Lokalhistoriewiki:Hovedside

Ukas artikkel Sigrid Wiborg Andersen med stengun. Mobilisering ved Fjellsby Bedehus dagen før freden. Foto: Familien (1945) Sigrid Wiborg Andersen f. Wiborg i Skoger (nå Drammen) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på Kongsberg) var husmor og ekspeditrise. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne. I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersen, men etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. Les mer... Smakebiter fra artiklene Logoen til Norsk Kvinnesaksforening fra 2021. Norsk Kvinnesaksforening (NKF) ble grunnlagt i Kristiania den 28. juni 1884 som første norske interesseorganisasjon for kvinner. Det er en landsomfattende organisasjon med lokale avdelinger i Oslo, Drammen og Bergen. Formålet er å kjempe mot alt som bidrar til å skape eller opprettholde kvinnediskriminerende holdninger, lover og bestemmelser, og å arbeide for kvinnefrigjøring og likestilling mellom kjønnene. Organisasjonen er tverrpolitisk, og har både kvinnelige og mannlige medlemmer.Hovedinitiativtakerne ved opprettelsen av foreninga var Gina Krog og Hagbard Emanuel Berner. Blant de 171 personene som deltok da foreninga ble stifta, var det 87 menn og 84 kvinner. På stiftelsesmøtet fikk Krog flest stemmer av de som ble valgt inn i styret, men Berner tok allikevel ledervervet. I hans forslag til formålsparagraf var ikke stemmerett for kvinner nevnt, noe som var en stor skuffelse for Krog. Hovedpunktene i Berners program for foreninga var å få en bedre ordning for pikeskolene, å skaffe kvinner bedre utbytte av sitt arbeid og å verne om ekteskapets verdighet. Da Gina Krog den 27. september 1885 holdt et foredrag i foreninga med tittelen «Stemmeret for Kvinder» fikk hun stor støtte, og Berner trakk seg som leder. Noen dager senere fikk et forslag fra Krog overveldende flertall, men hun valgte allikevel å trekke seg ut og stifte Kvinnestemmerettsforeningen i desember 1885. Først i 1905 kom NKF inn i stemmerettskampen. Det året oppfordra leder Randi Blehr medlemmene til å delta i stemmerettstoget den 17. mai.   Les mer … Tora Bræk. Foto: Gudbrand Bræk Tora Bræk (fødd 1878 i Skjåk, død same stad 9. september 1948) var gardbrukar i Øvre Brekk på Bersustrond i Skjåk. Ho var ei av seks kvinner som stilte som kandidatar på ei rein kvinneliste ved kommunevalet i Skjåk i 1928. Foreldra var Ola O. Skjaak (1836-1921) og Gunhild Rolvsdotter Bræk (1843-1924).Tora vart den som tok over foreldregarden. Ho gifta seg i 1904 med Erik Eriksen Vange (f. 1881), og dei dreiv Øvre Brekk saman frå da av.Tora Bræk var politisk interessert, og møtte gjerne opp som tilhøyrar på kommunestyremøte. Men bortsett frå kvinnelista 1928, er det ikkje kjent at ho stilte til val eller politiske tillitsverv elles. Det er også uvisst kor vidt ho sjølv flagga noko partipolitisk standpunkt. Det kan vere relevant i denne samanhengen å nemne at faren var ein ivrig nynorskforkjempar, venstremann og ordførar i 1890-åra, og broren Gudbrand stod for liknande haldningar i si verksemd på Eidsvoll.   Les mer … Torø Hørven spela mykje til dans, anten på torader eller fele. Ukjent fotograf. Torø Hørven (Hyrve) (fødd i Skjåk 5. desember 1893, død 2. august 1968 same stad) var handelsbetjent og kontorist av yrke. Ho var kjend og omtykt som ungdomslagsaktivist, torader- og felespelar, leilighetsdiktar og muntrasjonsråd. Ho braut tvert med kjønnsrollemønsteret i tida ved at ho som oftast gjekk i mannsklede. Unntaket kunne vere når ho kledde seg i kvinnebunad (rondastakk) når ho fann det på sin plass. Ho var ei av seks kvinner i Skjåk som stilte som kandidatar på ei rein kvinneliste ved kommunevalet i 1928 .Ho var familiært tett knytta til ein krins rundt Venstre-/Arbeiderdemokratane, der to av svograne hennar, Amund I. Odden og Kolbein Skaare, stod sentralt, saman med Ola O. Aanstad og sonen Kristen Aanstad. Alle desse fire familiane, og altså Torø sjølv, budde innan mindre enn ein kilometers avstand frå kvarandre, og dei var omgangsvener.   Les mer …

Ukas bilde På tur med lang elvebåt i Tanaelva. Foto: Universitets geografiske undervisningsmateriell, nå i Nasjonalbibliotekets bildesamling. Aktuelt Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter! Tradisjonsbåtregisteret nådde med Tanabasken «Vieljaš» 200 fartøy, og er den mest omfattende oversikten over tradisjonsfartøy i Norge. Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv! Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo. Om lokalhistoriewiki.no lokalhistoriewiki.no drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI), men artikler skrives og bilder lastes opp av frivillige med interesse og kompetanse innen områdene den dekker, og både faghistorikere og amatører er velkomne som bidragsytere. Wikien har nå 77 268 artikler og 217 695 bilder, og om du vil bidra kreves det kun at du registrerer deg. Via forsideoversikten eller røde lenker i artiklene kan du se om noen allerede har begynt å arbeide innenfor ditt interessefelt, og via sidene om wikien og redigeringshjelp får du starthjelp.