Nes i Ådal: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(tar ut misvisende opplysning om prestegjeldet) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Nes i Ådal.jpg|[[DS «Bægna»]] ved kai i Nes.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1926}} | {{thumb|Nes i Ådal.jpg|[[DS «Bægna»]] ved kai i Nes.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1926}} | ||
'''[[Nes i Ådal]]''', eller bare '''Nes''', er et [[sogn]] og et [[tettsted]] i [[Ådal kommune|Ådal]] i [[Ringerike kommune]]. Nes har egen [[sognekirke]], [[Nes kirke (Ringerike)|Nes kirke]] fra [[1860]] | '''[[Nes i Ådal]]''', eller bare '''Nes''', er et [[sogn]] og et [[tettsted]] i [[Ådal kommune|Ådal]] i [[Ringerike kommune]]. Nes har egen [[sognekirke]], [[Nes kirke (Ringerike)|Nes kirke]] fra [[1860]], og dagens [[Nes sokn (Buskerud)|Nes sokn]] utgjør den nordligste delen av Ådal. | ||
Nes ligger på begge sider av [[Begna]], rett nord for elvas utløp i [[Sperillen]], langs [[Europavei 16|E16]] som er [[stamvei]]en gjennom [[Valdres]] til [[Vestlandet]]. Siden 2004 har tettstedet hatt færre enn 200 innbyggere. På nordsiden av brua over Begna er det veidele mot riksvei 243 til [[Hedalen]], fra hvor det er mulig å ta seg videre til Nesbyen via privat bomvei. Det går også bomvei over åsen til [[Nordråk]] ved [[Randsfjorden]]. | Nes ligger på begge sider av [[Begna]], rett nord for elvas utløp i [[Sperillen]], langs [[Europavei 16|E16]] som er [[stamvei]]en gjennom [[Valdres]] til [[Vestlandet]]. Siden 2004 har tettstedet hatt færre enn 200 innbyggere. På nordsiden av brua over Begna er det veidele mot riksvei 243 til [[Hedalen]], fra hvor det er mulig å ta seg videre til Nesbyen via privat bomvei. Det går også bomvei over åsen til [[Nordråk]] ved [[Randsfjorden]]. | ||
Nåværende revisjon fra 19. jan. 2023 kl. 10:19
Nes i Ådal, eller bare Nes, er et sogn og et tettsted i Ådal i Ringerike kommune. Nes har egen sognekirke, Nes kirke fra 1860, og dagens Nes sokn utgjør den nordligste delen av Ådal.
Nes ligger på begge sider av Begna, rett nord for elvas utløp i Sperillen, langs E16 som er stamveien gjennom Valdres til Vestlandet. Siden 2004 har tettstedet hatt færre enn 200 innbyggere. På nordsiden av brua over Begna er det veidele mot riksvei 243 til Hedalen, fra hvor det er mulig å ta seg videre til Nesbyen via privat bomvei. Det går også bomvei over åsen til Nordråk ved Randsfjorden.
Navnet Nes stammer fra den gamle urgården Nes, som i middelalderen lå under Hamar bispestol. Etter reformasjonen i 1536 kom gården inn under kronen, som siden overlot den til lagmannen i Christiania i 1601. Gården er siden delt.
Mellom 1868 og 1933 var også Nes anløpshavn for båttrafikken på Sperillen, der DS «Bægna» trafikkerte ruten fra Hen ved Hen stasjon til Sørum i Begnadalen. Det første året var Nes endestasjon, men fra 1869 gikk båten opp Begna til Sørum. DS «Bægna» ble tatt ut av trafikk i 1929 og erstattet med en motorbåt fram til 1933, da rutetrafikken ble nedlagt.
Kilder