Per Olavson (n. 1544): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 33: Linje 33:
[[Kategori:Meddommere]]
[[Kategori:Meddommere]]
[[Kategori:Lavadel (tagg)]]
[[Kategori:Lavadel (tagg)]]
[[Kategori:Odelsbønder (tagg)]]
[[Kategori:Odel (tagg)]]
[[Kategori:Vefsn kommune]]
[[Kategori:Vefsn kommune]]
{{bm}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 27. mai 2018 kl. 09:17

Sverdet fra Grøva, her avbildet i 1922, skal være det samme som Per Olsson i 1544 fikk i betaling for Grøva

Per Olsson (født 1480-1500, død etter 1544) var i 1540-årene eier og bruker av Grøva i Vefsn fjerding, Helgelands len. Gården hørte egentlig til Pers kone, som sammen med sin søster hadde den som arvelig odel. Mens Pers opphav er ukjent, var han omtrent jevnbyrdig med sin hustru, og hadde dermed bakgrunn i et samfunnslag mellom bønder og lavadel. Herunder kan sønnen Nils Persson ha vært landsknekt for erkebiskopen. Per kjennes gjennom skinnbrevene fra Grøva.

Biografi

Per Olsson var trolig født mellom 1480 og 1500.[1] Farens navn må rimeligvis ha vært Ole, Olav eller liknende.

Per Olsson giftet seg med en av døtrene på Grøva. Sammen med sin søster arvet hun Grøva etter det som man antar var en barnløs bror. Hun hørte til en jordeiende bondeslekt som etter alt å dømme satt med flere gårder i Vefsn.[2][3] Grøva var ikke bare en av de eldste og største gårdene i Vefsn, men også gammel odel. Med andre ord kunne Pers kone trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid. – Til forskjell frå naboane, som vart leiglendingar i løpet av tidleg middelalder, har Grøva alltid vore ein odelsgard. Og når bøndene har greidd å hevde odelen gjennom mellomalderen og fram til nytida, må busettinga ha vore kontinuerleg, også etter svartedauden, skrives det i Vefsn bygdebok.[4]

Gjennom ekteskapet med søster nr. 1 var Per Olsson besvogret med søster nr. 2, som var gift med Sjur (Sigurd) på en gård som kanskje lå i Vefsn. Per var herunder onkel til Ole, Lars og Per Sjursson samt til en kvinne som var gift med jordeiende bonde Hallvard ArnssonLevang i Leirfjord, som på sin side kan vært etterkommer av slekten KusseSandnes i Alstahaug. Folket på Grøva hørte med andre ord til et intraregionalt familie- og sosialt miljø av jordeierslekter på midtre Helgeland. Mens Pers bakgrunn er ukjent, er det rimelig å anta at han mer eller mindre var jevnbyrdig med sin kone, det vil si av et samfunnslag mellom bønder og lavadel.

Per Olsson var rimeligvis far til Nils Persson, som i en større handel i 1544 kjøpte en halvdel i Grøva fra søster nr. 1 og en annen halvdel fra barn og svigerbarn av søster nr. 2. Handelen var åpenbart et slektssalg mellom arvinger som ryddet i sine økonomiske interesser. Videre kan det dreie seg om et generasjonsskifte hvor Per, foruten å trekke seg tilbake på sine eldre dager, omgjorde jord til løsøre som lettere kunne fordeles på alle arvinger. I betaling fikk Per blant annet et sverd. Dette skal senere ha kommet tilbake til Nils som arv, noe som styrker antakelsen om at dette var far og sønn.

I kilder

Per Olsson nevnes i 1544 som «Peder Olafson» og som «Peder Olaffsønn» i de såkalte skinnbrevene fra Grøva. Dette er den eneste kilden til Per selv og til miljøet som han hadde giftet seg inn i.

Referanser

  1. Bemerkning: Per Olsson hørte i 1544 til en generasjon som var foreldre til myndige og gifte barn. Per Olssons svigersøster hadde etter alt å dømme også umyndige barnebarn. Dette taler for et fratrekk på 2 generasjoner x 25 år (omtrentlig alder for menns giftermål) ɔ: fødsel rundt 1494. Men Per Olsson kan ha vært eldre. Han synes i 1544 å ha trukket seg tilbake fra jordbruk på sine eldre dager, og kan da minst regnes som seksti år gammel ɔ: fødsel rundt 1484. Fødselsår settes derfor skjønnsmessig til 1480-1500.
  2. Svare & Edvardsen 1974:382.
  3. Bemerkning: Etter beregninger ved Asgaut Steinnes må folket på Grøva ha hatt mer jord enn Grøva. – Systeri [nr. 2] hev i eit skifte ikkje fenge så mykje som ein halv brorpart [ein systerpart] i garden [Grøva], men hev fenge skilnaden utlagd i anna gods [enn Grøva], mener Steinnes, som vel å merke ikke avklarer om «anna gods» også omfattet penger og løsøre.
  4. Skorpen 2012:392.

Litteratur