Oskar Braaten: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
({{bm}}) |
||
| (29 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Oskar Braaten på Kolbotn stasjon 0217-013-0010.jpg|Oskar Braaten på Kolbotn stasjon i 1933.|Akershusmuseet}}</onlyinclude> | |||
{{thumb|Oskar Braaten gravminne.jpg|Oskar Braatens gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]].{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}}}} | |||
{{thumb|Oskar Braatens plass Oslo 2012.jpg|[[Oskar Braatens plass]] i bydel Sagene i Oslo ble navngitt i 1959. Den ligger nær hans fødested.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
<onlyinclude>'''[[Oskar Braaten]]''' (født i Kristiania i [[1881]], død i Trysil i [[1939]]) var forfatter av romaner, noveller og skuespill. | |||
Oskar Braaten ble født i [[Sandakerveien (Oslo)|Sandakerveien]] 12 på [[Sagene (strøk)|Sagene]] i [[Kristiania]]. Moren, Berte Marie, var alene med ham og søsteren Hanna Matilde. Faren, Hans Oskar Haakensen, [[migrasjon|emigrerte]] til Amerika før Oskar ble født. Oskar gikk på [[Sagene skole]], i et område og i en tid med mange fabrikketableringer, og ble som forfatter kjent for svært realistiske skildringer av miljøet han vokste opp i. </onlyinclude> | |||
== Forfatterskapet == | |||
<onlyinclude> | |||
I 1910, 29 år gammel, ga Braaten ut sin første novellesamling, ''Kring fabrikken''. Rett etter - i 1911 - kom skuespillet ''Ungen''. Sammen med ''Den store barnedåpen'' fra 1925 er disse Braatens to mest kjente verk. | |||
</onlyinclude>Da ''Ungen'' ble [[Ungen (film 1938)|filmatisert]] i 1938 deltok han med manusbearbeidelsen og med replikk- og dialektinstruksjonen. | |||
Gjennom virkelighetsbeskrivelsene i bøkene drev han samfunnskritikk - mange av bøkene forteller svært dystre historier om fattigdom på Oslos østkant. Diktningen hans var for en del på [[ | <onlyinclude>Gjennom virkelighetsbeskrivelsene i bøkene drev han samfunnskritikk - mange av bøkene forteller svært dystre historier om fattigdom på Oslos østkant. Diktningen hans var for en del på [[vikadialekt]], og kan betegnes som en form for «heimstaddiktning». Nesten all handlingen foregår i et lite område langs [[Akerselva]]. </onlyinclude> | ||
== Nanna Thorvaldsen == | == Nanna Thorvaldsen == | ||
Braaten giftet seg med fiolinisten Nanna Thorvaldsen i 1910. Hun forsørget ham i skriveperiodene, noe som ga dem en arbeidsfordeling som var svært uvanlig på den tida. Det fikk også sine ekko i forfatterskapet. | Braaten giftet seg med fiolinisten [[Nanna Thorvaldsen (1884–1966)|Nanna Thorvaldsen]] (1884–1966) i 1910. Hun forsørget ham i skriveperiodene, noe som ga dem en arbeidsfordeling som var svært uvanlig på den tida. Det fikk også sine ekko i forfatterskapet. | ||
== Kolbotn == | == Kolbotn == | ||
{{thumb|Solbratanveien26A.jpg|«Villa Strandli», Braatens hus i Solbråtanveien 26|Leif-Harald Ruud|2021}} | |||
Braaten bodde på [[Kolbotn]] i [[Oppegård kommune]] i årene [[1914]] til [[1921]]. Bodde først til leie på [[Midtodden]] mens de ventet på at deres eget hus i [[Solbråtanveien]] skulle bli ferdig. Bøkene | Braaten bodde på [[Kolbotn]] i [[Oppegård kommune]] i årene [[1914]] til [[1921]]. Bodde først til leie på [[Midtodden]] mens de ventet på at deres eget hus i [[Solbråtanveien]] skulle bli ferdig. Bøkene ''Bams'', ''Ulvehiet'' og ''Mathilde'' ble skrevet på Kolbotn samt ''Den store barnedåpen'', men da i novelleform. | ||
Braaten skrev mye for revyer og harselerte over mange lokale forhold. Han ble valgt inn i herredsstyret i [[1919]] for [[Venstre]] som varamann, men ble snart fast medlem. Han var også medlem av innsamlingskomiteen for egen kirke på Kolbotn. Han var formann i bibliotekkomiteen og i | Braaten skrev mye for revyer og harselerte over mange lokale forhold. Han ble valgt inn i herredsstyret i [[1919]] for [[Venstre]] som varamann, men ble snart fast medlem. Han var også medlem av innsamlingskomiteen for egen kirke på Kolbotn. Han var formann i [[Oppegård bibliotek|bibliotekkomiteen]] og i «omdøpelseskomiteen» for å se på steds- og stasjonsnavnene i Oppegård kommune. Han foreslo navnet Kolbotn som ble vedtatt. Hans kone Nanna var en habil fiolinist og de to opptrådte flere ganger til inntekt for ett eller annet i bygda. | ||
Et lokalt stedsnavn på Kolbotn er dessuten hentet fra Oskar Braatens produksjon. I boka ''Masken'' fra 1933 skriver han nemlig om [[Jordbærsletta (vei i Nordre Follo)|Jordbærsletta]], og dette navnet skulle i 2001 bli benyttet på et boligområde og en vei sørvest for Kolbotn sentrum. | |||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:Oskar Braathen byste ved Beierbrua.JPG|Byste av Oskar Braaten ved Beierbrua og Hønse-Lovisas hus på Sagene. {{byline|Chris Nyborg (2013)}} | |||
Fil:Oskar Braatens gate Oslo 2013.jpg|[[Oskar Braatens gate (Oslo)|Oskar Braatens gate]] på Torshov fikk navn etter forfatteren i 1999. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}} | |||
Fil:Beierbrua i Oslo.JPG|[[Beierbrua]] på Sagene, kjent fra Braatens fortellinger som ''Fabrikkjentenes bro''. {{byline|Chris Nyborg (2013)}} | |||
Fil:Hønse-Lovisas hus i Oslo (3).JPG|[[Hønse-Lovisas hus]] på Sagene. I dette huset bodde Braatens romanfigur Hønse-Lovisa i filminnspillinga av ''Ungen'' fra 1974. {{byline|Chris Nyborg (2013)}} | |||
</gallery> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Ballangrud, Erik: ''Oppegård leksikon'', 2004. | * Ballangrud, Erik: ''Oppegård leksikon'', 2004. | ||
* Bydel Sagene om: [http://www.bydel-sagene.oslo.kommune.no/kultur_og_fritid/oskar_braaten/ «Østkantens dikter»] | * Bydel Sagene om: [http://www.bydel-sagene.oslo.kommune.no/kultur_og_fritid/oskar_braaten/ «Østkantens dikter»] | ||
* | *{{WP-lenke|Oskar Braaten|no}} | ||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Oskar_Braaten/utdypning Oskar Braaten] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''. | |||
==Lenker== | ==Lenker== | ||
*[http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:%22Braaten,%20Oskar%22&page=0 Digitaliserte bøker av Braaten] hos Nasjonalbiblioteket | *[http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:%22Braaten,%20Oskar%22&page=0 Digitaliserte bøker av Braaten] hos Nasjonalbiblioteket | ||
* {{hbr1-1|pf01036392202977|Oskar Braaten}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Bråten, Oskar}} | |||
{{DEFAULTSORT: | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Sagene]] | [[Kategori:Bydel Sagene]] | ||
[[Kategori:Oppegård kommune]] | [[Kategori:Nordre Follo kommune]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]] | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1881]] | [[Kategori:Fødsler i 1881]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1939]] | [[Kategori:Dødsfall i 1939]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 2. nov. 2023 kl. 23:43
Oskar Braaten (født i Kristiania i 1881, død i Trysil i 1939) var forfatter av romaner, noveller og skuespill.
Oskar Braaten ble født i Sandakerveien 12 på Sagene i Kristiania. Moren, Berte Marie, var alene med ham og søsteren Hanna Matilde. Faren, Hans Oskar Haakensen, emigrerte til Amerika før Oskar ble født. Oskar gikk på Sagene skole, i et område og i en tid med mange fabrikketableringer, og ble som forfatter kjent for svært realistiske skildringer av miljøet han vokste opp i.
Forfatterskapet
I 1910, 29 år gammel, ga Braaten ut sin første novellesamling, Kring fabrikken. Rett etter - i 1911 - kom skuespillet Ungen. Sammen med Den store barnedåpen fra 1925 er disse Braatens to mest kjente verk.
Da Ungen ble filmatisert i 1938 deltok han med manusbearbeidelsen og med replikk- og dialektinstruksjonen.
Gjennom virkelighetsbeskrivelsene i bøkene drev han samfunnskritikk - mange av bøkene forteller svært dystre historier om fattigdom på Oslos østkant. Diktningen hans var for en del på vikadialekt, og kan betegnes som en form for «heimstaddiktning». Nesten all handlingen foregår i et lite område langs Akerselva.
Nanna Thorvaldsen
Braaten giftet seg med fiolinisten Nanna Thorvaldsen (1884–1966) i 1910. Hun forsørget ham i skriveperiodene, noe som ga dem en arbeidsfordeling som var svært uvanlig på den tida. Det fikk også sine ekko i forfatterskapet.
Kolbotn
Braaten bodde på Kolbotn i Oppegård kommune i årene 1914 til 1921. Bodde først til leie på Midtodden mens de ventet på at deres eget hus i Solbråtanveien skulle bli ferdig. Bøkene Bams, Ulvehiet og Mathilde ble skrevet på Kolbotn samt Den store barnedåpen, men da i novelleform.
Braaten skrev mye for revyer og harselerte over mange lokale forhold. Han ble valgt inn i herredsstyret i 1919 for Venstre som varamann, men ble snart fast medlem. Han var også medlem av innsamlingskomiteen for egen kirke på Kolbotn. Han var formann i bibliotekkomiteen og i «omdøpelseskomiteen» for å se på steds- og stasjonsnavnene i Oppegård kommune. Han foreslo navnet Kolbotn som ble vedtatt. Hans kone Nanna var en habil fiolinist og de to opptrådte flere ganger til inntekt for ett eller annet i bygda.
Et lokalt stedsnavn på Kolbotn er dessuten hentet fra Oskar Braatens produksjon. I boka Masken fra 1933 skriver han nemlig om Jordbærsletta, og dette navnet skulle i 2001 bli benyttet på et boligområde og en vei sørvest for Kolbotn sentrum.
Galleri
Byste av Oskar Braaten ved Beierbrua og Hønse-Lovisas hus på Sagene.Foto: Chris Nyborg (2013)
Oskar Braatens gate på Torshov fikk navn etter forfatteren i 1999.Foto: Stig Rune Pedersen
Beierbrua på Sagene, kjent fra Braatens fortellinger som Fabrikkjentenes bro.Foto: Chris Nyborg (2013)
Hønse-Lovisas hus på Sagene. I dette huset bodde Braatens romanfigur Hønse-Lovisa i filminnspillinga av Ungen fra 1974.Foto: Chris Nyborg (2013)
.JPG)
Litteratur
- Ballangrud, Erik: Oppegård leksikon, 2004.
- Bydel Sagene om: «Østkantens dikter»
- Oskar Braaten på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Oskar Braaten i Norsk biografisk leksikon.
Lenker
- Digitaliserte bøker av Braaten hos Nasjonalbiblioteket
- Oskar Braaten i Historisk befolkningsregister.