Martin K. Lund: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (hbr)
Linje 11: Linje 11:
== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=0528&mode=gp&start=10 DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 1892123)]
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=0528&mode=gp&start=10 DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 1892123)]
*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''Totens bygdebok II (andre utgave)'', Oslo 1953, s. 598.
*{{Totens bygdebok II}}, s. 598.
*{{folketelling|pf01052098000462|Martin Christiansen|1875|Østre Toten prestegjeld}}
*{{folketelling|pf01052098000462|Martin Christiansen|1875|Østre Toten prestegjeld}}
*{{folketelling|pf01037091003290|Martin Kr. Lund|1900|Østre Toten herred}}
*{{folketelling|pf01037091003290|Martin Kr. Lund|1900|Østre Toten herred}}

Sideversjonen fra 23. aug. 2016 kl. 12:10

Martin K. Lund (født 22. september 1869 i Østre Toten, død 1938), ofte M. K. Lund, var lærer ved Vilberg skole, Lensbygda i Østre Toten.

M. K. Lund vokste opp i stua Grønlund i Totenvika, som sønn av brenneriarbeider Kristian Halvorsen f. Holenstuen (1823-1910) og Nikoline f. Trostadhøgda (1843-1929). Martin Lund hadde seks yngre søsken i tillegg til en tvillingbror som døde rett etter fødselen. Etternavnet Lund, som han etter hvert tok, var sannsynligvis ei kortform av Grønlund.

Han tok den høgere lærerprøva på Hamar lærerskole i 1891 og gikk seinere sløydkurs i Halden og Hamar. Som nyutdanna var han en kort periode huslærer i Åsnes i Solør, men 19. februar 1892 ble han konstituert som lærer i Vilberg krets i hjembygda. 9. oktober 1893 ble han av et enstemmig herredsstyre ansatt i posten. Lund var sannsynligvis lærer ved Vilberg til han døde (1938).

Som lærer var Lund en betrodd mann som fikk mange tillitsverv. Han satt i herredsstyret 1900-1903, var valgmann for Kristians amt 1902, og i tre år var han bankrevisor i Gjøvik & Opland Kreditbank. I Totens bygdebok omtales han også som «versemaker», med «spredte arbeider i vers og prosa».

Han var gift med Helene Marie Johannesdatter (1871-1940), og ifølge folketellinga for 1910 hadde de åtte barn. Eldstedattera Karen (1893-1976) ble også lærer, og gifta seg i 1915 med Ivar Søndrol. De bodde i Blaker.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker