Olav Tryggvasons gate (Trondheim)

Olav Tryggvasons gate sett østover fra krysset til Søndre gate. Den store bygningen med brannvegg i fonden er Mustgården, Kjøpmannsgata 42 fra 1901, trebygningen foran er tidligere Lorentz Rustad-gården, nr. 2. Bildet i høyre bildekant er dagens nr. 13, de øvrige på denne rekka er revet til fordel for Folkets hus.

Foto: Nasjonalbiblioteket (1920–1929).

Natten mellom 13. og 14. april 1896 brant Klüvers forretningsgård i nr. 40 sammen med naboeiendommene i nr. 34, 36 og 38 og Taraldgårdsveita 15. Klüver kjøpte opp tre av tomtene og fikk oppført dagens nye, store murgård.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Olav Tryggvasons gate er den nordligste av de fem øst-vestgående tverrgatene i Midtbyen som Trondheim fikk ved den nye byplanen utarbeidet av Johan Caspar de Cicignon, assistert av Anthony Coucheron etter bybrannen i 1681 og godkjent av kongen samme år.

Olav Tryggvasons gate het fram til 1897 Strandgaten, da gata i byplanen var den som lå nærmest fjorden. Fjordgata ble anlagt på 1700-tallet som følge av utfyllinger i sjøen og oppmudring av fjorden mellom byen og sandbankene utenfor og slik skapte en ny havn med brygger langs den nye gata.

Olav Tryggvasons gate fikk dagens navn i forbindelse med markeringen av 900 årsjubileet for Olav Tryggvassons grunnlegging av byen i følge Snorre.

Gaten går omtrent i samme trase som Nedre allmenning i middelalderen, og ved Bakke bru/Kjøpmannsgata i øst og går til Prinsens gate i vest, hvor gateløpet fortsetter videre vestover i Sandgata.

Bybrannen i 1841 la all bebyggelse i ruiner, men i løpet av noen år var gata gjenoppbygd med toetasjes tregårder – de fleste med forretninger i første og leiligheter i andre etasje. Gaten utviklet seg utover på 1800-tallet til å bli byens viktigste forretningsgate.

Den er fortsatt en viktig handlegate, men også gjennomfartsåre gjennom Midtbyen.

«Tilbaketoget»

Toglinjen sett fra Søndre gate og østover. Bildet er tatt frigjøringsdagen og det flagges. Den oppbrudte brosteinen er sstablet på fortauet, de to trikkelinnjene går ved siden av.

Foto: Schrøder/Trøndelag Folkemuseum (1945).

Mot slutten av krigen anla Wehrmacht en jernbanelinje, på folkemunne kalt «Tilbaketoget», som en beredskapsbane i tilfelle jernbanebruene rundt byen skulle bli bombet eller sprengt.

Linjen gikk fra Skansen stasjon ved Ila, gjennom Sandgata og videre gjennom Olav Tryggvasons gate parallelt med trikken og Elgeseterlinjen. Linjen var fullført og lagt fram til over krysset med Søndre gate da freden kom.

Eiendommer

Trebygninger fra årene mellom 1841 og 1845 er oppført etter bybrannen i 1841 og før murtvangen ble innført i 1845. Hjørnegårdene ble i denne perioden oppført med brukne hjørner for å lette framkommeligheten for brannvognene.

Nr.	Oppført	Type	Historie
1		Bygård	A. Mendelsohn & Sønner konfeksjonsfabrikk, toetasjes murgård, Sonderabteilung Lola hadde kamuflert forretningsvirksomhet fra sommeren 1943 og resten av krigen. Tidl. Roshauwgården fra 1700-tallet, brant i brannen i 1841. Hvelvkjelleren står der muligens fortsatt.
2	1989	Kulturbygg	Musikkonservatoriet i Trondheim fra 1989, med Cinemateket Trondheim m.m. Del av Olavskvartalet. Tidligere Lorentz Rustad-gården med hans jernvareforretning (bildet).
2B	1908	Forretningsgård	Jugendkvartalet, sammen med Krambugata 12–14, arkitekt Hagbarth Schytte-Berg, oppført i mur, pusset tegl. Første etasje er utformet for handel, med store, buede vinduer.
5–7	1935	Folkets hus	Utvidet 1964. Også hotell, kino og teaterhuset Avant Garden fra 1993. Nr. 5: Grand Hotel (bildet) 1903–1915, og fra 1906 også i nr. 7, flyttet så til Kongens gate 26
6	1841–1845	Brinchmanngården	Oppført av Peder O. Aune på tomta etter Mackholmgården som brant i brannen i 1841. Trebygning i to etasjer med liggende panel. Utstyrsfirmaet Chr. Brinchmann A/S 1867–1982. Idag butikker og hybelhus. Kommunalt verneverdig.
8–10	1841–1845	Bygård	Bakeri Wilh. Hoff A/S 1885–1978, ligger til Danielsbakerveita.
13	1875–1900	Djønnegården	To etasjes bygård i mur, hjørnegård til Søndre gate, frukt- og grønnsakshandler Djønne & co, i dag restaurant. Tidligere Spagergården på tomta, brant i brannen i 1681
14	1896–1897	Mathesongården	Oppført av Jacob Matheson, arkitekt Karl Norum, og var Trondheims første stormagasin. Hjørnebygning mot Søndre gate med stor barokkkuppel på hjørnet. Mathesons manufakturhandel opphørte i 1946. I dag delvis ombygget innvendig, blant annet var det tidligere åpent med gallerier gjennom bygningen under kuppelen, slik at en fra gata kunne beundre kuppeldekorasjonene.
15	1841–1845	Kjeldsberggården	Hjørnebygning mot Søndre gate av tre i to etasjer, med brudt hjørne, oppført av smed Hans P. Qvam. Solgt 1856 til kjøpmennene Rasmus Flor Kjeldsberg og Johan Martinus Holst, forretning sammen til 1861, siden har Kjeldsberg hatt firma Kjeldsberg A/S her fram til 1969. I dag Rema 1000 som Kjeldsberg har eierandel i. Historisk reklameskilt for Kjeldsbergs kaffe på hjørnetaket.
17	1844	Skolebygning	Frue sogns Almueskole, arkitekt Theodor Christian Broch (1796–1863), til 1887
18	1841–1845	Forretningsgård	Hjørnegård mot Gjelvangveita. Olaf T. Ranum musikkforretning var der i mellomkrigstiden. I dag Husfliden.
21	1841–1845	Tharumgården	Fra 1858 Julius Tharums manufakturforretning, fram til rundt 1900, og var første butikk i Trondheim med speilglassruter i utstillingsvinduene. Fra rundt 1900 overtatt av Kioskernes Expedition som oppførte dagens murbygning i tre etasjer.
23
24		Idungården
25–27	1841–1845	Ole Dahl-gården	Tidligere bebyggelse brant i brannen i 1841. De to nyoppførte toetasjes bygårdene i tre ble overtatt av Ole Dahl i 1899 og slått sammen til en bygård.
26	1932	Lysholmgården	Arkitekt Arne Vesterlid. Opprinnelig en bygård kjøpt av Jørgen B. Lysholm som fra 1820 var brennevinsutslag som brant i brannen i 1841, gjenreist i mur. Revet til fordel for dagens bygning i funksjonalisme.
28	1968	Kjøpesenter	Idag Byhaven kjøpesenter, tidligere varehuset EPA. Tidligere hadde tomta en toetasjes handelsgård.
30	1841–1845	Schreinergården	Christian Schreiners manufakturhandel fra 1927, slått sammen med nr. 32 og Jomfruveita 12 året etter, Schreiner var her til 1968, deretter Husfliden og Rians musikkhandel. Brant i 1974 og erstattet med dagens fire-etasjes bygning i nr 30–32 med samme navn.
31	1841–1845	Forretningsgård	Andreas Moes forretningsgård, på hjørnet mot Vaterlandsveita. I dag butikker.
32	1841–1845	Guldahlsgården	Slått sammen med nr. 30 og Jomfruveita 12 i 1928 og en del av Schreinergården. Brant i 1974 og erstattet med dagens fire-etasjes bygning i nr 30–32 med samme navn.
34–36	etter 1896	Boliggård	Mathias Larsen-gården dekker begge tomtene, oppført i nyrenessanse i fire etasjer etter at gårdene her og nr 38 og brant i 1896.
35			Tidl. Schürengården
37	1894	Sølvberggården	Tidl. I.N. Bruun-gården, buntmaker Johan Nicolai Bruun. Revet i 1980 og inngår i forretningsården i nr 39–41.
39–41	1980	Bankbygning
40	1898	Klüvergården	Hjørnegård mot Ravnkloa, Lorentz D. Klüvers forretningsgård, ark. Lars Solberg og Johan Christensen. Tidlig bygård brant i brannen i 1841. Ny bygård brant i 1896, sammen med nabobygningene i nr 38 og Taraldsgårdsveita 15. Dagens murgård reist på disse tre tomtene, og har idag butikker, kontorer og legesenter.
42	1807	Thaulowgården	Hjørnegård mot Ravnkloa, oppført av kjøpmann Peter A. Falch, overtatt av kjøpmann Christian Thaulow i 1835, firmaet holdt til her fram til 1975. Fiskehallen Ravnkloa utskilt fra eiendommen i 1930 på tomt kjøp av kommunen. Også bl. a. Riibes mynthandel og Apoteket Nordstjernen (1915–1968) har holdt til i gården.
43	1877	Butikklokale	Emil Grønning jernvareforretning. Hjørnet til Gjetveita. Idag matvarebutikk.
46–48	1841–1845	Grønninggården	Butikklokale for Emil Grønning jernvareforretning. Grønning hadde også brygge på Vestre Kanalhavn. Dameekviperingsbutikken Sigrun Enge holdt til i den vestre delen etter krigen.
50	1841–1845	Butikklokale	Tidli. Roegården, brant sanns. i bybrannen i 1651.