Nathan Nachman Nathan: Forskjell mellom sideversjoner
m (hbr) |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:j» til «[[Kategori:J») |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Nathan Nachman Nathan]]''' ([[21. oktober]] [[1830]] – [[5. oktober]] [[1897]]) var [[Det mosaiske trossamfund i Oslo]]s første [[forstander]]. Han var også blant de første [[jøder|jødene]] som bosatte seg i Norge etter at [[jødeparagrafen]] hadde blitt oppheva i [[1851]]. </onlyinclude> | '''[[Nathan Nachman Nathan]]''' ([[21. oktober]] [[1830]] – [[5. oktober]] [[1897]]) var [[Det mosaiske trossamfund i Oslo]]s første [[forstander]]. Han var også blant de første [[jøder|jødene]] som bosatte seg i Norge etter at [[jødeparagrafen]] hadde blitt oppheva i [[1851]]. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>I [[1850-åra]] kom Nathan til Norge fra Rendsburg i | <onlyinclude>I [[1850-åra]] kom Nathan til Norge fra [[Rendsburg]] i [[Holstein]] sammen med sin hustru Emilie og deres to barn. De forlot dette området fordi det var vanskelig å leve der både som jøde og danske; krigen som førte til at Danmark måtte avstå området kom bare få år senere. Nathan kom med skip til [[Drammen]] først, og skaffet en bolig til familien og etablerte seg innen [[omførselshandel]]. </onlyinclude> Kone og barn fulgte så etter. I [[1870]] flyttet familien til [[Oslo|Christiania]], hvor de fikk seg en leilighet ved [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]]. Nathan etablerte der en konfeksjonsforretning, hvor han drev både i engros og detalj og hadde god framgang, og både importerte og produserte ferdigklær. | ||
<onlyinclude>Selv om jøder igjen kunne bosette seg i Norge var det bare kristne som kunne organisere trossamfunn. Jødene som ønsket å overholde sine religiøse plikter måtte derfor gjøre dette i private hjem etter beste evne. Familien Nathans hjem var et av de hvor man holdt gudstjenester, og det var kjent for å være et åpent hjem for jøder i Christiania. </onlyinclude> I [[1891]] endret dette seg, da [[dissenterloven]] ble endret til å omfatte også ikke-kristne. I [[1892]] ble derfor Det mosaiske trossamfund grunnlagt, og Nathan ble dets første forstander. | <onlyinclude>Selv om jøder igjen kunne bosette seg i Norge var det bare kristne som kunne organisere trossamfunn. Jødene som ønsket å overholde sine religiøse plikter måtte derfor gjøre dette i private hjem etter beste evne. Familien Nathans hjem var et av de hvor man holdt gudstjenester, og det var kjent for å være et åpent hjem for jøder i Christiania. </onlyinclude> I [[1891]] endret dette seg, da [[dissenterloven]] ble endret til å omfatte også ikke-kristne. I [[1892]] ble derfor Det mosaiske trossamfund grunnlagt, og Nathan ble dets første forstander. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
[[Kategori:Jødiske forstandere]] | [[Kategori:Jødiske forstandere]] | ||
[[Kategori:Det mosaiske trossamfunn]] | [[Kategori:Det mosaiske trossamfunn]] | ||
[[ | [[Kategori:Jødisk religion]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1830]] | [[Kategori:Fødsler i 1830]] | ||
Nåværende revisjon fra 26. nov. 2023 kl. 01:27
.jpg)
Nathan Nachman Nathan (21. oktober 1830 – 5. oktober 1897) var Det mosaiske trossamfund i Oslos første forstander. Han var også blant de første jødene som bosatte seg i Norge etter at jødeparagrafen hadde blitt oppheva i 1851.
I 1850-åra kom Nathan til Norge fra Rendsburg i Holstein sammen med sin hustru Emilie og deres to barn. De forlot dette området fordi det var vanskelig å leve der både som jøde og danske; krigen som førte til at Danmark måtte avstå området kom bare få år senere. Nathan kom med skip til Drammen først, og skaffet en bolig til familien og etablerte seg innen omførselshandel. Kone og barn fulgte så etter. I 1870 flyttet familien til Christiania, hvor de fikk seg en leilighet ved Jernbanetorget. Nathan etablerte der en konfeksjonsforretning, hvor han drev både i engros og detalj og hadde god framgang, og både importerte og produserte ferdigklær.
Selv om jøder igjen kunne bosette seg i Norge var det bare kristne som kunne organisere trossamfunn. Jødene som ønsket å overholde sine religiøse plikter måtte derfor gjøre dette i private hjem etter beste evne. Familien Nathans hjem var et av de hvor man holdt gudstjenester, og det var kjent for å være et åpent hjem for jøder i Christiania. I 1891 endret dette seg, da dissenterloven ble endret til å omfatte også ikke-kristne. I 1892 ble derfor Det mosaiske trossamfund grunnlagt, og Nathan ble dets første forstander.
Nathan Nachman Nathan døde på jom kippur i 1897, og hans sønn John Nathan etterfulgte ham som forstander.
Litteratur og kilder
- Det mosaiske trossamfund blir til på DMT Oslos hjemmeside
- Gjernes, Marta. 2012. "Uldjøder, tøyjøder og klesjøder: Jødar i norsk varehandel 1851–1940." Heimen 49 (02):145-16.
- Nathan Nachman Nathan i Historisk befolkningsregister.