Olav Larssen (1894–1981): Forskjell mellom sideversjoner
m (→Liv og virke) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(14 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Olav Larssen faksimile Aftenposten 1981.JPG|Faksimile fra Aftenposten 7. juli 1981: utsnitt av NTB-artikkel om dødsfallet til Olav Larssen. }} | ||
'''[[Olav Larssen ( | '''[[Olav Larssen (1894–1981)|Olav Larssen]]''' (født 10. juli 1894 i [[Furnes]] (nå [[Ringsaker kommune]]), død 5. juli 1981) var pressemann og politiker, særlig kjent som sjefredaktør i [[Arbeiderbladet]] 1949-1963. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Linje 7: | Linje 7: | ||
'' | '' | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Olav Larssen begynte etter folkeskolen som typograflærling i ''A. Sæthers Bogtrykkeri'' på Hamar. I 1913 begynte han som redaksjonssekretær i ''Demokraten'', | Olav Larssen begynte etter folkeskolen som typograflærling i ''A. Sæthers Bogtrykkeri'' på [[Hamar]]. I 1913 begynte han som redaksjonssekretær i ''Demokraten'', også på Hamar, med senere statsråd og stortingspresident [[Fredrik Monsen]] som redaktør. | ||
Mellom 1916 og 1920 arbeidet Larssen for avisa ''Fremtiden'' i [[Drammen]], før han vendte tilbake til Hamar, da som ''redaktør'' for Demokraten. | Mellom 1916 og 1920 arbeidet Larssen for avisa ''Fremtiden'' i [[Drammen]], før han vendte tilbake til Hamar, da som ''redaktør'' for ''Demokraten''. | ||
Da kommunistene brøt ut av [[Arbeiderpartiet]] i 1923 var Olav Larssen blant disse, men han fortsatte som redaktør for Demokraten, som forandret navn til ''Arbeideren''. En periode i 1924 oppholdt han seg i | |||
Da kommunistene brøt ut av [[Arbeiderpartiet]], i 1923 var Olav Larssen blant disse, men han fortsatte som redaktør for ''Demokraten'', som forandret navn til ''Arbeideren'', kort tid etter ''Arbeideren og Gudbrandsdalens Arbeiderblad''. En periode i 1924 oppholdt han seg i hovedstaden og redigerte ''[[Norges Kommunistblad]]''. Da Arbeiderpartiet og sosialdemokratene gikk sammen i 1927, forlot Larssen Kommunistpartiet og ble med i det forente Arbeiderpartiet. | |||
Larssen ble deretter redaktør av [[Hamar Arbeiderblad]]. Han satt i stillingen til 1935. Mellom 1929 og 1935 representerte han Arbeiderpartiet i bystyre og formannskap i Hamar. Han var varaordfører 1929–1932 og formann i skolestyret 1932–1935. | Larssen ble deretter redaktør av [[Hamar Arbeiderblad]]. Han satt i stillingen til 1935. Mellom 1929 og 1935 representerte han Arbeiderpartiet i bystyre og formannskap i Hamar. Han var varaordfører 1929–1932 og formann i skolestyret 1932–1935. | ||
I 1935 begynte Olav Larssen i [[Arbeiderbladet]] i Oslo | I 1935 begynte Olav Larssen i [[Arbeiderbladet]] i Oslo, som nærmeste medarbeider til politisk redaktør [[Martin Tranmæl]]. Han hadde først tittelen redaksjonssekretær, fra 1938 nyhetsredaktør. | ||
I januar 1942 ble Larssen arrestert. Resten av krigen satt han arrestert på [[Grini fangeleir|Grini]], i [[Kvænangen]] og til slutt i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen utenfor Berlin. | Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 fulgte Larssen [[regjeringen Nygaardsvold]] til [[Tromsø]], men returnerte deretter til Oslo. I Oslo startet han, sammen med noen pressekolleger, blant dem [[Olaf Solumsmoen]], en [[knottfabrikk]] som fungerte som dekke for utgivelsen av den illegale avisen ''Bulletinen''. I januar 1942 ble Larssen arrestert. Resten av krigen satt han arrestert på [[Grini fangeleir|Grini]], i [[Kvænangen]] og til slutt i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen utenfor Berlin. | ||
Etter frigjøringen returnerte Larssen til Arbeiderbladet, hvor han i 1946 ble sideordnet redaktør med Martin Tranmæl. Da Tranmæl gikk av i 1949 ble han landsmøtevalgt sjefredaktør, en stilling han hadde til 1963. Som sjefredaktør i Arbeiderbladet satt Larssen i Arbeiderpartiets sentralstyre. | Etter frigjøringen returnerte Larssen til Arbeiderbladet, hvor han i 1946 ble sideordnet redaktør med Martin Tranmæl. Da Tranmæl gikk av i 1949 ble han landsmøtevalgt sjefredaktør, en stilling han hadde til 1963, da han ble etterfulgt av [[Reidar Hirsti]]. Som sjefredaktør i Arbeiderbladet satt Larssen i Arbeiderpartiets sentralstyre. | ||
Olav Larssen utga flere bøker, blant annet tre erindringsbøker. | Olav Larssen utga flere bøker, blant annet tre erindringsbøker. | ||
== Bosteder == | == Bosteder == | ||
Ved folketellingen for 1900 er Olav Larssen oppført | Ved folketellingen for 1900 er Olav Larssen oppført på eiendommen Dalen, [[Vestre Disen (Vang gnr. 3)|Disen]] i [[Vang herred (Hedmark)|Vang herred]], sammen med foreldrene og fem søsken. Ved folketellingen for 1910 for Hamar er han oppført som typograflæring på adressen [[Østregate (Hamar)|Østregate]] 55. | ||
I adresseboka for Oslo for 1936 er Larssen oppført som redaksjonssekretær i Arbeiderbladet på adressen [[Suhms gate]] 3b. I adresseboka samme sted for 1970/71 er han oppført på samme adresse. | I adresseboka for Oslo for 1936 er Larssen oppført som redaksjonssekretær i ''Arbeiderbladet'' på adressen [[Suhms gate]] 3b. I adresseboka samme sted for 1970/71 er han oppført på samme adresse. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{ | {{Thumb | Redaktør Olav Larssen gravminne.jpg|Olav Larssen er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
I sin artikkel om Olav Larssen i Norsk biografisk leksikon beskrev Egil Hegge ham slik (utdrag): | I sin artikkel om Olav Larssen i Norsk biografisk leksikon beskrev Egil Hegge ham slik (utdrag): | ||
{{sitat|Tranmæl og Larssen var på mange måter kontraster. Tranmæl var den store folketaleren; Larssen likte seg ikke på en talerstol. Tranmæl var agitator også når han skrev; Larssen resonnerte og argumenterte i velskrevne artikler, gjerne også med lune bemerkninger og morsomme poenger. Som lederskribent dannet han skole, ikke bare for de politiske medarbeiderne i Arbeiderbladet, men også for redaktører og medarbeidere i andre aviser. Som sjefredaktør krevde han pålitelighet og renslighet i journalistikken. Han var en høyt respektert pressemann. I Arbeiderpartiets sentralstyre og andre politiske fora var han en av dem som det ble lyttet til.}} | {{sitat|Tranmæl og Larssen var på mange måter kontraster. Tranmæl var den store folketaleren; Larssen likte seg ikke på en talerstol. Tranmæl var agitator også når han skrev; Larssen resonnerte og argumenterte i velskrevne artikler, gjerne også med lune bemerkninger og morsomme poenger. Som lederskribent dannet han skole, ikke bare for de politiske medarbeiderne i Arbeiderbladet, men også for redaktører og medarbeidere i andre aviser. Som sjefredaktør krevde han pålitelighet og renslighet i journalistikken. Han var en høyt respektert pressemann. I Arbeiderpartiets sentralstyre og andre politiske fora var han en av dem som det ble lyttet til.}} | ||
Olav Larssen er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i [[Oslo]]. Tittelen Redaktør er benyttet på gravminnet. | Olav Larssen er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i [[Oslo]]. Tittelen ''Redaktør'' er benyttet på gravminnet. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Linje 44: | Linje 43: | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01037051000809 Folketellingen for Vang herred 1900]. Her oppgis farens fødselsår til 1864 og morens til 1860. | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01037051000809 Folketellingen for Vang herred 1900]. Her oppgis farens fødselsår til 1864 og morens til 1860. | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036393003696 Folketellingen for Hamar 1910] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036393003696 Folketellingen for Hamar 1910] | ||
*{{hbr1-1|pf01037051000809|Olav Larssen}} | |||
{{DEFAULTSORT:Larssen,Olav (1894-1981)}} | {{DEFAULTSORT:Larssen,Olav (1894-1981)}} | ||
[[Kategori:Redaktører]] | [[Kategori:Redaktører]] | ||
[[Kategori:Ap-politikere]] | [[Kategori:Ap-politikere]] | ||
[[Kategori:NKP-politikere]] | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Ringsaker kommune]] | [[Kategori:Ringsaker kommune]] | ||
[[Kategori:Furnes]] | |||
[[Kategori:Hamar kommune]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1894]] | [[Kategori:Fødsler i 1894]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1981]] | [[Kategori:Dødsfall i 1981]] | ||
[[Kategori:Grinifanger]] | [[Kategori:Grinifanger]] | ||
[[Kategori:Tysklandsfanger]] | |||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:53
Olav Larssen (født 10. juli 1894 i Furnes (nå Ringsaker kommune), død 5. juli 1981) var pressemann og politiker, særlig kjent som sjefredaktør i Arbeiderbladet 1949-1963.
Familie
Olav Larssen var sønn av baker Kristian Larssen og Lovise Wahlum, og ble gift i 1917 med Aslaug Rustad (1892-1987). Datteren Randi (1924-2002) var gift med Ap-politikeren Trygve Bratteli (1910-84). Merk at farens fødselsår i folketellingen for 1900 oppgis til 1864 og morens til 1860, mens Norsk biografisk leksikon benytter henholdsvis 1875 og 1873.
Liv og virke
Olav Larssen begynte etter folkeskolen som typograflærling i A. Sæthers Bogtrykkeri på Hamar. I 1913 begynte han som redaksjonssekretær i Demokraten, også på Hamar, med senere statsråd og stortingspresident Fredrik Monsen som redaktør.
Mellom 1916 og 1920 arbeidet Larssen for avisa Fremtiden i Drammen, før han vendte tilbake til Hamar, da som redaktør for Demokraten.
Da kommunistene brøt ut av Arbeiderpartiet, i 1923 var Olav Larssen blant disse, men han fortsatte som redaktør for Demokraten, som forandret navn til Arbeideren, kort tid etter Arbeideren og Gudbrandsdalens Arbeiderblad. En periode i 1924 oppholdt han seg i hovedstaden og redigerte Norges Kommunistblad. Da Arbeiderpartiet og sosialdemokratene gikk sammen i 1927, forlot Larssen Kommunistpartiet og ble med i det forente Arbeiderpartiet.
Larssen ble deretter redaktør av Hamar Arbeiderblad. Han satt i stillingen til 1935. Mellom 1929 og 1935 representerte han Arbeiderpartiet i bystyre og formannskap i Hamar. Han var varaordfører 1929–1932 og formann i skolestyret 1932–1935.
I 1935 begynte Olav Larssen i Arbeiderbladet i Oslo, som nærmeste medarbeider til politisk redaktør Martin Tranmæl. Han hadde først tittelen redaksjonssekretær, fra 1938 nyhetsredaktør.
Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 fulgte Larssen regjeringen Nygaardsvold til Tromsø, men returnerte deretter til Oslo. I Oslo startet han, sammen med noen pressekolleger, blant dem Olaf Solumsmoen, en knottfabrikk som fungerte som dekke for utgivelsen av den illegale avisen Bulletinen. I januar 1942 ble Larssen arrestert. Resten av krigen satt han arrestert på Grini, i Kvænangen og til slutt i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen utenfor Berlin.
Etter frigjøringen returnerte Larssen til Arbeiderbladet, hvor han i 1946 ble sideordnet redaktør med Martin Tranmæl. Da Tranmæl gikk av i 1949 ble han landsmøtevalgt sjefredaktør, en stilling han hadde til 1963, da han ble etterfulgt av Reidar Hirsti. Som sjefredaktør i Arbeiderbladet satt Larssen i Arbeiderpartiets sentralstyre.
Olav Larssen utga flere bøker, blant annet tre erindringsbøker.
Bosteder
Ved folketellingen for 1900 er Olav Larssen oppført på eiendommen Dalen, Disen i Vang herred, sammen med foreldrene og fem søsken. Ved folketellingen for 1910 for Hamar er han oppført som typograflæring på adressen Østregate 55.
I adresseboka for Oslo for 1936 er Larssen oppført som redaksjonssekretær i Arbeiderbladet på adressen Suhms gate 3b. I adresseboka samme sted for 1970/71 er han oppført på samme adresse.
Ettermæle
I sin artikkel om Olav Larssen i Norsk biografisk leksikon beskrev Egil Hegge ham slik (utdrag):
Tranmæl og Larssen var på mange måter kontraster. Tranmæl var den store folketaleren; Larssen likte seg ikke på en talerstol. Tranmæl var agitator også når han skrev; Larssen resonnerte og argumenterte i velskrevne artikler, gjerne også med lune bemerkninger og morsomme poenger. Som lederskribent dannet han skole, ikke bare for de politiske medarbeiderne i Arbeiderbladet, men også for redaktører og medarbeidere i andre aviser. Som sjefredaktør krevde han pålitelighet og renslighet i journalistikken. Han var en høyt respektert pressemann. I Arbeiderpartiets sentralstyre og andre politiske fora var han en av dem som det ble lyttet til. | ||
Olav Larssen er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo. Tittelen Redaktør er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Adressebok for Oslo 1936
- Adressebok for Oslo 1970/71
- Aftenposten 7. juli 1981: NTB-artikkel om Olav Larssens dødfall.
- Egil Hegge om Olav Larssen i Norsk biografisk leksikon. Her oppgis farens fødselsår til 1875 og morens til 1873.
- Hvem er Hvem 1973 om Olav Larssen. Her oppgis farens fødselsår til 1875 og morens til 1873.
- Folketellingen for Vang herred 1900. Her oppgis farens fødselsår til 1864 og morens til 1860.
- Folketellingen for Hamar 1910
- Olav Larssen i Historisk befolkningsregister