Margarethe Wiig: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (hbr) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Margarethe Wiig]]''' (født [[9. april]] [[1903]] i [[Bergen]], død [[28. mars]] [[2002]] i [[Tromsø]]) var pedagog. | '''[[Margarethe Wiig]]''' f. Søylann (født [[9. april]] [[1903]] i [[Bergen]], død [[28. mars]] [[2002]] i [[Tromsø]]) var pedagog. | ||
Hun var datter av telegrafingeniør [[Martin Søylann (f. 1866)|Martin Søylann]] (f. 1866) og [[Akseliane Hærem Søylann]] (f. 1870). | |||
Hun var gift med [[Alf Wiig]], som fra 1952 til 1961 var [[Nord-Hålogaland bispedømme|biskop av Nord-Hålogaland]]. De flytta til Nord-Norge i 1923, da han ble sokneprest i [[Karasjok prestegjeld|Karasjok]]. Der hadde hun som prestekone åpent hus for alle, og hun reiste også rundt i [[Finnmark]] sammen med mannen. I 1934 ble Alf Wiig sokneprest på [[Sortland prestegjeld|Sortland]]. Der ble Margarethe Wiig blant annet engasjert i [[speiderbevegelsen]] og misjonsforeninga. Etter [[andre verdenskrig]] ble Alf Wiig domprost i [[Tromsø]], der han fikk et spesielt ansvar for å hjelp folk gjennom gjenreisingsarbeidet. Margarethe Wiig deltok aktivt i dette, og sto blant annet til rors på en av de nye presteskøytene som ble henta i [[Trondheim]]. | Hun var gift med [[Alf Wiig]], som fra 1952 til 1961 var [[Nord-Hålogaland bispedømme|biskop av Nord-Hålogaland]]. De flytta til Nord-Norge i 1923, da han ble sokneprest i [[Karasjok prestegjeld|Karasjok]]. Der hadde hun som prestekone åpent hus for alle, og hun reiste også rundt i [[Finnmark]] sammen med mannen. I 1934 ble Alf Wiig sokneprest på [[Sortland prestegjeld|Sortland]]. Der ble Margarethe Wiig blant annet engasjert i [[speiderbevegelsen]] og misjonsforeninga. Etter [[andre verdenskrig]] ble Alf Wiig domprost i [[Tromsø]], der han fikk et spesielt ansvar for å hjelp folk gjennom gjenreisingsarbeidet. Margarethe Wiig deltok aktivt i dette, og sto blant annet til rors på en av de nye presteskøytene som ble henta i [[Trondheim]]. | ||
| Linje 15: | Linje 17: | ||
* Upublisert materiale i Preus museum (2012) | * Upublisert materiale i Preus museum (2012) | ||
* Kjølaas, Per Oskar: «Til minne : bispinne Margarethe Wiig, 1903–2002 : en ridder er død» i ''Finnmark Dagblad'' 2002-04-03. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_20020403_90_75_1}}. | * Kjølaas, Per Oskar: «Til minne : bispinne Margarethe Wiig, 1903–2002 : en ridder er død» i ''Finnmark Dagblad'' 2002-04-03. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_20020403_90_75_1}}. | ||
* {{hbr1-1|pc00000002843625|Margarethe Wiig}}. | |||
{{Preus fotoregister}} | {{Preus fotoregister}} | ||
| Linje 29: | Linje 32: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1903]] | [[Kategori:Fødsler i 1903]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 2002]] | [[Kategori:Dødsfall i 2002]] | ||
{{kvinner i lokalhistoria}} | {{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}} | ||
Sideversjonen fra 9. okt. 2020 kl. 11:20
Margarethe Wiig f. Søylann (født 9. april 1903 i Bergen, død 28. mars 2002 i Tromsø) var pedagog.
Hun var datter av telegrafingeniør Martin Søylann (f. 1866) og Akseliane Hærem Søylann (f. 1870).
Hun var gift med Alf Wiig, som fra 1952 til 1961 var biskop av Nord-Hålogaland. De flytta til Nord-Norge i 1923, da han ble sokneprest i Karasjok. Der hadde hun som prestekone åpent hus for alle, og hun reiste også rundt i Finnmark sammen med mannen. I 1934 ble Alf Wiig sokneprest på Sortland. Der ble Margarethe Wiig blant annet engasjert i speiderbevegelsen og misjonsforeninga. Etter andre verdenskrig ble Alf Wiig domprost i Tromsø, der han fikk et spesielt ansvar for å hjelp folk gjennom gjenreisingsarbeidet. Margarethe Wiig deltok aktivt i dette, og sto blant annet til rors på en av de nye presteskøytene som ble henta i Trondheim.
Margarethe Wiig utarbeida den første samiske ABC og var initiativtaker til opprettelsen av Trastad gård, en institusjon for psykisk utviklingshemmede som ble grunnlagt mot slutten av 1940-åra. For sitt arbeid med det samiske språket ble hun i 1951, da boka kom ut etter tolv års arbeid, utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Hun var også en aktiv amatørfotograf, og tok mellom 1924 og 1960 en rekke bilder i Finnmark som er bevart blant annet i De samiske samlinger.
Som enke og pensjonist fortsatte hun å være aktiv i kirke- og misjonsforeningslivet i Tromsø, og «bispinnen» var en høyt akta person i byen. De siste årene førte sviktende helse til at hun stort sett holdt seg i sitt hjem i Petersborggata.
En særegenhet hun hadde var at hun ikke likte å feire fødselsdagen sin den 9. april. Det er ikke sagt hvorfor, men en tenker jo umiddelbart på at for de som opplevde krigen var ikke det noen festdag. I stedet feira hun den alltid på skjærtorsdag. Hun døde nettopp på den dagen i 2002, da hun skulle feiret sin 99-årsdag omkring halvannen uke for tidlig.
Kilder
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Margarethe Wiig på Digitalt museum.
- Margarethe Wiig på KulturNav.
- Erlandsen, Roger: Norske fotosamlinger. Utg. Ad Notam. Oslo. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Skjema De Samiske Samlinger 21.11 1997
- Upublisert materiale i Preus museum (2012)
- Kjølaas, Per Oskar: «Til minne : bispinne Margarethe Wiig, 1903–2002 : en ridder er død» i Finnmark Dagblad 2002-04-03. Mal:Bokhylla.
- Margarethe Wiig i Historisk befolkningsregister.
|
Margarethe Wiig er basert på data fra Preus Museums registre over norske fotografer og fotografiske samlinger, som er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |