Opera Comique: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Oppsetninger: setter inn annonse)
 
(14 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Stortingsgata 16 Oslo.jpg|Opera Comique ble etablert i den nybygde teater- og forretningsgården i [[Stortingsgata]] 16, ark.: [[Henry Fearnley Coll]]|Mahlum|2008}}
{{thumb|Opera Comique.jpg|Opera Comique i [[Filmteaterbygningen|den nybygde teater- og forretningsgården]] i [[Stortingsgata]] 16, ark.: [[Henry Fearnley Coll]]|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1918}}
'''[[Opera Comique]]''' var en operascene som holdt til i [[Stortingsgata]]16 i årene 1918 til 1921, finansiert og drevet av den engelske kultur- og underholdningsadmistratoren [[Benno Singer]] (eg. Bernhard Henry Singer (1875−1934) som også drev [[Christiania Tivoli]], og det er naturlig å regne denne som en del av det samlede tilbudet Singer hadde, også da det lå rett ved siden av Tivoli, adskilt bare av [[Filosofgangen]].
'''[[Opera Comique]]''' var en operascene som holdt til i den [[Filmteaterbygningen|nyoppførte gården]] i [[Stortingsgata]] 16 i årene 1918 til 1921, finansiert og drevet av den engelske kultur- og underholdningsadministratoren [[Benno Singer]] (eg. Bernhard Henry Singer (1875−1934) som også drev [[Christiania Tivoli]], og det er naturlig å regne denne som en del av det samlede tilbudet Singer hadde, også da det lå rett ved siden av Tivoli, adskilt bare av [[Filosofgangen]].


Lokalet var opprinnelig tenkt til kinobruk under navnet Parkteatret, men kinoeieren [[Andreas Kvinnsland]] eide det i stedet ut til Singer for fem år.
Lokalet var opprinnelig tenkt til kinobruk under navnet Parkteatret, men kinoeieren [[Andreas Kvinnsland]] eide det i stedet ut til Singer for fem år.
Linje 12: Linje 12:


== Oppsetninger ==
== Oppsetninger ==
Opera Comique åpnet [[29. november]] [[1918]] med Norgespremieren på ''Samson og Dalila'' av Camille Saint-Saëns. På de i underkant av tre sesongene operaen eksisterte ble det oppført hele 38 operaer og operetter, og hadde 26 Norgespremierer.
{{thumb|Opera Comique annonse 1921.jpg|Faksimile fra Dagbladet 8. januar 1921; annonse for forestillinger ved  Opera Comique.}}
Opera Comique åpnet [[29. november]] [[1918]] med Norgespremieren på ''Samson og Dalila'' av Camille Saint-Saëns. På de i underkant av tre sesongene operaen eksisterte ble det oppført hele 26 operaer og 12 operetter, og hadde i alt 26 Norgespremierer.


Repertoaret bestod av en rekke kjente operaer av Mozart, Rossini, Verdi, Wagner og Puccini, men også mindre spilte verker som ''Evangeliemannen'' av Wilhelm Kienzl og ''Jødinnen'' av Fromental Halévy, foruten en rekke operetter, som av Jacques Offenbach, Johann Strauss, Franz Lehár og Oscar Straus. Det ble også oppført en norsk opera, nemlig ''Bruderovet'' av [[Gerhard Rosenkrone Schjelderup (1859–1933)|Gerhard Schjelderup]]. I tillegg var det en rekke danseopptredener.  
Repertoaret bestod av en rekke kjente operaer av Mozart, Rossini, Verdi, Wagner og Puccini, men også mindre spilte verker som ''Evangeliemannen'' av Wilhelm Kienzl og ''Jødinnen'' av Fromental Halévy, foruten en rekke operetter, som av Jacques Offenbach, Johann Strauss, Franz Lehár og Oscar Straus. Det ble også oppført en norsk opera, nemlig ''Bruderovet'' av [[Gerhard Rosenkrone Schjelderup (1859–1933)|Gerhard Schjelderup]]. I tillegg var det en rekke danseopptredener.  


Blant Norgespremierene var blant andre også ''Otello'' av Guiseppe Verdi, ''Piken fra det gyldne Vesten'' av Giacomo Puccini og ''Den solgte brud'' av Bedřich Smetana.  
Blant Norgespremierene var blant andre også ''Trubaduren'' av Giuseppe Verdi, premiere november 1919, ''Otello'' av Verdi, premiere 1920, ''Piken fra det gyldne Vesten'' av Giacomo Puccini og ''Den solgte brud'' av Bedřich Smetana.  


Operaen tok imot også internasjonale gjestespill, blant annet den tyske produksjonen ''Die Walküre'' basert på Richard Wagners ''Nibelungenringen'' i et gjestespill fra [[Hamburg]]. Dette var første gang det norske publikum kunne oppleve en versjon av denne operaen.
Operaen tok imot også internasjonale gjestespill, blant annet den tyske produksjonen ''Die Walküre'' basert på Richard Wagners ''Nibelungenringen'' i et gjestespill fra [[Hamburg]]. Dette var første gang det norske publikum kunne oppleve en versjon av denne operaen.
Linje 28: Linje 29:
== Bilder ==
== Bilder ==
<gallery widths=300 heights=300>
<gallery widths=300 heights=300>
Opera Comique, Trubaduren? - no-nb digifoto 20160201 00140 NB NS 000494Z.jpg|Fra ''Trubaduren''?{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Opera Comique, Trubaduren? - no-nb digifoto 20160201 00140 NB NS 000494Z.jpg|Fra ''Trubaduren'', premiere 20. januar 1920.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1920}}
Opera Comique, Trubaduren? - no-nb digifoto 20160201 00137 NB NS 000494E.jpg|Fra ''Trubaduren''?{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Opera Comique, Trubaduren? - no-nb digifoto 20160201 00137 NB NS 000494E.jpg|Fra ''Trubaduren'', premiere 20. januar 1920.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1920}}
</gallery>
</gallery>
== Senere bruk av navnet ==
Det var også et mindre privat produksjonsselskap under ledelse av operasanger og sceneinstruktør Vladimir Smid som eksisterte i årene 1967 til 1972. Det hadde i denne tiden tre produksjoner, spilt som sommerteater: operaen ''Cosi fan tutte'' som sommerteater i [[Samfunnshuset (Oslo)|Arbeidersamfunnets hus]] i 1967, operaen ''Barbereren i Sevilla'' i [[Edderkoppen|ABC-teatret]] i 1968, og operetten ''Nitouche'' i [[Chat Noir]] i 1972.


== Kilder ==
== Kilder ==
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* [https://sceneweb.no/nb/organisation/37742/Opera_Comique_AS Opera Comique AS] på sceneweb
* [https://sceneweb.no/nb/organisation/37742/Opera_Comique_AS Opera Comique AS] på sceneweb
* [https://sceneweb.no/nb/organisation/52213/Opera_Comique Opera Comique] (1967-1972) på sceneweb
* Lise Lyche: ''Norges teaterhistorie'', side 158, Tell forl, Asker 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007102900027|side=161}}
* [https://snl.no/Opera_Comique Opera Comique] på ''[[Store norske leksikon]]''
* [https://snl.no/Opera_Comique Opera Comique] på ''[[Store norske leksikon]]''
* [https://nbl.snl.no/Benno_Singer Benno Singer] på ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
* [https://nbl.snl.no/Benno_Singer Benno Singer] på ''[[Norsk biografisk leksikon]]''

Nåværende revisjon fra 15. okt. 2022 kl. 09:33

Opera Comique var en operascene som holdt til i den nyoppførte gården i Stortingsgata 16 i årene 1918 til 1921, finansiert og drevet av den engelske kultur- og underholdningsadministratoren Benno Singer (eg. Bernhard Henry Singer (1875−1934) som også drev Christiania Tivoli, og det er naturlig å regne denne som en del av det samlede tilbudet Singer hadde, også da det lå rett ved siden av Tivoli, adskilt bare av Filosofgangen.

Lokalet var opprinnelig tenkt til kinobruk under navnet Parkteatret, men kinoeieren Andreas Kvinnsland eide det i stedet ut til Singer for fem år.

Stab

Kunstnerisk leder og iscenesetter av mange av produksjonener var den ungarske tenoren Alexander Várnay, og den tidligere fiolinisten Leif Fritjof Halvorsen var dirigent, men delte på oppgavene med Piero Coppola den første sesongen.

Jens Wang (1859–1926) stod for dekorasjonene. Orkesteret bestod av 36 mann, et kor på 40 og ballett på 20 medlemmer.

Blant sangerne var Kirsten Flagstad (1895–1962), Katinka Storm Foxall (1887–1954), Erica Darbo, Bjørn Talén, Erling Krogh, Sigurd Hoff, Carsten Ørner, Conrad Arnesen og Simon Edwardsen. Blant gjestesangere var Erik Ole Bye og Karl Aagaard Østvig, foruten store utenlandske navn som Lauritz Melchior, Leo Slezak, Heinrich Schlusnus, Emmy Leisner og Joseph Hislop.

Oppsetninger

Faksimile fra Dagbladet 8. januar 1921; annonse for forestillinger ved Opera Comique.

Opera Comique åpnet 29. november 1918 med Norgespremieren på Samson og Dalila av Camille Saint-Saëns. På de i underkant av tre sesongene operaen eksisterte ble det oppført hele 26 operaer og 12 operetter, og hadde i alt 26 Norgespremierer.

Repertoaret bestod av en rekke kjente operaer av Mozart, Rossini, Verdi, Wagner og Puccini, men også mindre spilte verker som Evangeliemannen av Wilhelm Kienzl og Jødinnen av Fromental Halévy, foruten en rekke operetter, som av Jacques Offenbach, Johann Strauss, Franz Lehár og Oscar Straus. Det ble også oppført en norsk opera, nemlig Bruderovet av Gerhard Schjelderup. I tillegg var det en rekke danseopptredener.

Blant Norgespremierene var blant andre også Trubaduren av Giuseppe Verdi, premiere november 1919, Otello av Verdi, premiere 1920, Piken fra det gyldne Vesten av Giacomo Puccini og Den solgte brud av Bedřich Smetana.

Operaen tok imot også internasjonale gjestespill, blant annet den tyske produksjonen Die Walküre basert på Richard Wagners Nibelungenringen i et gjestespill fra Hamburg. Dette var første gang det norske publikum kunne oppleve en versjon av denne operaen.

Opera Comique A/S stod for den første norske operaturneen utenlands, til København sommeren 1919.

Opphør

Til tross for stor etterspørsel etter en fast operascene i hovedstaden, viste de økonomiske rammebetingelsene for slike produksjoner på kommersielt grunnlag til å være alt for vanskelig. Opera Comique gikk konkurs, og avskjedsforestillingen var Mozarts Tryllefløyten som ble spilt 31. august 1921. Teatret ble da omgjort til underholdningsscenen Casino Teater som åpnet allerede 10. september med Thorleif Klausen som direktør og skuespiller, og med operetter og revyer på repertoaret. Scenerommet har siden blitt videreført som teater- og filmlokale.

Bilder

Senere bruk av navnet

Det var også et mindre privat produksjonsselskap under ledelse av operasanger og sceneinstruktør Vladimir Smid som eksisterte i årene 1967 til 1972. Det hadde i denne tiden tre produksjoner, spilt som sommerteater: operaen Cosi fan tutte som sommerteater i Arbeidersamfunnets hus i 1967, operaen Barbereren i Sevilla i ABC-teatret i 1968, og operetten Nitouche i Chat Noir i 1972.

Kilder


Koordinater: 59.913577° N 10.736029° Ø