Nybarokk: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Galleri) |
|||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Fil:Oslo havnelager 2005.jpg|[[Oslo havnelager]], nordisk nybarokk med jugend- og klassistiske elementer (ark. [[Bredo Berntsen]], oppført 1916–1920). {{byline|Stig Rune Pedersen (2005)}} | Fil:Oslo havnelager 2005.jpg|[[Oslo havnelager]], nordisk nybarokk med jugend- og klassistiske elementer (ark. [[Bredo Berntsen]], oppført 1916–1920). {{byline|Stig Rune Pedersen (2005)}} | ||
Fil:Øvre Vollgate 11 Oslo detalj fasade.jpg|Detalj fra nybarokk-bygning i [[Øvre Vollgate]] 11 i Oslo fra 1916.{{byline|StigRune Pedersen}} | Fil:Øvre Vollgate 11 Oslo detalj fasade.jpg|Detalj fra nybarokk-bygning i [[Øvre Vollgate]] 11 i Oslo fra 1916.{{byline|StigRune Pedersen}} | ||
Fil:3571 Oslo. Røde Kors Klinikk - no-nb digifoto 20151201 00104 bldsa PK09695.jpg|[[Røde Kors klinikk (Oslo)|Røde Kors klinikk]], [[Frederik Stangs gate (Oslo)|Frederik Stangs gate]] 11–13 oppført 1918 i monumental nordisk nybarokk, ark. [[Christian von Munthe af Morgenstierne|Christian Morgenstierne]] og [[Arne Eide]].{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
Sideversjonen fra 3. mai 2022 kl. 16:26
Nybarokk er en stilretning innen kunst og arkitektur. Den oppsto i andre halvdel av 1800-talet og holdt seg noe inn på 1900-tallet. Den tok opp en del idéer fra barokken, og oppsto til dels som en reaksjon mot nyklassisismen.
Stilen oppsto først innen kunsthåndverk, der den allerede i 1890-åra ble fortrengt av art nouveau. I arkitekturen holdt den seg lenger. På kontinentet var den sentral fram til første verdenskrig, mens den i Norge holdt seg til rundt 1920. I møbelkunsten holdtden seg helt inn i 1930-åra. I norske bygninger ser man inspirasjon både fra den tyske varianten, berlinerbarokken, og fra norske barokkbygninger som Austrått og hovedbygningen på Rosendal baroni. Som flere andre «ny»-stiler finner man også elementer fra andre retninger, som jugendstil, klassisisme og nasjonale inpirasjonskilder. Høydepunktet for norsk nybarokk kom fra på Jubileumsutstillingen på Frogner 1914.
I samtiden ble den ofte kalt bollebarokk, klumpestil og nasjonalromantikk, som alle er nedsettende uttrykk. Det var særlig tilhengerne av funksjonalismen som ga den slike navn. Senere har det særegne norske uttrykket i nybarokken blitt kalt nordisk eller nasjonal nybarokk.
Nybarokken opptrådte også innenfor andre kunstformer, som musikk og maleri.
Galleri
Frimurerlosjen i Tønsberg, tegna av Helga Brat og oppført 1924/25 i nordisk nybarokk.Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Frimurerlosjen i Oslo, klassisistisk nybarokk (ark. Henrik Nissen, oppført 1887–1894).Foto: Chris Nyborg (2013)
Knudsengården på Bankplassen i Oslo, nybarokk med jugendelementer (ark. Ole Eriksen Stein, oppført 1895).Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Villa Otium, Nobels gate 28, nybarokk med jugend (ark. Henrik Bull, oppført 1909–1911).Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (1924).
Trudvangkomplekset, Hammerstads gate 24-34/Trudvangveien 17-27 (1919).Foto: Anne-Sophie Ofrim (2010).
Oslo havnelager, nordisk nybarokk med jugend- og klassistiske elementer (ark. Bredo Berntsen, oppført 1916–1920).Foto: Stig Rune Pedersen (2005)
Detalj fra nybarokk-bygning i Øvre Vollgate 11 i Oslo fra 1916.Foto: StigRune Pedersen
Røde Kors klinikk, Frederik Stangs gate 11–13 oppført 1918 i monumental nordisk nybarokk, ark. Christian Morgenstierne og Arne Eide.Foto: Nasjonalbiblioteket
Kilder
- Nybarokk i Store norske leksikon