Magnus Holen: Forskjell mellom sideversjoner
(Om lege Magnus Holen) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (63 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb| Lege Magnus Holen foto.JPG|Lege Magnus Holen.|Ukjent, faksimile fra ''Lenge det gikk før Høybråten fikk-'' (1996). }} | ||
'''[[Magnus Holen]]''' (født 3. august 1899 i [[Kristiania]], død 7. mars 1971) var lege. I en årrekke virket han på [[Høybråten (strøk)|Høybråten]], senere hadde han praksis i Oslo sentrum. Holen reiste | '''[[Magnus Holen]]''' (født 3. august 1899 i [[Kristiania]], død 7. mars 1971) var lege. I en årrekke virket han på [[Høybråten (strøk)|Høybråten]] i [[Aker herred|Aker]], senere hadde han praksis i Oslo sentrum. Holen reiste en del i yngre år. I 1929 ledsaget han [[Rudolf Nilsen]] på Europa-turen som endte med at dikteren døde i Paris, og det var Holen som brakte Nilsens levninger hjem til Norge. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Magnus Holen sønn av politikonstabel Jens Olsen Holen (1870-1935) og Bertha (1870-1950), som begge var født i [[Sogndal]]. Han var gift med Anna, født Rutlin (1901-1992). | Magnus Holen sønn av politikonstabel Jens Olsen Holen (1870-1935) og Bertha Qvam (1870-1950), som begge var født i [[Sogndal]]. Han var gift med Anna, født Rutlin (1901-1992), som var lærerutdannet. De fikk fire gutter, blant andre psykolog og psykiater [[Are Holen]] (f. 1945), som grunnla meditasjonsorganisasjonen ''Acem'' i 1966. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Magnus Holen tok medisinsk embetseksamen i 1926. Som nyutdannet lege kom | {{Thumb| Fredheimveien 4 Oslo 2014.jpg|[[Fredheimveien (Oslo)|Fredheimveien]] 4 på Høybråten i Oslo: Villa oppført for Magnus Holen i 1933, her bodde han fram til sin død. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2014)]]}} | ||
Magnus Holen vokste opp i Kristiania. Han tok examen artium i 1920 og medisinsk embetseksamen i 1926. Som nyutdannet lege kom han til Høybråten i [[Aker herred|Østre Aker]], etter blant annet å ha vært assistentlege for distriktslege Kloumann på [[Grorud (strøk)|Grorud]]. Kandidattjeneste hadde han noen måneder ved Krohgstøttens sykehus og Ullevål sykehus. Etter å ha hatt tilhold flere steder på Høybråten, flyttet Holen i 1933 legekontoret til sitt eget nye hus i [[Fredheimveien (Oslo)|Fredheimveien]] 4 nær Høybråten skole. | |||
I tillegg til egen praksis var Holen også skolelege på Høybråten og i nabostrøket [[Furuset (strøk)|Furuset]]. På slutten av 1930-tallet videreutdannet Holen seg til spesialist i hudsykdommer ved [[Rikshospitalet]] og ved Finsen hospital i København. | I tillegg til egen praksis var Holen også skolelege på Høybråten og i nabostrøket [[Furuset (strøk)|Furuset]]. På slutten av 1930-tallet videreutdannet Holen seg til spesialist i hudsykdommer ved [[Rikshospitalet]] og ved Finsen hospital i København. | ||
Etter krigen overlot Holen praksisen sin på Høybråten til lege Hans Godtås. | Etter krigen overlot Holen praksisen sin på Høybråten til lege Hans Godtås, og etablerte eget legekontor i Oslo sentrum, ved [[Stortorget (Oslo)|Stortorget]], hvor han drev karrieren ut. Han ble imidlertid boende på Høybråten resten av livet. Kona Anna var for øvrig lærer på Høybråten skole fram til 1971. 1946-1947 var Holen i USA, hvor han arbeidet ved helsekontoret for norske sjøfolk i New York, og også i ettertid hadde han oppdrag for norske sjøfolk gjennom Statens helsekontor for norske sjøfolk. | ||
Holen | Holen reiste en del som ung. I 1929 var han på reise i Europa sammen med kunstneren Dagfin Hermansen og dikteren [[Rudolf Nilsen]] (1901-1929). Da Nilsen ble syk underveis, var det Holen som fikk ham innlagt på sykehus i Paris, hvor dikteren senere døde. Det var også Holen som telegraferte dødsbudskapet hjem til Nilsens kone, [[Ella Hval|Ella]], og som deretter brakte hans aske hjem til Norge, etter kremering i Paris. I sin biografi om Rudolf Nilsen fra 1951 skriver Johan Faltin Bjørnsen følgende om dette (utdrag): | ||
{{sitat|Da Holen kom til Østbanen i Oslo, var Nilsens kone og en del venner, blant andre Arne Paasche Aasen, møtt fram for å ta imot den døde. Paasche Aasen forteller at de spurte hvor | {{sitat|Da Holen kom til Østbanen i Oslo, var Nilsens kone og en del venner, blant andre [[Arne Paasche Aasen]], møtt fram for å ta imot den døde. Paasche Aasen forteller at de spurte hvor hans jordiske levninger var, og Holen pekte på en liten håndkoffert han bar. Kofferten ble åpnet, og Holen tok fram et lite pengeskrin, svartmalt og med messingkanter. Forbauselsen var stor da han sa at dette inneholdt Nilsens aske.}} | ||
== Bosteder == | == Bosteder == | ||
Ved folketellingen for 1900 er Magnus Holen og foreldrene bosatt på adressen [[Toftes gate (Oslo)|Toftes gate]] 22. Ved folketellingen samme sted for er han og foreldrene, samt tre søsken, oppført på adressen [[Havnegata (Oslo)|Havnegata]] 39. | Ved folketellingen for 1900 er Magnus Holen og foreldrene bosatt på adressen [[Toftes gate (Oslo)|Toftes gate]] 22 i Kristiania. Ved folketellingen samme sted for er han og foreldrene, samt tre søsken, oppført på adressen [[Havnegata (Oslo)|Havnegata]] 39. | ||
Som lege på Høybråten i Østre Aker hadde Holen først kontor i [[Hornfjellveien]], deretter i [[Høybråtenveien]] 47, så i [[Bergtunveien]] 7, før han i 1933 flyttet inn i nytt hus i [[Fredheimveien]] 4, en funkisbygning vis-a-vis [[Høybråten skole]]. | Som lege på Høybråten i Østre Aker hadde Holen først kontor i [[Hornfjellveien]], deretter i [[Høybråtenveien]] 47, så i [[Bergtunveien (Oslo)|Bergtunveien]] 7, før han i 1933 flyttet inn i eget nytt hus i [[Fredheimveien (Oslo)|Fredheimveien]] 4, en funkisbygning tegnet av [[Hans Backer Fürst]], vis-a-vis [[Høybråten skole]]. Han hadde også legekontor i huset. | ||
I adresseboka for Oslo for 1948 er Magnus Holen oppført med legepraksis | I adresseboka for Oslo for 1948 er Magnus Holen oppført med legepraksis på adressen [[Stortorget (Oslo)|Stortorget]] 2 (ved hjørnet av [[Karl Johans gate]]), men med bosted Høybråten. I adresseboka for 1955 er han oppført med samme adresse for legepraksisen, og med Høybråten som boligadresse, men nå spesifisert til Fredheimveien 4. I adresseboka for Oslo for 1965/66 har han den samme oppføringen, mens han i 1970/71 kun er oppført med bostedsadresse, fortsatt Fredheimveien 4. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb | {{thumb| Magnus Holen gravminne Høybråten.jpg|Magnus Holen og kona Anna er gravlagt på [[Høybråten kirkegård]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
I en artikkel om Magnus Holen av Olaug Hoel i en bok fra Høybråten Velforingen fra 1996 ble Holen og hans tid som lege på Høybråten beskrevet slik (utdrag): | |||
{{sitat|Venteværelset til doktor Holen var fullt av pasienter fra tidlig morgen. I tillegg var det sykebesøk både morgen og kveld. Holen hadde sjelden fri før klokken 21-22. I tillegg var det ofte sykebesøk om natten. ... Doktor Holen hadde pasienter fra hele Høybråten, fra Stovner opp til Skillebekk på Gjelleråsen og fra Furuset og opp til Trosterud. Betalingen var ofte liten. Noen ganger ingenting. Han må ha følt et stort sosialt ansvar og sett nødvendigheten av helseopplysning blant befolkningen og av helsekontroll for små barn.}} | |||
Magnus Holen og kona Anna er gravlagt på [[Høybråten kirkegård]] i Oslo. Tittelen ''Lege'' er benyttet på gravminnet. | Magnus Holen og kona Anna er gravlagt på [[Høybråten kirkegård]] i Oslo. Tittelen ''Lege'' er benyttet på gravminnet. | ||
| Linje 32: | Linje 38: | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49308/618/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66] | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49308/618/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66] | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49323/641/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1970/71] | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49323/641/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1970/71] | ||
* | *''Lenge det gikk før Høybråten fikk-''. Utg. Høybråten velforening. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008071800080}}. Holen er her beskrevet i en artikkel av Olaug Hoel. | ||
*[http:// | *[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042804046#169 Bjørnsen, Johan Faltin: ''Rudolf Nilsen : mennesket og dikteren : hans livsverk og livshistorie.'' Gyldendal, 1951]. Her beskrives Holens rolle under Rudolf Nilsens Europa-reise i 1929. | ||
*[http:// | *[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041500085#199 I. Kobro: ''Norges læger : 1926-1936''. Aschehoug 1938] | ||
* | *{{folketelling|pf01037045177439|Magnus Holen|1900|Kristiania kjøpstad}} | ||
*{{folketelling|pf01036392272979|Magnus Holen|1910|Kristiania kjøpstad}} | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036392272979|Magnus Holen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Holen,Magnus}} | {{DEFAULTSORT:Holen,Magnus}} | ||
{{F-merkingsforslag}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Leger]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1899]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1971]] | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:38
Magnus Holen (født 3. august 1899 i Kristiania, død 7. mars 1971) var lege. I en årrekke virket han på Høybråten i Aker, senere hadde han praksis i Oslo sentrum. Holen reiste en del i yngre år. I 1929 ledsaget han Rudolf Nilsen på Europa-turen som endte med at dikteren døde i Paris, og det var Holen som brakte Nilsens levninger hjem til Norge.
Familie
Magnus Holen sønn av politikonstabel Jens Olsen Holen (1870-1935) og Bertha Qvam (1870-1950), som begge var født i Sogndal. Han var gift med Anna, født Rutlin (1901-1992), som var lærerutdannet. De fikk fire gutter, blant andre psykolog og psykiater Are Holen (f. 1945), som grunnla meditasjonsorganisasjonen Acem i 1966.
Liv og virke
Magnus Holen vokste opp i Kristiania. Han tok examen artium i 1920 og medisinsk embetseksamen i 1926. Som nyutdannet lege kom han til Høybråten i Østre Aker, etter blant annet å ha vært assistentlege for distriktslege Kloumann på Grorud. Kandidattjeneste hadde han noen måneder ved Krohgstøttens sykehus og Ullevål sykehus. Etter å ha hatt tilhold flere steder på Høybråten, flyttet Holen i 1933 legekontoret til sitt eget nye hus i Fredheimveien 4 nær Høybråten skole.
I tillegg til egen praksis var Holen også skolelege på Høybråten og i nabostrøket Furuset. På slutten av 1930-tallet videreutdannet Holen seg til spesialist i hudsykdommer ved Rikshospitalet og ved Finsen hospital i København.
Etter krigen overlot Holen praksisen sin på Høybråten til lege Hans Godtås, og etablerte eget legekontor i Oslo sentrum, ved Stortorget, hvor han drev karrieren ut. Han ble imidlertid boende på Høybråten resten av livet. Kona Anna var for øvrig lærer på Høybråten skole fram til 1971. 1946-1947 var Holen i USA, hvor han arbeidet ved helsekontoret for norske sjøfolk i New York, og også i ettertid hadde han oppdrag for norske sjøfolk gjennom Statens helsekontor for norske sjøfolk.
Holen reiste en del som ung. I 1929 var han på reise i Europa sammen med kunstneren Dagfin Hermansen og dikteren Rudolf Nilsen (1901-1929). Da Nilsen ble syk underveis, var det Holen som fikk ham innlagt på sykehus i Paris, hvor dikteren senere døde. Det var også Holen som telegraferte dødsbudskapet hjem til Nilsens kone, Ella, og som deretter brakte hans aske hjem til Norge, etter kremering i Paris. I sin biografi om Rudolf Nilsen fra 1951 skriver Johan Faltin Bjørnsen følgende om dette (utdrag):
| Da Holen kom til Østbanen i Oslo, var Nilsens kone og en del venner, blant andre Arne Paasche Aasen, møtt fram for å ta imot den døde. Paasche Aasen forteller at de spurte hvor hans jordiske levninger var, og Holen pekte på en liten håndkoffert han bar. Kofferten ble åpnet, og Holen tok fram et lite pengeskrin, svartmalt og med messingkanter. Forbauselsen var stor da han sa at dette inneholdt Nilsens aske. | ||
Bosteder
Ved folketellingen for 1900 er Magnus Holen og foreldrene bosatt på adressen Toftes gate 22 i Kristiania. Ved folketellingen samme sted for er han og foreldrene, samt tre søsken, oppført på adressen Havnegata 39.
Som lege på Høybråten i Østre Aker hadde Holen først kontor i Hornfjellveien, deretter i Høybråtenveien 47, så i Bergtunveien 7, før han i 1933 flyttet inn i eget nytt hus i Fredheimveien 4, en funkisbygning tegnet av Hans Backer Fürst, vis-a-vis Høybråten skole. Han hadde også legekontor i huset.
I adresseboka for Oslo for 1948 er Magnus Holen oppført med legepraksis på adressen Stortorget 2 (ved hjørnet av Karl Johans gate), men med bosted Høybråten. I adresseboka for 1955 er han oppført med samme adresse for legepraksisen, og med Høybråten som boligadresse, men nå spesifisert til Fredheimveien 4. I adresseboka for Oslo for 1965/66 har han den samme oppføringen, mens han i 1970/71 kun er oppført med bostedsadresse, fortsatt Fredheimveien 4.
Ettermæle
I en artikkel om Magnus Holen av Olaug Hoel i en bok fra Høybråten Velforingen fra 1996 ble Holen og hans tid som lege på Høybråten beskrevet slik (utdrag):
| Venteværelset til doktor Holen var fullt av pasienter fra tidlig morgen. I tillegg var det sykebesøk både morgen og kveld. Holen hadde sjelden fri før klokken 21-22. I tillegg var det ofte sykebesøk om natten. ... Doktor Holen hadde pasienter fra hele Høybråten, fra Stovner opp til Skillebekk på Gjelleråsen og fra Furuset og opp til Trosterud. Betalingen var ofte liten. Noen ganger ingenting. Han må ha følt et stort sosialt ansvar og sett nødvendigheten av helseopplysning blant befolkningen og av helsekontroll for små barn. | ||
Magnus Holen og kona Anna er gravlagt på Høybråten kirkegård i Oslo. Tittelen Lege er benyttet på gravminnet.
Kilder og referanser
- Adressebok for Oslo 1948
- Adressebok for Oslo 1955
- Adressebok for Oslo 1965/66
- Adressebok for Oslo 1970/71
- Lenge det gikk før Høybråten fikk-. Utg. Høybråten velforening. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket. Holen er her beskrevet i en artikkel av Olaug Hoel.
- Bjørnsen, Johan Faltin: Rudolf Nilsen : mennesket og dikteren : hans livsverk og livshistorie. Gyldendal, 1951. Her beskrives Holens rolle under Rudolf Nilsens Europa-reise i 1929.
- I. Kobro: Norges læger : 1926-1936. Aschehoug 1938
- Magnus Holen i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Magnus Holen i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
Eksterne lenker
.