Nils Faukald: Forskjell mellom sideversjoner
(folketellingslenker) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (12 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | :''Se også [[Nils Fauchald]].'' | ||
'''[[Nils Faukald]]''' (født 6. mars 1830 i [[Østre Toten]], død samme sted 5. oktober 1911) var gardbruker og smed. Han satt også i byggekomiteen for [[Nordlia kirke]], | {{Thumb|Grav Nordlia Faukald.jpg|Faukald-familiens gravminne på [[Nordlia kirkegard|kirkegarden i Nordlia]]. Ti år før han døde, laga Nils Faukald kirkespiret.|Jorun Vang (2008)}} | ||
'''[[Nils Faukald]]''' (født 6. mars 1830 i [[Østre Toten]], død samme sted 5. oktober 1911) var gardbruker og smed i [[Nordlia]], Østre Toten. Han kjøpte i 1867 garden [[Faukal|Ner-Faukal]], som fortsatt er i slektas eie. Faukald satt også i byggekomiteen for [[Nordlia kirke]], innvia i 1901. | |||
== Bakgrunn og familie == | == Bakgrunn og familie == | ||
Faukald ble født i [[Hermannrudstuggua (Østre Toten)|Hermannrudstuggua]] i [[Nordlia]]. Han ble gift med [[Pernille Faukald|Pernille Spersrud]] (1840-1904) og fikk i 1867 tinglyst skjøte 1867 på Ner-Faukal, en gard et par kilometer sør for barndomshjemmet. I 1882 delte Faukald fra 16 ørsmå tomter fra garden, og solgte disse til nordlinger som ville ha stemmerett. Med matrikulert jord fikk de rett til å delta ved valg. | |||
Nils og Pernille Fauchalds datter, Helene, ble gift med [[Anders Baakind (1852–1922)|Anders Olsen Baakind]] (1852–1922) fra nabogarden [[Båkinn]]. De tok på 1890-tallet over Ner-Faukal, og Nils og Pernille tok da [[føderåd]] på garden. | |||
== Smed == | == Smed == | ||
Nils Faukald tilhørte en dyktig handverkerfamilie. Broren Kristian Pedersen Spersrud var smed og maskinist, mens en annen bror, Johannes Faukalengen, var hjulmaker. Ifølge ''[[Totens bygdebok]]'' var Nils sjøl «en ren tusenkunstner i smedfaget». Han skal blant annet ha vært mester i såkalt slaglodding, dvs. å skjøte sammen akslinger som var brukne. Slik lodding utførte han blant annet med stort hell på [[Kapp melkefabrikk|Kapp mjølkefabrikk]], da det var brudd på en drivaksling der. | Nils Faukald tilhørte en dyktig handverkerfamilie. Broren Kristian Pedersen Spersrud var smed og maskinist, mens en annen bror, Johannes Faukalengen, var hjulmaker. Ifølge ''[[Totens bygdebok]]'' var Nils sjøl «en ren tusenkunstner i smedfaget». Han skal blant annet ha vært mester i såkalt slaglodding, dvs. å skjøte sammen akslinger som var brukne. Slik lodding utførte han blant annet med stort hell på [[Kapp melkefabrikk|Kapp mjølkefabrikk]], da det var brudd på en drivaksling der. | ||
| Linje 15: | Linje 14: | ||
== Byggekomiteen == | == Byggekomiteen == | ||
{{Thumb|Nordlia kirke tegning.jpg|Arkitekt [[Johan Meyers]] byggetegninger for Nordlikirka, datert 1897. Det året ble Faukald valgt inn i byggekomiteen.}} | |||
I 1897 ble det bestemt at det skulle bygges kirke i Nordlia. Det ble valgt en byggekomite bestående av seks solide gardbrukere, nemlig [[Ole Christian Haug]] (formann), [[Ludvig Olsen-Breilid]], [[Peder Kristiansen Blikseth]], [[Petter Annekstad]], [[Johannes Amundrustad (1841-1920)|Johannes Amundrustad]] og Nils Faukald. | |||
Noen av komitemedlemmene kan ha pekt seg på grunn av handverksferdighetene sine, som den snekkerkyndige Johannes Amundrustad og smeden Nils Faukald. Han fikk i hvert fall jobben med å lage kirkespiret med kula og fløyen. | |||
Noen av komitemedlemmene kan ha pekt seg på grunn av handverksferdighetene sine, som den snekkerkyndige Johannes Amundrustad og smeden Nils Faukald. Han fikk i hvert fall jobben med å lage kirkespiret med kula og fløyen. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{folketelling|pf01037091000554|Nils Pedersen|1900|Østre Toten herred}} | |||
*{{folketelling | *{{folketelling|pf01036441008923|Nils Pedersen Fauchald|1910|Østre Toten herred}} | ||
*{{folketelling | * {{hbr1-1|pf01036441008923|Nils Faukald}}. | ||
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging. Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten 1850-1900'', nettutgave (2007) av hovedoppgave i historie, UiO 2001.] | *[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging. Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten 1850-1900'', nettutgave (2007) av hovedoppgave i historie, UiO 2001.] | ||
*[ Panteregister for Toten, Vardal og Biri] | *[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/nordliens_arbeiderforening.pdf Nygård, Trond: «Kampen for alvoret. De radikale foreningene i Nordlia, Østre Toten», nettutgave av artikkel i ''Årbok for Mjøsmuseet 2007''.] | ||
* | *[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070515310664.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri] | ||
*{{Mal:Totens bygdebok I}} (se s. 378-379). | |||
{{DEFAULTSORT:FAUKALD, NILS}} | {{DEFAULTSORT:FAUKALD, NILS}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Gardbrukere]] | [[Kategori:Gardbrukere]] | ||
| Linje 37: | Linje 36: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1830]] | [[Kategori:Fødsler i 1830]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1911]] | [[Kategori:Dødsfall i 1911]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:28
- Se også Nils Fauchald.
Nils Faukald (født 6. mars 1830 i Østre Toten, død samme sted 5. oktober 1911) var gardbruker og smed i Nordlia, Østre Toten. Han kjøpte i 1867 garden Ner-Faukal, som fortsatt er i slektas eie. Faukald satt også i byggekomiteen for Nordlia kirke, innvia i 1901.
Bakgrunn og familie
Faukald ble født i Hermannrudstuggua i Nordlia. Han ble gift med Pernille Spersrud (1840-1904) og fikk i 1867 tinglyst skjøte 1867 på Ner-Faukal, en gard et par kilometer sør for barndomshjemmet. I 1882 delte Faukald fra 16 ørsmå tomter fra garden, og solgte disse til nordlinger som ville ha stemmerett. Med matrikulert jord fikk de rett til å delta ved valg.
Nils og Pernille Fauchalds datter, Helene, ble gift med Anders Olsen Baakind (1852–1922) fra nabogarden Båkinn. De tok på 1890-tallet over Ner-Faukal, og Nils og Pernille tok da føderåd på garden.
Smed
Nils Faukald tilhørte en dyktig handverkerfamilie. Broren Kristian Pedersen Spersrud var smed og maskinist, mens en annen bror, Johannes Faukalengen, var hjulmaker. Ifølge Totens bygdebok var Nils sjøl «en ren tusenkunstner i smedfaget». Han skal blant annet ha vært mester i såkalt slaglodding, dvs. å skjøte sammen akslinger som var brukne. Slik lodding utførte han blant annet med stort hell på Kapp mjølkefabrikk, da det var brudd på en drivaksling der.
Sammen med broren Kristian Spersrud ble Faukald stadig tilkalt for å reparere og pusse opp de store damptreskeverka i bygda, og dessuten skal han ha vært flink til å lage kaffekverner.
Byggekomiteen
I 1897 ble det bestemt at det skulle bygges kirke i Nordlia. Det ble valgt en byggekomite bestående av seks solide gardbrukere, nemlig Ole Christian Haug (formann), Ludvig Olsen-Breilid, Peder Kristiansen Blikseth, Petter Annekstad, Johannes Amundrustad og Nils Faukald.
Noen av komitemedlemmene kan ha pekt seg på grunn av handverksferdighetene sine, som den snekkerkyndige Johannes Amundrustad og smeden Nils Faukald. Han fikk i hvert fall jobben med å lage kirkespiret med kula og fløyen.
Kilder og litteratur
- Nils Pedersen i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Nils Pedersen Fauchald i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Nils Faukald i Historisk befolkningsregister.
- Nygård, Trond: Kirkebygging og anna samfunnsbygging. Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten 1850-1900, nettutgave (2007) av hovedoppgave i historie, UiO 2001.
- Nygård, Trond: «Kampen for alvoret. De radikale foreningene i Nordlia, Østre Toten», nettutgave av artikkel i Årbok for Mjøsmuseet 2007.
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri
- Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket (se s. 378-379).
