Oslo katedralskole

Mal:Thumb høyre Oslo katedralskole (populært kalt Katta, i middelalderen nevnt som Scholae Osloensis) er en skole for videregående opplæring i Oslo. Den er landets eldste skole som fortsatt er i drift. Skolen blir først nevnt direkte i 1291, men det er grunn til å anta at den ble opprettet omkring 1150. Skolens tradisjon knytter opprettelsen til kardinal Nicholas Breakspear, senere pave Hadrian IV, som besøkte Norge i 1153/1154. Han opprettet da blant annet erkebispesetet i Nidaros. Det er også mulig at historien går noe lenger tilbake, til tiden da St. Hallvard ble helgenforklart. Skolen tilbyr studiespesialiserigsfag, og er spesielt kjent for å ha et bredt tilbud innen språkfag. Skolen ligger nå i Ullevålsveien 31.

Historie

Mal:Thumb høyre I 1291 nevnes det at skolen er tilknyttet domkapitlet. Det ser ut til at den da lå like øst for Hallvardskatedralen, antagelig omtrent der Gamlebyen skole nå ligger. Etter reformasjonen i 1537 flyttet den til Oslo bispegård i det gamle Olavsklosteret. Den var der i omtrent hundre år før den flyttet over i den nye byen i 1638. Bispegården og skolen var blant de få bygningene som ble spart under bybrannen i 1624.

I Christiania fikk skolen lokaler rett nordøst for Hellig Trefoldighets kirke. Der skulle den være i mindre enn femti år, for under bybrannen i 1686 måtte skolen sprenges for å stoppe spredning av brannen. Det ble noen års nomadetilværelse før Katedralskolen i 1719 fikk plass i Dronningens gate 15, der Oslo hovedpostkontor senere ble oppført. Den nye skolen lå i en gård fra omkring 1640. Den hadde tilhørt Karen Toller. I skolens tid der ble den påbygd i årene 1798–1800.

Fra 1814 ble skolens auditorium brukt som møteplass for Stortinget. Landets lovgivende forsamling arbeidet på en helt annen måte den gang enn nå, så det var bare hvert tredje år man måtte gi fra seg lokalene. Mens Stortinget var samlet der – de brukte mer av skolen enn auditoriet, blant annet hadde lagtinget møter i biblioteket – måtte Katedralskolen bruke lånte lokaler i Mangelsgården i Storgata 36. Auditoriet ble bevart da gården ble revet, og er stilt ut på Norsk Folkemuseum.

I 1823 flyttet skolen til Treschowgården i Store Strandgate (nå Fred. Olsens gate 1), for så å flytte videre til Akersgata 73a i 1869. Den flyttet da inn i en nyoppført skolebygning, som senere ble Hammersborg skole.

Den nåværende bygningen i Ullevålsveien var ferdig i 1902, og har senere blitt ombygd og påbygd.

Driftsansvar

I de første århundrene var skolen drevet av domkapitelet ved Hallvardskatedralen, med inntekter fra kapitelets jordeiendommer og gaver. Etter reformasjonen ble det en verdslig, statlig skole, og i 1975 tok Oslo kommune over. Som både vanlig kommune og fylkeskommune har Oslo kommune ansvar for både grunnskole og videregående opplæring, så Oslo katedralskole inngår i det vanlige, offentlige utdanningstilbudet i byen.

Biblioteket

Skolens boksamling er svært omfattende, og strekker seg langt tilbake. Den inneholder flere klenodier som har overlevd både brann og flytting. Biblioteket er delt i to avdelinger, det gamle biblioteket som også kan brukes av forskere, og det nye biblioteket som er et vanlig skolebibliotek som elevene bruker til daglig. Det er omkring 50 000 bind i samlingen, som er en av de eldste og best bevarte skolesamlingene i Skandinavia. Den eldste bevarte boka er trykt i 1488; av middelalderbiblioteket er det dessverre ikke noe som har overlevd. Men det finnes et privilegiebrev fra 1157 i samlingen, signert av Hadrian IV som menes å være skolens grunnlegger.

Kjente elever

Navn	Avgangsår	Beskrivelse
Brynjulf Bull	1925	Jurist og politiker
Vidkunn Eidnes	1951	Lærer, rektor og idrettsleder
Carl Peter Parelius Essendrop	1835	Biskop
Paal Frisvold	1928	Offiser
Harald V	1955	Norges konge 1991–
Ivar Knutson	1920	Lærer, rektor og politiker
Carl Sibbern		Amtmann
Konrad Sundlo	1899	Offiser
Henrik Wergeland		Forfatter

Kilder

• Oslo katedralskoles hjemmeside
  • Se spesielt Bjerke, Ernst: En historikk og Det gamle biblioteket
• «Oslo katedralskole» i: Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010