Nidaros Avholdslag ble stiftet under navnet Nidaros Totalafholdsforening den 24. februar 1894. Det var «en del medlemmer av Trondhjems Totalafholdsforening» som var kommet sammen for å vurdere hvorvidt det ville være i avholdssakens interesse å starte en ny totalavholdsforening i Trondheim. Da var dette den andre grupperingen som brøt med den gamle Trondheimsforeningen, idet Trøndernes Totalafholdsforening også var blitt stiftet av en utbrytergruppe – den 18. januar 1885. Drøftelsene omkring sakens kjerne ble ikke langvarig, og en lovkomite bestående av fire mann ble valgt for å utarbeide lovforslag for den nystiftede foreningen, som økte raskt i medlemsoppslutning og styrket dermed initiativtagerne i tanken på at også avholdsarbeidet må gå i takt med tiden. Akkurat det argumentet kan ha vært en medvirkende årsak til at navnet snart ble endret til Nidaros Avholdslag.

Lagets fane
Pastor Anders Halvorsen, lagets medlem nr. 1. og første formann.
Foto: Ukjent

Stiftelsesmøtet

 
Noen av stifterne 25 år seinere.
Foto: Anton Røske

De 40 som undertegnet beslutningen om å la stifte en ny avholdsforening og valgte lovkomiteen som ble politibetjent P. J. Tranaas, pastor A. Halvorsen og dampskipsekspeditør Adolf Hansen var snart blitt enige om at det var nødvendig å bryte ut av Trondhjems Totalafholdsforening. Den gamle foreningen ble drevet på dogmatisk vis, og de fikk snart tilslutning av 14 til, slik at da lovene ble vedtatt var de 54 medlemmer.

Lagets første styre

På den konstituerende generalforsamling, som ser ut til å ha blitt avviklet i foreningens leide lokaler i Tordenskjolds gate 2, den 3. mars 1894, ble Pastor Anders Halvorsen valgt til foreningens første formann. Han fikk disse med seg i «bestyrelsen»: dampskipsekspeditør Adolf Hansen, bokholder Johan Petter Tønne, politibetjent Paulus Johannes Tranaas, salmaker Ludvig J. Aune og kontorbetjent Marcus Ophaug som kasserer.

Til å representere laget i Trondhjem krets av D.N.T. ble valgt dampskipsekspeditør Adolf Hansen med bestyrer S. Risan som suppleant.

Lagets mål – og midler:

Allerede de første sakene laget behandlet viser oss med hvilket engasjement og målrettethet medlemmer og styre arbeidet:

  • Avholdsfolket og valgene
  • Bør ikke salg av øl og vin skilles fra annen handel?
  • Drikkeskikkene
  • Rusdrikkreklamen, blant annet på jernbanestasjonene.
  • Laget foreslår utarbeidet statistikk for de sosiale og økonomiske følger av rusdrikken

Laget viste seg altså helt fra starten som en moden organisasjon med høy foreningsmoral, sterk tro og en glødende interesse for saken i tillegg til erfaringen, som til sammen ga den nye forening en fast oppbygging til å gå inn for totalavholdsbevegelsens mål - som var intet mindre enn helt å fjerne alkoholen som nytelsesmiddel og drikk.

Johan P. Tønne, en av lagets første formenn sa, at drivkraften i arbeidet skulle være: «Interesse for og kjærlighet til arbeidet, tro på sakens seier og forvissningen om, at jo større kraft som legges i arbeidet, desto større blir også interessen».

Kultur og adspredelser

På lagets ukentlige møter la man stor vekt på kulturell utfoldelse som sang og musikk, sammen med diskusjoner, opplesning og foredrag. Allerede i løpet av første måned ble det stiftet sangkor og kvinneforening som arbeidet trutt og ble til uvurderlig nytte for lagets trivsel. Innen første års utgang var det i tillegg etablert egen kvartett, tersett og musikkforening i tillegg til at det innen laget var flere etablerte pianistinner.

Dessuten la man vekt på å engasjere ungdommen. Som en forløper til Ungdomslaget Andvake valgte man en ungdomskomite som ble overlatt ansvaret for et møte per måned. Sist, men ikke minst ble også grunnlaget for lagets eget hus lagt allerede i løpet at lagets første virkeår.

Alle disse aktiviteter skal på ingen måte få oss til å tro at lagets utadrettede virke ble sekundært. Tvert om: som en følge av all den kulturelle utfoldelse og næring, så ser vi at dette ga krefter til å arbeide med de edruskapsfremmende og organisatoriske gjøremål.

Samlagsavstemningen 1898

Da loven om utsatt samlagsavstemning ble fremmet av Fredrikstads borgermester, høyremannen August Hansen med flere den 24. juli 1894 ble det satt full fart i forberedelsene til da kampen skulle stå i Trondheim i 1898. Blant de som med høyest energi deltok i arbeidet utad i disse lagets første år kan nevnes: A. Halvorsen, J. P. Tønne, P. J. Tranaas, Martin Lie, P. J. Melseth og Adolf Hansen. Denne form for utadrettet arbeid skapte et ekstra godt samhold som styrket foreningen innad, selv om resultatene i første omgang lot vente på seg.

Husspørsmålet

I løpet av foreningens første 10 år ble hovedenergien satt inn på å bygge laget som sammen med underavdelingene siktet mot å fjerne alkoholholdig drikke som nytelsesmiddel i Norge. Men allerede høsten 1894 satte man husspørsmålet opp på dagsorden. En byggekomite ble valgt og i november ble statuttene for et byggesamlag vedtatt. Det ble arrangert basarer og utlodninger der især kvinnene gjorde en stor innsats; ikke bare som forarbeidere av utlodningsgjenstander, men i kafeen, på kjøkkenet og i salen som oppvartere – og sannelig var de også ofte på scenen med numre som gledet og inspirerte loddkjøperne til å se enda dypere i portemoneen.

Endelig; etter 10 års driftig innsats, og nøkternt levevis, ble det i medlemsmøte den 8. januar 1904 besluttet å gå til innkjøp av Kongens gate 24 for 32.000 kroner, som i 2013 tilsvarte kr. 2 575 352,32. Det ble Sven Aarrestad som fikk æren av å holde festtalen ved innvielsen av huset, som fant sted den 16. august 1904.

Nå satt laget med eget hus, men også med et formidabelt pengesluk, som tid om annen ble tettet – vekselvis av flittige kvinner og pengesterke medlemmer blant mennene. Lagets 50-årsmelding nevner da spesielt malermester Johan Jørgensen som i tillegg til at han var byggekomiteens leder ved anskaffelsen av gården, påtok seg vervet som gårdens forretningsfører og kasserer. Så ser vi at det i 1916 forelå flere tilbud om kjøp av gården. Dette endte med at gården ble vedtatt overdratt til nye eiere for 80.000 kroner per 1. juli 1917.

Beløpet som per 2013 ville tilsvart kr. 1 911 578,80 ble seinere investert i A/S Avholdsfolkets hus. Dette organet som var utsett til å skulle berge flere husløse avholdslag i Trondheim gikk ikke særlig bra, og ledet i stedet til at laget tapte det meste av formuen sin på foretaket.

Festlige dager og valg

Av beretningens formulering får vi inntrykk av at laget fra første stund feiret 17. mai. Om det stemmer har vi en betinget tvil, men at Avholdsfolkets dag ble markert da som seinere er hevet over enhver tvil, og som regel var det god oppslutning under lagets fane i demonstrasjonstoget. (Se eget bilde fra Trondheim 1938).

I 1901 ble Johan P. Tønne og Martin Lie innvalgt i bystyret, og siden kom Paulus J. Tranaas og Simon Petersen. Politiske valg ble sett på med svært stort alvor: Hvordan skulle avholdsfolket opptre for å sikre størst mulig innflytelse. Av 50-årsmeldinga forstår vi at her har eksistert en viss partipolitisk spenning, men uten at det synes å ha gått ut over avholdskravet. Typisk nok får vi heller ikke vite hvilke parti de fire Nidaros-medlemmene representerte. (Her kan det høve å leite i tidens lokalaviser – inklusive Avholdsrørslas egen avis; Trøndelagens Avis).

22. september 1909 vedtok laget en oppfordring foran det tilstundende Stortingsvalget om at ingen avholdsfolk måtte gi sin stemme til noen, som ikke sa seg enig i avholdsfolkets program. I 1918 holdt lærer Ole Olsen Tilseth foredrag om «den avholdspolitiske situasjon» på et stormøte i regi av foreningen foran Stortingsvalget.

Stortingsvalget 1924 var særlig spennende for avholdsfolket, det ble sagt at dette valget ville avgjøre forbudets skjebne. Det ble arrangert stort valgmøte 1. oktober med hele fire foredragsholdere: Overlærer Petersen, frk. Karen Retvedt, rektor Nordeide og lærer Tilseth.

Samlagskampene

Foran forbudsavstemningen i 1919 startet høstens møter den 10. september med en formaning til medlemmene om ikke «å beite sammen med motstanderne», noe man tidlig var blitt belemret med. Laget kjøpte inn 100 eksemplarer av Menneskevennens «kampnummer» som ble spredt blant medlemmene. I tillegg ble det bevilget 1000 kroner av lagskassa til kampen. (Tilsvarte kr. 19 543,31 i 2013). Da den neste og avgjørende forbudskampen sto, i 1926 klarte ikke laget å yte mer enn 600 kroner til kampen fra kassabeholdningen. (kr. 15 026,87 i 2013).

Pressen

Gjennom alle år ble det nedlagt et betydelig arbeid for DNTs sentrale presse så vel som for fylkingens egne lokale blad og aviser. Allerede 11. november 1894 besluttet man å abonnere på 24 numre av Menneskevennen, samt at man startet en utstrakt tegning av abonnement blant medlemmer og interesserte. Samtidig garanterte laget for inkasso av bladkontingenten. Da denne ordningen etter mange år ble avsluttet gikk man heller over til å sette tegning av abonnement på Menneskevennen på møtenes dagsorden.

Også for den mer lokale presse, avholdsbladet Hermod, ''Trøndelagens Avis'' og Sverre ble det nedlagt stor innsats fra medlemmer og styre. Johan P. Tønne var for eksempel redaktør for Trøndelagens Avis gjennom 15 år. Og etter ham kom Simon Petersen og Simon Engen som gjennom flere år var styreformenn for fylkets avis Sverre.

DNT-kooperasjon i Trondheim

Samarbeidet mellom DNTs forskjellige lag i Trondheim fungerte så å si fra første stund. Selvsagt ble det en del misnøye i Trondhjems Totalafholdsforening da de to grupperingene med relativt kort mellomrom bestemte seg for å bygge respektive Trøndernes Totalafholdsforening og Nidaros Totalafholdsforening, men dette fortok seg snart og saken ble igjen det viktigste.

Et døme på dette så man da Trondhjem Totalavholdsforening markerte sitt 25-årsjubileum i januar 1903. Da lot Nidaros trykke 500 eksemplarer av «En hilsen til Trondhjem Totalavholdslag på dens 25årsdag fra Nidaros Avholdslag». Hilsenen var forfattet av Ludvig Bach og ble framført syngende av Nidaros-korets sangkor under festlighetene.

Men allerede i 1901 innbød foreningen de øvrige lag med formål å drøfte om man ville oppnå mere samarbeid og enighet ved å innby til hverandres møter. Statutter for det som ble forløperen for Formannskomiteen ble vedtatt 4. januar 1905.

Da hadde allerede Johan Petter Tønne, på et møte den 1. desember 1900 utarbeidet forslag til vedtekter for det som kom til å hete Avholdskorporasjonenes Felleskomite i Trondhjem.

Da laget i 1913 foreslo opprettet et fond for fylket ble det skutt inn 100 kroner fra Nidaros.

Tanken om et felles D.N.T.-hus i Trondheim ble reist i 1935, men den saken strandet – uten at kildene forteller noe om årsaken til det.

Den felles studiesirkelen for alle D.N.T.-lag i byen som gikk fra 1937 til 1940 ble ledet av lagets aktede medlem løytnant Jon Aune. Dette arbeidet ble gjenopptatt i 1941, da med lektor Haakon Odd Christiansen som leder.

Kulturelt mangfold

Barnelaget Unge Nidaros ble stiftet i 1904, og ungdomslaget Andvake ble startet allerede i 1902. [Nidaros Avholdslags Kvinneforening|[Kvinneforeningen]] ble startet straks laget ble stiftet. Dameklubben, som besto av lagets yngre kvinner, kom på beina i 1904. Nidaros Avholdslags Orkester ble stiftet høsten 1932. Tersetten «Freia» var i virksomhet i lagets fem første år. Nidaros Avholdslags Musikkforening kom opp å stå samtidig med lagets stiftelse. Nidaros Avholdslags Sangkor startet med 40 sangere allerede i mars 1894. Laget hadde også sine landsteder.

Økonomi

Medlemskontingenten var fra starten av 2 kroner for menn og 1 krone for kvinner, som etter noen års forløp ble økt til henholdsvis 4 og 3 kroner per år. I tillegg har ikke ubetydelige tilførsler blitt til gjennom medlemsutlodninger, lagstombolaer og de mer spesielle offerkvelder, som ble institusjonalisert i november 1924 da det var 600 kroner for lite til å drifte laget med. Første offerkveld innbragte da også kr. 556,-. Dertil kom også dameklubbens mange bidrag.

Selv om det ofte har vært «knagre tider», valgte laget i 1919 å stanse all inntektsgivende virksomhet basert på offentlig tilslutning, og satset fra da av utelukkende på interne arrangementer – uten at vi her får noen begrunnelse for denne politikken.

Gjennom lagets første 50 år kom det inn kr. 105161,62 mens utgiftene beløp seg til kr. 104860,58.

I direkte bidrag til agitasjon ble det i samme periode utbetalt kr.2600,00.

Per 1944 hadde laget fire fond:

  • 1) Hjelpefondet på kr.7557,68.
  • 2) Gavefondet på kr. 578,80.
  • 3) Fanefondet på kr. 545,88.
  • 4) Underholdningsfondet på kr. 500,00.
  • I 1941 ble det på initiativ av fotograf Anton Røske påbegynt et arbeid med dannelsen av et nytt byggefond. Dette arbeid var per 1944 ikke avsluttet.

Møtelokaler

Laget har hatt følgende lokaler:

  • 24. februar 1894 til 17. juli 1896 i Tordenskjolds gt. 2.
  • 1. august 1896 til 15. november 1897 i «Bikuben».
  • 15. november 1897 til 31. mai 1904 i Tordenskjolds gt. 2.
  • 16.august 1904 til 29. mai 1917 i eget hus Kongens gt.24.
  • 1. september 1917 til 23. mai 1939 i Tordenskjolds gt. 2.
  • 1. september 1939 flyttet laget til Trondhjems Totalavholdsforenings

gård i Kjøpmannsgt. 30 og holdt til der til krigen kom og gården ble rekvirert.

  • Under krigen leide laget sammen med de øvrige DNT-Iag i byen lokale i Kalvskinnsgt. 6.

Svingende medlemsoppslutning

Ved utløpet av lagets første år var det 205 medlemmer, og dette tall steg jevnt til 1907 da det viser 567 medlemmer. Så, i løpet av noen år gikk det ned til noe over 200, hvor det holdt seg helt til 1921. Fra da av og til 1932 gikk det suksessivt nedover til 118 medlemmer, for igjen å stige til 157 i 1936. I løpet av de første okkupasjonsårene sank tallet dramatisk, slik at laget i jubileumsåret 1944 hadde 95 medlemmer. Det var nok mangel på møtelokale og de mer generelle innskrenkninger på alle vis, som vanskeliggjorde lagsarbeidet, slik at dette igjen resulterte i synkende medlemstall.

Femti-årsmeldinga gjør ellers et stort nummer av tre «berømtheter» som har stått som lagsmedlemmer. Nemlig forfatterne Andreas Haukland og Olav Gullvåg, samt den verdenskjente ingeniør og tunnelbygger Ole Singstad som var medlem i den tid han gjennomgikk Norges Tekniske Læreanstalt (forløperen til NTNU).

50 år

Nidaros Avholdslag markerte sine første 50 år med en festlig tilstelning i Metodistkirken den 24. februar 1944. Her ble medlemmene blant annet underholdt av lagets eget orkester under ledelse av Jon Aune med Edvard Griegs «Ved mannjevningen», Jon Aunes «Festmarsj for Nidaros Avholdslag», og Shumanns «Träumerei». Frøken Ingrid Vasseljen sang numre av Gulbrandsen, Neupert, Hannikainen, Grieg, Lasson og Sparre Olsen.

Åpningen ble foretatt av skoleinspektør Hans Nicolai Osnes, som hadde laget dagens prolog over temaet «Alles Vel», hvorfra vi hitsetter det nest siste av i alt sju vers:

Så vandrer vi fram gjennom skytette lag og søker mot lys, mot en gryende dag. Vår tro og vårt håp og vår lengt etter liv, søker hjelpen hos ham som talte sitt: «Bliv!» da verden var øde og mørk og tom – og vandret fattig og taus i sitt ensomme rom. Vi håper at rettferd og glede og fred på dette Guds «bliv!» blir til jorden sendt ned.

Prost Olav Frid holdt festtalen over temaet «Så signe Gud», mens lagets formann, fotograf Anton Røske snakket om lagets virksomhet under tittelen «Gjennom tiden bryter». Så var det bevertning og orkestermusikk før metodistprest E. Anker Nilsen talte. Avslutningen var det pastor Th. Hesselberg som sto for.

Lagets ledere gjennom 50 år

Hva skjedde så?

Det søkes etter mer informasjon om dette avholdslaget - etter 24. februar 1944.

Kilder

  • Aspaas, Jens: Nidaros Avholdslag 50 år: 1894 24/2 1944, Trondheim U.Å. (1944)
  • NIDAROS AVHOLDSLAGS 50 ÅRS FEST torsdag 24. februar 1944 kl. 18.30 i Metodistkirken, 1944