Olav Sverre Benjaminsen: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Olav Sverre Benjaminsen Våre falne.jpg|Olav Sverre Benjaminsen. Fra ''Våre falne''.|Ukjent}} '''Olav Sverre Benjaminsen''' (født 26. juli 1899 i Trondheim, dø...) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Han var sønn av [[Odin Benjaminsen (f. 1872)|Odin Benjaminsen]] (f. 1872) og [[Julie Petrine Benjaminsen (f. 1869)|Julie Petrine Benjaminsen]] f. Lie (f. 1869). | Han var sønn av [[Odin Benjaminsen (f. 1872)|Odin Benjaminsen]] (f. 1872) og [[Julie Petrine Benjaminsen (f. 1869)|Julie Petrine Benjaminsen]] f. Lie (f. 1869). | ||
I [[folketellinga 1900]] finner vi ham sammen med foreldrene i [[Nedre Møllenborggate (Trondheim)|Nedre Møllenborggate]] 77 i Trondheim. Faren var fyrbøter på dampskip. I huset bodde også enka [[Sofie Lie (f. 1840)|Sofie Lie]] (f. 1840).<ref>{{folketelling|pf01037426025759|Olaf Benjaminsen|1900|Trondheim kjøpstad}}.</ref> | I [[folketellinga 1900]] finner vi ham sammen med foreldrene i [[Nedre Møllenborggate (Trondheim)|Nedre Møllenborggate]] 77 i Trondheim. Faren var fyrbøter på dampskip. I huset bodde også enka [[Sofie Lie Johanna (f. 1840)|Sofie Lie]] (f. 1840).<ref>{{folketelling|pf01037426025759|Olaf Benjaminsen|1900|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Sofie var Julie Petrine Benjaminsens mor.<ref>{{hbr-kjelde|pd00000000322736|Sofie Johanna Lie}}.</ref> I [[folketellinga 1910]] er familien registrert i [[Frostaveien (Trondheim)|Frostaveien]] 7. Farens yrke var det samme som i 1900. Sofie bodde ikke lenger der, men nå finner vi Olav Sverres yngre bror [[Martin Harald Benjaminsen (f. 1908)|Martin Harald Benjaminsen]] (f. 1908). <ref>{{folketelling|pf01036806050944|Olaf Benjaminsen|1910|Trondheim kjøpstad}}. Martin Benjaminsen er ført som født i 1907, men den kommunale folketellinga 1925 oppgir 1908.</ref> I den kommunale folketellinga for Trondheim fra 1925 er han fortsatt ført sammen med foreldrene, nå i [[Mellomveien (Trondheim)|Mellomveien]] 10. Faren var da [[donkeymann]]; dette var et uttrykk som ble brukt om erfarne sjømenn uten formell utdanning. Olav Sverre Benjaminsen var i 1925 i jobb som lagerarbeider, og han var ugift.<ref>{{folketelling|pf01063300039392|Olav Sverre Benjaminsen|1925|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Han ble medlem av [[Trondheim Arbeiderparti]], som den gang var en del av [[Norges Kommunistiske Parti]]. | ||
Under krigen hadde han radio etter at dette ble forbudt, og sammen med seks andre formidla han nyheter fra London gjennom [[den illegale presse|illegale aviser]]. Den 6. januar 1942 ble han arrestert sammen med [[David Wolfsohn (d. 1942)|David Wolfsohn]]. Noen få dager senere ble fire andre arrestert i samme sak: [[Abel Bernstein ( | Under krigen hadde han radio etter at dette ble forbudt, og sammen med seks andre formidla han nyheter fra London gjennom [[den illegale presse|illegale aviser]]. Den 6. januar 1942 ble han arrestert sammen med [[David Wolfsohn (d. 1942)|David Wolfsohn]]. Noen få dager senere ble fire andre arrestert i samme sak: [[Abel Lazar Bernstein (1885–1942)|Abel Bernstein]], [[David Isaksen (1898–1942)|David Isaksen]], [[Wulf Isaksen (1895–1942)|Wulf Isaksen]] og [[Efraim Schilowsky]]. Benjaminsen ble først sendt til [[Vollan fengsel]], og så overført til [[Falstad fangeleir]] den 21. januar. | ||
Den 28. februar 1942 ble de fem stilt for retten i [[SS- und Poleizeigericht Nord]]. Rettens formann var [[Gerhard Flesch]], som var sjef på Falstad. Det ble ført to vitner, ei kvinne som jobba for David Isaksen og en leieboer i huset der de hadde radioen. Schilowsky fortalte senere at han hadde forsøkt å ha med advokat, men at han ble nekta adgang til lokalet. Retten ble satt i representantskapssalen til [[ | Den 28. februar 1942 ble de fem stilt for retten i [[SS- und Poleizeigericht Nord]]. Rettens formann var [[Gerhard Flesch]], som var sjef på Falstad. Det ble ført to vitner, ei kvinne som jobba for David Isaksen og en leieboer i huset der de hadde radioen. Schilowsky fortalte senere at han hadde forsøkt å ha med advokat, men at han ble nekta adgang til lokalet. Retten ble satt i representantskapssalen til [[Trondheim Sparebank]]. Rettsforhandlingene varte omkring halvannen time, og ti til femten minutter senere ble dommene forkynt. Fem av dem ble dømt til døden, i den første saken som ble ført for denne domstolen. | ||
Dødsdom for å ha spredt nyheter var hardt selv for okkupasjonsmakta. Det er to faktorer som har ført til at utfallet ble så alvorlig i denne saken. Det ene er at fire av de fem tiltalte var jøder, og det andre var at Benjaminsen var medlem av Norges Kommunistiske Parti. Det er nettopp slik de omtales i [[NTB]]s melding om dommen: Som «den norske kommunist Olav Sverre Benjaminsen» og «de norske jøder [...]».<ref>NTBs notis er gjengitt i Nøkleby 1996: 73.</ref> Benjaminsen var i 1942 vaktmester i bygningen hvor den kommunistiske avisa ''[[Ny Tid (1899–1947)|Ny Tid]]'' hadde holdt til. | Dødsdom for å ha spredt nyheter var hardt selv for okkupasjonsmakta. Det er to faktorer som har ført til at utfallet ble så alvorlig i denne saken. Det ene er at fire av de fem tiltalte var jøder, og det andre var at Benjaminsen var medlem av Norges Kommunistiske Parti. Det er nettopp slik de omtales i [[NTB]]s melding om dommen: Som «den norske kommunist Olav Sverre Benjaminsen» og «de norske jøder [...]».<ref>NTBs notis er gjengitt i Nøkleby 1996: 73.</ref> Benjaminsen var i 1942 vaktmester i bygningen hvor den kommunistiske avisa ''[[Ny Tid (1899–1947)|Ny Tid]]'' hadde holdt til. | ||
Den sjette tiltalte, Efraim Schilowsky, slapp unna dødsstraff til tross for at han var jøde og arbeida i samme bygning som Benjaminsen. Årsaken til at han slapp lettere unna er etter all sannsynlighet at han var svensk statsborger. Av hensyn til behovet for å kjøpe svenske råvarer og å transportere tropper gjennom Sverige tok tyskerne diplomatiske hensyn i slike saker. Schilowsky ble sendt til [[Møllergata 19]] i [[Oslo]], og deportert til Sverige på sensommeren 1942. Gjennom ham vet vi noe om hva som skjedde med de andre etter arrestasjonen. Han ble ført til [[Misjonshotellet (Trondheim)|Misjonshotellet]], [[Gestapo]]s hovedkvarter i Trøndelag. Der ble han forhørt i flere timer av [[Sicherheitsdienst]], som brukte slag og spark for å få ham til å snakke. Han ble så overført til Vollan fengsel, der han ble satt på celle sammen med David Wolfsohn., Også han hadde tydelige spor av mishandling. | Den sjette tiltalte, Efraim Schilowsky, slapp unna dødsstraff til tross for at han var jøde og arbeida i samme bygning som Benjaminsen. Årsaken til at han slapp lettere unna er etter all sannsynlighet at han var svensk statsborger. Av hensyn til behovet for å kjøpe svenske råvarer og å transportere tropper gjennom Sverige tok tyskerne diplomatiske hensyn i slike saker. Schilowsky ble sendt til [[Møllergata 19]] i [[Oslo]], og deportert til Sverige på sensommeren 1942. Gjennom ham vet vi noe om hva som skjedde med de andre etter arrestasjonen. Han ble ført til [[Misjonshotellet (Trondheim)|Misjonshotellet]], [[Gestapo]]s hovedkvarter i Trøndelag. Der ble han forhørt i flere timer av [[Sicherheitsdienst]], som brukte slag og spark for å få ham til å snakke. Han ble så overført til Vollan fengsel, der han ble satt på celle sammen med David Wolfsohn., Også han hadde tydelige spor av mishandling.<ref>Lykke 1995: 7.</ref> | ||
De fem ble henretta den 7. mars 1942. Nøyaktig hvor er uklart; det var enten på [[Kristiansten festning]] i Trondheim eller på Falstad. Gravene er ikke funnet, og det er mulig at de fem var blant de som ble senka i [[Trondheimsfjorden]] i mai 1945. | De fem ble henretta den 7. mars 1942. Nøyaktig hvor er uklart; det var enten på [[Kristiansten festning]] i Trondheim eller på Falstad. Gravene er ikke funnet, og det er mulig at de fem var blant de som ble senka i [[Trondheimsfjorden]] i mai 1945. | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
* {{hbr1-1|pf01063300039392|Olav Sverre Benjaminsen}}. | * {{hbr1-1|pf01063300039392|Olav Sverre Benjaminsen}}. | ||
* Lykke | * {{Lykke 1995}}. | ||
* {{Jødenes historie i Norge 2}}. | * {{Jødenes historie i Norge 2}}. | ||
* {{Nøkleby 1996}}. | * {{Nøkleby 1996}}. | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
{{DEFAULTSORT:Benjaminsen, Olav Sverre}} | {{DEFAULTSORT:Benjaminsen, Olav Sverre}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Arbeidere]] | ||
[[ | [[Kategori:Norges Kommunistiske Parti]] | ||
[[Kategori:Henretta under andre verdenskrig]] | [[Kategori:Henretta under andre verdenskrig]] | ||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
Nåværende revisjon fra 18. nov. 2023 kl. 21:55
Olav Sverre Benjaminsen (født 26. juli 1899 i Trondheim, død 7. mars 1942) var aktiv i arbeiderbevegelsen og ble under andre verdenskrig involvert i motstandsarbeid. Han ble på grunn av dette henretta av tyskerne i mars 1942.
Han var sønn av Odin Benjaminsen (f. 1872) og Julie Petrine Benjaminsen f. Lie (f. 1869).
I folketellinga 1900 finner vi ham sammen med foreldrene i Nedre Møllenborggate 77 i Trondheim. Faren var fyrbøter på dampskip. I huset bodde også enka Sofie Lie (f. 1840).[1] Sofie var Julie Petrine Benjaminsens mor.[2] I folketellinga 1910 er familien registrert i Frostaveien 7. Farens yrke var det samme som i 1900. Sofie bodde ikke lenger der, men nå finner vi Olav Sverres yngre bror Martin Harald Benjaminsen (f. 1908). [3] I den kommunale folketellinga for Trondheim fra 1925 er han fortsatt ført sammen med foreldrene, nå i Mellomveien 10. Faren var da donkeymann; dette var et uttrykk som ble brukt om erfarne sjømenn uten formell utdanning. Olav Sverre Benjaminsen var i 1925 i jobb som lagerarbeider, og han var ugift.[4] Han ble medlem av Trondheim Arbeiderparti, som den gang var en del av Norges Kommunistiske Parti.
Under krigen hadde han radio etter at dette ble forbudt, og sammen med seks andre formidla han nyheter fra London gjennom illegale aviser. Den 6. januar 1942 ble han arrestert sammen med David Wolfsohn. Noen få dager senere ble fire andre arrestert i samme sak: Abel Bernstein, David Isaksen, Wulf Isaksen og Efraim Schilowsky. Benjaminsen ble først sendt til Vollan fengsel, og så overført til Falstad fangeleir den 21. januar.
Den 28. februar 1942 ble de fem stilt for retten i SS- und Poleizeigericht Nord. Rettens formann var Gerhard Flesch, som var sjef på Falstad. Det ble ført to vitner, ei kvinne som jobba for David Isaksen og en leieboer i huset der de hadde radioen. Schilowsky fortalte senere at han hadde forsøkt å ha med advokat, men at han ble nekta adgang til lokalet. Retten ble satt i representantskapssalen til Trondheim Sparebank. Rettsforhandlingene varte omkring halvannen time, og ti til femten minutter senere ble dommene forkynt. Fem av dem ble dømt til døden, i den første saken som ble ført for denne domstolen.
Dødsdom for å ha spredt nyheter var hardt selv for okkupasjonsmakta. Det er to faktorer som har ført til at utfallet ble så alvorlig i denne saken. Det ene er at fire av de fem tiltalte var jøder, og det andre var at Benjaminsen var medlem av Norges Kommunistiske Parti. Det er nettopp slik de omtales i NTBs melding om dommen: Som «den norske kommunist Olav Sverre Benjaminsen» og «de norske jøder [...]».[5] Benjaminsen var i 1942 vaktmester i bygningen hvor den kommunistiske avisa Ny Tid hadde holdt til.
Den sjette tiltalte, Efraim Schilowsky, slapp unna dødsstraff til tross for at han var jøde og arbeida i samme bygning som Benjaminsen. Årsaken til at han slapp lettere unna er etter all sannsynlighet at han var svensk statsborger. Av hensyn til behovet for å kjøpe svenske råvarer og å transportere tropper gjennom Sverige tok tyskerne diplomatiske hensyn i slike saker. Schilowsky ble sendt til Møllergata 19 i Oslo, og deportert til Sverige på sensommeren 1942. Gjennom ham vet vi noe om hva som skjedde med de andre etter arrestasjonen. Han ble ført til Misjonshotellet, Gestapos hovedkvarter i Trøndelag. Der ble han forhørt i flere timer av Sicherheitsdienst, som brukte slag og spark for å få ham til å snakke. Han ble så overført til Vollan fengsel, der han ble satt på celle sammen med David Wolfsohn., Også han hadde tydelige spor av mishandling.[6]
De fem ble henretta den 7. mars 1942. Nøyaktig hvor er uklart; det var enten på Kristiansten festning i Trondheim eller på Falstad. Gravene er ikke funnet, og det er mulig at de fem var blant de som ble senka i Trondheimsfjorden i mai 1945.
Referanser
- ↑ Olaf Benjaminsen i folketelling 1900 for Trondheim kjøpstad fra Digitalarkivet.
- ↑ Sofie Johanna Lie i Historisk befolkningsregister.
- ↑ Olaf Benjaminsen i folketelling 1910 for Trondheim kjøpstad fra Digitalarkivet. Martin Benjaminsen er ført som født i 1907, men den kommunale folketellinga 1925 oppgir 1908.
- ↑ Olav Sverre Benjaminsen i folketelling 1925 for Trondheim kjøpstad fra Digitalarkivet.
- ↑ NTBs notis er gjengitt i Nøkleby 1996: 73.
- ↑ Lykke 1995: 7.
Litteratur og kilder
- Olav Sverre Benjaminsen i Historisk befolkningsregister.
- Lykke, Erik (red.): 43 nordmenn henrettet i Falstadskogen. Trondheim. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Mendelsohn, Oskar: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. B. 2. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Nøkleby, Berit: Skutt blir den- : tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940-1945. Utg. Gyldendal. Oslo. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1949, bd. 1, s. 228 Digital versjon på Nettbiblioteket.