET)

Et argument for å la veiledere utnevne skribenter er at da er faglig aktivitet skilt fra administrativ del, og samtidig kan brukere da utnevnes parallelt som veiledere og administratorer. Dermed kan en del meget dyktige administratorer hentes inn fra andre prosjekter som mangler faglig kompetanse som veiledere. Rollene veileder og administrator vil da bli to roller som er uavhengige av hverandre. Et problem som oppstår er hvordan dette påvirker verktøyene for tilbakestilling. Jeg tror det er greit at alle ser merker for hva som er patruljert, og dermed også hva som må patruljeres. — John Erling Blad (Jeblad) 4. mar 2008 kl. 11:27 (CET)

Teknisk: Mal:Wikipedia

Siden endringen ble foretatt som gjør at lenkingen til no/nn blir korrekt ser det ut til at alle maler som ikke har den siste variabelen fylt inn malfunctions. De gir følgende output: Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «[[:wikipedia:no:{{{2}}}|{{{2}}}]]» Kan noen fikse dette med en bot eller lignende? Siri Johannessen (Siri J) 1. mar 2008 kl. 04:28 (CET)

Fikset. Nå har malen en if-funksjon; hvis parameter 2 (artikkelnavnet) er lagt inn i malen vises det, hvis ikke vises artikkelnavnet. Da skal det bare være nødvendig å skrive inn artikkelnavnet hvis det avviker fra Wikipedias. Chris Nyborg (Cnyborg) 1. mar 2008 kl. 16:17 (CET)

Flott du tok den! Siri Johannessen (Siri J) 1. mar 2008 kl. 20:05 (CET)

Avskjæringsår for årstallsider

På Wikipedia er det årstallsider tilbake til 500 f.Kr., men det er meningsløst her. Vi må sette et avskjæringsår som er relevant for norsk historie, og så lange samlesider lenger tilbake. Mitt forslag er:

• Enkeltsider tilbake til 850, tidligere enn det finner jeg få eller ingen gode eksempler på klare tidfestinger og i de tidligste av årene blir det mest tradisjonelle dateringer
• Tiårsider mellom 840-årene og 800-årene, det er noe som er datert nær nok til at det gir mening
• Århundresider fra 8. århundre til og med 1. århundre
• 1. årtusen f.Kr., 2. årtusen f.Kr. for å fange opp hendelser som har satt preg på senere tider
• Årstall som dukker opp i de periodene hvor det er samlesider legges inn som omdirigeringer med {{O til samleside}}

Noen tanker om dette? Chris Nyborg (Cnyborg) 2. mar 2008 kl. 00:03 (CET)

Det er så få nøyaktig og ukontroversielt tidfestede begivenheter fra før år 1000 at tiårssider burde være like greit — f.eks. fra 800- til 990-åra. Hundreårsider før 800 høres greit ut. Ellers hører jeg forresten med til de ganske mange som synes at 1700-tallet er like presist og mye mer brukervennlig enn det 18. århundre. ;-) Olve Utne 2. mar 2008 kl. 03:16 (CET)

Jeg er enig i det med x-tallet kontra århundre; det gir også bedre sammenfall mellom kategorier (som nesten må være på formen x-tallet, ellers blir det rot med årene xx00). Flytter rundt på ting nå. Er også enig i at det er greit med tiårsider frem til slutten av 900-tallet. Fikser det også; det blir uansett ingen ekstra sider, bare noen omdirigeringer som må gjøre om hvis noen senere skulle være dypt uenig. Chris Nyborg (Cnyborg) 2. mar 2008 kl. 11:12 (CET)

Det høres fornuftig ut, det dere har kommet fram til. I alle fall før år 1000 og enda noen tid framover, er det stort rikshistoriske hendelser som kan dokumenteres til årstall, selv om mange slike hendelser, som slaget ved Nesjar, har lokalhistoriske dimensjoner. - Hvis et kriterium for å opprette en kategori skal være at et visst minimum antall artikler skal kunne legges i denne kategorien, tror jeg faktisk at årstallssider heller ikke er nødvendig før et tykke ut i kristen tid.

Når det gjelder kategorisider tilbake til forhistorisk tid, før år 800, synes jeg vi skal vurdere å holde oss til historiske perioder og kategorisere med Kategori:Steinalderen, Kategori:Bronsealderen (eventuelt eldre og yngre), Kategori:Jernalderen, Kategori:Romertida osv vel så gjerne som århundrer og årtusener. Slik er det delvis gjort allerede, og det gir bedre mening enn å putte en artikkel om et gravfunn i katgeori 300-tallet når det kanskje er usikkert om funnet er fra 300- eller 400-tallet, men utvilsomt fra romertida. --Kristian Hunskaar 4. mar 2008 kl. 09:30 (CET)

Vel, romertida er kanskje strengt tatt en del av jernalderen... --Kristian Hunskaar 4. mar 2008 kl. 09:42 (CET)

En mulighet da er å beholde århundresider tilbake til Kristi fødsel, men å kategorisere disse under jernalder, bronsealder osv. Dermed vil man ved søk på 300-tallet havne på en side hvor man kan lese om de ting som er sikkert datert dit (og ting man mener kan ha skjedd da, artikler kan ta forbehold mens kategorier er absolutte), mens siden er plassert i Kategori:Tidlig jernalder. Århundrer hvor vi har sikrere dateringer kan også plasseres under slike kategorier. Når det gjelder hendelsene som nevnes; svært mange av dem vil ha en lokalhistorisk dimensjon. Konger ble født et sted, de ble hyllet et sted og de døde et sted. Lover påvirker lokalmiljøer, enkelte mer direkte enn andre. Rikspolitikere er oftest regnet med blant «bygdas store sønner/døtre». Det sentrale er at det legges opp til å få med det lokale aspektet i artiklene, både gjennom innhold og kategorisering. Chris Nyborg (Cnyborg) 4. mar 2008 kl. 19:16 (CET)

Et forslag til kategorier for de tidligste tider (tallene blir selvsagt omtrentlige)

• Kategori:Steinalderen (til 1800 f.Kr.)
• Kategori:Bronsealderen (1800-500 f.Kr.)
• Kategori:Jernalderen (500 f.Kr.-ca. 1050)
  • Kategori:Førromersk jernalder (500 f.Kr. - 1)
  • Kategori:Romersk jernalder (1-400)
  • Kategori:Folkevandringstida (400-550)
  • Kategori:Merovingertida (550-800)
  • Kategori:Vikingtida (800-1050/1100)
• Kategori:Middelalderen (1050/1100-1537)
  • Kategori:Tidlig middelalder (1050/1100-1184)
  • Kategori:Høymiddelalderen (1184-1319)
  • Kategori:Senmiddelalderen (1319-1537)

Med en slik kategorisering vil f.eks. 600-tallet havne i Kategori:Merovingertida, 800-tallet i Kategori:Vikingtida og 1000-tallet i både Kategori:Vikingtida og Kategori:Tidlig middelalder. Chris Nyborg (Cnyborg) 4. mar 2008 kl. 19:41 (CET)

NLI (som nå er samlet på kurs) støtter Chris sitt forslag! --Marianne Wiig 5. mar 2008 kl. 11:08 (CET)

Kategori:Høymiddelalderen må bli Kategori:Høgmiddelalderen (høy (nb.) → høg (nb./nn.)) og
Kategori:Senmiddelalderen må bli Kategori:Seinmiddelalderen (sen (nb.) → sein (nb./nn.)) ut fra de språklige retningslinjene våre, ellers ser dette greit ut. :-) Olve Utne 5. mar 2008 kl. 14:12 (CET)

Artikkelnavn - standardisering eller ikke?

Er ganske sikker på at dette har vært oppe her tidligere, men kan ikke finne tråden nå. Mht stedsnavn som finnes på flere steder, som Trolldalen eller Vik, eller bydeler som bør tilknyttes byen via navnet, trenger vi en måte å skille dem ad på. I øyeblikket har vi et par muligheter - som begge brukes her:

• Cicignon i Fredrikstad - intuitivt greit søkbar, bortsett i tilfeller der vi har muligheten for å velge mellom i og på, som Melløs på Moss. Den koster mer skrivejobb i tilfeller der man bare vil ha [[Melløs på Moss|Melløs]] vist i artikkelen, det er så.
• Brattrud (Bagn) er den andre måten, her slipper vi avveining mellom preposisjoner, og det er en fordel når man bare vil bruke selve navnet i artikkelen, [[Brattrud (Bagn)|]] er da formen.
  

For meg er en ting tydelig, vi trenger omdirigering på de andre formene - men spørsmålet er om vi bør søke å sette en standard her eller ikke? Slik det er nå synes jeg vi halter til begge sider... Siri Johannessen (Siri J) 2. mar 2008 kl. 01:11 (CET)

Jeg tror valget gir seg selv i en del tilfeller, men også at når noe har lokal karakter så vil vi få navnekonflikter og siste formen må brukes. Den siste er det også, såvidt jeg har forstått, en tradisjon for i oppslagsverk. På bokmålsutgaven av Wikipedia brukes siste formen, mens nynorsk bruker første formen. Kanskje vi bare må gjøre et valg? — John Erling Blad (Jeblad) 4. mar 2008 kl. 07:47 (CET)

Bilder med overdekking

Jeg tror det stadig vil dukke opp situasjoner der det finnes et bakgrunnsbilde, og så er det flere lag med overdekking på dette som slås av og på. Typiske eksempler er kart hvor overdekkingen viser brannområder. Dette kommer til å bli brukt i så mange tilfeller at det bør implementeres en standard løsning. Denne bør også støtte nettlesere uten javascript. — John Erling Blad (Jeblad) 5. mar 2008 kl. 13:48 (CET)

Det stemmer det du sier her, det er en av mulighetene vi har diskutert blant annet i forbindelse med visualisering av hvordan bybrannene raserte Gamlebyen i flere omganger. Fint du tar det opp! Siri Johannessen (Siri J) 5. mar 2008 kl. 14:36 (CET)

Dette kan gjøres med en mal og litt javascriptmagic. — John Erling Blad (Jeblad) 5. mar 2008 kl. 14:40 (CET)

Toppkategori?

Slik det er nå fungerer prosjektkategorien (p.t. «Kategori:Lokalhistorie») både som prosjektkategori og som toppkategori. Noen som har noen motforestillinger til å flytte den tematiske toppkategorien til Kategori:Kategorier (eventuelt Kategori:Toppkategori e.l.), slik at Kategori:Lokalhistorie (eller hva prosjektnavnet eventuelt vil endres til) kan forbeholdes prosjektrelaterte metasider? -- Olve Utne 5. mar 2008 kl. 20:19 (CET)

Kategori:Kategorier tror jeg er best. Kategori:Lokalhistorie er en salig blanding, så det er greit å samtidig tenke over om noe kan/bør organiseres annerledes. Chris Nyborg (Cnyborg) 5. mar 2008 kl. 21:06 (CET)

Re: Kat.:Kategorier: Helt enig.

Re: Kat.:Lokalhistorie: Ja, absolutt. Når vi får ut de vanlige artikkelkategoriene, så blir det nok litt mindre overveldende å gå løs på en grundig og nødvendig opprydding der også, ja. -- Olve Utne 5. mar 2008 kl. 21:46 (CET)

Har allerede trukket ut de rene hjelpesidene fra Lokalhistorie: Etterlot sider som var mer policyrettet. Siri Johannessen (Siri J) 5. mar 2008 kl. 22:07 (CET)

Gårdskategorisering

Kopiert fra Kategoridiskusjon:Garder etter område:

Her må vi finne en bedre løsning. Vi har bygd opp kategorien Kategori:Matrikkelgarder med underliggende kategorier for de forskjellige fylkene, og da kan vi ikke ha parallelle kategorier som heter Kategori:Garder og Kategori:Garder etter område etc. Det aktuelle eksempelet, Refsnes, er også en matrikkelgård (nr. 11 i Moss). --Kristian Hunskaar 7. mar 2008 kl. 17:06 (CET)

Enig, det var en midlertidig løsning så jeg ikke mistet den av syne. Det er litt forvirrende med gårdskategoriseringen nå. Skal få litt oversikt og komme med et forslag. Chris Nyborg (Cnyborg) 7. mar 2008 kl. 18:02 (CET)

Slik det er nå er Kategori:Garder etter type og Kategori:Matrikkelgarder begge plassert i Kategori:Landbruk. Jeg synes det er unaturlig å ikke ha en overordnet kategori. Jeg synes også det er problematisk dersom den geografiske inndelingen kun skal være basert på matrikkelgårdene, ettersom vi etterhvert vil komme til å få andre artikler enn de om hele matrikkelgårder. I en del tilfeller er enkeltbruk verdige egne artikler fordi viktige ting har skjedd der. Endel gårder vil også få enormt lange artikler dersom vi skal beskrive alle bruk i felles artikkel; det kan bli mange sider i en bygdebok for hver enkelt gård.

Mitt forslag til kategoristruktur er derfor:

• Kategori:Landbruk
  • Kategori:Garder
    • Kategori:Matrikkelgarder (for artikler som omtaler hele gårdsnummeret, sortering på fylke gjøres med dynamiske lister)
    • Kategori:Garder etter område
      • Kategori:Garder i Akershus
      • Kategori:Garder i Aust-Agder
      • osv.
    • Kategori:Garder etter type
      • Kategori:Prestegarder
      • Kategori:Herregarder

Dette vil gi en mulighet for å lett sammenstille dynamiske lister, fordi overordnet kategori er nøytral i forhold til om det er en matrikkelgardartikkel eller en artikkel om et enkelt bruk. Man kan f.eks. lett skille ut prestegårder i Akershus eller matrikkelgårder i Oppland. Dagens kategorisering blir vanskeligere slik, fordi artikkelen må ligge i matrikkelgardkategorien for å være kategorisert på fylkesnivå, og i artikkel om en prestegård eller herregård er det naturlig å fokusere på ett enkelt bruk. Chris Nyborg (Cnyborg) 7. mar 2008 kl. 18:36 (CET)

Ser ut som et bra forslag, men la meg tygge litt på det over helga. --Kristian Hunskaar 7. mar 2008 kl. 18:57 (CET)

Jeg mistenker at matrikkelgårder må kategoriseres ned på fylkesnivå for at en skal unngå for mange navnekrasj og for store kategorier, og at bruk må ned på kommunenivå. — John Erling Blad (Jeblad) 8. mar 2008 kl. 23:32 (CET)

Jeg lurer rett og slett på om vi skal skrote hele Kategori:Matrikkelgarder. Det er ulogisk å ha den som underkategori til Kategori:Garder, men på den annen side er det mer praktisk å operere med Kategori:Garder på topp. Dette innebærer da at Kategori:Garder vil inneholde både matrikkelgårder og enkeltbruk, men det tror jeg egentlig ikke gjør noe. - Altså ønsker jeg å gå for Chris' forslag minus Kategori:Matrikkelgarder. Jeg tror imidlertid John Erling har rett i at Kategori:Garder etter område må ned på kommunenivå - i et fylke kan det være flere tusen matrikkelgårder og enda flere bruksnavn. --Kristian Hunskaar 10. mar 2008 kl. 09:11 (CET)

Jeg er veldig fornøyd med å skrote matrikkelgårder, det blir et lag i kategoritreet som jeg ikke helt liker. Også enig i John Erlings innspill, vi har allerede sett at for personer og bygninger må vi på kommunenivå. Kirker kan holdes på fylkesnivå, det fungerer greit, men gårder blir det veldig mange av. Det reviderte forslaget blir da:

• Kategori:Landbruk
  • Kategori:Garder
    • Kategori:Garder etter område
      • Kategori:Garder i Akershus
        • Kategori:Garder i Asker
        • Kategori:Garder i Aurskog-Høland
        • osv.
      • Kategori:Garder i Aust-Agder
        • Kategori:Garder i Arendal
        • Kategori:Garder i Birkenes
        • osv.
      • osv.
    • Kategori:Garder etter type
      • Kategori:Prestegarder
      • Kategori:Herregarder

Tror det fungerer bra i forhold til sortering i lister. Chris Nyborg (Cnyborg) 10. mar 2008 kl. 18:16 (CET)

Da ser det ut som vi har kommet til enighet her, så da er det vel bare å begynne på jobben med å omkategorisere det som allerede ligger inne - heldigvis ikke så altfor mye. --Kristian Hunskaar 11. mar 2008 kl. 09:24 (CET)

Kan gå gjennom senere i dag. Chris Nyborg (Cnyborg) 11. mar 2008 kl. 09:51 (CET)

Bruk heller dynamiske lister på kommunenivå og under, og begrens kategoritreet til fylker hvis det er mulig. Gårder i er aggregerte kategorier som vi bør holde videst mulig. — John Erling Blad (Jeblad) 11. mar 2008 kl. 23:53 (CET)

Det er allerede gjort en del endringer, kan vi tenke litt over det før vi eventuelt går tilbake? Du nevnte at bruk måtte ned på kommunenivå, og slik kategoritreet var satt opp i forslaget skiller vi ikke på artikler og enkeltbruk og artikler om hele gårdsnummeret; matrikkelgårdkategorien er skrotet. Jeg synes det virker vanskelig å bruke et nivå for artikler om hele gårdsnummeret og et annet for enkeltbruk, ikke minst fordi det veldig ofte vil være naturlig at bnr. 1 omtales i artikkelen om hele gårdsnummmeret siden det ideelt sett skal være stamgården. I forhold til Gårder i ser jeg ikke helt problemet, det fungerer bra å ta ut dynamiske lister basert på bare en kategori (jfr. {{Kategoriliste}}, og parametrene som er nødvendige for å ta ut overskrifter i sorterbar liste skal fungere like godt. Dermed blir det egentlig en enklere greie å sette det opp, man trenger ikke å tenke i det hele tatt men kan bare legge inn kommunekategorien. For lister som trenger å kombinere flere kategorier kan en mal med flere parametere brukes. Det burde også være mulig å få det til slik at parameter 2 også er helt valgfritt, men det skjer noe tull hver gang jeg prøver. Chris Nyborg (Cnyborg) 12. mar 2008 kl. 00:22 (CET)

Jeg har gjort en liten endring i {{gardstabell}}, slik at den fungerer med bare en kategori – det er ikke nødvendig å ta snitt med dynamiske maler, hvis hensikten er å hente ut annen informasjon. Man gjøre det ofte ikke fordi det lett bare kan bli en duplisering av kategorier, men for å lage lister som dette fungerer det fint. Dermed kan vi godt kategorisere på kommunenivå uten å miste denne muligheten. Chris Nyborg (Cnyborg) 15. mar 2008 kl. 15:19 (CET)

Det er fullt mulig å lage gårdskategorier på kommunenivå, og også bruke dynamiske lister til å hente ut infomasjon, men spørsmålet er om det er lurt å legge opp til så finmaskede kategorier. Jeg mener vi bør holde oss så høyt som mulig når vi kategoriserer, og for de fleste praktiske formål virker fylke å være ideelt. Da kan vi fange opp mer finmaskede utvalg med dynamiske lister, og ikke minst vi kan adskillig enklere lage utvalg som er skreddersydd for de enkelte problemene. Typiske problemstillinger er «Prestegårder i prosti», «Gårder i kystkommuner» og «Gårder i fjellbygder». Den siste er ikke mulig med eksisterende kategorier. — John Erling Blad (Jeblad) 15. mar 2008 kl. 17:30 (CET)

Problemet med å kategorisere for høyt opp er det Kristian nevner, det kan være flere tusen matrikkelgårder i et fylke, og de fleste av dem har flere bruk. For f.eks. kirker og skoler er kommuner finmasket, men for personer og gårder hvor det på sikt kan bli flere tusen artikler i en kommune (vi må jo planlegge for fremtiden her) er det i realiteten ikke finmasket; vi må heller sette på bremsene når man ønsker å gå ned på bygdenivå. Chris Nyborg (Cnyborg) 15. mar 2008 kl. 18:47 (CET)

Hvis ingen skriver en smart bot for å produsere artikler så snakker vi om at brukere skal skrive i størrelsesorden 20 000 artikler om gårder. Dette vil neppe skje før om flere år. Kategorisystemet håndterer helt greit 2000 oppføringer i hver kategori, og det er helt uproblematisk å øke dette. — John Erling Blad (Jeblad) 15. mar 2008 kl. 19:01 (CET)

Jeg er usikker, men på den annen side er det som fikk meg til å bli sikker på at vi bør ned på kommunenivå det at du lenger opp i denne tråden skrev at bruk må ned på kommunenivå for å unngå for store kategorier. Dersom du har ombestemt deg på det er det jo mulig at vi bør gå tilbake til fylkesnivå. Kristian bør kanskje også komme med innspill, siden han også var med i denne diskusjonen.

Jeg er litt usikker på de sorteringene du nevner som er problematiske med eksisterende kategorier. De krever alle noen kategorier som ikke nødvendigvis er der i dag. Slik jeg ser det kan de løses slik:

• Prestegårder i prosti: category=prestegårder|category=[prostikategorien]
• Gårder i kystkommuner: Denne er verre, men fylker gjør det ikke lettere siden man uansett må definere kystkommuner for å gjøre utvalget. Har man først disse kommunene definert er fylkene bare et ekstra ledd, siden det finnes kystkommuner i de fleste fylker. Med kategorisering på kommunenivå kan man også opprette Kategori:Gårder i kystkommuner der kommunenes gårdskategori (men ikke enkeltgårder) plasseres.
• Gårder i fjellbygder: Her må det finnes en kategori for fjellbygdene, som er like enkelt eller vanskelig uansett annen kategorisering og er helt uavhengig av kommune eller fylke. Bruker man så categorymatch=Garder% burde ikke fylke eller kommune gjøre noen forskjell, og det er vel ikke noe voldsomt tyngre å lete gjennom mange små enn 19 store kategorier.

Det kan godt være noe her jeg ikke ser, men jeg kan ikke skjønne at det er gårdskategoriene som vil være utfordringen i disse utvalgene. Chris Nyborg (Cnyborg) 15. mar 2008 kl. 19:59 (CET)

Gårdskategorier på kommunenivå er med andre ord akkurat det vi trenger, ser det altså ut til... :-) Olve Utne 15. mar 2008 kl. 23:09 (CET)

Oversiktssider for endringer

Det må lages noe for å få sider av typen Spesial:Relaterte_endringer/Portal:Kaffistova fra A til Å til å oppdatere som de skal. Vi kan muligens gjøre en greie som sørger for oppdatering på daglig basis, eller i timesintervaller eller noe i den gata. Vi kan også lage en sak som garanterer en maksimal tid etter oppdatering. — John Erling Blad (Jeblad) 8. mar 2008 kl. 23:37 (CET)

Brukerbokser

Etterhvert som det kommer flere brukere til, fra ulike geografiske områder / kommuner spørs det om ikke de områdespesifikke brukerboksene bør kunne finnes via portalene. Enten at bruker-kategorien lenkes derfra, eller også at det vises at det finnes en mal for dette. For Gamlebyens del tror jeg det beste stedet vil være i headeren for Vollane. Hva tror dere? Siri Johannessen (Siri J) 11. mar 2008 kl. 11:49 (CET)

Jeg tror det er en god idé. Jeg har lurt på om det er mulig å lage en seksjon i starten på diskusjonssidene som har en del info og henvisninger. Så kan det i denne seksjonen ligge noen faste standardlenker, blant annet til en oversikt over hvem som jobber med de forskjellige tingene, eller det kan være en boks med lenker rett til brukerne. I toppen av siden bør det også være listet opp essensielle fagspesifikke hjelpesider. Hvis en søke etter hjelp om landbrukshistorie så vil en finne dette via Portaldiskusjon:Landbrukshistorie. Hvis en søker etter hjelp om Gamlebyen i Fredrikstad så finner en dette på Portaldiskusjon:Gamlebyen i Fredrikstad. Disse lenkene vil da typisk gå til hjelperommet. I toppen kan det også legges en boks som lenker til tidligere diskusjoner hvor det er aktivitet. Vi bør få til en eller annen arkivering av tidligere diskusjoner, og jeg tror denne bør legge opp til at tidligere diskusjoner «triller over på en arkivside» etter en gitt tid. De slettes deretter fra denne siden etter ytterligere en tid. Hvis de er av en slik natur at de skal være tilgjengelig over lang tid så må det opprettes en egen underside for diskusjonen. Det er sikkert mer som bør i en slik standardtopp (eller boks) for disse diskusjonssidene. — John Erling Blad (Jeblad) 12. mar 2008 kl. 23:43 (CET)

Enig med Jeblad i at dette høres bra ut, og at det kan være lurt med en seksjon med praktiske lenker. I tillegg til det som nevnes om hjelpesider ser jeg for meg at det i en del tilfeller kan være aktuelt med et utvalg av stilmanualer som er spesielt relevante for prosjektsiden. Chris Nyborg (Cnyborg) 12. mar 2008 kl. 23:47 (CET)

Forfattere, medforfattere, lisenser, osv

I en del tilfeller kommer stoffet fra eksterne forfattere, og det finnes ingen god måte å kreditere disse. Jeg foreslår at vi lager en mal som har spesielle egenskaper og som kan plassere slike nederst sammen med andre automatisk listede forfattere. For registrerte brukere er det ikke nødvendig å bruke en slik mal, men kommer artikkelen fra Wikipedia, Cappelen eller Ole Olsen så kan det angis i en slik mal. Den vil da fjernes fra dokumentet og kun dukke opp nederst sammen med forfattere. Muligens må det skilles mellom forfattere og avtaleforvaltere. Wikipedia og Capplen er avtaleforvaltere (kilder) mens Ole Olsen antakeligvis er en opphavsperson (forfatter).

Mitt forslag er at lista nederst på sidene vil innlede med «Forfattere:» hvis kun brukere er involvert. Hvis det finnes eksterne forfattere så blir disse angitt som «Forfattere:» og interne som «Medforfattere:». Hvis det er snakk om en ekstern kilde så forslår jeg at teksten blir «Kilde:» foran disses navn, «Forfattere:» foran eventuelle eksterne forfattere som har opphavsretten til det som kommer fra kilden, og «Medforfattere:» i det som kommer fra oss.

Begrepet «Medforfattere:» er ikke helt bra fordi det impliserer at vedkommende ikke har del i opphavsretten. I noen tilfeller (rydding) er dette riktig, mens det i andre tilfeller (tillegg av stoff) er feil. Tilsvarende kan det være problemer med begrepet «Forfattere:», og forsåvidt også «Kilde:».

På tilsvarende måte lages det lisensmaler som plasseres direkte i bunnen der nettstedets lisensiering skal fremstå. Lisenser er litt problematisk fordi de ikke kan blandes. Dette må det tas høyde for. — John Erling Blad (Jeblad) 13. mar 2008 kl. 15:28 (CET)

Vi har allerede en mal som brukes i tilfeller der artikkelen låses pga opphavsretten. {{Forfatter}}, som er i bruk på disse artiklene. Fra denne lenkes det videre til artikkelens diskusjonsside slik at folk enkelt kommer dit de kan legge igjen kommentar om ønskelig. Siri Johannessen (Siri J) 13. mar 2008 kl. 15:38 (CET)

Jeg tror det er lurt å samle den her typen informasjon på ett enkelt sted, i bunnen av siden, og jeg tror artikkelteksten skal forbeholdes artikkelen. Metodikken fra Wikipedia med alle merker plassert som en del av artikkelteksten tror jeg vi med fordel kan forsøke å unngå. En eksplisitt merking med en enkelt forfatter på hele teksten er heller ikke korrekt i en wiki, og jeg er neimen ikke sikker på om en oppdeling i forfatter og medforfattere er riktig det heller. Kanskje er det riktigere å operere med forfattere og kilder i en liste uten å si hvem som er hva. Legg også merke til at en biograf bare unntaksvis er identisk med personen som er omtalt, dermed er det ikke alltid at personlige minner skal krediteres personen som forteller. — John Erling Blad (Jeblad) 13. mar 2008 kl. 16:35 (CET)

En slik mal skal heller aldri brukes i toppen av en artikkel. Det er den rene galskap... Dette er artikler som er forfattet av en eller to personer, og tatt over til NLI-wiki med deres tillatelse fra et trykt medium. Dette handler ikke om de vanlige artiklene. Dette er artikler som må behandles annerledes enn de som du og jeg skriver på. I disse artiklene burde i prinsippet bidragsyter-informasjonen som legges inn i rammen underst automatisk være fjernet, da det ikke har noe med artikkelen som sådan å gjøre. De som blir listet der er da de som har lagt til internlenker osv. Dvs. ikke medforfattere. Videre er det slik at ved de to minnene som hittil er lagt inn er det personen som minnes som har skrevet dem. Hvem som har lagt dem inn er irrelevant. Siri Johannessen (Siri J) 13. mar 2008 kl. 17:25 (CET)

En mal av typen {{nhl}} kan da angi tagger for de forskjellige forholdene. Capplen (<copyright>) plasseres i banneret i bunnen av siden, lisensieringen cc-by-sa-nd-nc (<license>) angis i bunnen av siden, og de to forfatterene Steinar Imsen (<writer>) og Harald Winge (<editor>) listes foran andre skribenter. En mer generell mal som {{forfatter}} vil bare sette en forfatter (<writer>). — John Erling Blad (Jeblad) 13. mar 2008 kl. 17:16 (CET)

Den generelle malen setter dermed den ekte forfatteren. Ikke alle folk som har lagt til internlenker eller annet layoutstuff som ikke har noe med selve innholdet i artikkelen å gjøre. Jeg har vondt for å forstå hvorfor jeg skal krediteres dersom jeg legger inn en artikkel som er ført i pennen av Nils Hetmann for eksempel. Det er for meg galskap. Jeg har ikke hatt noen del i artikkelens tilblivelse, men kun med å gjøre den tilgjengelig innen NLI-wikis rammer. Siri Johannessen (Siri J) 13. mar 2008 kl. 17:25 (CET)

Jeg tror vi skal prøve å gjøre dette generelt, og ikke legge opp til systemer som krever omfattende låsing av artikler for å hindre ytterligere bidrag. Hvis hovedpoenget er å publisere en artikkel som ikke skal endres så bør en ha en svært god grunn til å gjøre det i en wiki. Antakeligvis er det heller ikke aktuelt å gjøre omfattende triksing for å unngå at enkelte blir listet som bidragsytere på artikler. Det eneste jeg kan se er aktuelt er å skifte fra bidragstelling til bidragsvolum, men dette krever nyskriving av en god del kode og er helt uaktuelt for øyeblikket. — John Erling Blad (Jeblad) 13. mar 2008 kl. 17:38 (CET)

Dette har vært diskutert tidligere. Ta det opp med Anette. Dette er ikke wikipedia på bokmål eller nynorsk. Siri Johannessen (Siri J) 13. mar 2008 kl. 17:42 (CET)

Såvidt jeg har forstått er NHL ett unntak fra regelen at stoff skal være åpent. Det har også vært diskutert om det er fornuftig med et eget rom for låste artikler. Det er neppe lurt å legge opp til et stort antall artikler i hovedrommet som er låst ned for ytterligere bidrag. — John Erling Blad (Jeblad) 13. mar 2008 kl. 17:59 (CET)

Det ser ut for meg som om det er et meget tydelig kommunikasjonsproblem her. Det du sier her, og som har blitt lagt inn av artikler fra Fredrikstadwiki spriker. Jeg tror du bør ta dette opp med Anette []. Siri Johannessen (Siri J) 13. mar 2008 kl. 18:03 (CET)

Det har vært klart hele tiden at alle forfattere og opphavsrettshavere skal krediteres. Det har også vært klart hele tiden at stoff vil ha forskjellige lisenser alt etter kilde. Det har også vært klart hele tiden at de som sitter på eksklusive rettigheter må krediteres. Dette går nokså mye lengre enn hvorvidt Gamlebyen i Fredrikstad skal få legge inn «sine» artikler med egen kreditering, det går på hvorvidt vi klarer å overholde kravene i lisensen til Wikipedia, som vi bruker stoff fra, og hvorvidt vi klarer å merke stoff fra Capplen på en skikkelig måte. Legg til at vi kan få store mengder stoff fra nedlagte aviser, bøker som er ute av opplag, osv. I denne situasjonen er det viktig å få med hvem som bidrar, uten å grave seg ned i vurderinger av hvorfor noen mener andre skribenter ikke burde tas med. Å legge opp til en løsning med «us four and no more» er nokså håpløst i en wiki. Vi må legge opp til løsninger hvor systemet har iboende egenskaper for å takle en dynamisk brukermasse. Det betyr i dette tilfellet å klare å håndtere skribenter dynamisk (antakeligvis akkumulerende, men hva med roller – "redaktør"), det betyr å håndtere rettighetshavere (antakeligvis akkumulerende) og det betyr å håndtere rettighetsproblematikk (noen har lock in, andre kan endres). — John Erling Blad (Jeblad) 13. mar 2008 kl. 18:26 (CET)

Jeg vet ikke hva du snakker om her. Det jeg har snakket om er artikler som tidligere har vært publisert og er skrevet av andre enn dem som legger dem inn. I disse tilfellene brukes {{forfatter}} for å få dette frem. Om jeg legger inn en artikkel skrevet av en historiker, med hans/hennes tillatelse, kan jeg ikke fatte hvorfor jeg skal krediteres eller nevnes. Ei heller forstår jeg hvorfor disse artiklene skal være åpne for redigeringer. Rettighetshavere er da virkelig opprinnelig forfatter og/eller utgiver? Ikke deg eller meg som virker som bot for å få det lagt inn? Siri Johannessen (Siri J) 13. mar 2008 kl. 18:34 (CET)

Se nederst på artikkelen bindingsverk så finner du at Chris Nyborg (Cnyborg) og Olve Utne er forfattere av denne artikkelen. Oppe i teksten er det en mal som forteller at "Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Bindingsverk» fra Wikipedia på bokmål og riksmål…" Jeg mener at informasjonen oppe i teksten skal formidles på en bedre måte, uten å inngå som en del av artikkelen. Det må også formidles at Wikipedia er kilden for denne teksten, og det må formidles at dette får konsekvenser for fortsatt bruk selv om vi bruker en annen lisens på våre vanlige artikler. Det betyr også at det må formidles at det finnes flere forfattere av artiklen på Wikipedia. Se også UiB: Laber interesse for opphavsrett for en aktuell vinkling på problemet. — John Erling Blad (Jeblad) 13. mar 2008 kl. 18:54 (CET)

Dermed er det bevist at vi snakker om totalt ulike ting. Du snakker om artikler som har blitt til som GFDL, av flere forfattere mens jeg snakker om tidligere publiserte artikler under copyright av én eller to forfattere. At mitt navn kommer i ramma under deres artikkel som jeg har lagt inn vil ikke si at jeg er medforfatter!. Du snakker om artikler der wikipedia er kilde, jeg snakker om en kilde som ikke er GFDL. Kort sagt - du snakker om artikler der {{forfatter}} ikke hører hjemme nå, og heller aldri var ment brukt. Siri Johannessen (Siri J) 13. mar 2008 kl. 21:47 (CET)

Hvorvidt noen er forfatter eller ikke er ikke knyttet til lisensen, men er knyttet til om det de produserer har karakter av et verk. Dette hører til rettigheter som opphavspersoner ikke kan fraskrive seg, og dermed er de uavhengig av lisensen. At dette må løses på en eller annen måte er det ingen grunn til å stille spørsmål ved, men det er neppe enkelt å lage rutiner som gjør dette korrekt. Det er heller ikke mulig å si at en bruker er forfatter av en artikkel uten å låse denne for ytterligere bidrag. — John Erling Blad (Jeblad) 18. mar 2008 kl. 15:58 (CET)

Personlige minner

Det må settes opp noen regler for personlige minner, ikke minst omtale av nålevende personer eller personer som er døde i nær fortid. Det bør også introduseres et krav om at slike artikler skal være flyttbare selv om de er låst for redigering. — John Erling Blad (Jeblad) 13. mar 2008 kl. 16:54 (CET)

Hvorfor flyttbare? De kan uansett kun redigeres av admins, og under redigering faller flytting... Siri Johannessen (Siri J) 13. mar 2008 kl. 17:27 (CET)

Fordi en artikkel skrevet fra et subjektivt ståsted ikke skal blokkere en objektiv omtale. Hvis noen skriver en subjektiv omtale av et møte med «Haakon VII», og bruker dette som oppføring på sin artikkel, så skal ikke dette blokkere en objektiv omtale. — John Erling Blad (Jeblad) 13. mar 2008 kl. 17:31 (CET)

En gang til - hvorfor kan ikke en admin flytte den? En admin må til for å få låst den uansett. Det kan heller ikke brukerne gjøre selv. Det var ikke at den aldri skulle kunne flyttes, men personen som skulle flytte den dette handlet om. Siri Johannessen (Siri J) 13. mar 2008 kl. 17:37 (CET)

Hvorfor skal en admin inn for å flytte dem? Jeg mener det antakeligvis er feil å låse de overhodet fordi det er lokale brukere som må inn i kvalitetssikring av disse artiklene. Administratorene kan umulig ha kunnskaper om alle landets lokale forhold. I disse tilfellene må de faktiske skribentene tre inn for å kvalitetssikre stoffet. Muligens må hele denne biten gjøres annerledes, for eksempel legges som undersider hos brukerne selv. Da er det mulig å opprette låste undersider. — John Erling Blad (Jeblad) 13. mar 2008 kl. 17:50 (CET)

Hvordan vil du så kvalitetssikre personlige minner? Vi snakker ikke om en biografi eller noe lignende. Dette er et situasjonsbilde, et stillbilde av et liv. Det er enda ikke offentlig tilgjengelige hjernescannere som kan sjekke skribentens hjerne mot det skrevne eller talte ord - hva er det da du mener her? Det virker for meg helt klart at det ligger et ansvar for sikring mot hets etc. hos den adminen som låser siden - men videre?! Videre ville jeg som admin aldri låst noe som helst fra Uvdal - det ville jeg ha overlatt til en som har mer kunnskap om området. Det er da selvsagt? Om dette hadde vært en normal artikkel hadde jeg vært enig med deg. Dette er ingen normal artikkel, dette er ikke noen vanlig wikipedia. Siri Johannessen (Siri J) 13. mar 2008 kl. 17:55 (CET)

Dette er ikke artikler som er egnet for samarbeid og kvalitetssikring av andre. De er kilder på godt og vondt, og eventuelle faktafeil i dem må markeres på annen måte enn ved å redigere dem bort. Det er flere grunner til at slikt burde ligge i et eget navnerom: De bør som Jeblad nevner ikke blokkere for objektiv omtale, og det er viktig at de ikke forveksles med vanlige artikler. Når det gjelder regler er det til dels dekket i Hjelp:Stilmanual/Biografier, men bør også være med i en egen stilmanual for personlige minner (som jeg begynner å skrive på i kveld). Chris Nyborg (Cnyborg) 13. mar 2008 kl. 18:12 (CET)

Jeg vil få gjenta fra mitt forrige innlegg «Muligens må hele denne biten gjøres annerledes, for eksempel legges som undersider hos brukerne selv. Da er det mulig å opprette låste undersider.» Det er disse skribentene selv som må innestå for slike artikler, og det må fremgå tydelig at det er disse, og disse alene, som innestår for kvaliteten av disse artiklene. Hvis en administrator skal beskytte disse mot korrigering så påtar disse administratorene seg et redaktøransvar og sier «dette stoffet er riktig». Det er en situasjon som er nokså håpløs i en wiki. Hvis de ligger som undersider hos brukerne selv, så kan disse beskyttes mot redigering av alle andre og vil aldri få andre forfattere enn brukeren selv. Dermed er en enkelt bruker identifisert som opphavet til artikkelen, artikkelen er beskyttet og ingen har påtatt seg redaktøransvar. Derimot kan en administrator overkjøre den aktuelle skribenten og rette eller fjerne den aktuelle artikkelen. Det vil også være mulig å påføre en lisens ala cc-by-sa-nd på alt som ligger som undersider. — John Erling Blad (Jeblad) 13. mar 2008 kl. 18:39 (CET)

Undersider til brukersider er en mulighet. Jeg heller mot at et navnerom er bedre, og et kildenavnerom har vært nevnt i flere andre sammenhenger også; det gjelder jo også andre kilder vi har tatt inn som ikke kan redigeres fordi de da ikke lenger vil være originalkilden. En fordel med det er navnestrukturen; de kan kategoriseres i vanlige kategorier, men det kommer tydelig frem at det er kildeartikler og ikke vanlige. Bruker vi undersider til brukersider blir det ikke én spesiell ting å se etter, og det vil være vanskeligere for nye brukere å forholde seg til. Jeg har begynt på Hjelp:Stilmanual/Personlige minner der jeg har tatt for meg en del sider ved slike minner; der må også andre komme med innspill. Chris Nyborg (Cnyborg) 13. mar 2008 kl. 18:59 (CET)

Støtter Chris i denne. Å legge dette som undersider til brukersider vil gjøre dette vanskelig å finne, og er etter min mening dermed ikke et alternativ. Flyttingen har for meg videre ikke vært problemet - jeg har hatt vondt for å forstå hvorfor a) admins ved låsing ikke kan sjekke at navnebruken er slik at det ikke krasjer, b) dersom en låst side skal flyttes, en admin kan gjøre det slik at blant annet lenkeretting kan finne sted. Langt fra alle brukere tenker på lenkeretting ved flytting av sider. Siri Johannessen (Siri J) 13. mar 2008 kl. 21:50 (CET)

Jeg sitter med en følelse av at noen av problemene med slike minner er hvem som gjør hva, og dermed hvem som påtar seg hvilket ansvar, og en misforståelse av at det finnes en slags delvis publisering hvis noe er tilstrekkelig bortgjemt. Stoff er publisert eller så er det ikke publisert. Hvis det er publisert så må vi forholde oss til enkelte regler for hvordan vi håndterer slikt.

Hvis stoffet er låst så må vi la involverte brukere få gi tilsvar, og diskusjonsiden er ikke godt nok for slike tilsvar. Situasjonen oppstår fordi siden er låst og det problematiske stoffet ikke kan fjernes av de involverte. Fordi stoffet er potensielt problematisk, og fordi vi må signalisere at vi ikke har redaktører, så må det være skribentene selv som forestår låsing for ytterligere bidrag på disse artiklene. Hvis ikke havner vedkommende som gjør denne låsingen i rollen av en redaktør.

Det betyr ikke at en administrator aldri kan gjøre en slik låsing, det betyr at det ikke er nødvendig for en administrator å gjøre låsingen. Bakgrunnen er at vi ikke ønsker å være i rollen hvor vi har et redaksjonelt ansvar for å godkjenne innholdet i forkant, vi ønsker å være i rollen av en isp som rydder i etterkant. At den enkelte bidragsyter kan gjøre en slik låsing selv gjør også at vi reduserer et potensielt veldig topp-tungt hierarki. Dette er viktig for å få crowdsourcing til å fungere.

Muligens er behovet knyttet til en bestemt type artikler, og muligens bør disse håndteres separat fra andre artikler. Disse vil havne under en paraply materiale fra primærkilder, og vil da være av en form som ikke har andre kildebelegg. At noe ikke har kildebelegg er ikke noe som primært er knyttet til personlige minner, det er noe som er knyttet til en forskningsartikkel som sådan hvor skribenten har gjort et banebrytende og nytt arbeid som ikke er fundert på annet publisert arbeid. Personlige minner trenger ikke være noe som gjengis i en hel artikkel, det kan like gjerne være i deler av en artikkel, det som er viktig er at stoffet er en gjengivelse av noe som ikke lar seg kvalitetssikre uten ved delaktighet.

Jeg faller ned på at slike låste artikler og bidrag er noe som impliserer en systemegenskap eller en systemkategori, mens typen artikler som hyppigst trenger en slik beskyttelse kanskje trenger et eget navnerom uten at jeg er overbevist om dette. Det kan imidlertid forenkle situasjonen om en slik låsing kun kan foretas i spesifikke navnerom, og at kun enkelte fragmenter i artikler kan låses i andre navnerom. — John Erling Blad (Jeblad) 18. mar 2008 kl. 13:00 (CET)

Det finnes noen slike minner på et annet nettsted som er av en slik karakter at det faktisk kan bli søksmål om noen går videre med saken. En vet aldri hvem som vil komme til å skrive inn slikt stoff, så jeg tror at det er veldig viktig å få på plass regler for dette og å finne ut hvem som har ansvaret om en ikke ser det med en gang og får slettet. Det er også viktig å få på plass regler for hva som kan fjernes slik at en slipper lange diskusjoner om hvorfor «mitt minne» ble fjernet. --Nina Aldin Thune (Nina) 18. mar 2008 kl. 14:16 (CET)

Det er igrunnen et godt eksempel. Vedkommende hevder at kjente personer har gjort eller sagt ting som tildels har en betydelig strafferamme. Nå er det slik at i den saken så har vedkommende såpass liten injurierende kraft, og påstandene er såpass ekstreme, at det er lite sannsynlig at det det vil få noen konsekvenser. Overført hit så er det vel sannsynlig at slikt ville blitt slettet uten diskusjoner. I avveiningen mellom et nettsted med redaktøransvar vs en isp med ryddeansvar så er det tilstrekkelig for å utløse straffeansvar at vedkommende har publisert stoffet i første tilfellet, mens i andre tilfellet må nettstedet unnlate å rydde etter at de ble kjent med forholdet. — John Erling Blad (Jeblad) 18. mar 2008 kl. 15:51 (CET)

SlektsWIKI

Det er opprettet noe som kalles SlektsWIKI, som foreløpig ikke har så veldig mye artikler men som unektelig er interessant. (alle sider) — John Erling Blad (Jeblad) 14. mar 2008 kl. 20:22 (CET)

Jeg er ikke helt enig i vurderingene på Lokalhistorie:Hva Lokalhistorie ikke er#Lokalhistorie er ikke slektshistorisk wiki. Denne begrensingen vil bli svært vanskelig å følge opp. I tillegg vil den medføre at en primær trafikkfaktor uteblir, noe som gjør at tilvekst til andre artikler halter fordi relasjonen mellom menneskene forsvinner. Som et minimum bør vi vise til et fungerende alternativ for den her typen informasjon, eller vi bør etablere mekanismer for å håndtere den her typen informasjon som en separat del i samme wiki. Dette trenger ikke være mer komplekst enn et eget navnerom hvor artikler om personene støttes av javascript på samme måte som i innholdsrommet for digitaliserte bøker. Enda et alternativ er å integrere mot eksterne databaser via Lokalhistorie:XMLstarlet. — John Erling Blad (Jeblad) 16. mar 2008 kl. 03:44 (CET)

Hvis vi åpner for artikler om alle og enhver basert kun på at de har en plass i et slektstre blir dette fort noe helt annet enn lokalhistorisk wiki. Slektshistorikere vil helt sikkert skape mye trafikk, men det er ikke denne wikiens formål å være et slektshistorisk nettsted; dette går på hvilket produkt NLI ønsker å få ut og ikke minst hva instituttet har mandat til å finansiere. Det vil være vanskelige grensetilfeller, og det vil være jobb å følge det opp, men et eller annet sted må det gå en grense hvis ikke dette skal bli et sted for biografier om samtlige nordmenn som har levd og samtlige som har norske etterkommere eller aner. Med den kontroll av innhold som er ønskelig her tror jeg ikke dette blir den største utfordringen vi får i forhold til oppfølging. Hvis det kan gjøres noe for å koble opp mot en slektswiki med lav terskel for egne artikler er det fint. DIS-Norge virker ikke akkurat uinteressert i wikien, så det er rimelig å tro at det også fra den siden vil komme tanker om hvordan ting kan knyttes opp mot hverandre. Men jeg synes dette blir et sidespor der vi står nå, det er andre ting som er mer presserende i forhold til å nå ut til et publikum. Chris Nyborg (Cnyborg) 16. mar 2008 kl. 04:04 (CET)

Jeg tror nok også at det finnes et greit skille her, og at manualen tar høyde for det: Å bli født eller å få barn kvalifiserer ikke i seg selv til en egen artikkel, men å drive smie eller syforretning, å fø opp ni barn alene på et naustloft, å være Troms fylkes eneste reindriftssame med høyprofilert muslimsk bakgrunn, eller å være den første som dyrket maineper i Junkerdalen, kvalifiserer. Med andre ord må den som får egen artikkel være (lokal)kjent for noe. I øvrige fall er det jo helt kurant å legge inn den grunnleggende biografiske informasjonen i en gårdsartikkel — se f.eks. Hals_på_Tustna#Bnr._3:_Halsbogen for skille mellom personer med og uten lenke. -- Olve Utne 16. mar 2008 kl. 04:58 (CET)

Det er nok flere ting her. Det ene er at dette er nokså sentralt for å skape grunnlaget for å skrive lokalhistorie. Det andre er at vi kan ende opp med å beskrive personenes oppfattelse av sine omgivelser og historiske hendelser uten å beskrive personene og sette de i sammenheng. Det tredje er at wikien er et totalkonsept hvor instituttet har hatt innspill, men hvor en nok må se på hva en mister og hva en vinner ved å fjerne såpass essensielle elementer. Opprinnelig var det tre hovedpilarer i konseptet som ble presentert NLI; slekts–, gårds–, og by og bygdehistorie. Alle disse tre henger nøye sammen. Med en pilar fjernet (slektshistorie), en pilar overfokusert (gårdshistorie), en pilar nokså udefinert skjøvet til side og personlige minner plassert inn isteden, så lurer jeg på om dette kommer til å henge sammen. Jeg synes dette dreier mot «minner om steder og viktige hendelser» fordi dette er det som kan kvalitetssikres via annet publisert stoff, mens det blir lite minner om alminnelige mennesker fordi dette krever identifisering. Dette tror jeg er en fundamental feil og reflekterer dreiningen vekk fra et generelt lokalt histriefokus og over på lokalhistorisk fokus. For å ta en analogi; om vi ikke går fra å lage Avisa Valdres til å lage Aftenposten, så oppfatter jeg at vi i stadig større grad fokuserer på noe som minner om Bergens Tidende og Nordlys. — John Erling Blad (Jeblad) 16. mar 2008 kl. 05:17 (CET) (Og nei, å ha eid en gård har ingenting med en persons viktighet, da er vi over på relevanskriterier basert på «notabilitet» som arvet fra Wikipedia og det er ikke dette som skal være bestemmende for hva som skal inn her. Her er det, eller var det, alminnelige menneskers historie som skulle være utgangspunktet, ikke relevanskriterier i et lokalhistorisk leksikon.)

Uavhengig av hvor mange pilarer det var i det som opprinnelig ble presentert for NLI, var det et lokalhistorisk konsept de bad om en demo på (slektshistorien ble kuttet ut allerede på et et telefonmøte før seminaret i Sandvika), det var det som ble presentert, og det er det vi har jobbet med å få på beina. Selv om navnet Lokalhistorie, som var et arbeidsnavn på det opprinnelige konseptet, har blitt brukt her er det faktisk et annet konsept NLI har bedt oss utvikle; at det navnet ble valgt var ikke i tråd med NLIs ønsker og det har vært klart hele veien at vi ikke skal bruke det som navn på wikien eller prosjektnavnerommet når wikien blir fullt ut offentlig. Det var en interessant plan og hvis det en gang viser seg å bli en slik wiki er det spennende, men per i dag er mandatet fra NLI klart et annet enn det prosjektet vi snakket om før de kom inn.

Når du sier at personlige minner er plassert inn i steden aner jeg ikke hva du mener; der er to artikler her som er i den kategorien. Det meste av det vi har er by- og bygdehistorie, gårdshistorie eller rikshistoriske bakgrunnsartikler. Slektshistorie som en del av den tradisjonelle gårds- og ættehistorien er det ingenting i veien med, som brukerlister på gårder. Det er heller ikke noe forbud mot å opprette artikler om brukerne så lenge disse inneholder noe som gir artikkelen en lokalhistorisk profil; for mange av dem skulle det være fullt mulig, mens for andre må man nøye seg med samleartikler. Chris Nyborg (Cnyborg) 16. mar 2008 kl. 13:24 (CET)

Det som har fremkommet på en del møter er at slektshistorie er vanskelig, og derfor er lagt til side. Problemene med slektshistorie er imidlertid trivielle sammenlignet med personlige minner. Disse overtar rollen for slektshistorie som den primære interessefaktoren ovenfor alminnelige brukere. Hovedproblemet med personlige minner vs slektshistorie er at de første er svært mye vanskeligere å kvalitetssikre enn det siste; slektshistorie er kollektiv kunnskap, mens personlige minner er privat kunnskap. Det lå i konseptet at dette var en «pakke» hvor enkeltelementene var knyttet opp mot hva som var mulig å få til å fungere i en kollektiv community med felles redigering av alt materiale, det vil si crowdsourcing. Det vi er i ferd med å få er community blogging, hvor enkeltbrukere skriver enkeltbidrag uten påvirkning fra andre utover diskusjonsbidrag. Jeg sier ikke at personlige minner er «feil» og slektshistorie er «rett». Jeg sier at det det opprinnelige konseptets totale fundament var velbegrunnet og gjennomførbart mens det nye konseptet gir en del føringer som er vanskelig å gjennomføre innen rammene av en wiki.

Domenenavnet Lokalhistorie.org vil bli brukt for et annet prosjekt så jeg tror en diskusjon om bruk av dette begynner å bli vel sen. — John Erling Blad (Jeblad) 16. mar 2008 kl. 15:18 (CET)

Men personlige minner har aldri vært noe prioritert felt. Vi fikk to stykker inn og måtte finne en måte å håndtere det på, men det er ikke den typen artikler som står høyest på ønskelisten. Vi hadde ikke engang vært inne på tanken om å ha det før de dukket opp, og reaksjonen på dem har vært at de bør «forvises» fra hovednavnerommet for å skille dem ut fra det som er wikiens hovedoppgave. De to vi har blir først virkelig interessante for wikiens utvikling dersom de brukes som kilder til beskrivelser av områdene de er fra. Nettopp fordi de er privat kunnskap er det ønskelig å låse dem og legge dem utenfor hovednavnerommet, og det er i hovednavnerommet man først og fremst oppfordres til å skrive. Brukere som kun bidrar med personlige minner er dømt til å ha en temmelig perifer rolle i forhold til utviklingen av wikien; de vil befinne seg i en kildesamling mens lokalhistorien skrives i hovednavnerommet. Dette er også en grunn til at jeg mener at personlige minner ikke bør komme inn på portalene; det er ikke bearbeidet og kvalitetssikret materiale, og de kan ikke redigeres. Gjør vi noen slike grep vil de personlige minnene forbli marginale; det er all grunn til å tro at de som skriver vil ha sine artikler fremhevet i portalene og ikke gjemt bort i et annet navnerom.

Jeg inviterte ikke til noen diskusjon om brukes av Lokalhistorie.org for dette prosjektet, jeg minte om at det er avgjort for lengst at det ikke var et navn NLI ønsket å bruke, blant annet fordi det er et navn som leder tankene til et annet type prosjekt enn det de ønsket. Chris Nyborg (Cnyborg) 16. mar 2008 kl. 15:49 (CET)

Nå er det vel ingen her som har implisert, at en må eie en gård for å bli nevnt på wikien. Derimot har det blitt påpekt bl.a. av undertegnede at det er “kurant å legge inn den grunnleggende biografiske informasjonen i en gårdsartikkel” når det ellers ikke finnes nok opplysninger om en person til å rettferdiggjøre en artikkel om personen alene. Omtale under en gårdsartikkel kan selvsagt en hvilken som helst selveier, leilending, husmann, innerst eller legdelem få. Det samme gjelder selvsagt omtale av enkeltpersoner under bygårder, grendeskoler, vertshus, skutemannskap, veiarbeidslag, veverlaug eller lignende. De aller fleste har gjort noe som har en eller annen lokalhistorisk interesse, så i de fall noen fremdeles kan grave opp muntlige eller skriftlige kilder om dette, så er det neppe et stort problem. For å uttrykke meg enda klarere: Som situasjonen er nå, så er det fritt fram for å skrive artikler om absolutt hvem som helst så lenge det finnes nok stoff til å kunne skrive om person det gjelder og ikke bare ramse opp at A er barn av B, søsken til C og forelder til D. Det er plass til mye genealogi innenfor disse rammene; det krever bare at vi skriver litt mer utførlig om hver person enn en stenografisk stamtreanførsel. For alle personer som noen har nok stoff om til å lage en reell artikkel om, så er det også selvsagt fritt fram for å bruke den allerede foreliggende mal:anetavle i tillegg til biografien. (Den malen kan nok forbedres med betingede datafelt o.l., men det bør trolig ikke prioriteres akkkurat nå.)

Når det gjelder kommunikasjon og retning på prosjektet kan jeg bare snakke for meg selv, men jeg har i alle fall prøvd å holde jevnlig kontakt med NLI og aktivt holde kanalene åpne om hvilke områder jeg bør prioritere innenfor bestemte tidsrom, og jeg vil jo tro og håpe at dette gjelder de andre involverte også. Jeg kan ikke helt forstå hvorfor det plutselig skulle oppstå noen krisestemning om at prosjektet er emnemessig «på feil spor» akkurat nå...

For meg virker det som det beste vi kan gjøre nå er å holde fokus på å overføre det innholdet vi allerede har til en permanent server med gode linjer som tillater stor båndbredde og god driftssikkerhet, slik at vi kan få med oss flere til å føre prosjektet i mer geografisk og tematisk inkluderende form fram mot lansering. -- Olve Utne 16. mar 2008 kl. 17:25 (CET)

Påstander om «krisestemning» må du stå for selv, det jeg har sagt er at vi ikke har noen definert policy på slektshistorie utover at den tidligere er omtalt som vanskelig. I Lokalhistorie:Hva Lokalhistorie ikke er#Lokalhistorie er ikke slektshistorisk wiki blir denne derimot definert ut av dette prosjektet og det sier jeg at neppe er særlig lurt, og ikke i samsvar med det konseptet som ble presentert for NLI. Såvidt jeg kan se så kommer personlige minner inn som primær interessefaktor istedenfor dette, det har ingenting med antall nåværende artikler å gjøre. Jeg kan vanskelig se at det er mulig å kvalitetssikre dette til forskjell fra det som ble skissert i det opprinnelige konseptet. Det primære her er at noe som er svært sentralt for vanlige folks oppfattelse av sin egen historie defineres ut av wikien, og det tror jeg mildest talt er lite lurt. — John Erling Blad (Jeblad) 16. mar 2008 kl. 17:47 (CET)

Problemet består i at nettstedet deklarerer historien for historikere, kort sagt vi skriver et leksikon for historikere. Slektshistorie ville vært med på å alminneliggjøre oppslagsverket for vanlige brukere. Hvis personlige minner skal klare samme oppgaven så må de få en nokså sentral plass, selv om de ikke er redigerbare, og de må kvalitetssikres på noen måte. Jeg tror dette er den fundamentale feilen vi gjør, vi har adoptert Wikipedia som mål istedenfor å bruke crowdsourcing som middel. — John Erling Blad (Jeblad) 16. mar 2008 kl. 18:20 (CET) (Deklarativ historieskriving vs deskriptiv historieskriving)

Her har det vært diskusjon i helga! Fra NLIs side kan jeg melde om at vi tidlig gjorde det klart at det ikke er aktuelt med noen slektswiki som sådan. Jeg sitter med Siris notater fra et møte mellom NLI, Pål Giørtz, Nina Thune og John Erling 20. april 2007, der NLI påpekte at en person (eller ei slekt) må ha hatt en viss betydning for å kunne få en egen artikkel. Dette møtet var ikke jeg til stede på, men jeg husker godt at jeg uttrykte min klare skepsis mot en slektswiki i et annet møte ved de tider. NLI ligger derfor omtrent på den linja som Chris og Olve har forfektet her, og om det muligens var aktuelt med en slektswiki i prosjektets grålysning, er det altså lenge siden flagget ble tonet. NLI er ikke interessert i en slektswiki av typen som er diskutert i Digitalarkivet.

Derimot er jeg enig med John Erling i at teksten i Lokalhistorie:Hva_Lokalhistorie_ikke_er#Lokalhistorie_er_ikke_slektshistorisk_wiki godt kan endres litt. Det bør vises til eksempler på hva vi gjerne vil ha, slik som artikler av typen Åserum-ætta, Lo-ætta og slekten Ihlen m.fl. Her illustreres det bra at personer som Hans Jacobsson Lo og Nils Claus Ihlen fortjener egne artikler, mens en del av deres slektninger må nøye seg med en kollektiv omtale. - I artikkelen om Peter Bull har jeg lagt inn lenke til kirkeboka som viser dåpen hans, samt at jeg la til navnene på foreldrene. Men jeg har ikke lagt opp til egne artikler om foreldrene (var Anders Bull selv kjøpmann, kvalifiserer han for så vidt til å bli biografert). Derimot har jeg lagt ei henvisning fra artikkelen slekten Bull i Tønsberg (som så langt er en stubb).

Jeg tror dette ivaretar det genealogiske på en god måte. Hva gjelder slektswikien som John Erling lenket til i begynnelsen av denne tråden, er jeg enig i at den er interessant å følge. Men det er besynderlig, at selv om wikien ble fyldig presentert i DIS-Norges medlemsblad Slekt og data tidligere i vinter, inneholder den så langt likevel ikke mer enn én slektsrelatert artikkel. --Kristian Hunskaar 17. mar 2008 kl. 14:34 (CET)

Joda, jeg husker dette møtet men dette diskuterte aldri noe så bombastisk som «Lokalhistorie er ikke slektshistorisk wiki – Lokalhistorie og slektshistorie går ofte hånd i hånd. Denne wikien fokuserer på lokalhistorie, og artikkelmassen skal gjenspeile dette.» Dette åpner ikke for artikler av typen Åserum-ætta, Lo-ætta og slekten Ihlen, og det åpner ikke for omtale av personer utfra tilknytting til disse slektene. Jeg tror også det er en betydelig forskjell mellom en opplisting av personer og en omtale av disse personene. Det første er nokså tett på det en del driver med innenfor slektshistorie og er etter min mening uinteressant. Det andre hører etter min mening hjemme i lokalhistorien. — John Erling Blad (Jeblad) 17. mar 2008 kl. 14:52 (CET)

Jeg mener å huske at det som ble omtalt var rene slektstrær som ofte ikke inneholder mer en navn på personer hvem de er i familie med etc. og ikke fortellinger om hvordan de er viktig for et lokalmiljø og dets historie. --Nina Aldin Thune (Nina) 17. mar 2008 kl. 15:12 (CET)

Nettopp derfor jeg mener at Lokalhistorie:Hva_Lokalhistorie_ikke_er#Lokalhistorie_er_ikke_slektshistorisk_wiki må redigeres slik at det går klart fram at artikler av den typen jeg nevnte over, er ønskelig. Det er mulig vi snakker litt rundt hverandre her, men som aktiv slektsforsker samt utdannet historiker (i den rekkefølgen, he-he), mener jeg at det er stor forskjell på om en person er slektshistorisk relevant (så godt som alle personer, også de som ikke har noen etter seg) og lokalhistorisk relevant (noen personer). Eksempel: Halvor Hansen (ca. 1688-1762) på Brattekverne i Arnadal er slektshistorisk relevant fordi han har en del etterkommere. Hans lokalhistoriske relevans er imidlertid størst pga at han brøyt opp og dyrket ei myr på Brattekverne. Dette kan beskrives med én eller to setninger - flere detaljer om akkurat det er ikke kjent - og da synes jeg det hører hjemme i artikkelen om Brattekverne, ikke i en biografisk artikkel om Halvor. Det er i artikkelen om Brattekverne det vil stå i sin rette sammenheng. --Kristian Hunskaar 17. mar 2008 kl. 16:27 (CET)

Har utvidet avsnittet slik at det kommer noe mer konkret om slekter, anetavler og brukerlister. Jeg mener at teksten slik den stod ikke utelukket det, for den tok kun for seg artikler om enkeltpersoner, men det er bra med en presisering av hva som er ønskelig. Som alltid er dette bare et forslag og jeg håper andre går inn og forbedrer formuleringer og legger til andre ting som burde være med, innenfor rammene Kristian viser til. Chris Nyborg (Cnyborg) 17. mar 2008 kl. 16:47 (CET)

Undersider

Jeg antar det er aktuelt med undersider i portalrommet, i hjelperommet og i prosjektrommet. Noe annet sted? Diskusjoner som potensielt må arkiveres trenger vel også slikt. — John Erling Blad (Jeblad) 14. mar 2008 kl. 22:08 (CET)

Blir det opprettet et kildenavnerom bør nok det ha undersider; jeg ser for meg at det kan løse noen problemer. Går ut fra at hovednavnerommet får undersider, det er praktisk i forhold til omfangsrike lister. Chris Nyborg (Cnyborg) 14. mar 2008 kl. 23:48 (CET)

Brøkstrek har en lei tendens til å dukke opp i titler og kan lage problemer. Sjekket og det ser ikke ut som om dette er i bruk på Wikipedia. Kanskje vente å se hvor dette er nyttig? Eneste stedet hvor jeg vet det er praktisk er i portal-rommet, men der er det også nokså nødvendig. — John Erling Blad (Jeblad) 15. mar 2008 kl. 02:26 (CET)

Mm, virker som om det er løst på andre måter, f.eks. ved å bruke brøkstrek selv om det ikke utløser samme funksjon som en underside. Det fungerer i og for seg helt greit i hovednavnerommet, ting er bundet sammen på andre måter. Så vi løser det uten undersider. Chris Nyborg (Cnyborg) 15. mar 2008 kl. 13:09 (CET)

Lokalhistorie:Cite

Jeg har startet å skrive på utvidelsen Cite2. Denne er, tiltross for navnet, det som brukes med taggene <ref> og <references>. Det som er tanken er at denne utvidelsen skal lette arbeidet med referanseskriving. Stemningen er loddet hos noen innholdsleverandører og det jeg trodde ville være nokså vanskelig å få til er blitt mulig gjennom den store interessen for Wikipedia hos disse aktørene. Jeg håper å få til en avklaring med noen av dem i løpet av relativt kort tid.

Versjonen av Cite som brukes på denne wikien bruker allerede metoden som er nevnt helt perifert med å legge definisjonen av alle referanser i references og navngi dem der. Det er ingen støtte for de andre teknikkene. — John Erling Blad (Jeblad) 15. mar 2008 kl. 02:34 (CET)

Lokalisering av Quiz

Utvidelsen Quiz er nå lokalisert til bokmål og nynorsk. — John Erling Blad (Jeblad) 15. mar 2008 kl. 02:38 (CET)

Utvidelsen Call

Jeg har lagt inn en utvidelse kalt «Call» som er et lite verktøy for å manipulere maler. Dette verktøyet gjør det mulig å kombinere parametre til maler med dynamiske lister og dermed kan et stort antall oversiktslister lages systematisk via noen få maler. For eksempel kan kommuneportaler få lenker til lister over artikler som ser ut og oppfører seg som ordinære kategorier, men som er skapt av dette verktøyet i kombinasjon med dynamiske lister. Ett eksempel er lista Garder i Aure som er en side som ikke gjør noe annet enn å holde en mal. Samme siden kan lages med dette verktøyet Garder i Aure (call). I det første tilfellet går lenken til en ordinær side, mens den i det andre tilfellet går til en spesialside. Forskjellen betyr et drastisk mye mindre vedlikeholdsbehov for oversiktssider som skal brukes på alle landets kommuner. Vi kan faktisk vurdere å lage alle portaler på denne måten, om vi aksepterer at alle blir like og at de blir noe tyngre for serveren å dra rundt. Det er imidlertid ikke i dette tilfellet verktøyet er best, men når det brukes til å lage aggregerte oversikter av to elelr flere kategorier. Potensielt kan alle rollekategorier kombineres med geografi, noe som gjør at vi får NxM aggregerte kategorier. Isteden kan vi bruke dette verktøyet i kombinasjon med noen maler. Hva med å syntetisere superkategorier over tynt fylte fylkeskategorier? Se resultatet på Kirker på Østlandet. — John Erling Blad (Jeblad) 15. mar 2008 kl. 03:07 (CET)

Apropos dette, se #Gårdskategorisering i forhold til dynamiske lister i kommuner. Det er ikke nødvendig å kombinere to kategorier for å få til en gårdstabell. Det å trekke ut oversikter for regioner virker veldig fint, det kan være bra både for landsdeler og distrikter, eller hvis man ønsker å lage en landsoversikt over noe. Chris Nyborg (Cnyborg) 15. mar 2008 kl. 15:22 (CET)

Dis-funksjonaliteten til IE6

Ser at bemerkningen er fjernet fra sitenotice igjen - betyr det at IE6 nå kan brukes? Var innom en offentlig datamaskin utrustet med IE6 igår - der var menyen usynlig. Flott dersom dette allerede er fiksetSiri Johannessen (Siri J) 15. mar 2008 kl. 13:20 (CET)

IE7 er fikset, er foreløpig i tåkeheimen om hva som er problemet med IE6. — John Erling Blad (Jeblad) 15. mar 2008 kl. 13:48 (CET)

Det er en bug i forbindelse med «position:absolute», som slår til og får div'er til å forsvinne når flere slike ligger kant i kant. Toppen er iferd med å omskrives slik at den vil bruke float isteden. — John Erling Blad (Jeblad) 15. mar 2008 kl. 17:24 (CET)

Ser tåka har lettet :) Flott at det virker! Siri Johannessen (Siri J) 17. mar 2008 kl. 20:34 (CET)

Da er alt (kanskje) på plass

Etter en del runder er skin'et blitt omorganisert for, tja, hvilken gang… Jeg har ennå ikke sjekket om alt har falt på plass i IE6, men det er på plass igjen i de andre nettleserne jeg har prøvd. Scriptet for å flytte på elementer når skjermen er liten er ikke slått på igjen, men jeg regner med at dette vil fungere.

IE 4, 5 og 5.5 er ikke prioritert og vil ikke bli satt opp hvis ingen kan komme opp med en god grunn til å bruke disse. — John Erling Blad (Jeblad) 18. mar 2008 kl. 04:17 (CET)

De fonetiske tegnene i f.eks. Blandaball fungerer ikke i IE6; prøvde å få ordnet et skjermbilde her, men fikk det ikke til... Spesialtegnene blir til åpne firkanter. Ellers er det veldig bra at wiki'en fungerer i forskjellige nettlesere nå! --Kristian Hunskaar 18. mar 2008 kl. 15:24 (CET)

Fonetiske tegnsett er egne filer som nok ikke finnes på alle maskiner. Disse er defieret som en del av utf om jeg ikke husker helt feil, men det er ikke dermed sagt at nettleser og/eller maskin har fonter som kan representere tegnene. Da blir disse erstattet på forskjellig måte. En vanlig løsning er å sette inn firkanter der det finnes et tegn som ikke kan representeres. Dette er et kjent problem på eldre maskiner, spesielt de som kjører tidlige versjoner av Windows. Jeg er kjent med problemet, men det er såpass komplekst å lage en løsning i forhold til å vise til at dette er et problem med historiske nettlesere og operativsystemer, at jeg tviler på at det er verd å bruke tid på det. Løsningen er å lage em utvidelse ala Math, som så setter teksten i TeX og importerer en billedfil. — John Erling Blad (Jeblad) 18. mar 2008 kl. 15:42 (CET)

Det er vel det du beskriver som har slått inn. På min maskin fungerer det helt fint i f.eks. Opera, men ikke i IE6. Jeg antar derfor at det er nettleseren og ikke maskinen som er problemet. Om du mener det ikke er verdt å bruke krefter på, så er det greit for min del. --Kristian Hunskaar 19. mar 2008 kl. 11:04 (CET)

Artikler relatert til et prosjekt

Jeg ser det er opprettet noen maler for å beskrive hvilken artikler som hører til et «prosjekt». Dette mener jeg er helt feil fremgangsmåte for det annonserer eierskap av artikler. Artikler (bør)knyttes til portaler, og eventuelle prosjekter bør sentrere om disse. Hvis et prosjekt har sære tilknyttinger, slik som et tenkt prosjekt «Kongens gruver» så lages det en portal for dette.

Det ligger i systemet en mulighet for å endre style og enkelte andre designelementer. I utgangspunktet var dette for å håndtere flere historieprosjekter innen samme ramme, men det er mulig å bruke dette for å vise tilhørighet gitt at det kan defineres entydige kriterier. Det er også mulig å bruke spesielle markører som forteller Mediawiki at bestemte designelementer skal hentes inn på siden. Dette kan være slikt som at et eller flere kommunevåpen plasseres under søkeboksen når en artikkel er kategorisert i en kommunekategori.

Uansett er det neppe noen god ide å legge på hverken store bannere eller «artikkelbokser» som annonserer eierskap på artikler. Se også {{skedsmorelatert}} med Bråte i Skedsmo. Det finnes tilsvarende for Gamlebyen i Fredrikstad, men det virker ikke som disse er i bruk. — John Erling Blad (Jeblad) 18. mar 2008 kl. 18:35 (CET)

En mulighet er å bruke magic links for å lenke til portaler, en annen er å bruke malen {{portal}}. Jeg tror det er en del fordeler med å bruke magic links. Disse er det som brukes i forbindelse med iw-lenking på Wikipedia, men i og med at venstremargen brukes så mye for portal-lenking så vil tolkingen av lenkene bli relativt enkel og liketil. Lenkene kan gis en tittel ala «relatert». Faktisk lenking vil settes opp etter vurderinger, men laveste tilhørende portaler innenfor geografiske og tematiske portaler virker aktuelt.

I den grad det finnes prosjekter som opererer på tvers av portaler så kan muligens disse bruke samme typen mal som {{portal}}, og med en lenke på samme sted. Dette virker også naturlig fordi teksten er et noe diffust «Fra Lokalhistorie» idag. En generalisering til å lenke til en prosjektside virker naturlig. Her kan det da oppstå et problem om flere prosjekter definerer en artikkel som «sin». Ulempen med å bruke denne teknikken er at den baserer seg på javascript.

Brukere relaterer til prosjekter, og arbeider på portaler. Det gjør at det kan være aktuelt å lenke fra brukersider til portalsider. Da kan en også tenke seg muligheten for å opprette regulære prosjektportaler som beskriver prosjektet som sådan. Prosjektet vil da ha formelle prosjektmedarbeidere og løsere assosierte prosjektmedarbeidere. Formelle er de som har et papir å vise til og angis eksplisitt. Assosierte er de som setter opp en portal-lenke på sin brukerside. Muligens trenger en ikke å angi formelle medarbeidere.

Jeg er for å bruke magic links, da disse løser problemet og jeg ikke kan se noe annet fornuftig bruksområde for dem. Jeg er ikke sikker på om jeg tror det er lurt å fortsette å bruke portalmalen. Denne løser et problem på Wikipedia, men gitt at vi kan gjøre endringer i serveren så tror jeg det er bedre å tilpasse denne. — John Erling Blad (Jeblad) 18. mar 2008 kl. 20:59 (CET)

Malen {{skedsmorelatert}} var/er en test fra min side i etterkant av et møte vi hadde med Skedsmo kommune. Mine wiki-tekniske ferdigheter er begrensede, så dette var det jeg klarte jeg å hoste opp :) Jeg er fullstendig åpen for andre løsninger. Saken er at Skedsmo kommune faktisk ønsker et visst eierskap til artiklene sine. --Kristian Hunskaar 19. mar 2008 kl. 11:09 (CET)

Endret nå på Bråte i Skedsmo - til malen {{portal}}. Jeg har en mistanke om at dette vil føles litt anonymt og for utydelig for Skedsmo kommune. Dette med magic links trenger jeg å få nærmere forklart :) --Kristian Hunskaar 19. mar 2008 kl. 11:15 (CET)

Wikipedia har en løsning med underprosjekt: http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Underprosjekter Jeg lurer litt på om dette prosjektet og Gamlebyen i Fredrikstad burde vær slike prosjekt. En kunne da hatt en lenke til underprosjekt fra venstremargen så lenge de er under arbeid. Portalen vil være det endelige resultat og den bør nok gå inn som en del av den vanlige artikkelmassen og i det systemet som er valgt på wikien. --Nina Aldin Thune (Nina) 19. mar 2008 kl. 11:55 (CET)

Problemet som dukker opp i forbindelse med slike kommunale prosjekter er at de ønsker profilering, i tro at det øker oppmerksomhet om deres aktiviteter, mens det faktisk gjør at andre skribenter vil unngå involvering i det de oppfatter som artikler med eierskap. Inne på Wikipedia ser en dette veldig tydelig på artikler hvor det settes på maler om at noen jobber med disse, eller at artiklene er en del av et prosjekt. Disse artiklene kan like gjerne være låst for redigering for all influks av bidrag stopper opp og artikkelen «dør». Denne situasjonen utløses så lett at det skal ikke mer til enn at artikkelen gir inntrykk av å være under arbeid så unngår andre å involvere seg. Profileringen må ut av selve artikkelen og skje på helt andre måter, uten at jeg har noen klar formening om hva som gir hvilken effekter og hva som eventuelt påvirker skribentenes vilje til å bidra. — John Erling Blad (Jeblad) 19. mar 2008 kl. 11:59 (CET)

Muligens kan noe av problemet med annonsering av eierskap bestå i at en da annonserer at artikkelen ikke er en del av fellesskapet og dermed at dette skaper en engativ reaksjon hos skribentene. Noe lignende kan observeres ved utesteder hvor noen få blomsterpotter markerer ytterpunkter på en serveringsplass, og folk går på utsiden. — John Erling Blad (Jeblad) 19. mar 2008 kl. 12:09 (CET)

At kommunen ønsker profilering er ei side av saken, ei annen er at den har engasjert en forfatter som, så vidt jeg har skjønt, ikke er interessert i at vedkommendes artikler blir redigert vidre av andre. Dette krasjer jo strengt tatt med hele wiki-konseptet, og om Skedsmo kommunes prosjekt blir en del av wikien, er det nok et prioritert mål for NLI å få denne forfatteren til å endre sitt syn ei smule. Så det er en del hensyn å ta i denne saken. For NLIs del er det ikke behov for noen profilering av Skedsmo i artiklene, men det spørs hvor vi langt vi må (og vil) strekke oss for å få Skedsmo med. Beslutningene om det overlater jeg til andre her på huset!

Jeg drar for øvrig på påskeferie om 20 minutter, så det blir nok ingen flere diskusjonsinnlegg fra NLIs side i Kaffistova før tidligst tirsdag i neste uke. God påske til alle! --Kristian Hunskaar 19. mar 2008 kl. 12:47 (CET)

Å sette opp en side for prosjekt tror jeg likevel kan være nyttig da den kan ha samme funksjon som en prosektbeskrivelse som en lager i begynnelsen på f. eks. en hovedfags- eller masteroppgave. Den vil lage en struktur for prosjektet som viser hva en har og hva en mangler og være et samlingspunkt for de som arbeider med området. Jeg er ellers enig i at å merke de enkelte artikler ikke er noen god ide. Jeg ønsker lykke til med opplæring av forfatter i hva som er arbeidsmåter på et wikiprosjekt. --Nina Aldin Thune (Nina) 19. mar 2008 kl. 13:04 (CET)

Det er allerede en del større arbeider som er publisert om hvordan slike nettsteder er skrudd sammen, og hva som er noen grunnleggende trekk og forutsetninger for å få de til å fungere. Noen av de er beskrevet i Hjelp:Crowdsourcing. En av de mer grundige jeg har sett er Blogs, Wikipedia, Second life and beyond; From production to produsage av Axel Bruns og utgitt på Peter Lang ISBN 978-0-8204-8866-0. I henhold til han så vil det være to faktorer en påvirker. Noe av det som beskrives i denne boka er fragmentering av størrelsen på enkeltbidrag og den sosiale rollen bidragsytere inntar. Begge disse vil påvirkes av låsing av artikler, og at forfattere inntar eierskap på artikler. Jeg tror vel at den største risikoen er forbundet med å kommunisere dobbelt i slike spørsmål. Da er det nok bedre å enten organisere prosjektet som et redaksjonelt drevet mediaprosjekt som låner ideer fra crowdsourcing enn å organisere det som et communityprosjekt hvor deler er redaksjonelt kontrollert. Sagt på en annen måte, det er enklere å innordne skribenter under en eller flere redaksjoner enn å innordne redaksjoner under en stor og heterogen gruppe frie skribenter. — John Erling Blad (Jeblad) 25. mar 2008 kl. 17:35 (CET)

Ett eksempel på et nettsted som formidler «åpenhet», men som har gått svært langt i retning av å formalisere bidragsprosessen, og etter min mening for langt, er Encyclopedia of Life. På dette nettstedet er det lagt opp til at bidrag skal godkjennes før de publiseres. Community-aspektet blir da tonet ned til fordel for en redaksjonell godkjenning av stoffet. Fordi bidragsprosessen vanskeliggjøres, og grensen for akseptable bidrag heves, så reduseres mengden mulige bidragsytere så kraftig at det er sannsynlig de vil få en betydelig lavere tilvekstrate enn sammenlignbare wikibaserte prosjekter. — John Erling Blad (Jeblad) 25. mar 2008 kl. 21:14 (CET)

Anonymisering av omtalte personer

I en annen sammenheng ble det oppdaget at det er mulig å anonymisere navn og lignende i en wiki. Det baserer seg på skjulte sider og transkludering av navngitte seksjoner fra disse sidene. Med noen relativt enkle maler kan det hele forenkles vesentlig. For eksempel en underside kan inneholde en artikkels faktiske navn og en annen anonymiserte navn. De anonymiserte navnene kan gjøres tilgjengelig for enkeltbrukere utfra behov, mens de anonymiserte forblir anonyme inntil de eksplisitt publiseres etter en vurdering. Når forfatteren skriver så brukes det pseudonymer, for eksempel tekststrengen {{/Anne}} istedenfor en anonymisert person Karin. — John Erling Blad (Jeblad) 25. mar 2008 kl. 12:43 (CET)

Status flytting

Følgende utvidelser vil ikke bli flyttet over uten at det identifiseres et behov, eller det uttrykkes ønske om å flytte de over.

• Biblio (jeg mener denne bør brukes istedenfor gjør det selv-maler, men den trenger tilpassing)
• PDFExport (Antakelig ønskelig å beholde, men ikke i bruk)
• PDFBook (Antakelig ønskelig å beholde, men ikke i bruk)
• Wikiskin (Åpner for vedlikeholdsproblem ifm med for rabiate lokalportaler)
• AntiSpoof (Bør muligens fixes, defunc, har implementasjonsfeil)
• KMLExport (Hvis Google skal brukes så bør denne på plass)
• Sample (test, ikke overført)
• Events (test, ikke overført)
• HotData (test, ikke overført)
• SyntaxHighlight_GeSHi (avventer installasjon av ekstra software)
• Timeline (avventer installasjon av ekstra software)
• Lilypond (avventer installasjon av ekstra software)

Det er foreløpig et problem med php-xml, men Brion foreslo et hack for å gå rundt problemet. Det er ikke satt opp noen løsning for server side cache. — John Erling Blad (Jeblad) 29. mar 2008 kl. 01:23 (CET)

Vær klar over at databaser på den nye serveren kan slettes helt eller fullstendig uten forvarsel. — John Erling Blad (Jeblad) 29. mar 2008 kl. 01:27 (CET)

Kan du kort beskrive konsekvensene av slik sletting, og hva det er som skjer? Dreier det seg om noe som kan skje/kommer til å skje i noenlunde kontrollerte former i forbindelse med overflyttingen, eller er det utilsiktede slettinger som menes? Kan dette gjøre permanent skade på noen måte, eller er det noe som vi bare må regne med, men som rettes opp etterhvert? Chris Nyborg (Cnyborg) 29. mar 2008 kl. 02:02 (CET)

Serveren er oppe og igang, men en del utvidelser er ikke flyttet. De tre siste oppføringene vil bli aktivisert, men er ikke aktive på serveren for øyeblikket. De seks første er foreløpig ikke i bruk, og det er ikke flagget noen stor interesse for dem. De tre resterende er ikke for alminnelig bruk, selv om HotData har vært diskutert noe. Antakeligvis vil denne bli implementert annerledes.

Når det er verifisert at serveren fungerer vil det bli gjort en forsøksvis flytting til den nye serveren. Etter at det er påvist at denne fungerer vil vil innholdet på nytt bli slettet, deretter vil demoserveren bli låst for bidrag, det tas en ny eksport som lastes opp til www.lokalhistorie.no, og den importeres på nytt. Når denne er operativ åpnes denne wikien for bidrag og det settes opp en omdirigering fra den gamle serveren. Omdirigeringen vil være operativ en kort tid før demoserveren kanibaliseres for et nytt prosjekt. — John Erling Blad (Jeblad) 29. mar 2008 kl. 02:32 (CET)

Serveren på lokalhistorie kom opp, men med feil. Noen av de lot seg fikse relativt greit, men det er et betydelig antall mangler og også et par gjenstående feil. Selve overføringen tok lengre tid enn planlagt, databasene er på tilsammen 140MB og billedbasen på omtrent 440MB. Med andre ord oppunder en komplett CD!

DynamicPageList og Mediawiki 1.12 spiller dårlig sammen på grunn av den nye parseren som er med i 1.12, og det er ingen opplagt og solid bugfix tilgjengelig. Det betyr at det må skrives en bugfix fra grunnen av. Jeg tror ikke det er aktuelt å bruke en eldre versjon av Mediawiki, det måtte i tilfelle være i en kortere periode til det blir lagd en bugfix for dpl.

Det er også ett eller annet som utløser en fatal feil i forbindelse med malen {{kommune}}. I og med at vi gjør tilsvarende ting med andre maler så er antakeligvis problemet større enn kun de stedene der denne er i bruk. Feilen er såpass vanskelig trøblete at den nekter plent å produsere feilrapporter som kan vise hva som utløser den. Og nei, det er ikke memory limit.

De to feilene er såvidt jeg kan se showstoppers. — John Erling Blad (Jeblad) 29. mar 2008 kl. 11:15 (CET)

Serveren er gudsjammerlig treig. Antakeligvis på grunn av manglende server side caching. — John Erling Blad (Jeblad) 29. mar 2008 kl. 12:46 (CET)

Nå begynner det å se bra ut! :-) Olve Utne 29. mar 2008 kl. 14:11 (CET)

Feilen i forbindelse med dpl er fikset ved å kjøre MW 1.12 med gammel parser. Dette er litt uheldig da den gamle parseren er vesentlig tyngre og mer upålitelig enn den nye. — John Erling Blad (Jeblad) 29. mar 2008 kl. 14:26 (CET)

Kommunemalen så også bra ut da jeg sjekket. :-) (Men akkurat nå svarer ikke serveren med annet enn «DELETE FROM `mw_job` WHERE job_id = '339'» osv.) Høres ut som en grei foreløpig løsning å kjøre eldre parser — vil jo tro at DynamicPageList2 likevel snart kommer i nyere versjon som tar høyde for endringene i nyeste MediaWiki-versjon...(?) -- og da er det vel forholdsvis fort gjort å få ting mer strømlinjeformet. :) Olve Utne 29. mar 2008 kl. 15:02 (CET)

Kjente feil

• Overføring av billedbasen tar vesentlig lengre tid enn forventet da denne var nokså mye større enn planlagt. Forsåvidt et luksusproblem.
• Den nye parseren i MW 1.12 kolliderer med malverk i dynamiske lister. Dette skjer flere steder og nokså konsistent. Dette berører alle portaler, og antakeligvis en god del oversiktslister.
  • Antatt fiks baserer seg på å lage en tag-utvidelse som tar underlagsdata fra dpl. Tag-utvidelsen vil ta et antall oppføringer, pakke hver av disse inn i en mal, parse hele settet og levere det tilbake ferdigparset. Dette vil introdusere et ekstra trinn i parsingen for hvert enkelt kall til dpl.
  • Antatt alternativ fiks kan gjøres ved å flytte det ekstra trinnet med parsing til dpl, og rett og slett parse det genererte innholdet på nytt.

Utvidelser

Det er noen utvidelser som er diskutert tidligere og som jeg antar bør tas inn. Det er sikkert flere som jeg ikke vet om. Det vil bli gjort noe nyutvikling når rallar.org er tilbake på lufta. — John Erling Blad (Jeblad) 30. mar 2008 kl. 18:55 (CEST)

Eksisterende

• Gadgets – åpner for forenklet bruk av avanserte tilleggsfunksjoner

Antakeligvis er denne helt uproblematisk å legge inn. Den åpner for forenklet innlegging av ekstra funksjonalitet, noe av dette er av typen «kjekt å ha», men noen av verktøyene kan være særdeles essensielle.

Utvikling

• XMLstarlet – åpner for transkludering av innhold fra andre nettsteder (Viktig for blant annet databaser hos NLI) Se også HotData

Det har vært en del tester for å se på hva alternativer som fungerer, og hvilken trade offs som oppstår. Totalt sett virker det som om XMLstarlet er en aktuell vei å gå, men kun med korttidscaching av data. Ved korttidscaching kan en forenkle og anta at timestamp på den cachede fila er alt en trenger å sjekke og da mot en konstant. Hvis en skal gjøre langtidscaching må det skrives en separat fil for cacheinfo (proxydata).

• HotImage – åpner for hotlenking av bilder fra samarbeidende nettsteder (Det finnes en forenklet løsning innebygget)

Det er en del fordeler med å lage en ny utvidelse som ikke bare hotlenker bilder, men som også mellomlagrer bilder og skalerer dem. Dette skaper imidlertid et problem med hva som er akseptabel levetid i en slik cache.

• Protect – tag som setter beskyttelse på en større eller mindre del av teksten, og som lar vanlige skribenter sette en slik beskyttelse under gitte vilkår (Det er viktig å «enpower the user» slik at vedkommende føler at de spiller på likefot og at makthierarkiet flates mest mulig ut) Se også Beskyttet side, Sitat og Markør
  • License – spesialisert beskyttet tag/funksjon for å gjøre lock-in på en lisens for innholdet på en side (Må kunne settes av en bruker som har skrevet hele teksten selv, inntil andre skriver på siden kan han også fjerne merkingen) Se også Multilisensiering
  • Author – spesialisert beskyttet spesialisert beskyttet tag/funksjon for å legge til en forfatter for innholdet på en side (Må kunne legges til av en bruker som har skrevet hele teksten selv, inntil andre skriver på siden kan han også fjerne merkingen)
  • Copyright – tag/funksjon for å legge til en copyrightholder (rettighetshaver) for innholdet på en side (Må kunne legges til av en bruker som har skrevet hele teksten selv, inntil andre skriver på siden kan han også fjerne merkingen)

En utvidet protect–funksjon er antakeligvis helt essensiell for å håndtere kildemateriell, og senere kunne si med en viss grad av pålitelighet at dette er materialet som ble lagt inn av riktig person.

Alle markørtaggene og markørfunksjonene er antakeligvis en del av samme overordnede konsept, og det virker sansynlig at det er bedre å implementere dette enhetlig enn hver for seg. Da kan en implementasjon være konfigurerbar om en ønsker å introdusere flere markørfunksjoner.

Markørfunksjoner vil typisk bestå av 0-3 felt i tillegg til funksjonsnavnet, litt avhengig av hva som velges som markørnavn. Hvis markørnavnet er generelt («License») så vil første felt være lisensnavnet, andre felt en hvem som har utvidete rettigheter og tredjefelt er en kommentar knyttet til bruken av markørfunksjonen. Det er også mulig å lage en løsning hvor funksjonsnavnene er spesielle og angir lisensnavnet («GFDL»). Da vil de andre parametrene rykke opp.

• Cite – utvides for å inkludere informasjon fra andre nettsteder (Innhenting av underlagsdata fra slike som BiBSYS forenkler dokumentasjon av opplysninger vesentlig)
• Authors – er en omskriving av utvidelsen Contributors som tar høyde for at bidragsytere bidrar i forskjellig omfang på artikler (Det er viktig med kreditering av bidrag, langt viktigere enn å få all kreditering riktig er å kreditere de viktigste bidragene)

• WikiLink – dette er per idag en ekstern server med en egen tjeneste for å lenke opp artikler med eksterne referanser (En del av dette arbeidet er i samarbeid med ABMu) Se også WikiLink

Denne utvidelsen er ikke essensiell for Lokalhistorie, men hvis ABMu får andre interessert i dette så kan dette gjøre at Lokalhistorie brukes for å demonstrere den her typen funksjonalitet. Ved å skrive om denne tjenesten til en utvidelse blir den raskere og representerer mindre last på systemet.

Var litt frekk...

Liker egentlig godt den rekken med url'er mellom søkeboksen og brukersidene. Tror at vi med fordel kan beholde noen av dem - om ikke alle - og kanskje heller omdøpe noen, slik at innholdet bak kan bli litt tydeligere. Å legge lenker til Om wikien, hvordan redigere en side, Stilmanualen og Sideindekset for hjelpesider sammen med en side om kildekritikk er etter min mening god bruk av denne delen. Slik er redskapene for hånden for nye brukere (som de fleste av oss er...) Frekkheten min bestod i at jeg omdøpte de to første lenkene - synes ikke helt at flagget dekket lasten der. Hva mener dere? Siri Johannessen (Siri J) 31. mar 2008 kl. 02:08 (CEST)

"Om wikien" (øverst til høyre) og "Om Lokalhistorie" (nederst i footer) dukker opp flere steder. Det er av de begrepene som har lett for å bli brukt for ofte. Historisk så hører vel denne typen lenke (innholdet er litt forskjellig) hjemme på kolofonsiden, og dette er som oftest lenket opp nederst på websider men det kan godt være at denne skal være øverst og at dette er lettere å forstå for brukere. Antakeligvis bør sidene slås sammen. Ellers så synes jeg det er viktig å få igang en diskusjon om hva som skal lenkes fra toppen. Antakelig er det viktig at punktene går fra begynner til avansert, og antakelig fra venstre til høyre, slik at brukere som "tester" kan få en tilstrekkelig intro om de starter fra venstre som er det vanligste på grunn av leseretning. Jeg tror også at velkomstmaler bør ha de samme lenkene og antakeligvis vise til at de står i toppen. Uavhengig av det lille navneproblemet på lenka så synes jeg det begynner å bli en meget god intro for brukere! — John Erling Blad (Jeblad) 31. mar 2008 kl. 05:16 (CEST)

Har du et annet forslag enn "Om wikien" eller "Nybegynner"? Det siste var heller ikke noe som dekket etter min mening... Siri Johannessen (Siri J) 1. apr 2008 kl. 01:57 (CEST)

Nei jeg har ikke noe godt alternativ, og jeg er ikke sikker på om lenken bør være oppe eller nede. Versjonen som nå lenkes fra toppen er helt klart mer omfattende enn den som er lenket nede. — John Erling Blad (Jeblad) 1. apr 2008 kl. 06:14 (CEST)

Lokalhistorie:Om brukes for å formidle hvilken juridisk entitet som står bak utgivelsen. Hjelp:Om wikien beskriver for en bruker hva slags nettsted dette er. Dette er min konklusjon utfra en del lenker som går litt på kryss og tvers i systemet. Jeg tror ikke jeg vil garantere at min forståelse er riktig. Hvis jeg har rett så er vel egentlig lenken i bunnen juridisk utgiver, det vil si den som står bak nettstedet. — John Erling Blad (Jeblad) 1. apr 2008 kl. 07:12 (CEST)

Lenken oppe er for å forklare folk som ikke har vært borti en wiki før hvordan denne virker, at det er vanlig at vi redigerer hverandres bidrag uten at opprinnelig skribent dermed har gjort for lite, noe galt eller lignende. Om vi enn kaller lenken Don Johan eller kanarifuggel er det greit for meg, så lenge den intuitivt leder målgruppen dit den skal... Siri Johannessen (Siri J) 1. apr 2008 kl. 08:36 (CEST)

Jeg stemmer for Gul kanarifuggel. Spøk tilside, jeg lurer på om begrep av typen «Om» skaper misforståelser, og det er litt trøblete at det brukes både øverst og nederst. Nede kan vi antakeligvis bruke et annet begrep, «utgiver» for eksempel. Oppe har jeg ingen gode forslag. Jeg vil tro at det er siden som lenkes øverst som har størst nærhet til det som brukes på Hovedsiden, men det er kanskje fordi den har mer tekst… Hvis Lokalhistorie:Om er utgiver så vil jeg tro denne skal transkludere noe annet stoff, og da er vel hjelpesiden nærliggende? — John Erling Blad (Jeblad) 1. apr 2008 kl. 08:52 (CEST)

E-post

Det ser ut til at e-post fungerer, men det kan bli endrigner i hvem som er avsender av e-postene. For øyeblikket er det webmaster [at] lokalhistorie.no. — John Erling Blad (Jeblad) 31. mar 2008 kl. 06:49 (CEST)

Prøvde å sende deg en test-e-post med kopi til meg selv. Ser ut som min egen adresse (bekreftet adresse) står som avsender. :-) Olve Utne 31. mar 2008 kl. 15:40 (CEST)

Ah. Nå ser jeg at det står

From: Olve Utne <olve.utne [at] gmail.com>

<snip />

mailed-by: wilhelm.disnorge.no

-- Olve Utne 31. mar 2008 kl. 15:51 (CEST)

Sommertid

En liten detalj: Det ser ikke ut som om tjeneren har fått med seg omstillinga til sommertid i helga :) Ikke rart jeg syntes tida fløy av sted når jeg sammenliknet tidspunktet for endringene jeg gjorde for et øyeblikk siden og armbåndsuret - trodde et øyeblikk at jeg hadde duppa av en times tid! --Kristian Hunskaar 31. mar 2008 kl. 16:27 (CEST)

Eller, tja?! Ser at klokkeslettet ble riktig her, men i lista over siste endringer står mitt forrige innlegg her som kl. 15:27. Må jeg endre i mine innstillinger? --Kristian Hunskaar 31. mar 2008 kl. 16:29 (CEST)

For øyeblikket er serverens klokke som angitt nedenfor. Det ser ut som om siste endrigner er på UTC. — John Erling Blad (Jeblad) 31. mar 2008 kl. 16:42 (CEST)

[nli-jeblad@wilhelm www]$ date
Mon Mar 31 16:41:08 CEST 2008

Test. — John Erling Blad (Jeblad) 31. mar 2008 kl. 17:01 (CEST)

Lisenser

Det må på plass lisenser for nettstedet som sådan. Dette vil inkludere brukergrensesnitt, systemmeldinger og innhold som ikke er merket med avvikende lisens. Jeg tror et greit utgangspunkt er CC-by-sa, med senere oppdateringer, fortrinnsvis versjon 3.0 på norsk. Det er en god del problemer knyttet til å bruke andre lisenser, men for å unngå en del problemer så kan vi bruke en dobbeltlisensiering med GFDL og CC-by-sa. I en del tilfeller bør det åpnes for at teksten kan bruke andre lisenser, men jeg mener at det er så store fordeler med å begrense seg til CC-lisenser at det bør være en meget god grunn for å gå utenom disse. Det bør lages en løsning for å tydelig formidle at det er flere lisenser og rettighetsinnehavere på en del artikler. Dette er en del mer komplekst enn å sette på en mal om alternativ lisens, spesielt i forbindelse med RDF og Creative Commons. I dette tilfellet kan vi komme i skade for å signalere til søkemotorer at hele nettstedet har en og samme lisens. — John Erling Blad (Jeblad) 31. mar 2008 kl. 17:22 (CEST)

Mener at Anette [] og Marianne allerede hadde begynt på dette i februar? Siri Johannessen (Siri J) 1. apr 2008 kl. 01:55 (CEST)

Dette er dels noe som kan defineres som regler, dels noe som må ha en teknisk løsning. Problemet er spesielt påtakelig der innholdet er delt i flere deler med forskjellig lisensiering. Jeg tror det i alle fall er snakk om lisensiering knyttet til designet (skin), til konseptet, til systemet som ligger i bunnen, til innhold og til andre inkluderte verk.

Programvaren er GPL, men jeg er usikker på om dette inkluderer systemmeldinger, eller om dette er GFDL. Konseptet som sådan oppfatter jeg som resultatet av de initielle diskusjonene på Wikipedia, og deretter møtene som kom istand via ABMu og som var mellom brukere på Wikipedia og NLI. Fordi konseptet allerede var beskrevet på Wikipedia og publisert under GFDL så mener jeg dette er dekket av GFDL. Innhold som kommer fra Wikipedia er helt udiskutabelt GFDL. Innhold som ikke er en del av Wikipedia, og som ikke inkluderes fra andre aktører bør gis en standard lisens. Der stoff har avvikende lisens må det klargjøres hva som skjer i fortsettelsen, om tillegg til dette stoffet har egen lisens eller om det skal følge lisensen til eksternt eller internt stoff. Jeg tror vi kan gjøre som Wikipedia når det gjelder andre verk (bilder) og si at dette ikke er en del av artikler og dermed kan ha uavhengig lisensiering.

Mitt forslag er at vi dobbeltlisensierer under GFDL og CC-by-sa som standard. Dette brukes på hele nettstedet, med unntak av innhold og embeddede verk. Disse merker vi særskilt og hvis det ikke er noen slik merking så blir også disse publisert under en dobbeltlisensiering med GFDL og CC-by-sa som standard. Avvikende lisensiering blir merket og varslet i footer slik at det tydelig fremgår at innholdet har en avvikende lisensiering. I tillegg så settes det opp RDF for Creative Commons og Dublin Core slik det vil fremkomme artikkelens metadata at innholdet har korrekt lisens. Innhold på verksider (bilder) merkes i løpende tekst, men inkluderer verket presentert på disse sidene. Dermed behøver vi ikke å gjøre modifikasjoner for at lisensiering skal embeddes i de digitale verkene (bildene). Hvis vi skal gjøre slik embedding så må vi gjøre en mindre utviklingsjobb. Da bør en være klar over at enkelte typer digitalt innhold ikke kan ta ekstra lisensmerking.

På grunn av de store fordelene med å bruke Creative Commons så foreslår jeg at vi forholder oss til disse lisensene. Vi behandler videre CC-by-sa som et spesialtilfelle som er sammenfallende med GFDL og dobbeltlisensierer i disse tilfellene. Vi trenger i tillegg to lisenser, en for verk falt i det fri og en for eksklusive rettigheter. Der det er snakk om eksklusive rettigheter får en i tillegg problemet med at rettighetshaver må/bør oppgis. Jeg tror det er viktig at vi er nøye både på merking av eksklusive rettigheter og verk som er falt i det fri slik at vi ikke vikler oss inn i «Alice in Wonderland» -type diskusjoner. (For de som ikke kjenner til dette så var det en sak hvor et større amerikansk firma brukte DRM til å beskytte en gammel utgave av dette verket, og hevdet at de hadde rett til å gjøre dette) — John Erling Blad (Jeblad) 1. apr 2008 kl. 06:15 (CEST)

Muligens bør det ses på hvordan en kan bruke Science Commons, og eventuelt hva nytte en har av dette. — John Erling Blad (Jeblad) 1. apr 2008 kl. 06:22 (CEST)

For de som har interesse av dette så lenker vi nå til en RDF-fil, men som ikke er korrekt konfigurert. Noe av problemet er at vi med denne signalerer en lisens for hele nettstedet, inklusive innhold, og dette er ikke riktig. Se for eksempel RDF for Sigurd Islandsmoen. — John Erling Blad (Jeblad) 1. apr 2008 kl. 06:39 (CEST)

Jeg heller til at vi angir standard lisens eksplisitt nederst i footer, og endrer hele rettighetsrammeverket utfra merking i artikkelteksten. Det eksisterende rammeverket referer til innholdet, og da tror jeg dette er holdbart. Hvis vi bruker meteriale fra Wikipedia så endres ikonet nede til venstre til GFDL, eller det som er gjeldende lisens på Wikipedia. Hvis vi bruker materiale fra Norsk historisk leksikon så endres ikonet til en copyrightikon. Normalt så viser ikonet til siden om CC-by-sa hos Creative Commons om den ikke overstyres. Helt nederst får vi en tekst ala «Konsept og rammeverk lisensiert under Gnu fri dokumentasjonslisens», kanskje sammen med en et gnu-hode og en lenke til FSFs side med full lisenstekst. — John Erling Blad (Jeblad) 1. apr 2008 kl. 07:46 (CEST)

Bekreft e-postadresse før en kan redigere

Du må nå bekrefte e-postadressen før du kan redigere

$wgEmailConfirmToEdit = true; # Require a confirmed address to edit pages (for version 1.6 and newer)

Får du beskjed om at du ikke kan redigere så legg inn e-postadressen i Spesial:Innstillinger, vent på e-post fra systemet og gå inn på url'en som er vedlagt i e-posten. — John Erling Blad (Jeblad) 31. mar 2008 kl. 17:28 (CEST)

Kreditering av bidrag

Det er byttet løsning for kreditering av bidrag. Den nye løsningen krediterer siste bidragsyter og tidligere bidragsytere fra siste eller nest siste og videre bakover inntil ti bidragsytere. Det kan settes grenser for flere eller færre bidragsytere. Anonyme bidragsytere blir kreditert i fellesskap. Løsningen bruker real name som må oppgis på Spesial:Innstillinger. Hvis dette ikke oppgis så vil det bli brukt et generert format som ikke er spesielt pent. Flere brukere bør ta en titt på hva de har lagt inn i dette feltet. Jeg skal se på om det er mulig å endre metoden til å sortere utfra bidragsvolum. — John Erling Blad (Jeblad) 31. mar 2008 kl. 19:13 (CEST)

Antakelig bør kreditering kun skje på reelle innholdssider, og antakeligvis ikke i alle navnerom. — John Erling Blad (Jeblad) 31. mar 2008 kl. 19:14 (CEST)

Det er noen problemer med den eksisterende løsningen for kreditering. Feltet Creator i Dublin Core blir feilaktig knyttet til siste bidragsyter istedenfor første bidragsyter. Se for eksempel RDF for Sigurd Islandsmoen hvor undertegnede opprettet artikkelen. Det bør også defineres metoder for å eksplisitt sette creator i en del tilfeller, for eksempel der materialet kommer fra Wikipedia eller andre kilder. — John Erling Blad (Jeblad) 1. apr 2008 kl. 06:12 (CEST)

Standard størrelse på bilder

Det er mulig å konfigurere standard størrelse på bilder. Det inkluderer standard størrelse på thumb, gallery og bilder på billedsidene. Standard størrelse kan settes uavhengig av hva som er minste og største valgbare størrelse på Spesial:Innstllinger. Noen forslag, elelr skal vi beholde størrelsene som de er? Jeg tror det kan være en god ide å gå noe opp på standard størrelse på thumb, men beholde de andre størrelsene. Det gjør at vi slipper en del oppskalering av bilder. — John Erling Blad (Jeblad) 1. apr 2008 kl. 14:12 (CEST)

Spamfilter

Det er lagt inn en enkel løsning for spamfiltrering. Det bør settes opp en løsning som er mer fleksibel, gjerne med innhenting av info fra egne sites som publiserer blacklists. Løsningen baserer seg på en konfigurerbar løsning som legges inn i LocalSettings.php. Ulempen er at det krever at noen med aksess til denne fila må legge inn uttrykkene. Meld fra om det observeres noe som ikke er som det skal. Det ble noe kluss under innlegging av denne løsningen, men det ser ut som om det er fikset. — John Erling Blad (Jeblad) 1. apr 2008 kl. 15:03 (CEST)

Navn på prosjektrommet

Navnet på prosjektrommet kan konfigureres via $wgMetaNamespace. Navnet vil da ikke følge $wgSitename. Et skifte medfører at det må tas en backup av databasen for vi endrer da et navnerom hvor det ligger artikler. Jeg er usikekr på hva dette kan utløse. Hvis vi skal gjøre denne endringen så mener jeg vi bør bli enige om navnet. Tidligere har «Om» blitt foreslått, men jeg tror dette kan medføre mye problemer. Internt er navnerommet referert som «Project», og jeg tror at det enkleste er å oversette dette navnet til norsk. — John Erling Blad (Jeblad) 1. apr 2008 kl. 15:15 (CEST)

Et par prinsipielle ting

På tide å se på noen prinsipielle ting som har hatt liten betydning så langt, men som nå vil slå inn etterhvert som nye brukere kommer til. Det er mange flere slike ting vi må se på, og jeg tror det er viktig at vi bruker den erfaring vi har fra før med løsninger på Wikipedia samtidig som vi hele tiden er åpne for å tenke nytt. Erfaringen fra Wikipedia vil nok like ofte tilsi at vi velger en annen løsning som at vi kopierer noe. Chris Nyborg (Cnyborg) 1. apr 2008 kl. 17:25 (CEST)

Billedgallerier

På nowiki er det generelt ikke aktuelt med billedgallerier, i stedet lenkes det til Commons. Jeg mener det er en riktig holdning for en encyclopedia, fordi en del artikler hadde lett for å gå over til å bli rene bildesamlinger under en setning om temaet; det leksikalske spilte andrefiolin.

Her tror jeg vi kan tenke annerledes. På Wikipedia er bilder illustrasjoner til artikler, men i lokalhistorisk sammenheng vil det langt oftere være aktuelt å forklare bildene i mer detalj. Bilder er et viktig lokalhistorisk kildemateriale, både i forhold til dokumentasjon av tidligere tider og forståelse av et steds utvikling. Jeg tror derfor vi i mindre grad vil få artikler som består av en linje med tekst og 16 bilder; bildene utløser i seg selv et ønske om å skrive mer. Verden er selvsagt ikke så enkel at det blir en generell regel, men jeg heller mot at bildegallerier er langt greiere her. Det er også for meg et poeng at selv om vi kan lenke til Commons (hvilket er bra fordi vi fanger opp nye bilder i en raskt voksende samling) er det et ekstern prosjekt og ikke et søsterprosjekt som det er på Wikipedia. Chris Nyborg (Cnyborg) 1. apr 2008 kl. 17:25 (CEST)

Stubbmerking

Jeg er ikke tilhenger av å starte med stubbmerking/spiremerking á la det Wikipedia bruker. Men jeg mener det i en del tilfeller vil være behov for å katalogisere slike artikler. Tanken er at det skrives en del småartikler som åpenbart trenger utvidelse, f.eks. artiklene om fylker og kommuner. Men det beste for disse artiklene er om de så tidlig som mulig tas hånd om av personer med en tilknytning til dem, slik at ikke andre legger føringene for mye. Det er nok for de fleste nye brukere langt enklere å gå inn og sette preg på en kort artikkel enn på en som har blitt lang og omfattende. Derfor kan de godt bli stående som stubber, men det er greit å holde en viss oversikt slik at man på et eller annet tidspunkt gjør noe med dem hvis ingen andre har kommet til. Dette gjelder selvsagt også mange andre typer artikler, fylker og kommuner er bare de mest åpenbare eksemplene blant det vi har nå.

Ulempene med stubbmerking slik den praktiseres på Wikipedia er dels at det blir mye merker i artiklene, og dels at endel oppfatter det som en angrep på kvaliteten. Det er det ikke, to konsise setninger er bedre enn ti uklare, men i mange tilfeller er det et reelt behov for å få dem utvidet med f.eks. en historieseksjon.

Mitt forslag er derfor at vi har en stubbmerking som er usynlig i artiklene. Jeg kan se for meg tre løsninger:

1. Oppføring på liste
2. Kategorisering med usynlig kategori (usynlig kategorimerking er mulig gjennom et tillegg)
3. Merking på diskusjonsside
4. Merking med usynlig mal, med oversikt gjennom dynamisk liste på vedlikeholdsside

Jeg heller mot løsning 4. Løsning 1 er tung å vedlikeholde. Løsning 2 fungerer godt, men krever et tillegg og gir en del spor i kategorisystemet som kan være forstyrrende. Løsning 3 blir en indirekte merking som jeg ikke liker helt, kanskje er det mest følelsesmessig. Løsning 4 kan være en mal som ikke viser noe som helst i artikkelen, men som kan hentes inn gjennom et forhåndsdefinert utvalg på f.eks. Lokalhistorie:Stubber.

Det vil ikke være noen grunn til å differensiere stubbtyper, det kan gjøres gjennom dynamiske lister (f.eks. vil de fleste biografistubber fanges opp av «categorymatch=Personer%|uses=Mal:Stubb», mens stubber innenfor et område kan fanges opp av andre kombinasjoner.

Hvis andre har bedre løsninger omkring dette, eller er mot en slik merking, eller ønsker synlig merking, er det bra om vi tar en diskusjon og begynner å få noe på plass. Jeg føler ikke at det er behov for å lage mer teknisk kompliserte spesialløsninger omkring dette, de løsningene jeg har skissert burde fungere og være enkle å bruke og sette opp. Chris Nyborg (Cnyborg) 1. apr 2008 kl. 17:24 (CEST)

Jeg er enig med deg. Billedgallerier er en bra ting og det er bedre å ha bildene i en artikkel, selv om den er liten. I noen tilfeller kan det være interessant å følge en utvikling og kanskje bare bruke utfyllende billedtekster.

En av de tingene jeg virkelig misliker på wikipedia er stubbmerking. Det viser seg at få tar tak i dem og utvider og om de gjør det så lar de merket stå i artikkelen. Det er mulig at en eller annen form for merking av artikler som kan utvides er lurt, men det gjelder ikke alle små artikler da noen emner ikke trenger mer tekst. På andre prosjekt der jeg er bidragsyter er det nok å holde et øye med Korte sider, men der er det ikke lagt inn artikler for årstall etc. som her fyller denne listen. Den beste løsningen er nok å ha en skjult løsning eller eventuelt sette dette på artikkelens diskusjonside om en ønsker at det skal være synlig for alle bidragsytere som ikke er erfarne brukere.--Nina Aldin Thune (Nina) 1. apr 2008 kl. 17:50 (CEST)

Du er inne på et par ting jeg tenkte på tidligere i dag men glemte da jeg skrev innlegget. Det ene er at noen emner ikke trenger mer tekst; med en usynlig merking er det mindre problematisk med slike grensetilfeller. På wikipedia har det til tider vært stor uenighet om merking, med usynlig stubbmerke vil det være langt mindre dramatisk. Det andre er at Spesial:Korte_sider ikke fungerer så veldig bra til å avsløre stubber, fordi den kun går på kvantitet. I begynnelsen har vi veldig mange årstallsider som står der, og etterhvert vil vi få masse pekersider og korte definisjonsartikler. I forhold til synlighet tror jeg at en liste på en vedlikeholdsside vil være rimelig synlig; dette er først og fremst aktuelt å jobbe med for de som tenker på vedlikehold/generell kvalitetsheving, og de vil lett trekkes mot Kategori:Vedlikehold. En ulempe med merking på diskusjonsside er at den må fjernes manuelt i en egen prosess; ligger merkingen i artiklen tar man den vekk når man utvider uten å måtte huske på at det er mer man skal gjøre. Chris Nyborg (Cnyborg) 1. apr 2008 kl. 18:08 (CEST)