Nordre Kjus (Skedsmo)
Nordre Kjus | |
---|---|
Først nevnt: | 1377 |
Sted: | Leirsund |
Fylke: | Viken |
Kommune: | Lillestrøm |
Gnr.: | 16 |
Type: | Matrikkelgard |
Nordre Kjus (Skedsmo) (gårdsnummer 16) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.
I 1554 ble Kjus delt i tre gårder, og det er de samme som i 2018 utgjør gårdsnummer 16, 17 og 18: Nordre Kjus, Søndre Kjus og Lille Kjus. Lensregnskapene i 1577 omtaler fullgården Kjus og ødegården Kjus.
I 1717 ble Kjus utlagt som dragongård, og oberstløytnant Ulrik Frederik Brüggemann (1671-1735) overtok bruksretten til en av gårdene.
Det finnes omkring 25 usammensatte gårdsnavn i landet med navnet Kjos. Det har sin opprinnelse i norrønt kjoss som betyr «smal dal eller søkk i lendet». Navnet er gammelt, og er trolig brukt som gårdsnavn i tidlig middelalder. I 1377 er gården nevnt som Kios på Giølledt, dvs. Kjos som lå i Gjoleid som til omkring 1400 var navnet på Skedsmobygda. I Biskop Eysteins jordebok ble navnet skrevet Kioos. Skrivemåten med u ble brukt allerede på 1600-tallet.
Fra gårdshistorien
Nordre Kjus er oppført som ødegård i 1594, dvs. at gården har vært ryddet før Svartedøden, men lå øde etter pesten da den ble tatt i bruk igjen.
Utsæden ifølge matrikkelen 1666 var 1/2 tønne blandkorn, 5 tønner havre og 1 setting hummelkorn. Besetningan var 5 hester, 5 kyr, 2 ungfe og 5 sauer. På gården ble det dyrket lin.
I skattemanntallet 1717 er gården oppført som halvgård.
Under Den store nordiske krig 1700-1721 kjørte oppsitteren Iver Kjus matvarer og ammunisjon med fire hester mellom Akershus og Kongsvinger festning.
Oberstløytnant Ulrik Frederik Brüggemann som bodde på en av gårdene, holdt mange flotte selskaper. I sønnen Hannibals dåp 1715, sørget han for standsmessige faddere: Etatsjef Stochfeldts frue, prost Rosings kjæreste, etatsråd Stockfeldt, oberst Kruse og kaptein Hein.
Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter og oppdeling. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Mal:Bokhylla. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 228-234.
Ifølge den offentlige takseringen i 1802 var Nordre Kjus selveiergods. Der opplyses det at gården har ingen skog.
I et skjøte 1805 er det oippført smieredskaper til en verdi av seks riksdaler. Det tyder på at gården hadde egen smie.
Gården ble delt i tre bruk i 1828.
I en brann 1938 brant den gamle hovedbygningen på bnr. 1 ned til grunnen. Dette året var arealet til bnr. 1. 100 mål innmark og 50 mål skog og beite.
Arealet til bnr. 3 var i 1932 100 mål innmark og 20 mål beite, 40 mål skog og 1 mål hage. Besetningen var 2 hester, 10 kyr, 5 ungfe, 9 griser og 20 høner.
Det tredje bruket var den tidligere husmannsplassen Kjusløkka, og den fikk bnr. 2. I 1932 var arealet 40 mål innmark, 20 mål beite og 2 mål hage.
Husmannsplasser
I manntallet fra 1666 er to husmenn nevnt.
- Kjusenga er oppført med husmannsvilkår i folketellinga 1865.
- Kjushagen er oppført med jord i folketellinga 1865, husmannsenke med jord i 1875 og husmann og snekker i 1891.
- Kjusløkka er nevnt i et skjøte og i en livørekontrakt i 1810. Plassen ble også kalt Løkka. Plassen ble solgt i 1824, og er oppført i matrikkelen 1838 med bnr. 2. Brukets areal var i 1932 40 målinnmark, 20 mål beite og to mål hage.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Mal:Bokhylla.
- Norsk historisk leksikon.
- Norske gardsbruk: Akershus fylke 1. Hokksund 1989. Mal:Bokhylla.
- Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): Norsk stadnamnleksikon. Oslo 1976. Mal:Bokhylla.