Pappabåtene: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|7711 Kristiania Utsigt over fjorden og Øerne fra Bækkelaget - no-nb digifoto 20160106 00068 bldsa PK05976.jpg|Sjursøya med anløp av en fjordbåt, sett fra [[Bekkelaget (Oslo)|Bekkelaget]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|7711 Kristiania Utsigt over fjorden og Øerne fra Bækkelaget - no-nb digifoto 20160106 00068 bldsa PK05976.jpg|Sjursøya med anløp av en fjordbåt, sett fra [[Bekkelaget (Oslo)|Bekkelaget]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
'''[[Pappabåtene]]''' er en betegnelse fra hovedsakelig [[mellomkrigstiden]], men også etter [[andre verdenskrig]], og som betegner spesielle avganger på [[lokalrutebåt]]ene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved [[Kristiansund]] og rundt [[Oslofjorden]]. Det var en større, felles båtavgang kl 16:30, hvor båtene kappkjørte ut fra havnen, før de spredde seg i østlig, sørlkig og vestlig retning. | '''[[Pappabåtene]]''' er en betegnelse fra hovedsakelig [[mellomkrigstiden]], men også etter [[andre verdenskrig]], og som betegner spesielle avganger på [[lokalrutebåt]]ene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved [[Kristiansund]] og rundt [[Oslofjorden]]. Det var en større, felles båtavgang kl 16:30, hvor båtene kappkjørte ut fra havnen, før de spredde seg i østlig, sørlkig og vestlig retning. | ||
{{Utdypende artikkel|Fjordbåttrafikken i Oslofjorden}} | |||
Særlig områder som [[Bygdøy]], [[Fornebulandet]], [[Snarøya]], [[Asker|Askerlandet]] og [[Hurum]], samt også østsiden av langs [[Bunnefjorden]] ble først bebygget. [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)|Ormøya]] og [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]] gikk over fra å være fiskerområder til ferieområder. Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av Bunefjorden og langs vestsiden av Nesodden og helt sør til Drøbak og enda lenger. | Særlig områder som [[Bygdøy]], [[Fornebulandet]], [[Snarøya]], [[Asker|Askerlandet]] og [[Hurum]], samt også østsiden av langs [[Bunnefjorden]] ble først bebygget. [[Sjursøya]], [[Ormøya (Oslo)|Ormøya]] og [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]] gikk over fra å være fiskerområder til ferieområder. Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av Bunefjorden og langs vestsiden av Nesodden og helt sør til Drøbak og enda lenger. | ||
Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 17:41
Pappabåtene er en betegnelse fra hovedsakelig mellomkrigstiden, men også etter andre verdenskrig, og som betegner spesielle avganger på lokalrutebåtene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved Kristiansund og rundt Oslofjorden. Det var en større, felles båtavgang kl 16:30, hvor båtene kappkjørte ut fra havnen, før de spredde seg i østlig, sørlkig og vestlig retning.
Utdypende artikkel: Fjordbåttrafikken i Oslofjorden
Særlig områder som Bygdøy, Fornebulandet, Snarøya, Askerlandet og Hurum, samt også østsiden av langs Bunnefjorden ble først bebygget. Sjursøya, Ormøya og Malmøya gikk over fra å være fiskerområder til ferieområder. Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av Bunefjorden og langs vestsiden av Nesodden og helt sør til Drøbak og enda lenger.
På det meste var det rundt 50 forskjellige damskipsselskaper som hadde ruter på fjorden, og 18 av dem gikk lenger sør enn til Drøbak.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.