Lorens Berg: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Lorens_Berg.jpg|Fotografi av Lorens Berg|Kodal bygdeleksikon}}'''[[Lorens Berg]]''' (født [[18. januar]] [[1862]], død [[14. september]] [[1924]]) var | <onlyinclude>{{thumb|Lorens_Berg.jpg|Fotografi av Lorens Berg|Kodal bygdeleksikon}}'''[[Lorens Berg]]''' (født i [[Kodal sogn]] i [[Andebu]] (nå i [[Sandefjord kommune]]) [[18. januar]] [[1862]], død i [[Kristiania]] [[14. september]] [[1924]]) var lærer og [[lokalhistorie|lokalhistoriker]]. Han regnes som en av de fremste pionerene innenfor det lokalhistoriske fagfeltet. Hans mange [[Lorens Bergs Vestfold-historie|bygdebøker fra Vestfold]] ble mønstergivende innen sjangeren i lang tid framover. Til tross for at han ikke var fagutdannet som historiker, vakte hans arbeider anerkjennelse også innen akademia. Særlig kartleggingen av eiendomsforholdene i Vestfold i tidsrommet [[1650]] til [[1700]] ble godt mottatt i det faghistoriske miljøet, og artikkelen ''[[Om Jordegodsets Fordeling i Brunla len]]'' viste seg å bli veiledende. Berg var også et aktivt samfunnsmenneske som politiker (Venstre) og organisasjonsmann innen blant annet avholdsbevegelsen og den frilynte ungdomsrørsla.</onlyinclude> | ||
Berg ble født på gården [[Berge i Kodal]] i Vestfold. Hans far, [[Amund Andersen Prestbyen]], døde i [[1868]], og hans mor [[Anne Kirstine Berge]] fulgte ham i graven to år senere. Åtte år gammel var Berg foreldreløs og måtte tjene til livets opphold ved å arbeide som blant annet gjetergutt på gårdene i hjembygda. Etter konfirmasjonen dro han til sjøs og da han kom tilbake begynte Berg på [[amtsskolen i Hedrum]], før det bar videre til [[Asker seminar]], der han utmerket seg. Det var nå den intellektuelle Lorens Berg begynte å ta form – han sa selv at det var på amtsskolen han fikk de første impulsene til å skrive lokalhistorie. Det var også på denne tiden han traff den kvinnen han skulle gifte seg med, [[Albertine Andresen]]. Etter fullført eksamen i [[1881]] arbeidet Berg en tid som lærer og kirkesanger, samtidig som han var politisk engasjert i Venstre og aktiv i ungdomslags- og avholdsbevegelsene og som sanger og korleder. | Berg ble født på gården [[Berge i Kodal]] i Vestfold. Hans far, [[Amund Andersen Prestbyen]], døde i [[1868]], og hans mor [[Anne Kirstine Berge]] fulgte ham i graven to år senere. Åtte år gammel var Berg foreldreløs og måtte tjene til livets opphold ved å arbeide som blant annet gjetergutt på gårdene i hjembygda. Etter konfirmasjonen dro han til sjøs og da han kom tilbake begynte Berg på [[amtsskolen i Hedrum]], før det bar videre til [[Asker seminar]], der han utmerket seg. Det var nå den intellektuelle Lorens Berg begynte å ta form – han sa selv at det var på amtsskolen han fikk de første impulsene til å skrive lokalhistorie. Det var også på denne tiden han traff den kvinnen han skulle gifte seg med, [[Albertine Andresen]]. Etter fullført eksamen i [[1881]] arbeidet Berg en tid som lærer og kirkesanger, samtidig som han var politisk engasjert i Venstre og aktiv i ungdomslags- og avholdsbevegelsene og som sanger og korleder. | ||
Sideversjonen fra 3. apr. 2019 kl. 09:41
Lorens Berg (født i Kodal sogn i Andebu (nå i Sandefjord kommune) 18. januar 1862, død i Kristiania 14. september 1924) var lærer og lokalhistoriker. Han regnes som en av de fremste pionerene innenfor det lokalhistoriske fagfeltet. Hans mange bygdebøker fra Vestfold ble mønstergivende innen sjangeren i lang tid framover. Til tross for at han ikke var fagutdannet som historiker, vakte hans arbeider anerkjennelse også innen akademia. Særlig kartleggingen av eiendomsforholdene i Vestfold i tidsrommet 1650 til 1700 ble godt mottatt i det faghistoriske miljøet, og artikkelen Om Jordegodsets Fordeling i Brunla len viste seg å bli veiledende. Berg var også et aktivt samfunnsmenneske som politiker (Venstre) og organisasjonsmann innen blant annet avholdsbevegelsen og den frilynte ungdomsrørsla.
Berg ble født på gården Berge i Kodal i Vestfold. Hans far, Amund Andersen Prestbyen, døde i 1868, og hans mor Anne Kirstine Berge fulgte ham i graven to år senere. Åtte år gammel var Berg foreldreløs og måtte tjene til livets opphold ved å arbeide som blant annet gjetergutt på gårdene i hjembygda. Etter konfirmasjonen dro han til sjøs og da han kom tilbake begynte Berg på amtsskolen i Hedrum, før det bar videre til Asker seminar, der han utmerket seg. Det var nå den intellektuelle Lorens Berg begynte å ta form – han sa selv at det var på amtsskolen han fikk de første impulsene til å skrive lokalhistorie. Det var også på denne tiden han traff den kvinnen han skulle gifte seg med, Albertine Andresen. Etter fullført eksamen i 1881 arbeidet Berg en tid som lærer og kirkesanger, samtidig som han var politisk engasjert i Venstre og aktiv i ungdomslags- og avholdsbevegelsene og som sanger og korleder.
I 1899 flyttet Berg til Kristiania for å fortsette sitt lærervirke der, men han fant seg ikke til rette i bymiljøet og søkte til arkiver og bibliotek der han kunne fordype seg i vestfoldbygdenes historie. Det var her han skrev sin første bygdebok, Andebu – en vestfoldbygds historie i 1600-aarene, som kom ut i 1905. I dette verket tok Berg for seg gårdshistorie, eiendomsforhold og dagligliv, noe som også ble et program for de mange bygdebøkene som fulgte, der man særlig skal merke seg Bergs artikkel om jordegodsfordeling i Brunlanes.
Berg virket som lokalhistoriker frem til han døde av kreft i 1924. Da hadde han brukt 25 år av sitt liv på å skrive bygdebøker og rukket over en rekke vestfoldbygder; i tillegg til Andebu og Brunlanes kan Hedrum, Tjølling, Sandeherred, Tjømø og Nøtterø nevnes. Berg holdt også på med en bok om Stokke som han ikke rakk å fullføre i tillegg til at han planla et nytt verk om Andebu, hvorav førstnevnte ble utgitt posthumt i 1928. Med disse bygdebøkene ble det skapt et mønster for bygdehistorie utarbeidet i samsvar med moderne historisk metode, og de ble en inspirasjon for flere bygdelag som begynte å skrive lokalhistorie etter Bergs modell. Historikeren Halvdan Koht skrev selv til Berg at «den gongen De i 1905 sendte ut boka um Andebu i 1600-tale, var det klaart for alle at dette var eit gjenombrot i bygdehistoria. De sette dermed eit mynster som alle bygdegranskarar sidan har stræva etter aa fylgje.» En annen samtidig historiker, Yngvar Nielsen, slo fast at «der er snakket og skrevet meget om norske Bønder. Men jeg maa bede om Grundlag af den Art som Lorens Berg her giver os; først da kan vi vinde sikker Bund og komme til paalidelige Resultater.»
Berg spilte også en viktig rolle som organisator og veileder for lokalhistoriske lag. Han hjalp til med utgivelsen av bygdebøkene for Ullensaker, Tinn, Land, Jæren, Flå og et verk om de sju bygdene på Hedmarken. Han skrev en arbeidsveiledning for aspirerende lokalhistorikere og i 1923 var Berg med på å stifte Vestfold Historielag, hvor han like før sin død ble erklært som det første æresmedlemmet.
En statue av Berg ble avduket på Prestbøen i Andebu i 1953.
Vi ser av kildene at Berg tidlig ble avholdsmann, og de forteller oss også at han var engasjert. Da Det Norske Totalavholdsselskap ga ut nytt sanghefte i 1895 ble flere av sangene fra det forrige heftet fra 1884 byttet ut - blant annet med flere av sangtekster skrevet av Berg.
Lokalhistorisk bibliografi
- Gaardnavnes oprindelse i Hedrum, Kvælle, Hvarnes, Lardal, Tjølling og Brunlanes (1901)
- Andebu (1905)
- Om jordegodsets fordeling i Brunla len omkring 1650 og 1700 (1907)
- Stedsnavn rundt Larvik og Sandefjord (1910)
- Brunlanes (1911)
- Hedrum (1913)
- Tjølling (1915)
- Sandeherred (1918)
- Tjømø (1920)
- Nøtterø (1922)
- Arbeidsveiledning i lokalhistoriske undersøkelser for begyndere (1925)
- Stokke (1928)
Kilder
- Christiansen, Haakon Odd, Arne Fjørtoft, Stein Fossgard, Per Fuglum og Jens Risdal: 125 år for Alles Vel: Det norske totalavholdsselskap 1859.1984, Oslo 1984.
- Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
- Thoresen, Per: «Berg, Lorens» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): Norsk biografisk leksikon. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.
- Lorens Berg i Kodal bygdeleksikon