Lokalhistoriewiki:Hovedside: Forskjell mellom sideversjoner
(Tilbakestilt fra 9. april-relatert artikkelutvalg til vanlig utvalg.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 8: | Linje 8: | ||
<div id="front-main-left-smakebiter" class="front-post"> | <div id="front-main-left-smakebiter" class="front-post"> | ||
====Smakebiter fra artiklene==== | ====Smakebiter fra artiklene==== | ||
{{Forside randomteaser ny|count=4|category=F2}} | {{Forside randomteaser ny|count=4|category=F2|category=1._mai¦Arbeiderbevegelsen¦Thranerørsla¦Fagforeninger}} | ||
</div> | </div> | ||
</td> | </td> |
Sideversjonen fra 1. mai 2015 kl. 09:08
Ukas artikkelSigrid Wiborg Andersen f. Wiborg i Skoger (nå Drammen) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på Kongsberg) var husmor og ekspeditrise.Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne. I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersen, men etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. Les mer... Smakebiter fra artikleneRingsaker AOF ble stiftet 25. august 1967. Fra 1. januar 2004 var Ringsaker AOF en del av Hedmark AOF, og virksomheten i den lokale organisasjonen i Ringsaker var således formelt opphørt.
Arkivmateriale etter Ringsaker AOF oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteratur
Brumunddal Bygningsarbeiderforening ble etablert i 1937. Foreningen, som holdt til i Brumunddal på Hedmarken, var tilsluttet Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund.
Bygningsarbeiderforbundet («Bygning») ble i 1988 en del av det nyopprettede Fellesforbundet. Fellesforbundet var en sammenslutning av fem selvstendige fagforbund. De fire andre utenom «Bygning» som utgjorde Fellesforbundet, var Norsk Skog- og landarbeiderforbund, Norsk Jern- og metallarbeiderforbund, Bekledningsarbeiderforbundet og Norsk Papirindustriarbeiderforbund. Sammenslåingen førte også til forandringer på lokalt plan. Brumunddal Bygningsarbeiderforening ble derfor nedlagt som egen avdeling nr. 118 i Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund i 1990. Foreningen hadde fra 1988 vært gjennom en prøveperiode som storavdeling. Storavdelingen ble kalt Bygningsarbeidernes forening Hedmark, avdeling 650. På årsmøtet i Brumunddal Bygningsarbeiderforening 22. januar 1990 ble avdeling 118 nedlagt og formelt overflyttet til storavdelingen som foreningen altså hadde deltatt i fra 1988. Arkivmateriale etter fagforeningen oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteraturStrinda Kommunale Tjenestemenns Forening ble stiftet 4. juni 1946. Foreningen organiserte funksjonærene og tjenestemennene i Strinda kommune og var tilsluttet Norsk kommuneforbund og Trøndelag faglige Samorganisasjon. Strinda Kommunale Tjenestemenns Forening hadde fra starten et tett samarbeid med Strinda kommunale Arbeiderforening, særlig når det gjaldt forhandlinger med kommunen. Foreningen hadde et felles interessekontor med Trondheim Kommunale Tjenestemenns og Arbeideres Interessekontor.
Strinda Kommunale Tjenestemenns Forening ble oppløst 1963 i forbindelse med kommunesammenslåingen av Strinda og Trondheim kommuner. Midlene ble overført til Trondheim Kommunale Tjenestemenns Forening og Sykehusbetjeningens forening avd. 174. Ved nedleggelsen var det 181 medlemmer i foreningen, 123 gikk over i Trondheim Kommunale Tjenestemenns Forening og 58 gikk over til Sykehusbetjeningens forening. Les mer … Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti (NSA) ble stiftet 1. mars 1921 i Oslo (Kristiania) av den sosialdemokratiske fløy innenfor Det Norske Arbeiderparti (DNA). Den formelle bakgrunnen for opprettelsen av partiet var utsiktene til at DNA på landsmøtet i slutten av mars 1921 ville vedta de såkalte «Moskvatesene», en rekke opptakskrav Lenin hadde formulert som en forutsetning for organisasjoner som ønsket å bli tatt opp som medlem i Den Kommunistiske Internasjonale (Komintern). Bak konflikten om Moskvatesene lå imidlertid en mer enn ti år gammel spenning mellom ulike ideologiske retninger innenfor partiet. Konflikten dreide seg fundamentalt sett om hva slags strategi partiet skulle velge for å realisere det sosialistiske samfunn. Moskvatesene tok utgangspunkt i at klassekampen var inne i «borgerkrigens epoke», som det sto innledningsvis i Arbeiderpartiets utgave av Moskvatesene. I denne situasjonen måtte proletariatet gripe til væpnet oppstand. Det var ikke mulig å seire gjennom generalstreik og de korslagte armers taktikk, het det videre. Tanken om en fredelig reformistisk overgang til det sosialistiske samfunn var et bedrageri mot arbeiderne. Den sosialdemokratiske retningen opponerte mot denne virkelighetsforståelsen og mot den ideologiske og politiske kursen som lå i forlengelsen av dette. Sosialdemokratenes standpunkt var at sosialismens politiske og økonomiske program bare kunne gjennomføres med tilslutning fra folkeflertallet. Les mer … |
Ukas bilde
Aktuelt
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 269 artikler og 217 700 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. |