Passasjerskip langs norskekysten: Forskjell mellom sideversjoner
(→Larvik) |
m (Lagt inn {{Under arbeid}} og {{Samkult}}) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Under arbeid}} | |||
Passasjerskip har utgjort en viktig del av samferdselen langs kysten siden 1827. Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange av dem var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av 1850-tallet og utover. Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av passasjerskip som trafikkerte langs kysten, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier og verft. Disse skipstegningene vises i denne artikkelen. Samlingen gir .et representativt bilde av passasjerskip i fart langs norskekysten i siste halvdel av 1800-tallet fram til ca 1960. | Passasjerskip har utgjort en viktig del av samferdselen langs kysten siden 1827. Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange av dem var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av 1850-tallet og utover. Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av passasjerskip som trafikkerte langs kysten, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier og verft. Disse skipstegningene vises i denne artikkelen. Samlingen gir .et representativt bilde av passasjerskip i fart langs norskekysten i siste halvdel av 1800-tallet fram til ca 1960. | ||
Linje 72: | Linje 74: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Anton M Berthelsen: Passasjerskip langs norskekysten. Skipstegninger i privat eie. | Anton M Berthelsen: Passasjerskip langs norskekysten. Skipstegninger i privat eie. | ||
{{Samkult}} | |||
[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]] | [[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]] | ||
[[Kategori:Fartøy]] | [[Kategori:Fartøy]] |
Sideversjonen fra 7. mai 2021 kl. 19:04
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Passasjerskip har utgjort en viktig del av samferdselen langs kysten siden 1827. Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange av dem var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av 1850-tallet og utover. Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av passasjerskip som trafikkerte langs kysten, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier og verft. Disse skipstegningene vises i denne artikkelen. Samlingen gir .et representativt bilde av passasjerskip i fart langs norskekysten i siste halvdel av 1800-tallet fram til ca 1960.
Artikkelen er ikke ferdig, men vil bli utvidet jevnlig.
Oslofjorden
Indre Oslofjord
I perioden var det det omfattende båttrafikk mellom Oslo havn (Pippervika), og de nærmeste øyer som Bygdø, Malmøya m fl. Denne trafikken er godt beskrevet i artikkelen om Fjordbåttrafikken i Oslofjorden. Båtene i denne trafikken er også omtalt som "Pappa-båtene".
Utdypende artikkel: Fjordbåttrafikken i Oslofjorden
Asker og Hurum
I rute til Asker, Røyken og Hurum på Vestfjorden:
Nesodden
Trafikken til og fra Nesodden har omfattet anløpssteder som Fagerstrand, Fjellstrand og Oksvall ved siden av Nesoddtangen.
Utdypende artikkel: Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap
Ytre Oslofjord
Ytre Oslofjord betegner fjorden syd for Hurumlandet. Det var etablert båtruter mellom Oslo og byer som Holmestrand og Tønsberg, ved siden av ruter i den lokale skjærgård. Men på tvers av fjorden var sambandet Horten- Moss det mest kjente.
Utdypende artikkel: Fergesambandet Horten-Moss
Horten-Moss
Blant de første dampskip i ruten var skipene Bastø og Bastø II. Eierinteressene i disse skipene lå i Moss.
Holmestrand
Fra Holmestrand gikk skipsruter både til Oslo og til Drammen.
Tønsberg og Horten
Larvik
Kilder
Anton M Berthelsen: Passasjerskip langs norskekysten. Skipstegninger i privat eie.
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |