NATO: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(oppdaterer teksten)
 
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Atlanterhavspakten 1949 signaturer Lange og Morgenstierne.JPG|Faksimile fra NATO-brosjyre om Atlanterhavspakten (grunnlaget for NATO); utsnitt av de norske signaturene på pakten, datert 4. april 1949; utenriksminister [[Halvard Lange (1902–1970)|Halvard Lange]] og Norges USA-ambassadør [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)|Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne]].}}
{{thumb|Atlanterhavspakten 1949 signaturer Lange og Morgenstierne.JPG|Faksimile fra NATO-brosjyre om Atlanterhavspakten (grunnlaget for NATO); utsnitt av de norske signaturene på pakten, datert 4. april 1949; utenriksminister [[Halvard Lange (1902–1970)|Halvard Lange]] og Norges USA-ambassadør [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)|Wilhelm Morgenstierne]].}}
{{thumb høyre| NATO hovedkvarter Brussel 2009.jpg|Motiv fra NATOs hovedkvarter i Brussel. I midten bak ses det norske flagget. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2009)}}
{{thumb|NATO hovedkvarter Brussel 2009.jpg|NATOs tidligere hovedkvarter i Brussel, fotografert i 2009. I midten bak ses det norske flagget. Fra 2017 er et nytt hovedkvarter tatt i bruk.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}}
'''[[NATO]]''' (''North Atlantic Treaty Organisation'', Den nordatlantiske traktatsorganisasjon) er en forsvarallianse bestående av europeiske og nord-amerikanske land. Den ble oppretta den 4. april 1949 i Washington D.C. i USA. Alliansen hadde fra starten av en tydelig brodd mot [[Sovjetunionen]], og fra 1955 var det [[Warszawapakten]] som var definert som hovedtrussel.
'''[[NATO]]''' (''North Atlantic Treaty Organisation'', Den nordatlantiske traktatsorganisasjon) er en forsvarallianse bestående av europeiske og nord-amerikanske land. Den ble oppretta den 4. april 1949 i Washington D.C. i USA. Alliansen hadde fra starten av en tydelig brodd mot [[Sovjetunionen]], og fra 1955 var det [[Warszawapakten]] som var definert som hovedtrussel.


Linje 7: Linje 7:
Med Sovjetunionens sammenbrudd ble Warszawapakten oppløst, og flere sentral- og østeuropeiske orienterte seg politisk og økonomisk mot vest. [[Polen]], [[Tsjekkia]] og [[Ungarn]] kom inn i NATO i 1999, [[Bulgaria]], [[Estland]], [[Latvia]], [[Litauen]], [[Romania]], [[Slovakia]] og [[Slovenia]] i 2004 og [[Albania]] og [[Kroatia]] i 2009. Etter [[den kalde krigen]]s slutt har NATOs fiendebilde vært mer sammensatt enn tidligere. [[Russland]] forblir definert som en potensiell trussel, noe som blant annet har blitt understreka gjennom konflikten mellom NATO-styrker og [[Serbia]] under borgerkrigen i det tidligere [[Jugolavia]] og i forbindelse med hendelsene i Ukraina i 2010-åra. Ukraina er ikke medlem av NATO, men har et formelt sikkerhetspolitisk samarbeid. NATO har også i større grad vendt sin oppmerksomhet mot [[Midtøsten]]. NATO har deltatt i fire kriger: Bosniakrigen 1992–1995, Kosovokrigen 1998–1999, krigen i Afghanistan 2001– (pågående pr. 2014) og borgerkrigen i Libya (2011). I tillegg har alliansemedlemmer deltatt i flere andre kriger og konflikter.
Med Sovjetunionens sammenbrudd ble Warszawapakten oppløst, og flere sentral- og østeuropeiske orienterte seg politisk og økonomisk mot vest. [[Polen]], [[Tsjekkia]] og [[Ungarn]] kom inn i NATO i 1999, [[Bulgaria]], [[Estland]], [[Latvia]], [[Litauen]], [[Romania]], [[Slovakia]] og [[Slovenia]] i 2004 og [[Albania]] og [[Kroatia]] i 2009. Etter [[den kalde krigen]]s slutt har NATOs fiendebilde vært mer sammensatt enn tidligere. [[Russland]] forblir definert som en potensiell trussel, noe som blant annet har blitt understreka gjennom konflikten mellom NATO-styrker og [[Serbia]] under borgerkrigen i det tidligere [[Jugolavia]] og i forbindelse med hendelsene i Ukraina i 2010-åra. Ukraina er ikke medlem av NATO, men har et formelt sikkerhetspolitisk samarbeid. NATO har også i større grad vendt sin oppmerksomhet mot [[Midtøsten]]. NATO har deltatt i fire kriger: Bosniakrigen 1992–1995, Kosovokrigen 1998–1999, krigen i Afghanistan 2001– (pågående pr. 2014) og borgerkrigen i Libya (2011). I tillegg har alliansemedlemmer deltatt i flere andre kriger og konflikter.


NATOs nordkommando hadde fra 1954 til 1994 tilhold på [[Kolsås leir]] i [[Bærum kommune]], og deretter på [[Jåttå]] ved [[Stavanger]].
NATOs nordkommando (AFNORTH) lå i Oslo fra 1951 til 1954, deretter i [[Kolsås leir]] i [[Bærum kommune]] fram til 1994. Kommandoen ble da flyttet til kontinentet. NATOs Joint Warfare Centre (JWC) ble etablert på [[Jåttå]] ved [[Stavanger]] i 2003. Dette senteret er ikke en fortsettelse av nordkommandoen, men et eget etablissement som brukes til trening og utdanning av personell som jobber ved de de operative hovedkvarterene til NATO.


I 2014 fikk NATO for første gang en norsk generalsekretær da tidligere statsminister [[Jens Stoltenberg]] tok over embetet.
I 2014 fikk NATO for første gang en norsk generalsekretær da tidligere statsminister [[Jens Stoltenberg]] tok over embetet.
NATOs hittil siste medlemsland er Finland, som formelt ble del av alliansen 4. april 2023. Sveriges søknad, som ble levert samtidig som Finlands, er pr. høsten 2023 godkjent av alle NATOs medlemsland bortsett fra Ungarn og Tyrkia. Inntil slik godkjenning foreligger er Sverige ikke medlem av alliansen. Finland og Sveriges medlemssøknader ble utløst av [[Russland|Russlands]] angrep på [[Ukraina]] i 2022. Også Ukraina har uttrykt ønske om å bli medlem av NATO, men dette er en langt vanskeligere sak i og med at landet i praksis er i krig.


==Kilder==
==Kilder==
Linje 18: Linje 20:
[[Kategori:Militærvesen]]
[[Kategori:Militærvesen]]
[[Kategori:Etableringer i 1949]]
[[Kategori:Etableringer i 1949]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 1. sep. 2023 kl. 10:23

Faksimile fra NATO-brosjyre om Atlanterhavspakten (grunnlaget for NATO); utsnitt av de norske signaturene på pakten, datert 4. april 1949; utenriksminister Halvard Lange og Norges USA-ambassadør Wilhelm Morgenstierne.
NATOs tidligere hovedkvarter i Brussel, fotografert i 2009. I midten bak ses det norske flagget. Fra 2017 er et nytt hovedkvarter tatt i bruk.

NATO (North Atlantic Treaty Organisation, Den nordatlantiske traktatsorganisasjon) er en forsvarallianse bestående av europeiske og nord-amerikanske land. Den ble oppretta den 4. april 1949 i Washington D.C. i USA. Alliansen hadde fra starten av en tydelig brodd mot Sovjetunionen, og fra 1955 var det Warszawapakten som var definert som hovedtrussel.

Opprinnelig var henvisninga til Nordatlanteren i navnet nokså treffende, ettersom de tolv medlemslandene var Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Storbritannia og USA. De fleste av disse har kystlinje mot den nordlige delen av Atlanterhavet eller tilstøtende havområder. Allerede i 1952 utvida man området østover, da Hellas og Tyrkia kom inn i alliansen. I 1955 fikk Forbundsrepublikken Tyskland bli medlem; Øst-Tyskland (DDR) ble samme år medlem av den nyoppretta Warszawapakten. I 1982 kom Spania inn; landet hadde tidligere vært utelukka på grunn av Francos diktatur.

Med Sovjetunionens sammenbrudd ble Warszawapakten oppløst, og flere sentral- og østeuropeiske orienterte seg politisk og økonomisk mot vest. Polen, Tsjekkia og Ungarn kom inn i NATO i 1999, Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia i 2004 og Albania og Kroatia i 2009. Etter den kalde krigens slutt har NATOs fiendebilde vært mer sammensatt enn tidligere. Russland forblir definert som en potensiell trussel, noe som blant annet har blitt understreka gjennom konflikten mellom NATO-styrker og Serbia under borgerkrigen i det tidligere Jugolavia og i forbindelse med hendelsene i Ukraina i 2010-åra. Ukraina er ikke medlem av NATO, men har et formelt sikkerhetspolitisk samarbeid. NATO har også i større grad vendt sin oppmerksomhet mot Midtøsten. NATO har deltatt i fire kriger: Bosniakrigen 1992–1995, Kosovokrigen 1998–1999, krigen i Afghanistan 2001– (pågående pr. 2014) og borgerkrigen i Libya (2011). I tillegg har alliansemedlemmer deltatt i flere andre kriger og konflikter.

NATOs nordkommando (AFNORTH) lå i Oslo fra 1951 til 1954, deretter i Kolsås leir i Bærum kommune fram til 1994. Kommandoen ble da flyttet til kontinentet. NATOs Joint Warfare Centre (JWC) ble etablert på Jåttå ved Stavanger i 2003. Dette senteret er ikke en fortsettelse av nordkommandoen, men et eget etablissement som brukes til trening og utdanning av personell som jobber ved de de operative hovedkvarterene til NATO.

I 2014 fikk NATO for første gang en norsk generalsekretær da tidligere statsminister Jens Stoltenberg tok over embetet.

NATOs hittil siste medlemsland er Finland, som formelt ble del av alliansen 4. april 2023. Sveriges søknad, som ble levert samtidig som Finlands, er pr. høsten 2023 godkjent av alle NATOs medlemsland bortsett fra Ungarn og Tyrkia. Inntil slik godkjenning foreligger er Sverige ikke medlem av alliansen. Finland og Sveriges medlemssøknader ble utløst av Russlands angrep på Ukraina i 2022. Også Ukraina har uttrykt ønske om å bli medlem av NATO, men dette er en langt vanskeligere sak i og med at landet i praksis er i krig.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=NATO&oldid=1923210»